Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå pent i bånd - deres beste tips!


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Nå er det sånn at det er én virkelig stor greie som jeg bare IKKE har klart å lære beistet, og det er å gå i bånd. Han er virkelig ikke noe god på det, kan skjerpe seg i perioder men har lett for å rett og slett bare blokkere meg helt og legge seg i sela som en annen trekkhest... Han er nesten flinkere løs, for da innser han at vi ikke sitter fast i hverandre og at jeg kan faktisk forsvinne dersom han ikke holder et øye med meg. Da får han jo og stoppet opp for å snuse der han vil og kan løpe litt friere rundt meg uten å måtte holde seg innenfor 1,5 meter eller hva det nå er.

Det virker litt som at når jeg setter på han båndet så bare blokkerer han totalt til tider, og jeg merker stor forskjell når jeg lager kontaktlyd/sier navnet hans om han er kontaktbar eller har gått i blokk for det er enten eller med fin reaksjon eller nada niks reaksjon. Og så veksler han mellom å være helt kokko etter belønning og superfokusert, litt interessert men ikke nok til å fortsette å jobbe over tid eller rett og slett bare nekte å ta imot noe som helst uten at jeg egentlig ser noe klart mønster i hvorfor. Han kan og finne på å gå fra kjempefokusert til å blånekte å være med på noe som helst på 2 sekunder uten at jeg helt ser noen trigger på det... Og noe som funker supert i 2 dager blir plutselig helt ubrukelig på dag 3 når han finner ut at ingen ting jeg gjør slår det å dra i den retningen han vil gå i ?

Det er som om han kan være med en stund, kanskje til og med en dag eller to, men så går han lei og driter langt i meg og det jeg prøver å lære han igjen! Jeg har prøvd å stoppe når båndet strammer seg, men da går han bort til nærmeste interessante ting han rekker og snuser/tisser på alt annet enn å ta kontakt med meg. Når han endelig gjør det og vi begynner å gå igjen så tar han springfart rett ut i enden av båndet igjen og så er det stopp på ny, noe som bare bygger frustrasjon hos oss begge... Det virker ikke som om han i det hele tatt tenker over at jeg prøver å lære han noe ved å stoppe opp heller, han blir bare enda mer gira på å dra framover når vi rører oss igjen. Ikke kan man stoppe midt i et fotgjengerfelt eller i en inngang heller, noe som gjør at det blir enda mer inconsistent. Skjønner rett og slett ikke hvordan det funker for noen som helst om jeg skal være ærlig, for min hund drar hvertfall i alle retninger og har ikke tid til å tenke over hva som skjer i det hele tatt. 

Kontaktbelønning har jeg gjort mye, men som sagt så finner han ofte ut at det gidder han ikke helt ut av det blå og nekter å ta imot belønning så da står jeg på en måte på bar bakke plutselig ? Leker er heller ikke interessant hvis han blokkerer på den måten. Han har rett og slett ikke skjønt poenget med å gå tur sammen føles det som, noe som jeg kjenner blir mer og mer frustrerende da jeg ikke forstår hvordan jeg skal få han med på det jeg ønsker å lære han. Han er ikke interessert, bare, han vil forståelig nok kun gjøre det som passer han ? Men det er jo ikke akkurat behagelig for noen av oss når han drar så voldsomt, og det gjør at jeg har litt tungt for å spørre om andre kan passe/lufte osv på lange dager fordi han er så voldsom å gå med i bånd at om man har med seg en hund til så blir det fort kaos. 

Er det noen som kan hjelpe meg å skru på lyspæra her, både hos han og hos meg? Jeg ser så mange hunder som tusler rundt og er helt avslappa der min er i 100 og full av stress for å komme seg videre videre videre hele tida, og det er så kjipt! Skjønner liksom ikke hvordan jeg skal få til å endre på det heller, for jeg føler ikke at noe av det jeg har prøvd biter på han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som har funket med gårdshunden er har vært å drite litt i å være nøye på det, og bruke 5m lang line (funker ikke så bra langs traffikert vei selvfølgelig) og gi ham litt mer rom til å svinse.

Ellers ville jeg gjort den gode gammeldagse med å veksle mellom halsbånd og sele, og kreve at han skal gå pent med slakt bånd med halsbånd. Når båndet strammer seg holder det ofte ikke å stoppe, men rygg til han følger deg, gå litt baklengs, og så snu slik at han er på plass og belønn det. Det betyr gjerne retningsbytter, ofte. Og jo mer konsekvent du greier å være, jo bedre er det. Du kan belønne med å la ham snuse (jeg kan gjerne kaste en godbit på bakken et par meter bort og si værsågod for å demonstrere at "nå får du snuse"), men pass også på å belønne godt (gjerne bedre godbiter, evt. leke om han liker drakamp) hos deg.

Jeg tror at variasjon i belønning både i kvalitet og type kan hjelpe på at han blokkerer. Og så ville jeg hatt noen turer uten å jobbe med det i de hele tatt, ha på sele, strikkbånd og magebelte og ha ham sose som han vil. Det er en mynde og ikke en border collie du har. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være lov å le litt når dette høres ut som tvillingen til Milo:P Det som desidert har hjulpet meg best er som @simira sier ovenfor, med at en veksler mellom halsbånd og sele. I sele kan han gjør hva han vil, mens i halsbånd går vi pent. Også når du er ute på tur, så kan du veksle mellom de slik at han ikke trenger å fokusere hele tiden, men får feks. halvparten av turen svinse rundt i sele eller være løs. 

Vi har brukt stopp-gå metoden, men jeg kan vente leeenge dersom jeg ser han ikke slapper av. Dette er og en del av ro-treningen vårs. Med en gang jeg stopper, så søker han kontakt, men straks vi har øyekontakt så vil han videre. Derfor så står jeg til han kommer enda nærmere meg og virker litt oppgitt, og jeg har en type som gjerne kan stå å pipe fordi han kjeder seg. Hvis han virkelig bare virrer og ignorerer meg, så kan jeg rygge gjerne 10 skritt bakover flere ganger til jeg har hans oppmerksomhet. Jeg opplever at i starten av turen så stopper vi hyppig, men så jevner det seg litt mer ut. Ellers så er jo variasjon i godbiter gull! I starten av treningen brukte jeg pølse- og ostebiter, karbonader, myk snacks and you name it. Nå bruker vi vanlige myke godbiter som funker greit (men som ikke hadde funket i starten). Jeg har også en som er dødsglad i tennisball, men hvis vi bruker den så girer han seg bare og ender opp med hopp & sprett. Han går dog superfint hvis jeg legger ballen i lommen, men det er bare fordi han vil ha ballen og ikke nødvendigvis fordi han vet han skal gå pent:teehe:

Må også legge til at vi investerte i en trekksele som brukes til tur, jogging og sykling da han tydeligvis liker godt å trekke, men han fikk noen låsninger og div. som gjorde at det var strengt tatt nødvendig for han å lære seg å gå pent i bånd. Han fikk dog disse låsningene av vanlig y-sele, ikke trekkselen. 

Endret av Miloficent
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, simira said:

Det er en mynde og ikke en border collie du har. ;)

Hahhah, likevel er de andre myndene jeg ser myke små skapninger som tusler forsiktig bak eierne sine på slak line og overser verden.. En sånn som jeg egentlig bestilte, men så skjedde det et eller annet som gjorde at jeg endte opp med bulldoser i stedet ?

@Miloficent det høres ut som min ja, kanskje jeg bare ikke har vært aktiv nok i stoppingen min da... Skal prøve å bytte retning litt, det bare er så frustrerende når krapylet finner noe annet å tisse på hvor enn man snur seg som er myyyyye kulere enn meg! ? 

Han varierer så voldsomt, noen dager er han kjempeflink og jeg tenker at han har vokst opp og skjønt det, men så kommer det alltid noen dager der han er helt grusom igjen. Andre dager kan han begynne bra og så bli kjip eller omvendt at han begynner som en dust og så "skjønner" etter hvert, men jeg ser ingen logikk i hva som foregår oppi toppen på han ? Og så bor jeg med en sheltie som ikke liker drag i båndet og blir en voldsom kontrast i tillegg, det hjelper ikke på frustrasjonen kjenner jeg ?

Det er som om han tolker stramt bånd som noe han skal jobbe imot og ikke noe som skal vikes for på en måte... Tenker at om vi hadde greid å snu det så kunne kanskje en del vært løst, men det skulle jo ikke være lett akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

 

@Miloficent det høres ut som min ja, kanskje jeg bare ikke har vært aktiv nok i stoppingen min da... Skal prøve å bytte retning litt, det bare er så frustrerende når krapylet finner noe annet å tisse på hvor enn man snur seg som er myyyyye kulere enn meg! ? 

Han varierer så voldsomt, noen dager er han kjempeflink og jeg tenker at han har vokst opp og skjønt det, men så kommer det alltid noen dager der han er helt grusom igjen. Andre dager kan han begynne bra og så bli kjip eller omvendt at han begynner som en dust og så "skjønner" etter hvert, men jeg ser ingen logikk i hva som foregår oppi toppen på han ? Og så bor jeg med en sheltie som ikke liker drag i båndet og blir en voldsom kontrast i tillegg, det hjelper ikke på frustrasjonen kjenner jeg ?

Det er som om han tolker stramt bånd som noe han skal jobbe imot og ikke noe som skal vikes for på en måte... Tenker at om vi hadde greid å snu det så kunne kanskje en del vært løst, men det skulle jo ikke være lett akkurat.

Stoppingen syns jeg var superfrustrerende og endte bare opp med at vi stod der å kranglet begge to, så har lagt inn litt "hopp og sprett, tjo og hei, baklengs" inni mellom for å vise at jeg fortsatt er en cool mom? Men Milo kan også variere voldsomt når det kommer til båndtrening. Det positive med å ha hannhund er noenlunde stabilt humør og han er jevnt over med på alt, men båndtrening suger i følge sjefen selv fordi man må jo selvfølgelig tisse på alle lyktestolpene. Nå er vel Milo sitt bånd rundt 1,5-2m og han kan finne på å gjøre noe annet, men da korter jeg rett og slett bare opp på den måten at jeg flytter ikke trykket på båndet, men flytter meg selv slik båndet blir kortere. Om du forstod? For da viker han ikke av flekken, siden jeg står nærmere han og båndet er kortere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan prøve å bruke trekkingen/det å få snuse som belønning? Du kan begynne med å introdusere konseptet (her skulle jeg virkelig hatt en film), men helt enkelt:

1. Putt noe godt i en skål

2. Når han står i ro og ser på skåla, si et friord, vent ett sekund og la han gå bort og spise (jeg bruker «okei!» til min)

3. Når du merker at han har forventninger til ordet, gjør det litt vanskeligere. Alt etter hva han kan fra før, men du kan for eksempel rygge og så må han følge etter et skritt, eller bare snu seg mot deg (det kan være lurt å trene på dette på forhånd).

Når han har fått en forståelse for dette, kan du bruke det ute. Tren med skål og mat først, eller leke hvis han foretrekker det. 

Det er fint hvis du vet om en plass hvor han alltid vil snuse, sånn at du kan begynne å trene der. Først holder han litt igjen og gir friordet, etter hvert må han følge etter deg, før han får snuse som han vil. Fordelen med å gå bakover og at han følger etter, er at du lett kan snu deg og få han på venstre side.

Poenget er å «hjernevaske» ham til å trenge friord for å snuse, i alle fall når han går i halsbånd. Det tar selvfølgelig tid, og er et helt prosjekt, men for mange er det mer effektivt/skaper mindre frustrasjon for både hund og trener. I begynnelsen er det viktig å ikke kreve for mye, ettersom det fort skaper frustrasjon uansett. Håper du finner noe som funker! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest så nøye her men jeg er blitt for flink til å lære/la mine trekke da jeg som regel går tur i skogen med sele, strikk og magebelte. I går tok jeg meg på tak med yngstemann (2år) og det jeg gjorde var å snu og gå motsatt vei av hunden. Det tok meg ikke mange frem og tilbakerunder før han skjønte at vi ikke fremgang på dette viset og at han måtte følge med på hvor jeg gikk. Ikke tok han det som korreks heller. Så det er mitt heteste tips. Går 2 meter frem og snu, går 3 meter tilbake og snu, når du da snur kommer du sikkert minst 1 meter lenger enn der du snudde første gang. Og slik kommer dere sakte men sikkert fremover, og tålmodighet er alltid noe en må ha med når en trener gå pent i bånd. 

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at han varierer veldig er nok naturlig både pga rase og alder. Får han løpe nok løs? Det er jo viktig for rasen.

Ellers ville jeg som sagt variert både type tur, mengde båndtrening på tur og hva du belønner med, så det hverken blir forutsigbart eller kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, spot skrev:

En meget effektiv metode er å berøre / klype hunden på bakparten.  

Se punkt c. Det du foreslår er ulovlig.

Lov om dyrevelferd §26:

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
d)

ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Quack skrev:

Se punkt c. Det du foreslår er ulovlig.

Lov om dyrevelferd §26:

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
d)

ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

 

Når blir berøring på bakparten «skade» eller frykt? ? Mulig jeg er heldig som har terrier, men han tåler nå heldigvis en god del mer enn det.

Det å ta han på bakparten førte til at han konsentrerte seg på meg, på samme måte som min gamle collie lærte det når jeg kremtet. Hos terrieren skal det mer til enn kremting/stemmebruk, ergo berøring.

Djeez, folk må ta seg en bolle ass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å "klype" og "berøre" i min verden. Og førstnevnte er definitivt basert på ubehag, selv om jeg ikke tror noen hund blir ødelagt av det. For ikke å snakke om at det høres ut som en slitsom teknikk når hunden angivelig befinner seg ytterst i andre enden av et bånd. Det er heldigvis en stadig økende trend av at folk foretrekker å trene hunden sin uten bruk av ubehag, uavhengig av hva hunden skulle kunne "tåle" eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Woola skrev:

Når blir berøring på bakparten «skade» eller frykt? ? Mulig jeg er heldig som har terrier, men han tåler nå heldigvis en god del mer enn det.

Det å ta han på bakparten førte til at han konsentrerte seg på meg, på samme måte som min gamle collie lærte det når jeg kremtet. Hos terrieren skal det mer til enn kremting/stemmebruk, ergo berøring.

Djeez, folk må ta seg en bolle ass.

Hvis hunden går fint i bånd fordi du berører den på bakparten når den drar, påfører du hunden et ubehag (den går etter hvert fint i bånd fordi den vil unngå ubehaget). Da påfører du som trener en undøvendig belastning (å være bekymret for ubehag), og er dermed ikke lov. Klyping er ikke lov uansett, ettersom det påfører smerte, og derfor frykt.

Hvis det ikke funker å berøre hunden på bakparten, så trener du jo ikke heller/hunden kommer ikke til å lære å gå fint i bånd, og da er det jo ikke vits i. Dette er snakk om en hund som synes det er veldig forsterkende å dra i båndet/snuse, og da må et eventuelt ubehag for å få den til å slutte være stort. Det vil nok ikke hjelpe å berøre den på bakparten med mindre den synes det er helt forferdelig - og da er vi jo igjen over på at det er en unødvendig påkjenning, belastning eller frykt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Woola skrev:

Når blir berøring på bakparten «skade» eller frykt? ? Mulig jeg er heldig som har terrier, men han tåler nå heldigvis en god del mer enn det.

Det å ta han på bakparten førte til at han konsentrerte seg på meg, på samme måte som min gamle collie lærte det når jeg kremtet. Hos terrieren skal det mer til enn kremting/stemmebruk, ergo berøring.

Djeez, folk må ta seg en bolle ass.

Jeg tror det ble siktet til ordet klype. Nå må folk slutte å tro at hunder er roboter som man kan behandle som man vil.

Djees, mange må ta seg en bolle ass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket ikke om klyping, jeg nevnte berøring.

Og jeg er uenig at hunden slutter å dra når han blir berørt fordi det er ubehagelig, klart det kan være det, men det kan like godt være at man ved å ta på hunden «snapper den ut av» situasjonen. Slik at den har noe annet å fokusere på og man får kontakt med hunden igjen.

Jeg er bare så lei generalisering- i begge retninger. Både de som mener at man må banke bikkja og bruke Natoløkke, og de som mener at hunden ikke bør høre et nei, ikke gå med halsbånd i frykt for at den dør ved et uventet rykk og at man omtrent aldri skal nærme seg den uten godbiter for hånden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med mye av det du beskriver, men føler fremgang de siste ukene. Vi har ikke benyttet oss av teknikkene med å stoppe opp/rygge dersom hun trekker, rett og slett fordi det blir så vanskelig å være konsekvent. For vår del vil vi for eksempel på ettermiddagsturene ha god tid, mens for eksempel på morgenen har vi mer tidspress på oss. Da er det vanskelig å stoppe opp innimellom. 

Den metoden vi har brukt i det siste, etter tips fra hundeskolen vi går på, er å belønne hver gang (enten med godbit eller ros) når hunden går ved knærne våre ved tilfeldighet. Altså der du vil at hun skal gå. Vi gjør dette både når hun går i bånd, men også når hun går fritt. Dermed lærer hun at ved knehøyde er et fint sted å være, for der får man kos og ros og godis. Videre har jeg oppdaget at type godbit har mye å si for lærevilje. Vi har lenge brukt av en stor pose med tørkede svinebiter, og dette var rett og slett ikke digg nok til at hun skulle jobbe for oss. Pølser og ost gjør derimot susen, og hun er mye mer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som stort sett går greit i bånd når vi går vanlige turer. Han trekker når vi går sammen med andre hunder. Ved passering har han ofte trekt mot andre hunder og vil hilse/leke. 
Det får han ikke og jeg orker ikke å ha en hund som står på to og aper seg hver gang det passerer en annen hund (som er ofte her vi bor). Jeg har brukt en metode på dette i det siste som har funket veldig godt. Hver gang han trekker ber jeg han om å sitte. Hvis han er flink og hører med en gang belønner jeg. Jeg belønner ikke at han går fint annet enn med ros. Jeg vil at han skal gå fint selv om jeg ikke har med godbit, og han driter i den belønningen jeg kan tilby når det dukker opp ting som har en høyere motivasjon. Jeg vil ikke bestikke han til å høre på meg, og i mange tilfeller får jeg det heller ikke til. Når han girer seg opp for å bort til andre hunder må han sitte til de har passert. Han er ikke utrygg i situasjonen, men jeg tilpasser avstand sånn at det er mulig for han å gjennomføre. Jeg bruker sitt som en brems, og belønner sitt. Jeg kan også bruke sitt for å belønne at han går pent. Han kan også få gå bort og lukte på ting han har lyst til som belønning for at han har gått fint. Jeg bruker alltid både halsbånd og sele på tur. Han får ikke dra meg rundt i noen av delene, men når han går i halsbånd trener vi og han får ikke vimse rundt. Dette har funket veldig bra på han, og nå kan han i de fleste tilfeller sitte når vi passerer andre hunder. Nå er "problemet" at han er veldig sosial og vil leke, og hverken redsel eller aggresjon. Jeg tror i mange tilfeller at det er et problem at folk skal belønne hundene sine til å gå pent i bånd, for veldig mange ganger i løpet av en tur dukker det opp forstyrrelser som er mer verdt enn godbiter, leke eller fører, og da er man like langt og har lite å hjelpe seg med om man ikke ønsker å stille noen krav til hunden. Jeg tror også at det spørs veldig hvor lenge hunden har trening i å trekke i bånd. Hvis den har gjort det i mange år er det vanskelig å trene det bort. Har også en inntrykk av at for eksempel stress på tur er noe som fort kan føre til trekking, og som er vanskelig å få bukt med om man ikke får gjort noe med stresset i første omgang. 
Jeg bruker også å ha rotrening innimellom på tur, og søk. Det roer tempoet. Midas var en ekstrem trekker, jeg fikk aldri bukt med det fordi jeg ikke la ned en god innsats når han var ung. Han hadde to gir, enten gikk han fot eller så trakk han som besatt. Han trakk på meg betennelse i ryggen når jeg gikk med magebelte. Jeg ville ikke at Maui skulle få muligheten til å bli sånn, så jeg har vært veldig konsekvent på det, bortsett fra når vi går tur sammen med andre hunder. Da bruker jeg bare magebelte og lar han få trekke og da bruker jeg alltid sele. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Quack skrev:

Se punkt c. Det du foreslår er ulovlig.

Lov om dyrevelferd §26:

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
d)

ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

 

Her begår du den typiske feilen når folk leser lovtekst.  Du leser loven "ord for ord, bokstav for bokstav" uten å sette deg inn i hvilken hensikt lovgiver har med loven.  Alle lover må tolkes, og man må sette seg inn i forarbeidene til loven.  Ta en kikk på bokstav a) "

uten å bli utmattet eller skadet"  Hvis man skal lese dette ord for ord, vil jo f eks alle langdistanse sledehundløp være forbudt ettersom det er mange hunder som blir både skadet og utmattet i disse løpene.  Men det som vil være i strid med loven er å ikke ta noen grep i forhold til skadde og eller utmattede hunder.  Disse må f eks tas i sleden, settes ut på sjekkpunkt osv.  

Dette sier Mattilsynet:  "

Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud skriver følgende i en e-post datert 20. november 2015:

« «Vold mot dyr» i § 14, må ses i sammenheng med «unødig lidelse» i dyrevelferdsloven § 3 og «ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger» i § 26. c. Det innebærer at det som er lov etter § 3 og § 26, ikke vil være ulovlig etter § 14. Dermed må det foretas en vurdering av om hunden gjennom håndteringen påføres en lidelse/ulempe, samt i hvilken grad dette veies opp av de formål som søkes ivaretatt. Formålet å «befeste lederskap» innebærer ikke at man kan akseptere større påkjenning/ulempe enn dersom formålet er annen form for dressur.

Å rykke i båndet eller å ta i hunden uten at det påfører skade eller smerte vil ikke være i strid med dyrevelferdsloven.»

 
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger virker det som folk er mer redde for å sette grenser og være streng mot hundene sine enn mot ungene. Det er forskjell på teknisk trening og oppdagelse. Og hunden får også et mye hyggeligere liv om den har grenser og slipper å ha en eier som går rundt og koker av irritasjon til enhver tid uten at hunden forstår hvorfor. 

  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, spot skrev:

Her begår du den typiske feilen når folk leser lovtekst.  Du leser loven "ord for ord, bokstav for bokstav" uten å sette deg inn i hvilken hensikt lovgiver har med loven.  Alle lover må tolkes, og man må sette seg inn i forarbeidene til loven.  Ta en kikk på bokstav a) "

uten å bli utmattet eller skadet"  Hvis man skal lese dette ord for ord, vil jo f eks alle langdistanse sledehundløp være forbudt ettersom det er mange hunder som blir både skadet og utmattet i disse løpene.  Men det som vil være i strid med loven er å ikke ta noen grep i forhold til skadde og eller utmattede hunder.  Disse må f eks tas i sleden, settes ut på sjekkpunkt osv.  

Dette sier Mattilsynet:  "

Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud skriver følgende i en e-post datert 20. november 2015:

« «Vold mot dyr» i § 14, må ses i sammenheng med «unødig lidelse» i dyrevelferdsloven § 3 og «ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger» i § 26. c. Det innebærer at det som er lov etter § 3 og § 26, ikke vil være ulovlig etter § 14. Dermed må det foretas en vurdering av om hunden gjennom håndteringen påføres en lidelse/ulempe, samt i hvilken grad dette veies opp av de formål som søkes ivaretatt. Formålet å «befeste lederskap» innebærer ikke at man kan akseptere større påkjenning/ulempe enn dersom formålet er annen form for dressur.

Å rykke i båndet eller å ta i hunden uten at det påfører skade eller smerte vil ikke være i strid med dyrevelferdsloven.»

 

Joda, men å klype hunden VIL påføre den smerte. Det at noe er utelatt, som langdistanse hundeløp eller lydighetskonkurranser, betyr ikke at man for eget forgodtbefinnende kan «fjerne» andre ting fra loven. Det er ikke lov til å klype hunden (eller berøre den på bakparten om den blir synlig redd av det) i lydighetsringen eller lignende. Om det ikke er synlig utelatt, skal man følge det som står i §26 c, og det inkluderer når man lærer hunden å gå pent i bånd. 

1 time siden, Midas skrev:

Noen ganger virker det som folk er mer redde for å sette grenser og være streng mot hundene sine enn mot ungene. Det er forskjell på teknisk trening og oppdagelse. Og hunden får også et mye hyggeligere liv om den har grenser og slipper å ha en eier som går rundt og koker av irritasjon til enhver tid uten at hunden forstår hvorfor. 

Det er jo ikke snakk om å ikke sette krav, eller ikke ha grenser. Poenget er vel at man kan lære inn krav og grenser på en måte som ikke er ubehagelig, eller så lite ubehagelig som mulig. Det gjelder både hunder og barn. Den største forskjellen er vel at man kan forklare unger (over en viss alder) ting. De fleste ville reagert om foreldrene skjelte ut en baby som gjorde noe uønsket, for eksempel kastet mat på gulvet. Babyen vet jo ikke at det er galt. Hadde det derimot vært en tiåring som kastet maten, ville de fleste reagert om foreldrene ikke tok tak i det, ofte ved å bli sint, nettopp fordi en tiåring burde visst bedre. Man burde på det tidspunktet ha forklart h*n at det ikke er greit, og hvorfor. 

En hund vet ikke bedre, fordi den ikke er et menneske. Man kan heller ikke forklare den hva den burde vite. Man har to valg, straff den konsekvent, hver gang den gjør noe galt, eller lær den hva du vil ha i stedet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Quack skrev:

Joda, men å klype hunden VIL påføre den smerte. Det at noe er utelatt, som langdistanse hundeløp eller lydighetskonkurranser, betyr ikke at man for eget forgodtbefinnende kan «fjerne» andre ting fra loven. Det er ikke lov til å klype hunden (eller berøre den på bakparten om den blir synlig redd av det) i lydighetsringen eller lignende. Om det ikke er synlig utelatt, skal man følge det som står i §26 c, og det inkluderer når man lærer hunden å gå pent i bånd. 

 

Du forstår virkelig ikke lovteksten, og hvordan denne skal tolkes.  Det er ingen ting som er utelatt.  Det med ld løp var kun et eksempel på hvordan loven skal forstås..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Quack skrev:

Joda, men å klype hunden VIL påføre den smerte. Det at noe er utelatt, som langdistanse hundeløp eller lydighetskonkurranser, betyr ikke at man for eget forgodtbefinnende kan «fjerne» andre ting fra loven. Det er ikke lov til å klype hunden (eller berøre den på bakparten om den blir synlig redd av det) i lydighetsringen eller lignende. Om det ikke er synlig utelatt, skal man følge det som står i §26 c, og det inkluderer når man lærer hunden å gå pent i bånd. 

Det er jo ikke snakk om å ikke sette krav, eller ikke ha grenser. Poenget er vel at man kan lære inn krav og grenser på en måte som ikke er ubehagelig, eller så lite ubehagelig som mulig. Det gjelder både hunder og barn. Den største forskjellen er vel at man kan forklare unger (over en viss alder) ting. De fleste ville reagert om foreldrene skjelte ut en baby som gjorde noe uønsket, for eksempel kastet mat på gulvet. Babyen vet jo ikke at det er galt. Hadde det derimot vært en tiåring som kastet maten, ville de fleste reagert om foreldrene ikke tok tak i det, ofte ved å bli sint, nettopp fordi en tiåring burde visst bedre. Man burde på det tidspunktet ha forklart h*n at det ikke er greit, og hvorfor. 

En hund vet ikke bedre, fordi den ikke er et menneske. Man kan heller ikke forklare den hva den burde vite. Man har to valg, straff den konsekvent, hver gang den gjør noe galt, eller lær den hva du vil ha i stedet.

Det er ikke snakk om å hverken skjelle ut eller å påføre smerte her. Det er heller Ikke snakk om å kjefte på hunden for at den gjør ting den ikke vet er feil. Som jeg sa, det er bedre å sette grenser og lære hunden hva som er riktig å galt enn å ha en eier som konstant går rundt og småkjefter og er irritert. Jeg bare synes det er synd at folk med en gang noen bruker andre, også rettferdige metoder som ikke belager seg på smerte eller redsel, vifter med dyremishandlerkortet. Det er ganske drøyt å si at det er ulovlig. Hvor mye av hverdagen med hundetrening går ikke ubevisst ut på negativ forsterkning? Hvis hunden din trekker deg et sted du ikke skal eller kan gå, stopper du og holder den igjen da, eller følger du på i redsel for å stramme båndet? Jeg tror problemet i mange tilfeller er at folk er urettferdige og irriterte på hundene sine, fordi de skal trene så positivt og ikke sette grenser og snu ryggen til når hunden gjør noe uønsket, så blir summen av det hele mer negativ for hunden enn om man noen ganger gir den et lite dult for å få den til å følge med. Og igjen så må jeg presisere at det ikke er snakk om å sparke, slå eller banke hunden. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Midas skrev:

Det er ikke snakk om å hverken skjelle ut eller å påføre smerte her. Det er heller Ikke snakk om å kjefte på hunden for at den gjør ting den ikke vet er feil. Som jeg sa, det er bedre å sette grenser og lære hunden hva som er riktig å galt enn å ha en eier som konstant går rundt og småkjefter og er irritert. Jeg bare synes det er synd at folk med en gang noen bruker andre, også rettferdige metoder som ikke belager seg på smerte eller redsel, vifter med dyremishandlerkortet. Det er ganske drøyt å si at det er ulovlig. Hvor mye av hverdagen med hundetrening går ikke ubevisst ut på negativ forsterkning? Hvis hunden din trekker deg et sted du ikke skal eller kan gå, stopper du og holder den igjen da, eller følger du på i redsel for å stramme båndet? Jeg tror problemet i mange tilfeller er at folk er urettferdige og irriterte på hundene sine, fordi de skal trene så positivt og ikke sette grenser og snu ryggen til når hunden gjør noe uønsket, så blir summen av det hele mer negativ for hunden enn om man noen ganger gir den et lite dult for å få den til å følge med. Og igjen så må jeg presisere at det ikke er snakk om å sparke, slå eller banke hunden. 

Nei, jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig skal hunden ha grenser, den kan ikke få lov til å gjøre som den vil. Det jeg mener, er at grensene kan læres inn på en sånn måte at hunden holder seg på riktig side fordi den er vant til det, ikke fordi den er redd for konsekvensene hvis den gjør «feil», spesielt ettersom den ikke skjønner hva som er rett eller galt av seg selv, og i tillegg er dårlig til å generalisere. Det jeg først reagerte på her i tråden, var forslaget om å klype hunden for å få den til å gå fint i bånd. Jeg synes ikke det er innafor, og hunden blir ikke tryggere av å ha sånne grenser. Generelt blir man ikke tryggere av trusler, og derfor synes jeg begrepet «grenser» er litt vanskelig. Det betyr jo at om hunden går over grensen blir det en ubehagelig konsekvens. 

Hvis man velger å ignorere uønsket atferd, kan man nok fort bli frustrert. Det er jo vanlig blant mange å si at det er det man skal gjøre hvis man trener positivt, og det er synd. I den situasjonen må man trene med hunden, å bli ignorert i en sånn situasjon lærer den ingenting av, bortsett fra at det den holder på med er greit. Her ville jeg jobbet med hva jeg vil ha i den situasjonen, men jeg ville ikke kjeftet på hunden eller sånn. Det er mitt ansvar å lære hunden hva som er «rett». 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva trekker han etter/hva er motivasjonen/forstyrrelsen? Stress/iver, lukter, andre ting? 

Jeg har god erfaring med og foretrekker å jobbe med ro og fokus fremfor selve båndtreningen. Det har så langt funket veldig bra og effektivt, men det fordrer jo at man får engasjert hunden på et vis. Bruker mat som belønning og belønner at de svarer med kontakt på signal, belønner at de tilbyr kontakt selv, bryter opp turen med litt øvelser, triks og gøy. Bruker det vi har rundt oss, hoppe opp på ting, under ting, rundt ting. Foretrekker å starte denne treningen i et miljø hvor det skjer mye mye folk, mye hunder, eller andre ting. Da er det også mer å belønne og mange naturlige årsaker for hunden å ta kontakt. Og får meg god tid, gjerne en godværsdag så vi bare kan rusle rolig for å sette stemninga. Stoppe å ta litt bilder, sette oss ned i en park etc.

Ellers har jeg brukt mest den stopp og vent. Ikke bare til slakt bånd, Ikke bare til kontakt, men til hunden virkelig senker skuldrene, puster ut og faktisk roer ned.  Det kan ta tid og det kan eskalere litt i starten, men når det begynner å løsne er det veldig effektivt det og. 

Er det mye frustrasjon kan det være greit å skille på halsbånd/sele eller gå plasser hunden kan løpe av seg litt løs i mellom eller kanskje gjerne først så den har fått brent av det verste før man starter. 

Ellers kan du jo sjekke ut leashpressure trening og prøve å ta det den veien. Starte inne og gradvis ta det med ut og så på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...