Gå til innhold
Hundesonen.no

Må hunden avlives?


Karinskul
 Share

Recommended Posts

Hei. 
Jeg har en snart 2 år gammel dverg dachs, som til vanlig er en rolig og kosete hund. Men vi opplever noen ganger på tur at han jager og blir stresset når det kommer joggere og syklister forbi. Det har i de fleste situasjoner latt seg kontrollere, da han er liten og lett å holde igjen. Jeg ser og at han har bedret seg noe med trening på dette og jeg får kontakt med han når jeg er oppmerksom på eventuelle «hindringer.» Men , vi har dessverre opplevd at han har klart å løpe etter en jogger en gang, og da bet han denne stakkars joggeren. Dette var en god stund siden, og vi tenkte at dette var valpefakter som vi kunne trene bort. (Det var en vekker og vi tok ikke lett på det). I det siste går det stort sett greit på tur i band, og han tar som regel kontakt med meg når vi møter andre på tur, men noen ganger vil han bort og hilse. Her en dag var vi ute ved et friluftsområde og han gikk i langline. Det var bare oss der, og vi var nesten klar til å gå, da det kom en dame forbi. Da var hunden i litt voldsom lek sammen med eldste barnet vårt. Hun gikk forbi og nedenfor stien for å hente noe. Jeg klarte å tråkke på båndet og holde han igjen, slik at han ikke løp ned til henne. Når hun gikk opp igjen, gikk hun litt nærmere enn jeg forventet, og hunden rykket til. Han tok henne igjen og bet henne i ankelen. Vet ikke om det var så hardt, og i følge henne selv gikk det bra, men hun påpekte at han bet. Men dette satt det jo en støkk i oss og vi blir bekymret. Er det noen som har lignende problem? Er dette noe som går an å trene bort, eller må hunden avlives? Han er stort sett rolig i andre settinger, som hos veterinær og lignende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg det er altfor tidlig å snakke om avliving. Ved å være enda mer forsiktig kombinert med at dette jo ikke er snakk om en hund som har skadet noen (om ikke joggeren ble skadet da?) og heller ikke har skadepotensial som en rottweiler så har dere tid til å finne ut av dette, tenker jeg. Det er dessuten fremdeles en ung hund som ikke er helt moden.

Det første er vel å finne ut hva det egentlig dreier seg om. Siden du ser såpass alvorlig på dette at tanken om avliving har slått deg, så tror jeg det beste du kan gjøre er å ta kontakt med en hundetrener som kan hjelpe dere. Evt erfarne folk i en lokal hundeklubb. En eller annen form for sladretrening kan kanskje være en plass å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo båndtvang, så hvis du overholder reglene og passer litt på burde det ikke være noe problem å forhindre at hunden biter fremmede?

Jeg tenker heller ikke at det er noe grunnlag for avliving ennå. Men nå har det han bitt fremmede to ganger, så jeg tenker at du burde ta det på alvor. Det er jo ditt ansvar å sørge for at han ikke kommer nært nok til å bite tilfeldige turgåere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund jaget biler, syklister og joggere da hun var liten på grunn av frykt (men bet aldri). Fikk kontroll på dette ved at hun måtte sitte hver gang det kom noe hun kunne reagere på. I starten måtte hun mates med godbiter, og så begynte hun å sette seg bare hun så noen nærme seg. Nå er hun 3 år og bryr seg sjelden om sånt ?

Men det kan være noe annet som trigger din hund så lurt å få hjelp av en hundetrener. Og frem til dere har løst det så bør dere gå mellom han og andre mennesker i passeringer, med så god avstand som mulig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...