Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp blir dritsur når han ikke får vite oss


netpuppy
 Share

Recommended Posts

Så vi har fått valp igjen! Skjønn liten krabat på bare 10 uker. Han er tøff, livlig, trygg, selvsikker og megasøt!

Spørsmålet mitt handler om at han blir så sur når han ikke får lov å bite oss og hva som er best å gjøre da. Jeg tror det er fordi han får litt overtenning og blir litt for giret eller stresset så det beste er vel å prøve å unngå situasjonen i det hele tatt. Men hva gjør vi når vi først er der? Typisk så prøver han å bite oss eller barna i klær/ankler/hender og når vi stopper han klikker han helt. Knurrer skikkelig og viser tenner, sånn skikkelig sinna. Hva gjør vi da? Det nytter ikke å prøve å bytte i noe han har lov å bite på og slipper vi han springer han rett tilbake i "angrep". Så vi har holdt han unna med hendene, da ender det gjerne med at vi holder han på rygg, ikke med vilje men fordi han detter over på valpevis, eller holdt han i armene vår til han har roet seg, men er usikker på om vi gjør rett. Gode tips til temperamentsfull valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, hvordan er han forkant? Jeg tror jeg hadde fokusert mye på rolige aktiviteter. Lært han søk og gjort masse av det. Kong og tyggebein. Han klør sikkert helt grusomt i munnen, og både isbiter og en fryst klut kan være godt å tygge på og mildne litt i munnen. Og alle bør være rolige rundt han, ikke la barne løpe rundt med han og slikt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva du mener med "når vi stopper"? Å begynne å holde den unna med henda og slikt vil i alle fall bare kunne gire valpen opp enda mer eller i alle fall at den ser på det som lek og/eller oppmerksomhet. Mission accomplished tenker vel valpen da. 

Dere bør fjerne dere eller valpen fra hele situasjonen om dere ikke vil den skal bite. Med biting holdt det for min del at jeg bare sluttet leken umiddelbart, satte meg i godstolen og leste i noe. Om valpen hadde bitt meg "hardt" la jeg på et lite klynk i det jeg avbrøt (noen valper blir bare mer gira av det, prøv dere fram). Ved ved bjeffing gikk jeg brått på et annet rom, lukket døra og ble der et minutt. Om valpen skulle fortsette bjeffe, ikke kom tilbake før den er stille. Om enn bare et par sekunder. Timeout i grind eller noe er også mulig. Hvilket "nivå" dere trenger å bruke enten det gjelder biting eller bjeffing må dere bare prøve dere fram til. Hjelper jo ikke å sette seg i godstolen om valpen henge i fingrene dine. 

Men velg deres kamper. Det er ikke sikkert man skal sette himmel og jord i bevegelse om valpen biter litt i buksebena når dere er ute og går, feks. Det går over og snart vil dere nesten savne slik tullete valpeoppførsel :) Men det er i alle fall greit å lære valpen at hard biting på mennesker under lek ikke er ok. 

Det er mulig man kan komme i mål med 100% positive metoder, men personlig mener jeg slik negativ straff er uvurderlig i slike sammenhenger.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...