Jump to content
Hundesonen.no

Valp som nesten bare vil sove på fanget på dagtid

Recommended Posts

Vi har hatt DSG-valp i litt over to uker, han blir 11 uker om noen dager. 

På natta sover han i senga si ved siden av min seng. Hadde han klart å komme opp i min seng, hadde han gjort det, men han sover allikevel ganske rolig natta igjennom i sin egen seng, uten å klage. 

På dagen velger han alltid å sove på et fang eller ved siden av oss i sofaen. Han våkner hvis jeg reiser meg, eller hvis jeg flytter på ham. Og man skal jo som kjent ikke vekke en sovende valp😊 Nå i ferietid er det jo mulig, men etter hvert må han begynne å sove for seg selv også, når ikke vi er rundt ham 24 timer i døgnet.

Vi er i gang med alenetrening, i et rolig tempo. Vi er nå oppe i fem minutter, som tilsynelatende går veldig greit.

Han piper alltid litt i bilbur, men dette går seg til når vi har kjørt litt. Har en følelse av at det også handler om adskillelse, men det kan selvfølgelig også handle om selve kjøringen. 

Vi har nok en veldig sosial hund, som må læres å takle avstand til flokken. Alenetrening har vi en oppskrift på, men har aldri tenkt på at jeg må lære hunden å sove borte fra meg på dagtid. Er dette noe jeg aktivt må lære ham, eller vil det gå seg til av seg selv mens vi er lenger og lenger borte fra ham? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ikke vær redd for å vekke ham med å reise dere opp eller gå forbi osv. Poenget med å "ikke vekke valpen som sover" er at man ikke skal mase på valpen for tur, lek osv. når den hviler, men la den slappe av når den trenger det. Når det er sagt skjønner jeg godt motviljen mot å vekke en valp som endelig sover. ;)

Og ja, det kan lønne seg å lære hunden å sove mer adskilt. Det kan by på litt utfordring hvis han allerede er litt avhengig. Jeg var ganske nøye (litt for mye) på at valpen ikke skulle få sove på fanget hele tiden, og har heldigvis en hund som helst ligger i nærheten, men ikke må ligge inntil.

Litt avhengig av om tilknytningen er separasjonsangst eller bare sutring, så ville jeg prøvd både å flytte valpen ut av soverommet om natten, og øke alenetreningen. Om dagen kan dere kanskje prøve å være nøye på at han skal sove i egen seng/plass på dagtid (når han ellers normalt vil være alene), og få lov på fanget om ettermiddagen? Det kan bli tøft både for ham og dere, men dere må nok ta et standpunkt på hvor avhengig dere vil han skal være, og jobbe ut fra det. Separasjonsangst er noe man definitivt ikke vil ha, men samtidig er det tyngre å jobbe med en hund som er for selvstendig også.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg blir så glad når jeg ser at jeg har fått svar fra deg, Simira😊 Det kjennes ut som jeg får kloke svar av deg. 

Siden han ennå ikke klarer å hoppe oppi sofaen selv, skal vi bare "ignorere forespørselen" når han vil opp? Bare prate rolig til ham, og håpe at han finner roen på teppet på gulvet eller i senga si? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg klarer ikke helt å se hvordan et ønske om nærhet nødvendigvis skulle være relatert til separasjonsangst. Hunder er jo flokkdyr så jeg tenker det er naturlig at de ønsker å være sammen med "flokken". Min hund ligger på fanget hvert sekund jeg er hjemme og sitter i ro, og om natten sover hun sammen med meg i senga. Det har hun gjort fra dag én. Å være alene hjemme har hun overhodet ikke noe problem med, aldri hatt noe som kan ligne på separasjonsangst heller. Så lenge alenetreningen foregår gradvis og hunden aldri opplever det å være alene som ubehagelig kan jeg aldri tenke meg at man skulle "trigge" separasjonsangst ved å tillate hunden nærhet når man er hjemme. 

Edited by Wilhelmina
  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville ikke flyttet valpen ut fra soverommet. Hunder er flokkdyr og de sover bedre sammen med andre, og valper trenger ihvertfall den tryggheten. Jeg tror det kan gjøre mer vondt enn godt, og jeg ville heller jobbet litt med det på dagtid. Reise deg opp for å hente noe, gå på do eller lignende mens valpen sover uten å gjøre noe nummer ut av det. Du kan også vise hunden håndflaten når du reiser deg for å vise at dette ikke er noe du trenger å bry deg med (funker veldig godt i mange andre sammenhenger også). Så lenge du tar alenetreningen gradvis og i hundens tempo ser ikke jeg heller at det skulle "trigge" separasjonsangst som Wilhelmina skriver. Min var også veldig kontaktsøkende som valp, men alenetreningen gikk allikevel helt fint. (Skulle gjerne forklart det bedre, men hodet mitt funker dårlig pga begynnende migrene.)

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg sier ikke at man ikke skal tillate nærhet, men jeg synes ihvertfall at jeg ser en tydelig sammenheng mellom "klengete" hunder og separasjonsangst. MEN det betyr ikke at en hund som liker å ligge inntil mest mulig nødvendigvis har, eller vil få separasjongsangst, og det er nok vanskelig for en fersk hundeeier å vurdere. Det er bare at separasjonsangst nok er et av de verste problemene jeg kan tenke meg. Nærhet er selvfølgelig viktig for en valp, samtidig som at det kan bli slitsomt om valpen ikke lærer å sovne andre steder enn helt inntil noen (det har ikke nødvendigvis noe med separasjonsangst å gjøre, litt dårlig forklart av meg kanskje).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis hundene her får velge, deriblant en valp på 4 mnd, ligger de gjerne klint inntil og oppå meg når de skal sove. Ingen av dem har det minste snev av separasjonsangst. :)

Jeg tenker at hvis man skal se etter tegn på separasjonsangst, må man se på hvordan valpen reagerer når man ikke gir den nærhet. De fleste valper og hunder vil ha nærhet, man kan først snakke om tegn på separasjonsangst hvis valpen ser ut til å oppleve det som svært stressende å miste denne nærheten til eieren.

Nå skriver du ikke så veldig mye om hvordan valpen din er, men ut fra det du skriver høres dette ut som en helt normal valp. Jeg har hatt hund tidligere med separasjonsangst og hun taklet definitivt ikke 5 minutter alene som 11 uker. Dersom jeg forsvant bak en dør eller rundt et hjørne reagerte hun med full desperasjon, hun hylte og styrte på til jeg kom tilbake igjen. Det var ikke nøye om jeg var borte et sekund eller et par minutter. Hun søkte seg svært sjeldent på eget initiativ til andre rom enn der jeg var. Hun kunne heller ikke hvile uten at jeg var i umiddelbar nærhet og hvis jeg forflyttet meg rundt i huset for å gjøre diverse ærend klarte hun ikke roe seg ned.

Til sammenligning er valpen jeg har nå en normalt trygg valp. Hun kan sitte lenge ute alene og jeg kan gå inn i et annet rom og lukke døra uten at det er noe stress. Hvis jeg blir lenge i et annet rom (20min +) kan hun komme å banke litt på døra, men så går hun og finner på noe annet. Hun sutrer litt når jeg går ut av huset uten henne, men hun er ikke stresset og gir seg etter noen minutter. I bilen er hun som din, klager i begynnelsen før hun legger seg ned. Tenker alt dette er helt normal valpeadferd som går seg til med mengdetrening.

Akkurat dette med å legge seg alene er noe som har kommet over tid hos min. Da hun var 8-10 uker lette også hun etter et fang når hun var trøtt, mens nå kan hun gå og legge seg alene dersom jeg er opptatt andre steder i huset. I og med at valpen din sover i egen seng på natta, tyder det jo på at valpen fint kan ligge for seg selv hvis den får mulighet. Med mindre valpen ikke klarer å sove på dagtid uten at det er et fang tilgjengelig, tenker jeg at dette ikke er noe å trene på.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min klarer helt fint å slå seg til ro hvor som helst, selv om fanget er den foretrukne liggeplassen. Jeg tror nok heller det handler om å lære hunden trygghet i alle situasjoner, og jeg tror ærlig talt ikke at den blir noe tryggere av å ikke få lov til å ligge på fanget/soverommet.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

At vi fortsatt setter av tid til alenetrening er ihvertfall viktig, slik jeg forstår dere.

Jeg må prøve meg litt fram for å finne ut hvordan han reagerer hvis ikke han får et fang å sove på.

Foreløpig er jeg usikker på om han bare elsker nærhet, eller om han er redd for separasjon. Håper sterkt på det første.

Tusen takk for alle de gode svarene og erfaringene dere deler! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
37 minutes ago, Hanne på landet said:

Foreløpig er jeg usikker på om han bare elsker nærhet, eller om han er redd for separasjon. Håper sterkt på det første.

Det første er definitivt det mest normale for valper og gårdshunder. Og jeg håper ikke innlegget mitt kan tolkes til at dere ikke skal la valpen sove på fanget eller ha nærkontakt, for det er superviktig! Men jeg for min del synes også det er ganske slitsomt med hunder som må ligge inntil/i nærheten for å sovne, alltid, det er ikke alltid det er praktisk. Selv om det er veldig koselig. 😍

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vår hund på halvannet år er og har hele tiden vært ekstremt kosete. Hun ligger gjerne oppå meg med hodet i halsgropa om hun får. I valpetiden var hun også veldig kontaktsøkende, og vi lot hun få kos og nærhet når vi hadde anledning. Men av og til går ikke det, og da håndterte hun det også fint. For eksempel kan hun komme å legge seg oppå eller inntil beina når vi spiser, mens hun i sofaen vil ligge på fanget. 

For vår del har det ikke hatt noe med separasjonsangst å gjøre, det har hun ikke problemer med. Rett og slett bare glad i å være nær og kose med flokken - noe jeg egentlig setter veldig pris på!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror ikke det nødvendigvis har noen sammenheng med separasjonsangst, men jeg tenker at det er ikke nødvendigvis noen fordel, hverken for alenetrening(spesielt) eller en del andre ting å ha en valp som bare er vant til å sove på fanget. Det kan bli en hard overgang det når hunden er liten og starter livet med dere på denne måten og det er de vanene den har og alt den kjenner til, også plutselig er ferien over. Hunden får nok ikke separasjonsangst okke som om den ikke har det i utgangspunktet, men det kan jo gjøre overgangen vanskeligere å takle. Hvordan er han om dere holder på med noe og ikke sitter i ro sånn at han kan ligge på fanget? 

Vanskelig å si hva jeg ville gjort, i utgangspunktet får hundene her ligge der de vil og jeg er av den oppfatning at de tilpasser seg fint, feks om de skal bli passet av noen med andre regler eller vi er på overnatting noen plass hvor hunder har begrenset tilgang eller hva som helst, men, jeg har aldri hatt en hund som er så nærgående hele tiden som jeg tolker det at din er, så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort da. Kanskje ingenting eller kanskje hadde jeg satt inn noen tiltak. Forsåvidt er det en som greie som gjerne blir innlemmet litt sånn tilfeldig i mitt hundehold. Noen ganger må de stenges bort av div årsaker, da får de jo ikke være oppå meg selv om de er i samme rom. Samtidig så kan jeg begynne å bygge forventninger om ro osv der jeg skal ha hundene når jeg drar bort.

Men jeg tror nok at jeg ville hatt litt fokus på det. Ikke nødvendigvis voldsomt mye, men litt. Se på det som en del av alenetreningen. Fordelen med å ta det når man har fri er jo at man feks kan alltid ta det etter en god tur eller trenings/leke økt. Da vet man at hunden både har fått gjort sitt fornødende og er sliten også kan han få hvile litt for seg selv, enten det er i samme rom eller på et annet rom. Da sover de jo gjerne bare lell også kan man la de ligge der de helst vil ellers. Her ville jeg ikke gått for 5 min, men latt valpen sove duppen sin der rett og slett også tatt den med ut for å tisse også inn å være sammen med dere fritt etterpå igjen. Ikke vent til den maser, bare ta den med når du ser at den våkner til. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for fint svar. Når vi surrer rundt i huset og rydder og ordner, så veksler han mellom å dilte etter oss og å utforske andre rom, finne ting å tygge på osv. Står døra til hagen åpen, kan han ta seg en tur ut, før han kommer tuslende inn igjen. Det virker som han liker å vite hvor vi er, men han trenger ikke å være i samme rom som oss. Han sjekker innimellom at vi fortsatt er innen rekkevidde. For barn kan vel dette være et tegn på trygg tilknytning, men vet ikke om det stemmer for valper. 

Men han sovner sjelden når vi er i forflytning og beveger oss mye. Han kan legge seg ned for en hvil, men søker altså nærkontakt for søvn. Han trenger ikke nødvendigvis sovne oppå fanget, men helst ganske nærme. 

Han klarer fortsatt ikke å hoppe opp i sofaen selv (men det er sikkert ikke veldig lenge til), så jeg kan kanskje bruke det til min fordel ved å ikke la ham komme opp i sofaen hver gang han "spør om lov" til det, når jeg tenker at det nærmer seg til for søvn?

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at kastrerte hanner ikke vil bli like maskuline som de kunne blitt siden testosteron bidrar til å utvikle og opprettholde kjønnskarakteristikk. Lave testosteron-verdier vil generelt være mindre gunstig for kjønnspreg. Venter man til hunden er i puberteten får hunden utvikle mer kjønnspreg enn hvis man kastrerer en valp, men den vil aldri bli så maskulin som den kunne blitt om den hadde fått være intakt. Samtidig er det en genetisk faktor i hvor bred og muskuløs en hann kan bli. Brødre er ikke identiske genetisk, å se på en inntakt bror er ikke nødvendigvis noe godt mål på hvor maskulin den kastrerte broren kunne blitt. En bror kan ha anlegg for å bli mer maskulin enn en annen bror, hvor like brødrene blir i masse og kjønnspreg avhenger mye av hvor genetisk homogene de er på dette punktet. For å svare helt konkret: ønsker man en maskulin hanne med godt kjønnspreg, behold den inntakt så lenge som mulig. Jeg ser på min hanne at det har skjedd store endringer fra han var 2 år og til han nådde sitt fulle potensial i en alder av kanskje 7 år.
    • Heldig vis , de vet jo ingenting når de er så små  Ikke kan de være med på noe særlig heller , godt de gror
    • Nå har jeg og Nico akkurat hatt besøk av noen fine folk som gjerne vil ha han på prøvetid. Jeg har absolutt ingen dårlige følelser eller tvil på noen som helst måte, og det hadde viast ikke de heller. Så i høstferien skal Nico på prøvetid hos disse folkene, så de får testet litt mer enn besøk og en liten tur i kjente omgivelser Jeg tror Nico kommer til å få det skikkelig fint, og da er det veldig mye lettere for meg også 
    • Ja, det er helt vanvittig for noen forskjeller det kan være og det er ikke få ganger jeg har gått til lokale butikker og bare gått hoderystene ut igjen grunnet pris. Og manglende vilje til å komme meg litt i møte. Når en enkelt standardummy koster 90,- kroner i norsk nettbutikk og 199,- lokalt så lurer man på om de har forstått alvoret, feks. Utvalg er også et poeng. Det hjelper lite at de er greie og tilbyr å bestille noe for meg som kan komme neste gang de sender inn bestilling når jeg sitter på Sommarøy og kan få ting levert på døra gratis fra nettbutikk i løpet av noen få dager. Så mine ambisjoner om å være lojal kunde har jeg egentlig lagt på båten for lengst, men jeg sjekker nå ståa lokalt før jeg handler.
  • Nylig opprettede emner

×