Jump to content
Hundesonen.no
  • ×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

      Only 75 emoji are allowed.

    ×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

    ×   Your previous content has been restored.   Clear editor

    ×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Helt enig i at hundene bør være velbygde. Men det er ikke slik at en dommer nødvendigvis setter opp de sunneste hundene. Dommeren dømmer etter en standard, og i standarden til golden står det at de skal være kraftfulle med bred skalle, kraftig snuteparti, kraftige kjever, kraftig, muskuløs, kort lend, med kraftige baklemmer. Når alt skal være "kraftig", så vil enkelte sette opp den kraftigste først. Som gir enda kraftigere hunder, som gjør dommerne vant til at de er enda kraftigere, som gjør at de setter opp enda kraftigere hunder... Og så blir det som i bildene i denne tråden, en helt enorm endring i utseendet. Og da blir rasene gjerne delt (enten offisielt eller uoffisielt) i jakt/bruks og showlinjer. Jeg håper de fleste seriøse oppdrettere klarer å se forskjell på bra eksteriør og dårlig eksteriør i egen rase slik at de klarer å se hva som er en bra kombinasjon. Selv om man kan se en trend om man stiller en hund mye, er ikke alle dommere enige om hvordan en bra hund ser ut. Og det er ikke alltid de har fokus på funksjonalitet. Enkelte ganger får man ikke mye tilbakemeldinger heller, så det blir ikke en skikkelig gjennomgang av eksteriøret. Ofte legges det også vekt på småfeil som ikke har noe å si for hunden. Her i huset har vi en champion og en som ikke er det, og han som ikke er det er definitivt best bygd, men han har litt mye krøll på halen. Han som er champion holdt på å ikke bli det fordi han har feil farge på snuta (og ikke fordi han har hårreisende dårlig front). Men han har jo så mye fin pels 🙄 Han fikk forøvrig i kritikken på tre utstillinger etter hverandre, "lavt ansatt hale", "godt ansatt hale", "for høyt ansatt hale". Så det føles jo litt bingo med utstilling. Jeg skjønner godt at folk som har god oversikt over eksteriør ikke gidder å dra mange ganger på utstilling med jaktgoldenen sin, når dommeren ikke greier å være mer seriøs enn å skrive at hun ikke forstår hvilken rase det skal forestille...
    • Jeg hører du sier det og betviler ikke at de finnes, men det er vel overhodet ikke normen? Jeg har knapt sett en eneste en av den sorten i alle fall.
    • Jeg tenker nå at en retriever bør se ut som en retriever (og ikke som en blandingshund, vizla, irsk setter e.l). Og den bør være velbygd! Nå avles det på jakt-golden/labrador som er stygge. Og absolutt ikke velbygde. At avlsdyret har underbitt, er hjulbeint, har steile skuldre, laaang rygg osv. stopper en ikke fra å avle på hunden. For de kan jo løpe og jakte, så da så... Så her går jeg med unaturlige lange armer, lut i ryggen, underbitt, og hårløse flekker på hodet. Jeg kan fungere likevel, og bli veldig gammel. Men stygg er jeg likevel! Dette gjelder også andre brukshunderaser, som f.eks working cocker, BC og lignende. Det er liksom greit at de ikke er velbygde fordi de kan gjøre jobben de er laget til. En oppdretter bør også tenke på utseende, selv om det gjelder en brukshundrase. Man må kunne greie å vurdere om avls-hunden er velbygd eller ikke, (selv om en dommer ikke har gjort det for dem på en utstilling)
    • Kommer vel litt an på hva som er viktig . Jeg vil gjerne ha lite materiale og krok på hvert kobbel så jeg kan løsne båndkrøll uten å måtte stoppe feks. 
    • Men finnes ikke de da? Jeg kjenner fryktelig mange jaktgolden, fra forskjellige linjer, med forskjellige vinkler her og der som har jobbet hardt i mange år helt uten noen form for skade. Og jeg kjenner «perfekt» vinklede goldens som har utviklet feks ryggproblematikk. Tanken om at det finnes et «sett» med vinkler og proposjoner som er overlegen alt annet ser jeg at verserer en del i hundemiljø, men evidensen for noe slikt virker fullstendig fraværende. Å bare å tenke tanken om noe slikt virker alt for enkel og tar overhodet ikke inn over seg hvor komplekst bevegelsesapparatet er. Da snakker jeg selvsagt ikke om åpenbare defekter/ekstreme varianter, men helt naturlige variasjoner akkurat slik man også ser hos helt friske mennesker. Jeg klarer feks overhodet ikke å se at Noranby Campfire (så holder vi Sansa utenfor her, det blir lett for personlig) over er satt sammen på en måte som på med noen som helst grad av sikkerhet skulle predikere skade eller manglende yteevne over tid. Det er jo en tendens til at hvis man har en hund som får plager, så ser man etter «unormale» ting (vinkler, den trappa de sprang altfor mye i som valp, maten, for mye lek, for lite lek ...) i etterkant og forklarer plagene med det. Det blir som oftest helt feil.
  • Nylig opprettede emner

×