Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som spiser pinner


trill
 Share

Recommended Posts

Mio har begynt å spise pinner. Virkelig tygge dem i seg og svelge biter, som kommer ut igjen den ene veien eller den andre. I går gikk vi tur hvor jeg hadde han i langline en halvtimes tid, så da fikk jeg ikke fulgt så nøye med på alt han gjorde hele tiden, og i natt ble jeg vekket klokka fire av at han måtte kaste opp. Da var det stort sett fliser som kom ut. På morgenen i dag har han normal avføring og virker i fin form, men han har et par ganger tidligere (uten å kaste opp) hatt en del fliser i avføringen. 

Han har gjort noe av dette tidligere (altså plukket opp og tygd på pinner og svelget småbiter i blant), men de siste dagene syns jeg det har blitt ekstremt. Jeg er først og fremst redd for at han skal skade seg, men jeg må jo innrømme at det i tillegg er fryktelig irriterende med en hund som plutselig kan bli helt fiksert på pinner. Vi har en slipp-kommando som fungerer på leker (selv midt i ganske heftig belønningslek), men den fungerer ikke på pinner. Jeg belønner alltid med godbit når han slipper, selv om leken i seg selv har vært belønning. Vi har aldri kastet pinner med han eller så vidt jeg kan se gjort noe annet for å øke verdien på pinner, det virker rett og slett som om han syns de er gode å tygge på. Han virker på en måte ikke så opptatt av pinnen i seg selv, jeg oppfatter det som at tyggingen er det store poenget og pinner er det han finner utendørs som er praktisk å tygge på. Mistenker jo at dette kan være koblet til stress, men i går var det bare han og jeg på tur i kjent område, vi så ingen andre hunder eller vilt, han sporet ikke noe voldsomt som han ofte gjør når han har ferten av vilt og jeg oppfattet han ikke som spesielt stressa.

Han har en lengre periode nå vært på streng diett og dermed hatt begrenset med ting å tygge på, men de siste to ukene har vi sakte gått tilbake til normalt fôr og få restriksjoner på dietten. Da har han fått noe å tygge på (i hovedsak oksemuskel og fryst kong) ca en gang om dagen. Dette er ting han har fått mye av tidligere og ikke hatt noen reaksjoner på. Han ble kirurgisk kastrert i starten av januar, kan det spille inn? 

Vi er rett og slett litt rådville her, både med tanke på hvorfor han gjør dette og hva vi kan gjøre med det. Noen som har tanker eller tips? Ser for meg at vi må begynne å systematisk trene på slipp med pinne, men er det noe annet vi burde tenke på? 
Kan det være noen fysiske plager? Burde vi ta en generell sjekk hos veterinær? Han var til kontroll mtp urinstein på veterinærhøgskolen senest i forrige uke, og selv om de ser over hunden sånn generelt, så er det jo ikke en detaljert kontroll. 

Endret av trill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Piglet skrev:

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

Høres veldig kjent ut! I blant er det nok en overslagshandling som du sier, mens det ellers nok er en dårlig vane/innlært adferd når han ikke finner så mye spennende lukter osv. på tur. Går stort sett greit å få han med videre, men han rekker jo å svelge en del på kort tid, dessverre. Hadde aldri trodd jeg skulle vurdert å betale for en pinne, men altså, hva gjør vi vel ikke for disse dyra våre? :teehe:

3 timer siden, Rufs skrev:

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Det er nok ikke aktuelt å korrigere han på det, da er jeg redd for at han skal begynne å passe på pinnene/plukke de opp og ta de med så langt bort fra oss som mulig. Er fornøyd med at han i dag ikke har noe ressursforsvar på dem, og heller ikke gjemmer seg fra oss når han plukker de opp. Men skal fortsette å jobbe med å avlede, kombinert med belønning for slipp. Ettersom han ikke kan gå løs på steder med mye folk og dyr (eller store, åpne områder som trigger løpelysten i han), så er det stort sett i skogen han kan få strekke ut og jeg ønsker ikke å ta ifra han muligheten til det ved å gå med kort bånd i skogen hele tiden. Mulig det blir aktuelt i en kortere periode om vi ser at vi ikke kommer noen vei uten. Ellers har du nok rett i at en BC normalt er pittelitt mer opptatt av fører enn en ridgeback, ja :teehe:

2 timer siden, simira skrev:

Jeg ville gitt ham litt mer hodearbeid, og noe å tygge på inne. Det må jo ikke nødvendigvis være spiselig, men leker e.l. som han kan tygge på.

Skal prøve å lese han bedre ute og fange oppmerksomheten hans i forkant og gi oppgaver på tur. Vi er ganske mye på treningsgrupper og kurs om dagen, så han burde i utgangspunktet få brukt hodet sitt ganske bra i løpet av en uke, men vi har nok vært litt slappe på tur. Mulig at det blir kjedelig rett og slett, og at han heller vil tygge pinne enn å bare traske.. Inne har han stort sett tyggeleker tilgjengelig hele tiden, men sliter med å finne noe han interesserer seg for over tid. Rå margbein, oksemuskel og frossen kong er populært, skal prøve å få gitt litt mer bein som varer lengre og se om det hjelper. Kanskje vi kan "leke opp" interessen for et par tyggeleker som vi legger frem og tar bort igjen, han går nok lei av de som ligger fremme hele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...