Jump to content
Hundesonen.no
  • ×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

      Only 75 emoji are allowed.

    ×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

    ×   Your previous content has been restored.   Clear editor

    ×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har hatt to tisper med livmorsbetennelse hjemme. Første ble kastrert uten at man tenkte noe mer på alternativer da det virket best for henne da hun i tillegg slet mye med innbildt. Andre hadde vaginitt etter første løpetid og etter andre løpetid startet det likt. Dro til veterinær som så "noe" på UL og som gjorde en innvendig undersøkelse av noe slag som bekreftet puss i livmoren. Siden hun var ung, og det ble oppdaget før hun ble "syk" så ble hun satt på kraftig antibiotika, og det har til dags dato ikke kommet tilbake...  Nå gikk alt galt i ettertid med den hunden som ble kastrert, og det ville dukket opp uansett, men ble fremskyndet av operasjonen, så ift komplikasjoner så telles nok ikke det helt, men det er ikke til å komme utenom at det er en påkjenning. Siste som har blitt kastrert, i fjor vinter pga en kombinasjon av flere ting, hadde null komplikasjoner og var alt gikk på skinner hele veien.  Alle tre har hatt vaginitt også, men virket ikke som dyrlegene hadde noe problem med å skille det da ihvertfall...
    • Trenger sårt råd og hjelp. 
        Mamma har en langhåret schæfergutt på snart 6 år. Han er verdens snilleste hund, som aldri tidligere har vist aggressiv adferd mot mennesker. Han er lydig, kosete og er en perfekt familiehund.
        Mamma bor alene i et hus på landet. Når hun kjøpte hund, gjerdet hun inn hele tomten, så hunden kunne gå fritt i hagen, før og etter langtur. Mamma er alltid hjemme når hunden er ute. Men i går skjedde det som ikke skal skje..
        Hunden var i hagen ca 5 minutter uten at mamma fulgte med. Hun gikk deretter og slapp hunden inn, da han lå på trappen. Etter noen minutter ringer naboen og forteller at hunden har kommet seg ut gjennom gjerdet og anrepet dems hannhund når de gikk tur forbi huset til mamma. Eieren til nabohunden hadde gått imellom og blitt bitt på hendene av mammas hund. Hunden til naboen har ingen omfattende skader. 
      Eieren og hunden har begge vært til legesjekk. Naboen har anmeldt saken til politiet, og ønsker mammas hund avlivet. Det er en så fortvilende situasjon, når hunden aldri tidligere verken har stukket ut igjennom gjerdet, eller vært aggressiv. Naboen ønsker ingen dialog med mamma..  Hva gjør man i en sånn situasjon?? Mamma er redd for at politiet vil hente hunden på dagen, og tørr ikke være hjemme. Kan de gjøre det uten varsel? 
      hva tror dere utfallet av denne situasjonen er? Er det mulig å unngå avlivning?  Vi er så glad i denne hunden, og han er som et familiemedlem for oss. Han er med på alt og ingenting. Og er virkelig verdens beste venn, som har gjort verdens værste tabbe..  Vær så snill og kom med tips og råd. 
        Hilsen fortvilet datter
       
       
    • Har ingen problemer med å kastrere dersom det er den beste løsningen. Vil bare det beste for hunden. Og ja, det ser ut som om det er relativt unisont at kastrasjon er den beste løsningen nærmest uansett åpen/lukket, fordi det bare vil bli verre ved neste løpetid og fordi medikamentell behandling ikke er uten risiko. Jeg sitter imidlertid med en «følelse» (fra det jeg har lest så langt, men det kan) at en mildere åpen variant, tidlig i forløpet, er relativt uproblematisk å behandle medikamentelt. Da savner jeg en diskusjon rundt hvorfor man ikke skal gjøre det og se hva som skjer neste gang. For kastrasjon er hverken et ufarlig inngrep i seg selv eller uten bivirkninger på sikt. Jeg kommer ikke til å gå i mot veterinærens anbefaling uansett hva det blir til, men jeg sliter veldig når de ikke kan forklare sine valg på en overbevisende måte. I dette tilfellet sliter jeg aller mest med hvordan man i det hele tatt kan vurdere kastrasjon på en «nja, kanskje, muligens er det noe rart her»-UL. Det kan selvsagt skyldes manglende alternative diagnostiske metoder, men da må jo det kommuniseres. Og det er jo flere differensialdiagnoser til livmorbetennelse som i alle fall burde nevnes/undersøkes når det kommer et åpenbart atypisk tilfelle (for ung tispe, for tidlig i løpetidforløpet). Kan godt hende veterinæren har tenkt på alt dette og har gode forklaringer på alt, men det må jo sies. Hvis ikke blir jeg bare veldig skeptisk til veterinærens vurderingsevne, motiver og potensielt kunnskap. Ble nok tatt såpass på senga at jeg mistet litt munn og mæle, men er bedre forberedt nå. Så vi får se i morgen. 
    • Gratulerer, du har fått en helt normal valp!  Enig med Tyttebæra i at det er lettere å flyte litt med valpefaktene enn å skulle korrigere alt hver eneste gang, da rekker du jo ikke annet. Ha leker og tingtang fremme han kan leke med og bytt til disse når han prøver å tygge på dere.  Når du skal jobbe ville jeg ikke gjort noe stort nummer ut av det, sett deg på kjøkkenet og gjør det du skal uten å styre med å stenge valpen vekk. Det er lettere for valpen å finne roen hvis du også er rolig og ikke gir oppmerksomhet for så mye av det valpen gjør.  Du kan ikke forvente at en 4 mnd gammel valp vil sove/slappe av 8 timer i strekk ennå, men det betyr jo ikke at du ikke kan gjøre andre ting mens valpen pusler med sitt. 
    • Bølla Orion hadde tiårsdag 20.02🎂❤️
  • Nylig opprettede emner

×