Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, juli


Tricolor
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Cavalieren til en bekjent døde av heteslag i går. Symptomene var pesing, sikling, rask ujevn puls, feber, samt at hun sjanglet og var ustødig på beina, og ettervert kollapset. Det skjedde visst veldig plutselig etter at hun hadde løpt rundt i hagen. Såvidt jeg vet hadde hun ikke noen underliggende helseproblemer som skulle tilsi at hun var mer utsatt for heteslag.

Uff, så trist :( Det er så skummelt, for det kan komme så fort. Min begynte plutselig å pese veldig og sikle i store mengder etter å ha gått rundt i hagen i fjor, fikk kjølt henne ned og det gikk bra. Men har ikke hunder alltid ujevn puls?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag har vi prøvd SUP board meg og Milo! For en utrolig hund jeg har? Han bare hoppet på brettet og ble med ganske langt ut, uten å engang nøle! Anbefales virkelig✨

Koser oss på fjellet ? Filip har fått vært med på padletur for første gang. En skikkelig tøff og herlig valp! 

Jeg tror hunden din er i nær slekt med min ? Min hund hold lenge på med å late som at jeg mistet godbiten hun skulle få av meg når vi trente; Jeg belønte med godbit, og så tok hun hodet ned og sn

Posted Images

Just now, Piglet said:

Uff, så trist :( Det er så skummelt, for det kan komme så fort. Min begynte plutselig å pese veldig og sikle i store mengder etter å ha gått rundt i hagen i fjor, fikk kjølt henne ned og det gikk bra. Men har ikke hunder alltid ujevn puls?

Ja, det har du jo helt rett i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittelitt kjøligere idag, heldigvis. Men virker dessverre som alt skal komme på en gang med Gira. Hun var med oss for å bade igår. Da klarte hun å rive av seg kloa. Det ser ut som en liten bit av kloa er igjen, men usikker om klobeinet eller nerven ser lik ut? Det blødde hvertfall ganske mye. Ikke et pip fra Gira da, så bare plutselig at hun blødde og slikket seg en del på labben. Heldigvis den kloa som er lengre opp på foten, så ikke en som er nedi bakken hele tiden. Får følge med at det gror seg greit til igjen. 

Også var det dette innbilte svangerskapet. Var nok gjennom en fødsel inatt, for hun peste og gravde og styrte noe veldig. Og måtte ligge helt inntil meg, selv om det var kjempevarmt. Midt på natta ville hun ut. Jeg tenkte hun måtte tisse og gikk ut med henne. Men neida, hun skulle bare hente en leke. Så vipps hadde hun en "valp". Hun roet seg da, så hun fikk ha den inatt slik at vi kunne få sove litt. 

Det er så utrolig tungt med innbilt svangerskap. Gira stresser og er ikke seg selv. Hun blir mer irritabel ovenfor Mio, og igår var de i tottene på hverandre fordi Mio prøvde å ta ballen bra Gira. Gira pleier vanligvis å la han få den, men nå er det jo en potensiell baby som må passes på. 

Hadde det ikke vært for hjertet hennes så hadde det nok blitt til at vi kastrerte henne. Hun plages så med det, men det er så synd at vi ikke kan gjøre noe særlig. I tillegg blusser somregel allergien opp rundt løpetiden, så det hadde vært enda en fordel med kastering. Menmen vi får holde ut, og håpe at det går fort over. 

Synes det er så utrolig vanskelig med masse sånne småplager. Føler hun har så mye, men samtidig så er hver enkelt problem ikke så veldig stort problem i seg selv, på en måte. Er vanskelig å vite når nok er nok. Hjertet er jo den største bekymringen, siden hun plutselig bare faller om. 

Ehh, vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, følte bare for å få ut litt tanker. 

 

Vet ikke hvordan det er ellers i landet idag, men her er det regnvær og mye mer levelig temperatur. Håper det går bra med alle andre hunder og eiere i varmen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble møtt med et dilemma idag der jeg reagerte nærmest instinktivt. Jeg var på tur med Milo og et stykke borte så vi en svær rottweiler hann, tilsynelatende ikke kastrert. Milo begynner av en eller annen grunn å murre og får bust. Eier mister så båndet på rottweiler hannen og den kommer løpende bort til oss. I et øyeblikk tenkte jeg: slippe eller løfte? Jeg avventet situasjonen, men Milo begynte så å knurre skikkelig til rottisen som nå bare var 2-3 meter fra oss. Jeg løftet så opp i panikk for hva som eventuelt kunne skje. Stod å snakket litt med eier som beklagte veldig. Hun sa at hennes hund var snill (hva folk legger i det er jo forskjellig), han var 3 år og ikke kastrert. Hun sa jeg ikke burde løfte han opp men la de «finne utav det selv». La meg legge til at min er 14 kg og rottisen nærmere 45 kg. Begge hundene 3 år (min er ikke kastrert). Hva hadde dere gjort? 

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Miloficent skrev:

Ble møtt med et dilemma idag der jeg reagerte nærmest instinktivt. Jeg var på tur med Milo og et stykke borte så vi en svær rottweiler hann, tilsynelatende ikke kastrert. Milo begynner av en eller annen grunn å murre og får bust. Eier mister så båndet på rottweiler hannen og den kommer løpende bort til oss. I et øyeblikk tenkte jeg: slippe eller løfte? Jeg avventet situasjonen, men Milo begynte så å knurre skikkelig til rottisen som nå bare var 2-3 meter fra oss. Jeg løftet så opp i panikk for hva som eventuelt kunne skje. Stod å snakket litt med eier som beklagte veldig. Hun sa at hennes hund var snill (hva folk legger i det er jo forskjellig), han var 3 år og ikke kastrert. Hun sa jeg ikke burde løfte han opp men la de «finne utav det selv». La meg legge til at min er 14 kg og rottisen nærmere 45 kg. Begge hundene 3 år (min er ikke kastrert). Hva hadde dere gjort? 

Hadde løftet opp hunden. Helt klart. Jeg syns ingenting om at hunder skal finne ut av det selv. Og selv om hunden som kommer løpende er kjempesnill, så vet vi jo ikke det når han kommer løpende. Jeg vil heller gjøre noe der og da, enn å angre i ettertid på at jeg gjorde ingenting (hvis det det mot formodning gikk ille)

Har heldigvis aldri trengt å løfte opp noen av hundene mine. Takk og pris, for de er tunge ?? (store)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Miloficent skrev:

Ble møtt med et dilemma idag der jeg reagerte nærmest instinktivt. Jeg var på tur med Milo og et stykke borte så vi en svær rottweiler hann, tilsynelatende ikke kastrert. Milo begynner av en eller annen grunn å murre og får bust. Eier mister så båndet på rottweiler hannen og den kommer løpende bort til oss. I et øyeblikk tenkte jeg: slippe eller løfte? Jeg avventet situasjonen, men Milo begynte så å knurre skikkelig til rottisen som nå bare var 2-3 meter fra oss. Jeg løftet så opp i panikk for hva som eventuelt kunne skje. Stod å snakket litt med eier som beklagte veldig. Hun sa at hennes hund var snill (hva folk legger i det er jo forskjellig), han var 3 år og ikke kastrert. Hun sa jeg ikke burde løfte han opp men la de «finne utav det selv». La meg legge til at min er 14 kg og rottisen nærmere 45 kg. Begge hundene 3 år (min er ikke kastrert). Hva hadde dere gjort? 

Det er enkelt å si at «de skal finne utav det selv» når man sjøl har en diger rottishanne, sjansen for at den blir skadet i møte med en 14kgs hund er jo heller liten. Jeg ville uten tvil løfta opp min hund, og gjør det hver gang det kommer store løshunder jeg ikke kjenner dundrende mot min lille, heller en gang for mye enn en gang for lite. Det skal så lite til før de blir alvorlig skadet, og om man ellers lar hunden møte andre greie hunder man kjenner i kontrollerte former så tar de heller ingen skade av å bli løfta opp i de få tilfellene det er nødvendig, de kan derimot bli skadet, både fysisk og psykisk av å måtte «ordne opp selv» i møte med ugreie løshunder mye større enn dem selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Hadde løftet opp hunden. Helt klart. Jeg syns ingenting om at hunder skal finne ut av det selv. Og selv om hunden som kommer løpende er kjempesnill, så vet vi jo ikke det når han kommer løpende. Jeg vil heller gjøre noe der og da, enn å angre i ettertid på at jeg gjorde ingenting (hvis det det mot formodning gikk ille)

Har heldigvis aldri trengt å løfte opp noen av hundene mine. Takk og pris, for de er tunge ?? (store)

Nei jeg så for meg worst case scenario, og er jo livredd for at en hendelse skal skade han skikkelig både fysisk og psykisk! Nå er jeg utrolig glad for jeg at jeg gjorde det her jeg sitter vertfall?

50 minutter siden, Luma skrev:

Det er enkelt å si at «de skal finne utav det selv» når man sjøl har en diger rottishanne, sjansen for at den blir skadet i møte med en 14kgs hund er jo heller liten. Jeg ville uten tvil løfta opp min hund, og gjør det hver gang det kommer store løshunder jeg ikke kjenner dundrende mot min lille, heller en gang for mye enn en gang for lite. Det skal så lite til før de blir alvorlig skadet, og om man ellers lar hunden møte andre greie hunder man kjenner i kontrollerte former så tar de heller ingen skade av å bli løfta opp i de få tilfellene det er nødvendig, de kan derimot bli skadet, både fysisk og psykisk av å måtte «ordne opp selv» i møte med ugreie løshunder mye større enn dem selv.

Ja det sa jeg faktisk til eier også når hun sa de bare burde finne utav det. Når størrelsesforskjellen er så enormt stor så er det ikke vanskelig å forestille seg utfallet hvis det skulle gå galt. Jeg er ikke en type som er noe særlig for løfting av hunder ved f.eks. forbipasseringer i kontrollerte former (typ liten hund møter stor hund på fortau), men om denne situasjonen skulle skjedd igjen hadde jeg ikke vært i tvil om å løfte en gang til altså! Det var uansett en skikkelig ekkel opplevelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Miloficent skrev:

Ble møtt med et dilemma idag der jeg reagerte nærmest instinktivt. Jeg var på tur med Milo og et stykke borte så vi en svær rottweiler hann, tilsynelatende ikke kastrert. Milo begynner av en eller annen grunn å murre og får bust. Eier mister så båndet på rottweiler hannen og den kommer løpende bort til oss. I et øyeblikk tenkte jeg: slippe eller løfte? Jeg avventet situasjonen, men Milo begynte så å knurre skikkelig til rottisen som nå bare var 2-3 meter fra oss. Jeg løftet så opp i panikk for hva som eventuelt kunne skje. Stod å snakket litt med eier som beklagte veldig. Hun sa at hennes hund var snill (hva folk legger i det er jo forskjellig), han var 3 år og ikke kastrert. Hun sa jeg ikke burde løfte han opp men la de «finne utav det selv». La meg legge til at min er 14 kg og rottisen nærmere 45 kg. Begge hundene 3 år (min er ikke kastrert). Hva hadde dere gjort? 

Min hund veier rundt 20 kg og jeg er ganske liten, så løfting ville ikke utgjort all verdens forskjell (en Rottweiler ville lett nådd opp), men jeg stiller meg foran henne i sånne situasjoner, og brøler til hunden som kommer mot. Om det ikke hjelper kan jeg godt bruke foten til å holde den unna, og prøve å få tak i halsbånd/bånd. De aller fleste hunder stopper når jeg brøler, det virker som de får litt sjokk, det var ikke situasjonen de så for seg, liksom... Jeg er hjulpet av at min hund IKKE vil hilse på de aller fleste hunder, hun synes det er helt greit at jeg tar ansvar i sånne situasjoner. 

Jeg må si at jeg hater når folk sier at hunden deres er snill, fordi man vet faktisk aldri. Det kan være mange ting i en situasjon som gjør at hunden din oppfører seg annerledes enn vanlig, og plutselig kan det hende at det går galt. Å si at hunden er snill skaper bare falsk trygghet, og i mange tilfeller irritasjon hos den som blir «overfalt».

Og nei, hundene skal ikke få ordne det selv. De er i en unaturlig situasjon, skapt av oss (bånd, går rett mot hverandre), og da er det også vi som skal rydde opp i den situasjonen. I tillegg er det veldig stor forskjell på hvor gode hunder er på å rydde opp, min forrige hund som var en omplasseringshund som vokste opp i flokk, var skikkelig god på det. Hun var på kennel en gang, og eieren bemerket hvor godt gruppa med hunder fungerte når min hund var der - det var den eneste gangen hun kunne ha alle hundene ute samtidig. Hunden jeg har nå derimot, vokste opp alene og selv om hun har hundevenner fikk hun aldri samme fordypning i hundespråk, og takler sånne situasjoner dårligere. Det ville ikke vært snilt gjort av meg å legge ansvaret over på henne i ubehagelige situasjoner, og jeg ville risikert at hun ble alvorlig skadet. Det er sånn jeg opplever det da, det kan godt hende det er en «vitenskapelig» måte å gjøre det på, men den har jeg ikke hørt om enda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Miloficent said:

Nei jeg så for meg worst case scenario, og er jo livredd for at en hendelse skal skade han skikkelig både fysisk og psykisk! Nå er jeg utrolig glad for jeg at jeg gjorde det her jeg sitter vertfall?

Ja det sa jeg faktisk til eier også når hun sa de bare burde finne utav det. Når størrelsesforskjellen er så enormt stor så er det ikke vanskelig å forestille seg utfallet hvis det skulle gå galt. Jeg er ikke en type som er noe særlig for løfting av hunder ved f.eks. forbipasseringer i kontrollerte former (typ liten hund møter stor hund på fortau), men om denne situasjonen skulle skjedd igjen hadde jeg ikke vært i tvil om å løfte en gang til altså! Det var uansett en skikkelig ekkel opplevelse?

Tøft gjort, hva sa eieren av rottisen til det? :)

Jeg ville også løftet hunden dersom det var jeg som havnet i denne situasjonen. Hadde ikke latt noen av mine "ordne opp selv" med 40+kg løs og ukjent hund dersom jeg kunne unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/30/2019 at 8:05 PM, Miloficent skrev:

Ble møtt med et dilemma idag der jeg reagerte nærmest instinktivt. Jeg var på tur med Milo og et stykke borte så vi en svær rottweiler hann, tilsynelatende ikke kastrert. Milo begynner av en eller annen grunn å murre og får bust. Eier mister så båndet på rottweiler hannen og den kommer løpende bort til oss. I et øyeblikk tenkte jeg: slippe eller løfte? Jeg avventet situasjonen, men Milo begynte så å knurre skikkelig til rottisen som nå bare var 2-3 meter fra oss. Jeg løftet så opp i panikk for hva som eventuelt kunne skje. Stod å snakket litt med eier som beklagte veldig. Hun sa at hennes hund var snill (hva folk legger i det er jo forskjellig), han var 3 år og ikke kastrert. Hun sa jeg ikke burde løfte han opp men la de «finne utav det selv». La meg legge til at min er 14 kg og rottisen nærmere 45 kg. Begge hundene 3 år (min er ikke kastrert). Hva hadde dere gjort? 

Ville løftet opp uten tvil. Løft heller opp an gang eller to for mye, enn en gang for lite

Vi passerte et hus  akkurat da de åpnet ytterdøren, en hund kom peisende ut, knøvlet minien, han endte opp med fire knekte ribbein og en kollapset lunge. Er liksom ingen hjelp for meg i at den hunden aldri har gjort noe gale mot noen.

Jeg rakk å tenke at jeg burde løfte hunden min, men rakk ikke gjennomføre, så man må handle på instinkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Tøft gjort, hva sa eieren av rottisen til det? :)

Jeg ville også løftet hunden dersom det var jeg som havnet i denne situasjonen. Hadde ikke latt noen av mine "ordne opp selv" med 40+kg løs og ukjent hund dersom jeg kunne unngå det.

Hun ristet på hodet og sa at hun reagerte veldig på at jeg løftet min hund. Så sa jeg bare at det er min avgjørelse sånn som situasjonen utviklet seg og at hennes hund sikkert er grei, men det vet jo ikke jeg og jeg vil heller ikke risikere noe☺️

2 timer siden, Nemi1 skrev:

Ville løftet opp uten tvil. Løft heller opp an gang eller to for mye, enn en gang for lite

Vi passerte et hus  akkurat da de åpnet ytterdøren, en hund kom peisende ut, knøvlet minien, han endte opp med fire knekte ribbein og en kollapset lunge. Er liksom ingen hjelp for meg i at den hunden aldri har gjort noe gale mot noen.

Jeg rakk å tenke at jeg burde løfte hunden min, men rakk ikke gjennomføre, så man må handle på instinkt

Så ufattelig trist! Har fått med meg hendelsen og oppdateringer rundt det, kan ikke vært noe hyggelig i det hele tatt? Håper det ordner seg for dere og at det ikke har tullet helt med psyken! Man må virkelig handle fort i sånne situasjoner ja, men er ikke alltid en rekker det hvis det skulle smelle! 

17 timer siden, Quack skrev:

Jeg må si at jeg hater når folk sier at hunden deres er snill, fordi man vet faktisk aldri. Det kan være mange ting i en situasjon som gjør at hunden din oppfører seg annerledes enn vanlig, og plutselig kan det hende at det går galt. Å si at hunden er snill skaper bare falsk trygghet, og i mange tilfeller irritasjon hos den som blir «overfalt».

Og nei, hundene skal ikke få ordne det selv. De er i en unaturlig situasjon, skapt av oss (bånd, går rett mot hverandre), og da er det også vi som skal rydde opp i den situasjonen. I tillegg er det veldig stor forskjell på hvor gode hunder er på å rydde opp, min forrige hund som var en omplasseringshund som vokste opp i flokk, var skikkelig god på det. Hun var på kennel en gang, og eieren bemerket hvor godt gruppa med hunder fungerte når min hund var der - det var den eneste gangen hun kunne ha alle hundene ute samtidig. Hunden jeg har nå derimot, vokste opp alene og selv om hun har hundevenner fikk hun aldri samme fordypning i hundespråk, og takler sånne situasjoner dårligere. Det ville ikke vært snilt gjort av meg å legge ansvaret over på henne i ubehagelige situasjoner, og jeg ville risikert at hun ble alvorlig skadet. Det er sånn jeg opplever det da, det kan godt hende det er en «vitenskapelig» måte å gjøre det på, men den har jeg ikke hørt om enda. 

Helt enig angående dette med «hunden min er snill». Har sett oppegående, normale og (i mine øyne) snille hunder snu på flisa jeg altså. Plutselig treffer de feil hund eller det skjer noe vi mennesker ikke får med oss. Eller at eiere mistolker hundens signaler osv. Mulig jeg hadde sluppet Milo istedenfor å løfte hvis det var en hund på samme str som kom løpende, men jeg bare ser for meg utfallet. For hvem har best odds av 14 kg og 45 kgs hund hvis de skulle ha gått på hverandre? Huff nei, tanken på å ordne opp selv er skummel. Hvis jeg ser min hund bli ukomfortabel i en situasjon han ikke kommer seg utav på egenhånd, så hjelper jeg til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Miloficent skrev:

 

Så ufattelig trist! Har fått med meg hendelsen og oppdateringer rundt det, kan ikke vært noe hyggelig i det hele tatt? Håper det ordner seg for dere og at det ikke har tullet helt med psyken! Man må virkelig handle fort i sånne situasjoner ja, men er ikke alltid en rekker det hvis det skulle smelle! 

Takk for det. Syns det går bra med psyken, noe mer skeptisk er han, og ser at han vegrer seg for å passere enkelte hunder. Jeg respekterer det, og  presser ham ikke. Jeg pleier faktisk spørre om han har lyst til å snu, og han slapper mer av når han et valg eller en utvei. Men det har gått med mange godbiter, vi er skikkelig på godbitkjøret nå:) 

På 7/31/2019 at 7:02 AM, Quack skrev:

Jeg må si at jeg hater når folk sier at hunden deres er snill, fordi man vet faktisk aldri. Det kan være mange ting i en situasjon som gjør at hunden din oppfører seg annerledes enn vanlig, og plutselig kan det hende at det går galt. Å si at hunden er snill skaper bare falsk trygghet, og i mange tilfeller irritasjon hos den som blir «overfalt».

Jeg er så enig. Jeg stoler faktisk minst på hunder som har eiere som er fullstendig overbevist om at deres hund bare er snill. Syns og er de eierne er mindre årvåken, følger ikke med på omgivelsene, gjerne har all oppmerksomhet mot mobilen osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...