Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering pga forhudskatarr


Recommended Posts

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen.

Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Har 2 som er kjemisk kastrerte pga forstørret prostata.

De er 13 og 14 år gamle.

Begge to er konstant sultne, og det å holde vekta nede har blitt en kamp selv på slankefor.

Shibaen har blitt inkontinent, og må medisineres 2 ganger daglig.
Dette er en vanlig bivirkning i følge veterinæren, og det er ikke alle som responderer på medisinering.

Kan trygt skrive under på at dette var utrivelig å leve med til vi fikk det under kontroll.

Han har også fått en voldsom pels.

Langt tykkere enn normal pels på shiba.

Ellers merker jeg ingen forskjell på de.

Begge har beholdt lysten til å være med på tur, og de er fortsatt helt ukompliserte rundt andre hunder, som de var før.

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10.

Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke.

De røyter mer.

Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hampus skrev:

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig.

Etter kastrasjonen er de helt fri for dette.

Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år.

Så nå har vi langt færre "gutteflekker",  som de kalles her i huset, å vaske bort

Han lager heldigvis ikke så mye flekker siden han vasker fort bort. Men problemet er jo at det blir så irritert rundt der av den vaskingen? Tenker vi får prøve med kjemisk, den går jo ut om det ikke skulle ha ønsket effekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...