Jump to content
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter dere i hundetrening?

Recommended Posts

Som tittelen sier, så lurer jeg altså på hvilke utfordringer dere møter på når dere trener hund, gjerne også de positive sidene. Nevn gjerne rase også, evt. også annen relevant informasjon:)

For oss så er utfordringene at hun raskt går lei av å repetere, og at hun kan være litt selvstendig, treningen skal foregå på hennes premisser. Det skal ikke mye til før hun kobler litt av og synes at bakken plutselig ble veldig spennende:P Hun er ikke av den mest intense typen heller. Heldigvis tar hun ting veldig raskt, når hun er motivert for det. Hun er blanding av litt ymse; litt labb, mest puddel (dverg og stor).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Cavalier. Veldig ivrig, og tilbyr tusen atferder i sekundet som gjør det veldig utfordrende å time belønning 🤣 Hun har også veldig lett for å kjede sammen momenter, og kan fint innbille seg at det skal en dekk inn i en sitt-stå øvelse, for eksempel 🙈

Share this post


Link to post
Share on other sites

Med whippetene er det driv og treningsmotivasjon generelt som er problemet. Det går helt fint med litt kosetrening, det synes de er veldig gøy, men blir det for seriøst så gidder de ikke. Derfor trener jeg de bare for morroskyld. De fungerer best på treninger der jeg ikke har spesielle krav eller mål med treningen, bare masse belønninger og kos og tull. Jeg blir i veldig godt humør av å trene de når vi først gjør det, for de tuller og fjaser rundt og alt er egentlig bare litt kaos 😅

Så pga. det har jeg også en ekte treningshund. Nå skal det sies at flere bruker whippetene sine i sport, men jeg personlig synes det er mer givende å trene en hund som allerede har motivasjonen på plass fra start av, sånn at vi ikke trenger å jobbe med det.

Med schäferen på 1 år har jeg hatt et par større treningsutfordringer. Den ene har vært slipp og å komme tilbake med leker. Jeg brukte 8 måneder på å knekke koden og jobbe med problemet på en slik måte at jeg faktisk kom i mål. Nå er ikke slipp noe problem lenger. Det hender hun fortsatt låser seg (ikke vil slippe på kommando), men vi har funnet løsninger på det, så det er ikke noe konflikt lenger. Jeg tror det har sittet litt lengre inne hos henne fordi det bunnet i ressursforsvar, så jeg måtte vende om hjernen hennes til å tro at hun er sjefen over leken og at jeg aldri tar den fra henne med makt. Nå hun bare forsto at jeg ikke skulle ta den fra henne, men at hun kunne velge å gi den til meg så løsnet det. Nå tilbyr hun kamplek til alle som tar utfordringen, det er kjekt å se! 

Utfordring nr. to har vært at hun lett blir frustrert på trening. Det gjør hun enda, men det har blitt mye bedre. Har måtte jobbe en del med meg selv og finne andre løsninger for henne i treningen enn jeg har gjort på tidligere hunder. Vi jobber med prinsippet om feilfri innlæring. Det er ganske nytt for meg også, så vi jobber og lærer oss det sammen :)

Ellers så er det alltids noen humper og hull her og der i treningen, men vi finner som regel utav det, enten med litt hjelp eller så finner vi utav det selv :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kan du fortelle mer om feilfri innlæring, @Sprettballen?:)

@Wilhelmina Haha, på gode dager så har vi det samme problemet:P Uten å si noe som helst, og Sydney tilbyr både på plass, rull rundt, spille død og what not...Er igrunn et godt tegn, da:)

Edited by sidnajse

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror det er meg selv og det at jeg hater repetisjon og terping på ikke-funksjonelle moment som er den største utfordringen for vår del. Type om hun sitter skjevt i utgangsstilling, om hun ikke går spesielt pent ved fot - ting som man kan få trekk på i konkurranse (dog i mindre grad enn for andre grener - her snakker vi retrieverjakt), men som fungerer helt fint i praktisk liv (og jakt). Jeg har nok på de fleste områder ikke klart å nå hennes grense. Hun kan jobbe til hun stuper, konstant motivert, konstant oppmerksom, jeg har rett og slett ikke opplevd at hun går lei eller at hun synes noe spesifikt er spesielt kjedelig, ingenting hun ikke har tatt fryktelig fort bortsett fra når jeg selv har tenkt feil i innlæringen.

Men litt er det da med henne også. Det aller største konkrete problemet er at hun blir utålmodig av å vente på sin tur. Hun er tålmodig i vår trening, når vi er i aksjon, men om det flyr dummer i lufta og enda verre om de er akkompagnert med skudd og hun ikke får hentet dem selv så blir hun helt fortvilet. Hun bjeffer, sliter i båndet, graver i jorden... og jeg har ikke fått kontroll på det. Uten at vi har hatt så altfor mange slike fellestreninger å gjøre det på så langt. Samme om hun sitter i bil og venter når vi er på kurs eller trening. Hun er ikke dum og skjønner forskjellen på det og om jeg er i et møte. Hun vet det skal skje noe kult snart, kanskje mistenker hun at jeg driver med noe gøy uten henne og/eller hun hører eller ser andre hunder gjøre noe...

Ellers så kan det begynne å koke litt om hun gjør noe som hun synes er ekstra gøy og hun kan da ty til overslagshandlinger som å spise gress/jord noen sekunder. Og hun blir litt slurvete. Når dette skjer er dessuten litt vanskelig å forutsi. Noen ganger er det åpenbart mest snakk om dagsformen. Andre ganger utløses det av at hun ikke finner en dummy når vi feks trener markering. Da går halen fortere og fortere og hun blir mer og mer gira og når hun finner den tar hun med seg denne giringa inn i neste øvelse. Og så er det det at den mest effektive innlæringen for henne er lek. Det girer opp og de fleste mener vel det ikke er rett type belønning for retrieverjakt. Men jeg veksler litt. Mest mat. Problemet er at noen ganger virker det som om hun girer seg enda mer opp av forventning og/eller frustrasjon av at "når kommer draleken", mens andre ganger burde jeg vel latt leken ligge i det store og hele siden det får henne til å tippe over. Her ligger det nok mye på meg som uerfaren hundefører altså, det er jo alltid et samspill.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
1 time siden, sidnajse skrev:

Kan du fortelle mer om feilfri innlæring, @Sprettballen?:)

Feilfri innlæring handler i korte trekk om å gjøre treningen så enkel at hunden alltid lykkes, og øke kriteriene så gradvis at hunden fortsatt får det til. Det betyr ikke at man aldri skal feile den, men man tilstreber hele tiden at hunden skal klare det kriteriet du har satt. Får den det ikke til, går man kjapt tilbake på kriteriene sine. Det forebygger frustrasjon. Jeg har også brukt varierende kvalitet for å få progresjon i en øvelse som har vært vanskelig. Der forsøk, men dog ikke "godt nok" har blitt belønnet med tørrfôr, mens gode forsøk har blitt belønnet med pølse, karbonade etc. og jackpot med f.eks. lek på supre forsøk. På den måten får du ikke frustrasjon fordi du venter ut, men du får likevel belønnet bedre de skikkelige forsøkene til hunden. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 timer siden, sidnajse skrev:

Som tittelen sier, så lurer jeg altså på hvilke utfordringer dere møter på når dere trener hund, gjerne også de positive sidene. Nevn gjerne rase også, evt. også annen relevant informasjon:)

Vel vi møter jo titt på utfordringer på trening, like så ofte som vi møter på ting som går superlett. Den største utfordringen for min del med Milo er at han blir så giret at han bare fjaser med å hoppe rundt eller gjøre dekk/sitt i tide og utide frem til han får en kommando. Når kommandoen kommer så gjør han det han skal for en godbit, mens med en ball så koker det litt vel mye i toppen og hvis jeg venter han ut kan han bli frustrert å starte å bjeffe eller vise alle triksene i boken. Dette er dog noe vi jobber med, sånn at jeg bruker ball der jeg vil ha han gira og på, mens godbit brukes for å roe han ned. Prøver også å lære han at han skal holde kommandoen selvom han får en godbit, og at vi kan gjøre sammensatte øvelser uten påfyll med godis hele tiden (øvelser han altså kan godt). Skulle alikevel ønsket at han bevarte roen selvom ballen er tilstede, men han bare eeeeelsker ball😅 Ellers hvis han kjeder seg litt under trening (feks fellestreninger der vi gjør ting etter tur) så kan han finne på grave febrilskt i bakken eller konstant snuse under kjedelige øvelser hvis han lukter noe spennende på bakken.

Dette med at han girer seg enormt er jo også veldig positivt. Han er ALLTID klar for trening, elsker å jobbe og vi har kjempegod kontakt stortsett. Vi har startet med lydighet (rettet mot konkurranse) ganske sent og ser utfordringer med det, med tanke på at enkelte ting som feks utgangsstilling hadde vært mye lettere å trent på fra han var valp kontra 2 år gammel. Jeg er også ganske fersk i gamet, så vi lærer sammen😄 Milo er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har to tollere, en på snart 8 år og en på snart 1 år. Jeg har vært ganske bevisst på hva som har vært utfordringer med hun eldste og jobbet mye med det på den yngste for å unngå problemer. Den eldste girer seg til tider alt for mye opp under trening og i andre situasjoner det skjer noe gøy, som f.eks bading. Med hun kjenner jeg meg veldig igjen i det @Miloficent sier. Hun tilbyr atferd i hytt og pine og blir frustrert om hun ikke får noe. Jeg tror at i hennes tilfelle grunner det mye i dårlig impulskontroll. Nå som hun begynner å bli gammel og har kreft konkurerrer vi ikke lydighet eller RL lengre så jeg trener bare for gøy. Jeg lar hun slurve og tulle som hun vil, vi trener for bare for gøy 😊

Valpen, som jeg kaller han selv om han snart er et år, har jeg hatt litt andre utfordringer med. Jeg har trent mye ro og selvkontroll fordi han kan til tider være "all over the place". Jeg ønsker å gå jaktprøver med han, og er så imponert over roen han har under jakttrening selv om dummyer kastes. Problemet her der i mot er at han ikke kommer tilbake med ting han apporterer. Han synes det er så kult og leker "fang meg hvis du kan" leken med meg. Det er så frustrerende at jeg nå har lagt det litt på hylla. Nå jobber vi bare med håndtarget for at han etterhvert skal kunne avlevere i hånden. Han har vært en stortyv som valp og jeg har vært dum og ikke tenkt så mye over at jeg flyr etter han for å få tilbake ting han har stjelt 🤔 Jeg prøver å bytte til meg ting nå, og det går litt bedre, men det er krise om han er løs og finner en ball eller noe annet kult. Da løper han bare rundt meg og bøller. Håper vi snart også knekker koden sånn som @Sprettballen😃

Edited by litchi
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg tror jeg ville ha startet med den øvrige premieringen, jeg - jobbe dere gjennom klassene  i viltspor/rally og/eller LP. Hvis hunden kommer så langt i en/flere av dem at utstillingspremieringen blir et tema så ville jeg ha tenkt på det da.. (Det er vel ikke nøvendig å starte med utstillingspremieringen?)
      Hvis man på det tidspunktet synes titlene er verdt det, ja - da forsøker man seg på utstilling med den pelsen  man har. Hvem vet, noen dommere gir tilsynelatende aldri dårligere premiering enn blått såfremt ikke hunden biter eller halter... Elller "ofrer" noen måneder på å spare opp tilstrekkelig pels, da. Lykke til!
    • Jeg må bare følge opp denne tråden. Er det noen her som sliter med fiskelukt fra pels/munn? Vi har kjøpt oss fiskeolje (husker ikke merket i farta) med pumpetopp, og synes doseringen fungerer fint og at det er lite søl sånn sett. Men nå når hunden har gått på dette i noen dager føler vi det stinker fisk fra munnen hennes. Jeg er usikker på om det kommer fra pelsen rundt, eller fra ånden hennes. Andre som har dette problemet? Og noe man kan gjøre for å unngå det? Eller må jeg bare forvente at ulldotten har en eim av tran rundt seg?
    • Dette hjelper sikkert ikke så veldig ettersom jeg har en helt annen rase, men jeg har stilt min i "sportsklipp" og fått blått. Jeg ville bare prøvd, tror jeg. I verste fall går det i dass, men da vet du i hvert fall hva som kreves. 
    • Åja, ja, nei, jeg tror helt ærlig ikke at Valyria får så fryktelig mye mer merle enn Enzo. Hun skal jo vokse inn i kroppen sin og pelsen vil også bli lenger, men det er jo ikke det enkleste å se nå når de er så små heller 

      Tusen takk - det gjør jeg også ❤️
    • Hahaha, jeg var litt uklar 😅 Jeg siktet til Enzo, valpen har mer merle, eller det er i alle fall lettere å se. Jeg synes det er spennende med farger, men det er så mange måter de utvikler seg på! Sånn som de som begynner i en farge og gradvis endrer seg, og de som er relativt stabile. Valpene er kjempefine, gleder meg til å følge utviklingen deres
  • Nylig opprettede emner

×