Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er skeptisk til fremmede


Flory
 Share

Recommended Posts

Har en liten gjeterhannhund på 2 år som er skeptisk til fremmede mennesker. Dette ble veldig synlig i puberteten, og selv om jeg har jobbet med dette, så er det ikke blitt bra. Hvis det ringer på døren hjemme er det fullt sirkus inntil han ser hvem som er der, er det noen han kjenner roer han seg ganske kjapt, men er det noen fremmede så bjeffer han og blir utrolig stresset. Prøver så godt jeg kan å lære han å sette seg ned og vente når det ringer på, men dette er virkelig ikke enkelt fordi han er så skeptisk. Det føles egentlig som om han vil ha kontroll på situasjonen.

Noen ganger kan han finne på å stille seg ved siden av (inntil) de som er på besøk å jokke i luften - noe jeg antar kommer av stress. Har prøvd å avlede han i disse situasjonene, men nå er jeg rimelig lei, og sier klart ifra til han at det ikke er greit å oppføre seg sånn. Det virker som om det er enkelte mennesker han oppfører seg sånn mot, gjerne barn og menn... Hva bør jeg egentlig gjøre i disse besøkssituasjonene? Sånn som det er nå så velger jeg ofte å binde han fast inne når vi har besøk, fordi det blir bare mas hvis jeg må følge med han hele tiden. Synes det er så ubehagelig at han oppfører seg sånn. Men vil jo egentlig prøve å forstå hvorfor han reagerer som han gjør.

Ute på tur reagerer han ofte mye på folk vi møter dersom vi blir stående å snakke, noen ganger bjeffer han mens vi prater, men ofte får han en voldsom bjeffereaksjon i det vi går fra hverandre. Da gjør han utfall etter dem, bjeffer, knurrer og løper ut i båndet. Har prøvd å avlede med godbiter, noe som delvis hjelper, men da må jeg ha fullt fokus på hunden min og kan ikke snu meg fra han et sekund. Har begynt å be folk om å slutte å ta kontakt med han, sånn at han ikke føler seg "overfalt" av fremmede som vil hilse på den søte hunden... Men det er akkurat som at han samler opp stress mens vi står i ro og snakker, og så skal alt pøses ut når vi går videre.

Det samme skjer dersom vi møter folk på fjellet/i skogen der vi ellers er alene. Da reagerer han veldig på folk (og hunder) som går forbi nært inntil oss på stien, bjeffer og utagerer, men før dette skjer har han stivnet helt og nekter å gå i møte med dem. I mer urbane strøk går passering av folk veldig fint, når de bare går forbi oss på litt avstand og ikke stopper opp. Samme gjelder å passere hunder med litt større avstand. Men det er ikke alltid like enkelt å lage stor nok avstand, og jeg vil jo ikke slutte å gå på stier i skog og fjell bare for å unngå utagering. Trenger tips til å jobbe med dette.

Det skal sies at hunden fungerer veldig fint i treningssammenheng i klubben, er fremdeles skeptisk til nye folk, men lar seg stryke på og bli hilst på uten å lage styr. Da takler han også fint å trene ved siden av andre hunder/passere osv. Så alt er ikke bare negativt, det er veldig mye positivt også :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du fått hjelp av noen som er god på adferd til dette? Jeg har mange tanker om hvordan du kan jobbe med det, men det er ingen enkle enkeltråd, og noe som er mye lettere når man ser hunden.

Generelt ro og kontakt er jo noe som hjelper, men jeg antar du har jobbet med det. Og å få ned stressnivået og opp selvtilliten til hunden.  Det samme med å gå å legge seg når det ringer på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har trent mye på ro og kontakt! Prøver å gjøre det ofte og i mange forskjellige situasjoner. 

Å gå å legge seg når det ringer på kan vi prøve å få trent inn, hvis den kommandoen blir god nok så sitter den kanskje selv om stressnivået går opp i forbindelse med gjester. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du gjør det rette i besøkssituasjonene, eventuelt kan man jo begynne å trene inn en gå å legg deg kommando på et spesifikt sted. Jeg har også en jevngammel hannhund som din som kan fort ta av når vi er på besøk hos andre, og sliter med å finne roen. Jeg binder han ofte i nærheten av meg, og nå kan vi endelig slutte å bruke båndet, fordi han har lært seg at det går ann å slappe borte også. Jeg villeikke lagd noe big deal ut av det, bindt fast hunden og oversett, så lenge hunden ikke er redd da. 

På 2/13/2020 at 1:13 PM, Flory skrev:

Ute på tur reagerer han ofte mye på folk vi møter dersom vi blir stående å snakke, noen ganger bjeffer han mens vi prater, men ofte får han en voldsom bjeffereaksjon i det vi går fra hverandre. Da gjør han utfall etter dem, bjeffer, knurrer og løper ut i båndet. Har prøvd å avlede med godbiter, noe som delvis hjelper, men da må jeg ha fullt fokus på hunden min og kan ikke snu meg fra han et sekund. Har begynt å be folk om å slutte å ta kontakt med han, sånn at han ikke føler seg "overfalt" av fremmede som vil hilse på den søte hunden... Men det er akkurat som at han samler opp stress mens vi står i ro og snakker, og så skal alt pøses ut når vi går videre.

Men det er ikke alltid like enkelt å lage stor nok avstand, og jeg vil jo ikke slutte å gå på stier i skog og fjell bare for å unngå utagering. 

Det er nok desverre sånn at man burde ha fullt fokus på hunden for å få ordentlig kontroll på situasjonen. Det er vanskelig å si hvorfor han gjør som han gjør. Jeg har gått på kurs med hunder som har vært lignende, men de har vært skikkelig redde fremmede, og gjør det for å "skremme" unna det de er redd for. Og det blir fort en ond spiral, at han lærer at det funker å bjeffe og knurre på folk for da kommer man seg lengre unna. Min derimot bjeffer og knurrer lett når han blir frustrert, han får ikke gå bort til det han vil eller noe går fra oss. 

Det med avstand har hjulpet oss masse, og du har jo tydelig sett at det funker med mer avstand og positiv trening, men ja; det kan være vanskelig og frustrerende. Når min stivner er vi for nærme og jeg gir han mer avstand, og det hender ofte vi må snu for å finne et passende sted å passere. Det tar tid, men det funker, jeg har fått en mer fornøyd hund og vi kan passere mye nærmere nå enn tidligere.

Jeg belønner hver gang han ser på det han vil bort til, for å gjøre det positivt. Jeg vil anbefale deg å lese om Sladretrening. Du burde absolutt ikke slutte å gå i skog og fjell, det er jo fine steder å øve på akkurat det dere sliter med, men kanskje forbered deg på at det må bli litt omveier på turen ? 

Har desverre ikke noen råd til en easy fix, men jeg tenker at jo mer jobb man legger i det, jo bedre grunnlag gir man hunden for å takle situasjonene. Håper det løser seg for dere :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...