Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

Recommended Posts

Akkurat nå, Avani skrev:

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

Ja, det har jeg allerede skrevet:  "Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å holde den i kjeften".  Og  som jeg også skrev:  "--- kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando".  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Avani said:

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

Det er akkurat det min gjorde. Hun venter ikke på slipp, men slipper i det jeg griper etter apporten. Og i og med at jeg fryktet hun skulle miste den har jeg vært lynkjapp med å ta den. Tror det er dette som har forplantet seg bakover og gjort at hun begynner å løsne grepet allerede før hun kommer helt inn.

Fordelen er at jeg nå kan jobbe med dette uten å gå helt tilbake til start. Jeg får jobbet med den biten uten at hun frivillig og perfekt plukker opp en dummy rett ved meg. Ulempen er at det kanskje er kortsiktig, det er fremdeles et litt skjørt korthus all den tid vi ikke har jobbet inn hvert element isolert først. Vi får sjå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, tillien skrev:

Det er akkurat det min gjorde. Hun venter ikke på slipp, men slipper i det jeg griper etter apporten. Og i og med at jeg fryktet hun skulle miste den har jeg vært lynkjapp med å ta den. Tror det er dette som har forplantet seg bakover og gjort at hun begynner å løsne grepet allerede før hun kommer helt inn.

Fordelen er at jeg nå kan jobbe med dette uten å gå helt tilbake til start. Jeg får jobbet med den biten uten at hun frivillig og perfekt plukker opp en dummy rett ved meg. Ulempen er at det kanskje er kortsiktig, det er fremdeles et litt skjørt korthus all den tid vi ikke har jobbet inn hvert element isolert først. Vi får sjå.

Dette  er enkelt å få orden på.  Som sagt, beveg hånda rundt hodet på hunden, samtidig som du gir kommandoen Hold!  Gjenta Hold! mens du holder hånda under apporten.  Først bare helt kort, for deretter å forlenge hvor lenge hunden skal holde.  Ros masse når hunden holder.  Hvis hunden slipper, korriger med Nei!, og deretter legg apporten inn igjen, og ros masse når hunden holder.  Slik lærer hunden fort hva du ønsker den skal gjøre.  Husk at atferd endrer seg pga konsekvensene.

Edited by spot

Share this post


Link to post
Share on other sites
5 minutter siden, spot skrev:

Ja, det har jeg allerede skrevet:  "Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å holde den i kjeften".  Og  som jeg også skrev:  "--- kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando".  

Ja du skrev det, men slik du foreslår er mer preget av at dette MÅ hunden gjøre i stedet for å la den selv ta valget og holde for å belønninga. Det er den lille forskjellen.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hadde stort hell med å trene på "vi holder sammen lenge" med tollerfrøkna mi som gjerne rulla på apporten, og spytta ut så fort hun så hånda mi. Blir som variant av å jobbe med frys-target mot hånda med dummy i munnen, bare at jeg holdt i siden på apporten, og ikke at hun trykte den i hånda på meg (gjorde også det, men syns det ble litt tydeligere for henne om jeg holdt i siden). Om hunden ikke vil ta den om du holder den i ro foran funker det ofte å bevege den litt vekk fra hunden, ved at du beveger den bakover eller går i en sirkel. 

Hvordan tar du mot hunden når hun kommer inn med dummy? For mange kan det funke fint å bare vri seg litt til siden, og bevege hånda vekk fra hunden og ikke mot, slik at de må trykke på litt ekstra for å få den i hånda - og ikke at en gjør seg klar til å ta ei keeper-redning. Jeg gikk over til det etter å ha hatt problem med rulling og slaskete grep rundt meg hos eldste, kombinert med det jeg skrev over. Yngste har jeg konsekvent gjort det, og hun avleverer bedre enn eldste. Og jeg har vært så vill og gal at vi har hatt drakamp med dummy som belønning. 😎

Jeg pleier også å veksle på om jeg tar imot med en gang, eller om de må gå litt fot først, eller jeg kan plutselig løpe i motsatt retning. Bryte forventningene litt sånn at de konsentrer seg mer. Noen ganger må eldste også markere på nytt før hun har avlevert, eller sitte/stå og holde den ved meg ei stund, før jeg tar imot. Og noen ganger får de gå rett i belønning. :)

 

 

  • Like 1
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Min har med ujevne mellomrom dårlig grep. Det jeg har gjort er en blanding av omvendtlokking- både når hun får dummy fra hånden min, men også må plukke den opp bare noen meter foran meg. Dette funger nok ikke for deg siden hun ikke vil ta den med mindre den er kastet. Det andre jeg har gjort er å konsekvent bruke store dummyer, og gjerne rare. Minimum 1kgs dummyer, gjerne 3 delte, og den store WDC dummyen. Dette i en kombinasjon, med at jeg har omventlokket når hun har kommet inn med dummyen har hjulpet stort.

Også har jeg sluttet å styre så mye med det når hun leverer dårlig. Når hun leverer/bærer dårlig, så har jeg bare tatt i mot, putta den riktig i munnen hennes og bedt henne om å holde, tatt noen skritt bakover, og fått henne til å levere, så rost henne for at hun gjorde det riktig. 

Tror det som noen skrev tidligere, med å generalisere med gjenstander, ikke bare dummy, er en god ide :) Ja, og tenke på hvordan du tar i mot som nevnt over her. Jeg sluttet å bøye meg etter den, men nærmest overdrev hvor høyt hun måtte levere den, så hun nesten måtte hoppe opp.

Alternativt til å sitte og holde dummy, kan du når hun er på veg inn med den, snu deg i det hun kommer og gå noen meter fot med henne, med dummyen i munnen. Det har jeg også gjort litt :)

 

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 7/21/2019 at 12:28 AM, Avani skrev:

Ja du skrev det, men slik du foreslår er mer preget av at dette MÅ hunden gjøre i stedet for å la den selv ta valget og holde for å belønninga. Det er den lille forskjellen.

Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. :)

Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt.

Synes dette er veldig godt skrevet:

"Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 

Edited by spot

Share this post


Link to post
Share on other sites
17 timer siden, spot skrev:

Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. :)

Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt.

Synes dette er veldig godt skrevet:

"Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 

Dere lever i deres egen lille verden og tror fortsatt at noe annet er utenkelig. Helt idiotisk å diskutere med deg om dette.  For du vet tydeligvis ikke hva forsterkning er eller å bygge på hundens lyst, du skjønner det at lysta forsvinner ikke ved å forsterke den ;)

  • Like 1
  • Haha 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Avani skrev:

Dere lever i deres egen lille verden og tror fortsatt at noe annet er utenkelig. Helt idiotisk å diskutere med deg om dette.  For du vet tydeligvis ikke hva forsterkning er eller å bygge på hundens lyst, du skjønner det at lysta forsvinner ikke ved å forsterke den ;)

🤣🤣  Bruker masse forsterkning jeg.  Jeg vet til og med hva det er :)  Forsterkning øker sannsynligheten for at atferden gjentar seg 😏Man kan stille noen krav til likevel...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, spot skrev:

🤣🤣  Bruker masse forsterkning jeg.  Jeg vet til og med hva det er :)  Forsterkning øker sannsynligheten for at atferden gjentar seg 😏Man kan stille noen krav til likevel...

Men man trenger ikke stille krav hvis man har forsterket det riktig :) Og har man det så har hunden lyst til å gjøre det riktig hver gang. Har man derimot gått for fort fram og hunden ikke forstår, så tror slike som deg at det er krav som må til...😢
Og da er man inni runddansen med krav og korrigering og en usikker hund som blir veldig hjelpeavhengig, og logrer dempende hele tiden...og hvor noen mener det er glad logring. Kunne ønske de med fuglehunder hadde prøvd å trene en gr.1 hund på det viset, da hadde de virkelig fått testet hvor gode de er til å trene, og hvor vanskelig det er å trene slik med andre raser.

  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Avani skrev:

Men man trenger ikke stille krav hvis man har forsterket det riktig :) Og har man det så har hunden lyst til å gjøre det riktig hver gang. Har man derimot gått for fort fram og hunden ikke forstår, så tror slike som deg at det er krav som må til...😢
Og da er man inni runddansen med krav og korrigering og en usikker hund som blir veldig hjelpeavhengig, og logrer dempende hele tiden...og hvor noen mener det er glad logring. Kunne ønske de med fuglehunder hadde prøvd å trene en gr.1 hund på det viset, da hadde de virkelig fått testet hvor gode de er til å trene, og hvor vanskelig det er å trene slik med andre raser.

Ja, så feil kan man altså ta. Forøvrig har jeg trent en hel rekke forskjellige hunder og mange ulike raser .

  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hunden har nå trent opp et apportmoment, på tross av lite interesse for en død dummy ved deg i starten, så har den fått interesse for dummyen. Jeg ville forsøkt å smøre meg med tålmodighet og gått helt tilbake til scratch med shaping av plukk og avlever, samt etterhvert omvendtlokking og utfordring av hold. Selv om den ikke var interessert i det tidligere, så kan det hende den er det nå, er ofte en kneik å komme over før ting bare faller på plass :) 

Sett dere ned på stuegulvet med en skål godis og en klikker, legg dummyen på gulvet, fest blikket på den og vent, vent til du føler deg både teit og rar - den minste lille interesse forsterkes. Jeg har ingen tvil om st sålenge det er en hund som gjerne vil jobbe og apportere, så løsner denne fremgangsmåten også!

Det kan høres ut som at den ikke noe fan av ‘mas’ fra deg med apporten inne i bildet, derav å la dummyen begynne liggende på gulvet i stede for presentert i hånden i starten. Når interessen øker, så bare sett noen fingre rundt nede ved marka, så litt høyere opp, deretter presentert foran :) 

  • Like 3
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 7/22/2019 at 3:32 PM, spot skrev:

Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. :)

Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt.

Synes dette er veldig godt skrevet:

"Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 

Vel.. mine fuglehunder apporterer som bare rakkern de uansett hvor slitne og hvor trøblete apporten er.. Så det er bare tull at man ikke stiller krav til hunden sin, bare fordi man ikke vil ha noen form for tvangsinnlæring.. (tvang er ikke bare den klassiske å klype i øret, det hører til fuglehundverden only, men brukshundfolket har en annen form for tvang, som går på å stappe inn dummyen og lukke munnen over den..)

Og hvilken metode folk bruker får vel være opp til en sjæl.. feks meg og mine så funker shaping av visse øvelser mye bedre.. Og bare tullete å blande inn det at det er sååå super viktig med apport i jakt, så derfor må vi være så sabla sære på innlæring.. sorry meg.. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, Carro92 skrev:

Vel.. mine fuglehunder apporterer som bare rakkern de uansett hvor slitne og hvor trøblete apporten er.. Så det er bare tull at man ikke stiller krav til hunden sin, bare fordi man ikke vil ha noen form for tvangsinnlæring.. (tvang er ikke bare den klassiske å klype i øret, det hører til fuglehundverden only, men brukshundfolket har en annen form for tvang, som går på å stappe inn dummyen og lukke munnen over den..)

Og hvilken metode folk bruker får vel være opp til en sjæl.. feks meg og mine så funker shaping av visse øvelser mye bedre.. Og bare tullete å blande inn det at det er sååå super viktig med apport i jakt, så derfor må vi være så sabla sære på innlæring.. sorry meg.. 

Ingen som har nevnt et ord om tvang her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, spot skrev:

Ingen som har nevnt et ord om tvang her.

Når du skriver "stappe inn", så er det en form for tvang ;) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Carro92 skrev:

Når du skriver "stappe inn", så er det en form for tvang ;) 

Hvor har jeg skrevet det??  Jeg har hele tiden skrevet legge inne.   Det er en vesentlig forskjell på det negative ladede ordet stappe inn...

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 7/21/2019 at 1:15 AM, Betty said:

Hvordan tar du mot hunden når hun kommer inn med dummy? For mange kan det funke fint å bare vri seg litt til siden, og bevege hånda vekk fra hunden og ikke mot, slik at de må trykke på litt ekstra for å få den i hånda - og ikke at en gjør seg klar til å ta ei keeper-redning.

Etter å ha lekt både keeper (skikkelig sidelengs fordi hun ikke kom til meg men sprang forbi), stått krummet med hendene ut som et truende mønster så står jeg nå strakt med hendene lett ut til siden når hun kommer. Merker jeg at hun mister fart/fokus kan jeg gå rolig bak er et skritt eller tre. Hun setter seg foran meg og jeg griper med begge hender på hver side av snuten hvis grepet hennes tillater det. Det har vært en tendens til at jeg har blitt raskere og raskere. Ikke bare fra hun setter seg, men selve bevegelsen har vært rask fordi jeg har sett at hun begynner å slippe (enda mer) så snart hendene nærmer seg. Men jeg er obs på det nå - nå trener vi med at jeg tar hendene rolig fram og om hun begynner å slippe så tar jeg de tilbake. Da strammer hun igjen. Og hun gjør ikke det samme, men slipper på kommando. Så det bedrer seg. Vi får se når jeg får trent mer om det gir utslag i grepet når hun løper mot meg også. 

 

On 7/21/2019 at 1:15 AM, Betty said:

Jeg pleier også å veksle på om jeg tar imot med en gang, eller om de må gå litt fot først, eller jeg kan plutselig løpe i motsatt retning. Bryte forventningene litt sånn at de konsentrer seg mer.

Har bare ventet kort/lenge jeg til nå, så dette var gode idéer til å ta det videre noen hakk. 

 

On 7/22/2019 at 12:26 AM, LinL said:

Det andre jeg har gjort er å konsekvent bruke store dummyer, og gjerne rare. Minimum 1kgs dummyer, gjerne 3 delte, og den store WDC dummyen. Dette i en kombinasjon, med at jeg har omventlokket når hun har kommet inn med dummyen har hjulpet stort.

Skal bestille nye dummer! Har bare vært standard 0,5 og 0,25 kg her. Har prøvd en sånn 3-delt, og jeg så poenget - samme med 1kg. WDC-dummyen har jeg også sett på, og så disse Dokkens-dummyene. Jeg er bare usikker på om hun kommer til å generalisere etterhvert her. Altså om hun faller tilbake til dårlig grep når hun får en dummy som er mer tilgivende igjen? Skal uansett prøve, og det vil uansett være nødvendig trening med tanke på konkurranse og det å ta vilt etterhvert (vi har prøvd litt, men dessverre la vi det på hylla en stund) 

 

On 7/23/2019 at 12:33 PM, maysofie said:

Det kan høres ut som at den ikke noe fan av ‘mas’ fra deg med apporten inne i bildet, derav å la dummyen begynne liggende på gulvet i stede for presentert i hånden i starten. Når interessen øker, så bare sett noen fingre rundt nede ved marka, så litt høyere opp, deretter presentert foran :)

Det er prøvd, men hun er - om mulig - enda mindre interessert. Jeg vet jo at hun har interesse for dummer - hun blir jo helt gira når jeg tar dem fram, men om jeg bare legger den på gulvet inne (eller gresset ute) så later hun som den ikke er der. Igjen tror jeg hun tror det er en test! Og jeg klarer ikke å skjønne hvor det gikk galt akkurat der.

Du har helt rett i at hun takler dårlig at jeg "maser" med dummyen - hun går jo i en slags låsning. Men jeg tror jeg skal komme i mål med leking - for da er det viss plutselig ikke mas.

Ellers: Når det gjelder diskusjonen om tvang/krav eller hva man skal kalle det (som for ordens skyld og som nevnt ikke må forveksles med det man normalt kaller tvangsapport - det er ulovlig) så vet jeg ikke hvor fruktbart det er å diskutere det her. I mitt treningsarbeid så søker jeg å jobbe lystbetont/positivt - dette er hennes favorittaktivitet og vi gjør det i lag for å ha det gøy. Dersom vi ikke får det til ved å ha det gøy, men at hun føler at hun må, så ser jeg ikke poenget for meg personlig. Ikke tror jeg det er hensiktsmessig heller. Det hender jeg trår feil (ikke med vilje, men fordi jeg gjorde noe som ikke ble slik jeg så for meg eller fordi jeg ikke tenkte meg om feks) og da ser jeg det på henne med en eneste gang. Det er ikke noe gøy. 

Uansett utgangspunkt så har jeg fått gode tips og masse og tenke på fra alle som har svart her. Tusen takk! 

 

  • Like 4
  • Sad 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror nok at det vil gå seg til. Hvis du bruker vanskelige/tunge dummyer over tid, tror jeg at det, sammen med de andre grepene du tar, vil hjelpe. Handler litt om å gi det tid, og at hunden etter hvert skjønner det og modner litt. Det har hjulpet oss kjempe mye, men det tok tid. 

Min har hatt dårlig grep fordi hun har hatt det så travelt og derfor vært skikkelig klossete i opplukket, trampet på tråden osv 🙈 Så jeg hadde over lengre tape på alle dummyene mine, slik at hun ikke skulle trampe på, eller finne noe morsomt å holde i. Også på de tunge og rare. I tillegg hadde hun det kjempe travelt med å spytte den ut, og kaste seg rundt i utgangsstilling, for å få neste oppgave.. Så har jobbet mye med å bryte og senke forventninger. Da har jeg rett og slett brukt å snu meg og kommandere "fot" og gå, når hun har vært ca 2 meter fra meg. Etter hvert ble det en del av rutinen og hun fikk ikke fullt så travelt med å få spytta den dummyen. Anbefales. Da kan du etter hvert legge på "hold" kommando. 

WDC dummyen, spesielt den store, er helt genial. Den er dyr, men den er vanskelig å holde. Hvis de begynner å skal bytte grep undervegs så faller de ut. Så den anbefaler jeg absolutt :) Jeg er litt i DK, så har endel utstyr fra dummyshoppen, de har en plastdummy man kan fylle med vann. Den er og vanskelig å holde, med vannet som skvulper inni. Tror det er dokkens, så de er å finne her til lands og. I tillegg til at de kan gjøres vanskelige, er de kjempe fine til dirigering, da de er lette å holde hvite og fine!

Min har nesten ikke dårlig grep lengre, nå ser jeg det bare når hun er aaalt for høy. Og da er det egentlig bare min feil, da burde hun ikke vært sendt i utgangspunktet.

Masse lykke til med treningen!!

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.
    • Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle.  Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.  
    • Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig. 
    • Hvor (hvilken kennel) kommer han fra? 😊
    • Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert? 
  • Nylig opprettede emner

×