Gå til innhold
Hundesonen.no

"Erfaren" førstegangseier - NewFoundland eller Berner Sennen?


Simoneanett
 Share

Recommended Posts

Første tråd i forumet - Heisann!

I mine 20 første leveår har familien min hatt en rekke ulike hunderaser - alt fra Dalmantiner til St. Bernard. Da den siste firbente (Engelsk Bulldog) måtte takke for seg for to år siden har det føltes ut som at noe manglet sterkt.
Nå som jeg og samboer har bodd for oss selv i halvannet år har vi da kommet fram til at vi vil få oss en hund i størrelse stor. Raseutvalget har endt mellom New Foundland eller Berner Sennen.

Jeg har lest meg godt igjennom begge rasene, men står fortsatt like fast på hvilken å velge. Samboer vet om en oppdretter i nærheten med Berner Sennen, men den korte levetiden gjør meg usikker. Så kommer jo kreft og skjelettsykdommer i tillegg... Vi er hyppige turgåere i skogen og er veldig glad i å sove i telt når været tilsier det. Er det en av rasene som egner seg bedre til dette enn den andre?

Jeg tenkte derfor å spørre dere som er mer erfarne enn meg om hvilke erfaringer dere har med rasene, og hvorfor dere endte opp på den rasen? Hvor mye bruker dere i gjennomsnitt på mat og utstyr til bestevennen deres? Er det noe man burde ha i baktanke som NKK eller Nettet ikke forteller oss?

 

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Ååååå joooda den står egentlig på listen den også! Fantastisk nydelige, men jeg må innrømme at jeg ble litt skremt når Wikipedia lister den som "gigantstor" ? Den kan forsåvidt også gjerne skrives om da den stiller like høyt som de andre to❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen er jo den minste av dem.

Rasestandarden sier faktisk av nuffe er mindre enn leonberger, men mitt inntrykk er at leonbergere flest er mindre, så jeg ville sjekket opp hva som faktisk er tilfelle her (det er ikke alltid at de følger rasestandarden på hva som er normal størrelse på disse store). Den er ihvertfall ikke nevneverdig større enn nuffen.

Sjekk raseklubbene og les gjennom RAS, rasespesifikk avlsstrategi, der får du litt mer informasjon om helsestatus på rasene og forskjellig annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Artemis skrev:

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

Takk for behjelpelig svar! 

Oppdretter vi fant holdt dessverre ikke på med avl lengre - men det finnes flere! 

Sikling har jeg hørt mye om ja! Statistikk på HD og AD gjorde det dog mye lettere å forstå situasjonen. Vi lener oss mer og mer mot BS. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå må jeg bare forsikre meg: frirøntget er at de ikke har skjelettsykdom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Artemis said:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå spiller det ikke så stor rolle, for tallene er jo veldig dårlige uansett, men den beregningen blir bare riktig dersom man antar at HD og AD er helt uavhengige av hverandre. Hvilket jeg betviler at man kan. Men uansett, sammenlignet med andre raser så kommer jo newfoundlandshund forferdelig dårlig ut. Det hjelper ikke at RAS for rasen beskriver et oppdrettermiljø som ikke er interessert i å ta tak i de mange helseproblemene. Forfriskende ærlig, men alvorlig,

 

Sånn ellers ... 

Berner sennenhund hadde en gjennomsnittlig levealder på 6.9 år i siste helserapport. Halvparten dør av kreft. Det er en nydelig rase, men jeg klarer ikke å se at det er mer forsvarlig med slik avl enn de rasene som av mange er avskrevet grunnet pusteproblemer, feks. Det angis også her store problemer med bevegelsesapparatet. Jeg kom til å tenke på noen naboer her - i 60-årene - som har en nydelig berner sennentispe på et par tre år. De kunne fortelle at det var dere syvende berner sennen. Dette var før jeg visste om problemene ved rasen - så jeg spurte om de hadde hatt flere slike store hunder samtidig da, og om hvordan det var sånn rent praktisk. Nei, de hadde hatt bare en i gangen. De ble bare ikke så gamle.

Leonberger er vel ikke spesielt mye bedre, så vidt jeg kan finne ut. På Wikipedia (fant ikke noe på norsk raseklubbs side) er gjennomsnittlig levealder anslått til 7 år. Kreft i rundt halvparten av tilfellene der også. Og mye skjelettproblematikk.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er noen av disse gigantrasene som er relativt friske, men jeg ville virkelig tenkt meg om, mange ganger, om ikke ståa er bedre enn for disse tre rasene. Er det rett å avle på slike hunder? Er det riktig å støtte slik avl? Vil vi ha en hund som har stor sannsynlighet til å dø før den blir 7 år? Etter et år eller to med kreft? Eller er så dårlig til beins at den må avlives? Kanskje ikke kunne være med på teltturer i mange av sine år? For meg er svaret et klart nei på alle spørsmålene, dere får finne deres svar.

Beklager at dette ikke ble så oppløftende fra min side, men jeg synes det er rart at det ikke brukes like sterke ord når det kommer til avl av disse rasene som det blir gjort for kortsnuteraser med pusteproblemer, feks.

Endret av tillien
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig i at landseeren burde vurderes. Min er i et helt annet kaliber enn alle de nuffene og bernerne jeg kjenner når det gjelder aktivitet. Hun er med på turer med hest i godt tempo omtrent hver dag, tar seg godt frem i terreng og er gjerne med på overnatting ute. 

For å finne valp må dere dog til utlandet. Både Sverige og Danmark har noen aktive oppdrettere med gode hunder.

Dere er velkommen på besøk hit for å hilse på om dere bor i nærheten av Ås/Vestby og vil møte en landseer.

Send meg i så fall en PM :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...