Jump to content
Hundesonen.no

Erfaringer med dvergpinscher?

Recommended Posts

Hei!

Jeg har helt forelsket meg i dvergpinscher som rasevalg nr 2 (har en god porsjon erfaring med bruksraser, men ønsker meg nå en liten og energisk selskapsrase).
Vil gjerne ha andres meninger om hvordan rasemiljøet er, hvordan gemyttet og helse er jevnt over, fordeler og ulemper med denne rasen ellers.

Takker på forhånd for innspill!

Share this post


Link to post
Share on other sites

www.hoppedill.weebly.com 
Har hatt dp tidligere. Står mye om det du spør om på hjemmesiden min. 
Nå har alle mine vært fra samme oppdretter. Ikke helt representativt for rasen, men greit å ta med i betraktning om du er interessert i å bruke litt tid på å finne rette oppdretteren/kullet/valpen.
Om du skulle ha noen spørsmål, så kan du sende meg en pm :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 1/24/2019 at 3:25 AM, Sprettballen skrev:

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
16 timer siden, Lollipoppen skrev:

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Det var venninna mi som jeg bodde med som kjøpte valpen, så ikke min pr. def, men siden jeg bodde sammen med dem og vi gikk mye tur sammen, så så jeg jo hvordan den var. Jeg var ikke så rutinert på valpekjøp den gangen som jeg er nå, så vi tok ikke valpen med ut på tur uten mor og søsken før vi henta den. Det var veldig dumt. Det vi så av valpen sammen med mor og søsken så jo veldig bra ut. Det snudde dessverre tvert når valpen kom i hus. Jeg har fulgt valpen videre, da den endte i et nytt hjem ikke så langt her i fra, og det jeg har sett sliter hunden fortsatt med gemyttet og nå er den voksen. 

Når du stiller spørsmål til oppdretter, bør du stille veldig åpne spørsmål. Ikke si så mye hva du er ute etter, men heller be oppdretter forklare hvordan hundene reagerer på forskjellige ting som fremmede mennesker, fremmede hunder, fremmede miljø osv. Og om valpene sosialiseres og miljøtrenes hver for seg. F.eks. Hvordan oppfører mor/far/valp når de møter ukjente mennesker alene? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Har dessverre et dårlig inntrykk av dvergpinscheren. Kom til å tenke på en episode på veterinærklinikken hvor jeg jobbet før. To eiere møttes tilfeldigvis i resepsjonen, hvorav den ene holdt en dvergpinscher i bånd.

Eier 1: «Åååh! En dvergpinscher!»

Eier 2: «Ja, det stemmer. Men hold deg litt unna, han er ikke glad i folk.»

Eier 1: «Ja, jeg vet. Jeg har dvergpinscher selv.»

🤦🏻‍♀️

Mulig jeg har vært litt uheldig når det gjelder de jeg har truffet og settingen jeg har truffet dem i, men anbefaler å gjøre litt research når det gjelder gemyttet til slektningene før du går til anskaffelse av en valp.

Edited by Artemis

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts!

Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takker for svar alle som har innspill :)

@Simira, det er dette jeg også har inntrykket av. At det finnes mye rusk på rasen som med alle småhunder omtrent, men så lenge man klarer å luke ut disse useriøse oppdretterne (som sikkert kan gjøre det bra på utstilling likevel og som har alle papirer i orden og således fra utsiden virker seriøs nok for førstegangskjøpere hvert fall, men som ikke tenker på gemytt når de avler i den grad jeg synes er viktig), så bør jeg kunne finne en bra en. Jeg snakket med en oppdretter som sa at hun ikke avler på hunder som trekker seg fra dommer på utstilling feks, det er jo noe konkret og bra synes jeg. Jeg er også åpen med oppdrettere at jeg har inntrykk av at flere av rasen har dårlig gemytt. Dersom oppdrettere bare maler det rosenrødt og ignorerer det at jeg kommer med slik påstand, eller blir irritert når jeg nevner det, blir de utelukket for min del :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • To dager igjen her! 😱 Hagen er gjort så valpesikker som den kan få blitt, lekene ligger klare, hundegården er delt i to, alt er helt klart. Nå er jeg mest spent på hvordan hun tar bilturen hjem, som er over fire timer, og hvor trygg hun vil være i nytt miljø. Og hva hun kommer til å synes om han vi har fra før. 😄 Vi kommer ikke til å ha dem løse sammen til å begynne med, for han er veldig voldsom og har dårlig språk. Men håper de får glede av hverandre allikevel. Har sommerfugler i magen nå ja 😄   
    • Jeg har to tollere, en på snart 8 år og en på snart 1 år. Jeg har vært ganske bevisst på hva som har vært utfordringer med hun eldste og jobbet mye med det på den yngste for å unngå problemer. Den eldste girer seg til tider alt for mye opp under trening og i andre situasjoner det skjer noe gøy, som f.eks bading. Med hun kjenner jeg meg veldig igjen i det @Miloficent sier. Hun tilbyr atferd i hytt og pine og blir frustrert om hun ikke får noe. Jeg tror at i hennes tilfelle grunner det mye i dårlig impulskontroll. Nå som hun begynner å bli gammel og har kreft konkurerrer vi ikke lydighet eller RL lengre så jeg trener bare for gøy. Jeg lar hun slurve og tulle som hun vil, vi trener for bare for gøy 😊 Valpen, som jeg kaller han selv om han snart er et år, har jeg hatt litt andre utfordringer med. Jeg har trent mye ro og selvkontroll fordi han kan til tider være "all over the place". Jeg ønsker å gå jaktprøver med han, og er så imponert over roen han har under jakttrening selv om dummyer kastes. Problemet her der i mot er at han ikke kommer tilbake med ting han apporterer. Han synes det er så kult og leker "fang meg hvis du kan" leken med meg. Det er så frustrerende at jeg nå har lagt det litt på hylla. Nå jobber vi bare med håndtarget for at han etterhvert skal kunne avlevere i hånden. Han har vært en stortyv som valp og jeg har vært dum og ikke tenkt så mye over at jeg flyr etter han for å få tilbake ting han har stjelt 🤔 Jeg prøver å bytte til meg ting nå, og det går litt bedre, men det er krise om han er løs og finner en ball eller noe annet kult. Da løper han bare rundt meg og bøller. Håper vi snart også knekker koden sånn som @Sprettballen😃
    • Trekker opp denne igjen!  Frister litt å prøve med mine to bordere. Yngstemann tenker jeg at jeg sikkert kunne trent til å løpe fint ved siden av sykkel, og hun er også god til å trave. Men i utgangspunktet prøver jeg å lære henne det motsatte, å ligge foran i stram line i galopp og trekke. Så vil aller helst ikke trene henne til å jogge ved siden av. Eldste er en håpløs traver (han galopperer hvis jeg jogger sakte, til tross for at han er nesten 60 cm høy...) og kommer heller aldri til å løpe med sykkel uten å trekke som et uvær. Vil det da si at vi ikke kan være med? Er det helt uaktuelt å ha hund foran sykkelen som trekker i galopp, så lenge vi holder oss innenfor gitt hastighet? (Evt trekker på siden i Springer i galopp). 
    • Vel vi møter jo titt på utfordringer på trening, like så ofte som vi møter på ting som går superlett. Den største utfordringen for min del med Milo er at han blir så giret at han bare fjaser med å hoppe rundt eller gjøre dekk/sitt i tide og utide frem til han får en kommando. Når kommandoen kommer så gjør han det han skal for en godbit, mens med en ball så koker det litt vel mye i toppen og hvis jeg venter han ut kan han bli frustrert å starte å bjeffe eller vise alle triksene i boken. Dette er dog noe vi jobber med, sånn at jeg bruker ball der jeg vil ha han gira og på, mens godbit brukes for å roe han ned. Prøver også å lære han at han skal holde kommandoen selvom han får en godbit, og at vi kan gjøre sammensatte øvelser uten påfyll med godis hele tiden (øvelser han altså kan godt). Skulle alikevel ønsket at han bevarte roen selvom ballen er tilstede, men han bare eeeeelsker ball😅 Ellers hvis han kjeder seg litt under trening (feks fellestreninger der vi gjør ting etter tur) så kan han finne på grave febrilskt i bakken eller konstant snuse under kjedelige øvelser hvis han lukter noe spennende på bakken. Dette med at han girer seg enormt er jo også veldig positivt. Han er ALLTID klar for trening, elsker å jobbe og vi har kjempegod kontakt stortsett. Vi har startet med lydighet (rettet mot konkurranse) ganske sent og ser utfordringer med det, med tanke på at enkelte ting som feks utgangsstilling hadde vært mye lettere å trent på fra han var valp kontra 2 år gammel. Jeg er også ganske fersk i gamet, så vi lærer sammen😄 Milo er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel.
    • Feilfri innlæring handler i korte trekk om å gjøre treningen så enkel at hunden alltid lykkes, og øke kriteriene så gradvis at hunden fortsatt får det til. Det betyr ikke at man aldri skal feile den, men man tilstreber hele tiden at hunden skal klare det kriteriet du har satt. Får den det ikke til, går man kjapt tilbake på kriteriene sine. Det forebygger frustrasjon. Jeg har også brukt varierende kvalitet for å få progresjon i en øvelse som har vært vanskelig. Der forsøk, men dog ikke "godt nok" har blitt belønnet med tørrfôr, mens gode forsøk har blitt belønnet med pølse, karbonade etc. og jackpot med f.eks. lek på supre forsøk. På den måten får du ikke frustrasjon fordi du venter ut, men du får likevel belønnet bedre de skikkelige forsøkene til hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×