Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ikke etter operasjon


Recommended Posts

Kjenner jeg trenger å få lufte ut litt her...

Leo ble operert for magedreining natt til mandag en uke siden. Magesekken ble åpnet, tømt, sydd sammen og på plass og milten ble fjernet. En ganske heftig og lang operasjon. Han var inne på klinikken frem til lørdag, og jeg har besøkt han hver dag der. Det var ille å se han på tirsdag, men håpet steg for hver dag som gikk. Han ble liksom mer og mer seg selv. 

Leo har ikke villet ha mat siden operasjonen, en liten godbit og litt kylling på torsdag og fredag, men det var det. Derfor satt de inn en sonde slik at han kunne få i seg mat og man kunne se om systemet fungerte. Det gjør det forsåvidt, maten kommer inn og går ut rett vei. Men spise selv vil han ikke. 

Når jeg fikk han hjem på lørdag var jeg nødt til å mate han gjennom sonden samt gi medisiner. 4 ganger daglig og så mye mat som han på papiret trenger. Problemet er at han aldri har vært så storspist. Han kan få frokostporsjonen sin på morgenen og spise den på natta liksom. Nå skal han i teorien få 4 bokser med hundemat til dagen (sånne litt store, 400g?). Det er jo omtrent mer enn det han spiser i full aktivitet. 

Problemet er jo at han spiser fortsatt ikke selv. Han får kvalmedempende medisiner før mat, men rører jo ikke noe som ligner hundefor. Ganske interessert i vår mat og han har jo fått en bit pølse her, og kokt kylling der. Så han spiser jo det han vil spise. Samtidig så virker det nesten litt psykisk: å blande kylling eller pølse med hundemat går ikke, da nekter han. Noe som før gikk helt fint an. Og når jeg igår ga han litt kyllingbiter og han fikk en litt rar bit han måtte tygge lenge på, spyttet han den ut og nektet å spise mer...

Kanskje noen her inne har vært innom lignende?

Jeg har mest lyst til å bare slutte å gi han sondemat og se om han finner utav dette selv eller hva han gjør, men venter jo selvsagt til veterinæren eventuelt sier det er greit. Tror ikke det er så enkelt mtp det faktisk er magen som var problemet og man må holde systemet i gang. Men jeg kan egentlig ikke ha en hund som ikke spiser :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...