Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdrar du dine hunder?


Tyttebæra
 Share

Recommended Posts

Siden det er lenge siden jeg har diskutert dette, ble jeg plutselig nysgjerrig på hva dere som er aktive her inne nå om dagen mener rundt temaet. :)

  • Hvordan setter du grenser?
  • Hvilke(n) metode(r) bruker du?
  • Hvorfor gjør du det på akkurat denne måten?

Merk at jeg sikter til oppdragelse som i å skape en hund som fungerer godt i hverdagslige situasjoner, ikke innlæring/trening ifb. med sport eller annet bruk. Jeg tenker på situasjoner der hunden hopper opp på møbler, hopper på mennesker, drar i båndet, bjeffer, stjeler noe den ikke skal og så videre.

Uansett hvor mye man har jobbet med noe i forkant, hender det at hunden agerer mot det vi har lært den: Hva gjør du i slike situasjoner når de plutselig oppstår?

Bonusspørsmål:

  • Ens eget hundehold er en ting, andres hundehold en annen. Hvor setter dere grensa for hva dere mener ikke er ok at andre gjør i sitt hundehold?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør mitt beste for å bruke positiv forsterkning i hele hundeholdet. For meg betyr det at jeg ikke aktivt/bevisst bruker fysisk ubehag for å få hundene til å gjøre som jeg vil, eller for å lære de noe, enten det er hundesport eller hverdagslydighet. Grenser settes ved tilrettelegging og å være i forkant. Jeg ser ingen fordeler med å bruke ubehag for å få hunden til å gjøre som jeg vil. All trening må vedlikeholdes og forsterkes i perioder, og da er det mye hyggeligere at hundene forbinder det med noe positivt.

Nå er hundene 9 og 13, og det er ikke så mye innlæring av hverdagslydighet lengre, men den vi har (hadde?) synes å trenge stadig mer vedlikehold med alderen. :P Jeg er litt usikker på om det er vi som har blitt late og inkonsekvente eller om det faktisk er alderen som gjør at hundene "glemmer" at det ikke er lov å stjele mat fra bordet, bjeffe i hagen, trekke i båndet...

Fordelen med såppas voksne hunder er at om de bryter reglene så kan de godt kommandoen for "gå ned" (fra sofaen eller den de hopper på), "kom inn", "gå og legg deg" (Kovu, Odin lærte aldri det) osv. Brudd på hverdagslydighetsregler håndteres rett og slett ved å gi dem beskjed om hva de skal gjøre, ingen reaksjon utover det, og så er vi forberedt og forebygger situasjonen neste gang. Hvis jeg hadde hatt valp/yngre hund så hadde det nok gått en del mer arbeid i å lære inn alternativ adferd og forebygge. Når situasjonen er der/har skjedd så er det lite å gjøre der og da. Grenser settes ved å fysisk fjerne hund, begrense tilgang, belønne alternativ adferd osv., alt etter situasjon og behov.

Når det gjelder andres hundehold så har jeg ofte meninger, men holder det for meg selv. Det får bli deres sak, så lenge det ikke faktisk er dyremishandling. Korreksjon fungerer jo, brukt riktig. Men det jeg ofte reagerer på er feil bruk av straff, dvs. som oftest kraftig straff for småting (hvordan skal man da straffe om hunden virkelig gjør noe galt?) og/eller helt feil timing så hunden faktisk ikke aner hva den fikk straff for. Dette ser jeg dessverre også hos erfarne hundetrenere som konkurrerer. Positiv trening kan også gjøres "feil", om man ikke setter grenser, belønner feil adferd, belønner for lite/sjelden for eksempel, men det har ihvertfall sjelden alvorlige konsekvenser. Annet enn en potensielt ustyrlig hund, det kan jo være ille nok.

Jeg HAR syndet mot prinsippene mine, særlig når det gjelder Kovu. De første årene var han utrolig vanskelig å motivere, og vi brukte en periode korreksjon. Jeg kan nok telle antall skikkelige fysiske korreksjoner der på én hånd, vi brukte mest stemme, men jeg synes ærlig talt ikke det fungerte noe bedre. Mye av det kan riktignok ha med min usikkerhet på metoden å gjøre. Han hadde også en kort periode i unghundtiden der han tok fart og gjerne bet i rygg/ben, da ble det noen spontane ganske kraftige korreksjoner. Men vi lærte oss å bli bedre på å belønne ham, og etter han ble kastrert ble han matvrak, så siden har det ikke vært noe stort problem. Nå for tiden er han mer som en labrador og har gjerne mer fokus enn Odin på trening.

Jeg er veldig fornøyd med hundene mine. De er langt fra perfekte, men tatt i betraktning at Odin er min første hund og vi startet med en del tull og feilbehandling, så vil jeg si at jeg har to forholdsvis veloppdragne og veltilpassede hunder. Jeg skulle gjerne hatt en sikrere innkalling, og de kan fortsatt finne på å utagere mot passerende hunder gitt visse situasjoner, men det er unntaket heller enn regelen.

Når det er sagt så er det vanskelig å si hvordan en hund er oppdratt av å se på hvor veloppdragen den er. Det avhenger både av individ og trener og kjemi mellom dem. Det finnes (teknisk/teoretisk) gode og dårlige trenere/eiere innenfor de fleste metoder, noen ganger er man heldig og det matcher maks, mens andre ganger går det ikke. Likevel, jo mer jeg ser av hunder og trening blir jeg overbevist om at det meste kan gjøres med positiv forsterkning om man er innstilt på det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel tre hovedmetoder jeg brukte for å unngå uønsket adferd da hun var valp. Først og fremst lærte jeg henne "nei" ved omvendt lokking. Nei ble/blir brukt når hun er i ferd med å gjøre noe uønsket, belønning når hun hører på. Dernest brukte jeg en slags negativ straff (ved å fjerne meg selv, avbryte aktivitet) i situasjoner hvor hun bet meg for hardt eller bjeffet eller hoppet for oppmerksomhet. I tillegg var leiligheta valpesikret på en slik måte at hun ikke skulle få så mange muligheter til å finne seg uvaner. Sko ble satt i hattehylle, alle løse ledninger sikret eller fjernet osv. Jeg har nå en hund som aldri har ødelagt noe som helst innendørs, som aldri har vært på kjøkkenbenken og som jeg stoler nok på til at jeg kunne satt hele nyttårskalkunen på gulvet og gått i dusjen. Og hun går aldri ut døra uten et værsågod. Jeg tok nok vel mye i i begynnelsen og overså litt at hun som valp hadde en del tyggebehov og hun begynte å frisere labbene sine. Det gikk over umiddelbart med mer tilbud om tyggeleker. Forøvrig ble "alt" (er jo ikke så mye, egentlig) av hverdagslydighet (og annen trening også) innøvd med belønningsbasert trening.

Utendørs er det en litt annen historie. Hun har sinnsykt mye energi og så ekstrem nysgjerrighet for folk, dyr (spesielt hunder) og gjenstander. Hun springer bort til mennesker og hunder om hun får sjansen (innenfor sånn 20 meter kanskje), jeg har ikke klart å plukke det av henne. Men det er sjelden hun hopper lengre, bare muligens om mennesket gir en viss positiv respons. Det har tatt ekstremt lang tid med "nei" og å fjerne henne fra folk hun hopper på for å komme dit, så er vel alt i alt fornøyd nok. Hun kan også trekke en del i båndet enkelte dager, og jeg har ikke kommet i mål med de typiske stopp og snu-metodene. Hun blir bare hyperstressa og det blir ikke noe hyggelig ut av det. Men har kanskje gjort det nok til at hun egentlig har skjønt tegninga og at det er det som gjør at det fungerer greit nok til daglig? Belønning med mat gjør at hun går pent ved fot, men hun er plutselig på "jobb" da og lunter liksom ikke bare rundt og gjør det hun vil gjøre innenfor båndet lengde. Det er ikke noen måte å gå lengre turer på. Et problem jeg ikke har fått bukt med er at om vi kommer nær nok innpå hunder så legger hun seg ned når hun er i bånd. Hun VET at jeg skal hindre henne i å hilse, feks ved å gå en liten omvei, og har funnet sin løsning. Når man jevnlig treffer på IDIOTER av noen hundeeier som slipper hunden sin bort ("neida det går da så bra, det er viktig for hundene å lære seg å hilse") så har det blitt mange tilbakeslag etter en del forbedringer. Hun får det jo akkurat som hun vil da.

Foruten disse normale hundeeierskikkreglene (ikke slipp hunden bort til andre hunder, ha kontroll på løs hund) som jeg mener alle bør ha med i sitt hundehold så setter jeg grensa ved ren fysisk avstraffelse. Det er en del metoder jeg stiller meg skeptisk til, type dominansøvelser/bryte i bakken og holde fast, men som jeg ikke orker å ta en diskusjon om hver gang, men fysisk vold med mål om å påføre smerte sier jeg i fra om hver eneste gang jeg ser det. Aller verst er det når det brukes for å hindre hunden å feks bjeffe på min hund - da lager man i tillegg en hund som kan komme til å assosiere min hund med smerte med de følger det kan få om den får sjansen en gang. 

Endret av tillien
Skrivefeil, presiseringer
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen metode igrunn, bruker det meste av spekteret alt ettersom individ og situasjon, men prøver jo helst å unngå uønskede ting ved å bruke bånd/stengsel/lydighet/avledning. De hardeste korrigeringen jeg bruker vil jeg igrunn ikke kalle korrigering eller trening for det er helst i svake øyeblikk hvor begeret renner over og jeg synes sjeldent det har noe for seg så gjør mitt beste for å unngå det. Men noen ganger renner det over da, dessverre. Jeg er ikke voldsomt hard stort sett, men bruker også noe positiv straff, dog mer som en påminnelse/"ro deg ned", Ikke for å skremme eller påføre bikkja mest mulig. Det er jeg ingen fan av uansett. 

Stort sett så sikter jeg som sagt på positiv innlæring, avledning, hindre hunden i å gjøre feil, trene kontakt og innkalling og alt slikt som kan forhindre uønskede situasjoner senere. Vims som jeg hadde før viste en gang er snev av interesse for en syklist, da tok jeg tak i kjakene (ikke spesielt hardt) Og sa strengt nei mens jeg holdt henne. Da ble det første og siste gang. Sånt kan jeg godt gjøre på slike ting om det dukker opp på tross av annen trening, selv om målet er å unngå det helt. Men så må man se an også, prøvde det samme på yngste jeg har nå, hun er mye hardere type og kunne ikke brydd seg mindre. I tillegg er nok hennes fascinasjon for ting i bevegelse langt sterkere så her må vi ha annen tilnærming, men verdt forsøket om det kan få dem til å glemme slike fakter like fort som de dukket opp. Har dog måttet "tatt" henne et par gang fordi hun begynte å bite etter sønnen på 2 år (og andre) i overslag og det går bare ikke. Og når hun sa blokkerer og ikke er spesielt åpen for andre tilnærminger så ble det sånn det måtte bli. Er ikke noe jeg liker, spesielt ikke om jeg må gå inn hardt, men noen ganger bedre enn alternativene. Har ikke fikset problemet ifht biler, men hun har skjønt at hun ikke kan bite etter folk eller hunder vi går med selv om hun stresser seg opp. Hun må finne andre måter å håndtere det på. Det der er nødvendig kan jeg og bruke strup som puttes oppunder ørene for å få kontroll, målet er så selvsagt ikke å strupe eller påføre smerte, ofte så blir det ikke så veldig ubehagelig fordi hunden vet det kan bli vondt og dermed ikke rykker til eller henger i båndet, men klart det er ikke hyggelig nettopp fordi de vet det. Sånn for å ta et par av de mindre hyggelige eksrmplene.

Som regel så bruker jeg lett korrigering der hunden kan rimelig godt og bare trenger en påminnelse eller å dempe seg litt. Straff utover det synes jeg ofte har liten eller ingen virkning så det er ikke noe jeg bevist bruker, men noe som noen ganger skjer i frustrasjon. Dog lærer jeg av mine feil og blir bedre og bedre til å unngå det. Stort sett blir uønsket adferd bare stoppet med å fjerne hunden eller med en kontaktlyd eller noe sånt også fortsetter vi treningen på en god måte.

Legger meg ikke så mye borti hva andre gjør, men synes det krysser en grense når det blir veldig hardt eller man typ river hunden i ørene eller slikt med intensjon om å påføre smerte og/eller skremme, alfarulling, langvarig straff som å stå å rive i nakkeskinn etc og spesielt der det brukes mot sin hensikt på hunder som er redde og/eller ikke skjønner hva/hvorfor, Og gjerne mens man er sinna og urettferdig.  Og spesielt der det brukes på hunder som enkelt hadde latt seg trene eller avlede på andre vis. Eneste unntak er om det brukes for å få kontroll på en situasjon som ellers kunne gått utover en selv eller andre og man ikke kan få kontroll på andre måter. 

Nå høres det kanskje ut som det er mye negativt og straff her, men det er det heldigvis ikke. Jeg er blitt ganske rutinert etterhvert, legger et godt grunnlag fra starten av  og vet hva jeg har og sikrer og unngår uønskede situasjoner deretter. Evt unngår å ta med hundene på ting som bare skaper mye krøll der jeg ikke har anledning til å håndtere det på en god måte. Har også blitt bedre på å heller stenge bort bikkja eller som sagt ikke ta de med selv om det betyr litt mer alenetid eller litt kjedelig liv en periode, noe jeg før gjerne fikk veldig dårlig samvittighet for, men alt i alt blir det bedre enn å sitte de i situasjoner som bare fører til unødig frustrasjon og ubehag for alle. De får uansett det de trenger og er lite alene så, og det er jo midlertidig bare frem til de lærer å mestre slike settinger. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke helt hva jeg gjorde da Bonita var valp og unghund. Nå er det nok med at jeg kremter eller sier nei når hun gjør ting hun ikke burde gjøre. Eller vi har kommet til det stadiet at jeg bare ler når hun oppfører som en hund uten ehh... kontroll. Hun blir 16 år på skjærtorsdag så jeg blir bare varm om hjertet når hun småtuller litt. En godbit i hånden så stopper hun opp med det hun gjør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, som uerfaren førstegangs hundeeier har jeg nok gjort mange feil jeg ville vært foruten. Jeg ble lært at når man skulle lære hunden å si "nei", så skulle man ta litt tak i hunden sånn at den forstod at dette betydde å stoppe med det hunden holdt på med. I starten så gjorde jeg dette, i mangel på kunnskap og erfaring. Så startet jeg å lese om positiv hundetrening, ulike metoder og fikk virkelig åpnet øynene mine. Dette forstod jeg ganske tidlig og fikk lært inn nei på en helt annen måte, noe jeg er virkelig glad for! Milo forbinder absolutt ikke nei med noe negativt nå. Nå betyr det "stopp med det du gjør" og ikke noe annet, heldigvis. Jeg stolte jo på menneskene rundt meg angående hundehold, men dette var nok mennesker som hadde hund på steinaldertiden *sukk*. Man lærer av sine feil! Blir nok ny valp høst/vinter 2019 og gleder meg veldig til å lære bort alt jeg kan nå kontra når jeg var fersk hundeeier. 

Jeg øver meg virkelig på å tenke på hva jeg vil hunden skal gjøre, istedenfor å tenke på hva den gjør galt. Belønner god atferd og handlinger, samtidig er jeg glad i å shape naturlige atferder som f.eks. før mat/godbit så setter han seg automatisk. Milo er fæl på å finne på å grave og her sier jeg ofte bare "nei" og avleder han med sitt/ligg/søk. Hvis vi øver på passering, så holder jeg god avstand til hunden som kommer og ber om å sitte, samt at han får godbit når hunden har passert. Så det er vel egentlig sånn vi trener på alt mulig slags hverdagsgreier. Jeg kan nok bli mye flinkere til å legge fra meg ordet "nei" samtidig som jeg syns det er greit at han stopper med det han gjør, søker kontakt og får ny beskjed. Sier det altså ikke i tide og utide, men mer hvis han bestemmer seg for å herje med katten inne og det går litt fort til tider. Ellers så er jeg jo only human og har dårlige dager der båndtreningen feks ikke går som jeg hadde tenkt eller Milo har andre planer, der jeg kan bli litt kokt i toppen. Hvis jeg merker at det er en sånn dag, så pleier jeg å være flink å heller bare legge fra meg den båndtreningen og heller bare la han suse rundt i sele og flexi. 

Vi trener hos en hundeklubb på fellestreninger to ganger i uken der jeg avogtil ser hundeeiere som blir stressa og mister litt hodet, og kan nykke og dra til hunden. Jeg tenker jo mine tanker i hodet om hvordan situasjonen kunne løses på en altenativ måte, men jeg føler ikke det er på sin plass å legge seg opp i hva andre gjør, med mindre det er mishandling. Ellers så er jeg veldig opptatt av mental stimuli og at en hund bør få litt oppgaver å pusle med, så hvis noen spør meg om råd fordi en hund feks ødelegger ting hjemme så kan jeg gi beskjed om mental stimuli. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønningsbasert hundehold, der jeg unngår all bevisst bruk av ubehag. Jeg gjør dette fordi jeg vet det fungerer og er hyggeligere enn noe annet. I begynnelsen belønner jeg alt jeg vil ha mer av, og etter hvert er det vaner som sitter og gjør hundeholdet hyggelig. Jeg trenger sjelden å si gå og legg deg når jeg lager mat på kjøkkenet, fordi hunden allerede ligger i senga og håper jeg er generøs med kyllingen. Grenser settes med at jeg belønner hva som skal gjøres og stopper det som ikke skal med å gi hunden en kontrabeskjed.

Min hund har gitt meg mange grå hår, og gjør det enda. Å skulle ha tatt han for alt som i mitt hode var galt hadde ødelagt både meg og han. Til tross for mye faenskap og mange kilo så er han en sart sjel og hvis jeg mister besinnelsen en sjelden gang(for det skjer, jeg er ikke perfekt) så tar det en stund før jeg er tilgitt i hans øyne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner ønsket adferd også i oppdragelse. Når Maui var veldig liten gikk jeg med godbiter og belønnet inne i huset og alt det jeg ønsket. Hvis han hopper opp på noen og liknende tar jeg han ned og ber han om å sitte. Jeg etterstreber å gi en alternativ adferd, for eksempel sitt hvis han hopper og spretter. Så belønner jeg det. Jeg prøver å være sta og konsekvent og nøytral fremfor å bli irritert. Det er ikke alltid jeg klarer det for han kan innimellom terge på seg gråstein. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var veldig klar på å kun trene positivt når jeg fikk henne. Men hun hadde mange atferdsproblemer og det ble ikke så lett når begeret til stadighet rant over. Min første hund og gjort mye feil og. Det ble en bratt læringskurve. forvirret og rådløs har jeg prøvd det meste føler jeg, unntatt fysisk ubehag som aldri var et tema. Har alltid brukt belønning i form av godbiter, men bruker også NEI eller kremter når hun gjør noe uønsket. Hun eier egentlig ganske lite oppdragelse når jeg tenker meg om? har prøvd såå mye men hun gjør stort sett det som passer henne. Minner mer om en katt enn en hund. går på stuebordet, stjeler mat, skittentøy og det hun måtte ønske. Siden jeg ikke klarer å lære det av henne (og har gitt opp) så tilrettelegger vi slik at hun ikke skal få mulighet til å gjøre det. Ingen sko på gulvet, baderomsdøren er alltid lukket, kjøkkenstolene dyttet helt under bordet slik at hun ikke klarer å hoppe opp der osv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/31/2019 at 2:24 PM, Tyttebæra skrev:

Siden det er lenge siden jeg har diskutert dette, ble jeg plutselig nysgjerrig på hva dere som er aktive her inne nå om dagen mener rundt temaet. :)

  • Hvordan setter du grenser?
  • Hvilke(n) metode(r) bruker du?
  • Hvorfor gjør du det på akkurat denne måten?

Jeg trener belønningsbassert, altså uten bevisst bruk av ubehag. Det vil enkelt si at jeg prøver å være i forkant av problemer, og i tillegg lære inn stopplyd/kontaktlyd og andre greie grunnferdigheter som gjør at jeg kan få kontroll på eller stoppe hunden når den gjør noe jeg ikke ønsker. Jeg gjør det slik fordi jeg mener det er mulig å oppdra hunder uten bruk av ubehag, altså kjeft, rykk, napp osv. som folk bruker for å korrigere uønsket atferd. Jeg synes det er hyggeligere å ha et hundehold der jeg slipper å bli sint på hunden (ikke at det aldri skjer, men jeg merker at med en mer positiv innstilling til oppdragelse så blir jeg sjeldnere sint eller frustrert på hundene. Jeg har generelt blitt en mer tålmodig og gladere person). 

På 3/31/2019 at 2:24 PM, Tyttebæra skrev:

Merk at jeg sikter til oppdragelse som i å skape en hund som fungerer godt i hverdagslige situasjoner, ikke innlæring/trening ifb. med sport eller annet bruk. Jeg tenker på situasjoner der hunden hopper opp på møbler, hopper på mennesker, drar i båndet, bjeffer, stjeler noe den ikke skal og så videre.

Ved tre enkle ting i hverdagen så kan alt dette stoppes/forebygges. Og det er kontaktlyd/stopplyd, innkalling og kontakttrening (der hunden frivillig tar kontakt). 

Hopper opp i møbler: ikke egentlig et problem, da mine hunder får være i møbler.
Hoppe på mennesker: møter vi folk på tur, bruker jeg kontaktlyd/innkalling. Når vi møter folk på tur eller besøk bruker jeg kontakttrening for å unngå hopping. Når hunden er drilla på det vil den sitte i ro med deg i stedet for å hoppe. Likevel mener jeg at å få hilse på naturlig vis er bra for hunder. Det innebærer at hunden vil opp i ansiktet for å vise at den er vennlig. Så hvis det passer seg, får de gjerne lov til å hoppe for å hilse. Så bruker jeg "hilse pent" når det ikke passer at de hopper. 

På 3/31/2019 at 2:24 PM, Tyttebæra skrev:

Uansett hvor mye man har jobbet med noe i forkant, hender det at hunden agerer mot det vi har lært den: Hva gjør du i slike situasjoner når de plutselig oppstår?

Ja, noen ganger bommer man. Hunder gjør ikke alltid som vi har tenkt. Men med god innkalling og stopplyd som er riktig innlært, kan man ofte stoppe hunder fra å gjøre gale ting i de fleste situasjoner som ikke omhandler sterke følelser som frykt. Andre alternativer til grensesetting er:

Tilrettelegge miljø, spesielt med valp. Altså fjerne tilgang til ulovlige ting. Være obs på å ikke la mat ligge på kjøkkenbenken slik at den finner ut at den kan stjele. Fjerne potteplanter i hundehøyde, sette kompostgrind foran ledninger etc. 

Stoppe fysisk. Altså holde en hånd foran hunden eller dytte den rolig ned hvis den er like ved deg. Bruke bånd og hindre tilgang til diverse osv.

Avlede. I stedet for at hunden blir vill og gal når du får besøk, kan den få et tyggebein å holde på med en stund slik at den er roligere i hilsingen etterpå. Avledning er ofte greit å bruke på valper.

Be om alternativ atferd. Kan ikke hoppe og sitte samtidig. Kan ikke ta kontakt og trekke i båndet samtidig.

Ignorering kommer helt til slutt på min liste, for det er ikke så mange atferder det fungerer å ignorere. Ignorering fungerer KUN når det er noe valpen/hunden ønsker fra deg. F.eks. på tigging. I situasjoner der du har full kontroll på forsterkeren kan du ignorere. Man må likevel være klar over at hvis det er en tidligere forsterket atferd, så kan ignorering ta lang tid. Du vil som regel også få et oppsving i atferden før den forsvinner, fordi du får fenomenet extinction burst. 

På 3/31/2019 at 2:24 PM, Tyttebæra skrev:

Bonusspørsmål:

  • Ens eget hundehold er en ting, andres hundehold en annen. Hvor setter dere grensa for hva dere mener ikke er ok at andre gjør i sitt hundehold?

Jeg legger meg lite opp i hvordan folk gjør det i sitt hundehold. Hvis folk vil kjefte, si nei, rykke i båndet så får de gjøre det. Jeg vil ikke være den som kommer med pekefingeren. Ofte handler det om at folk ikke har kunnskapen de behøver for å jobbe med utfordringen på andre måter, og det må man akseptere. Noen ganger ønsker ikke folk å trene annerledes heller, og det må være greit. Ofte synes jeg den mest effektive måten å få andre til å trene annerledes på, er å vise at man får det til selv. Så blir folk kanskje nysgjerrige på hvordan du får det til, og på den måten kan du dele av din kunnskap. Men klart, direkte vold mot hunden synes jeg ikke er ok. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...