Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Når har du brukt galastop?

Recommended Posts

Når velger du å gi galastop til innbildt tispe?   Jeg ser jo på det som "vanlig"  adferd som graving, store patter, mer rolig, ta til seg kosedyr etc.  Jeg har gitt galastop ved mye melkeproduksjon.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når det trengs. Dvs problematisk adferd/stress eller evt fysiske ting som blir så ille at det må behandles. Ønsker ikke å bruke det noe mer enn nødvendig liksom. Har til nå bare hatt en tispe det har vært aktuelt for et par ganger da hun ble veldig engstelig og fikk ille separasjonsangst.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min har fått det noen ganger. Hun sliter med innbilt etter løpetid, og produserer ganske mye melk, og samler kosedyr og hele pakka. Hun blir også... Deprimert er kanskje det beste ordet? Veldig nedfor, vil ikke gå ut, vil ikke trene. Hun trekker seg også mer unna, går gjerne opp, bort fra der vi er. Hun blir en helt annen hund, og det varer lenge! Det har blitt verre med årene, og hver gang vurderer jeg sterilisering, men på grunn av litt usikkerhet har jeg ikke gjort det så langt. 

Hun får galastop, det hjelper litt. Ellers prøver jeg å få henne opp og ut. Jeg lar henne ikke samle kosedyr og forsvinne helt inn i «valpetåka», og det tror jeg har like stor effekt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det kan være fustrerende ja.. min hund blir også ganske preget, vil liksom ingenting, motvillig. Men jeg synes gravingen er værst. Våkner flere ganger om natten pga det og hun ødelegger underlag. 

Jeg prøver å gjøre alt som normalt ellers. Turer og sånt går som vanlig. Tvinger henne med. Ingen kosedyr i nærheten.  Frister ikke å gi medisiner, så lenge det ikke er noe ekstra. Dyrlegen sa til meg sist at det er værst for eieren. 

Syns det er dumt det skal vare så lenge og.  

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når adferden endret seg. Når jeg så hvor mye det hjalp angret jeg bare på at jeg ikke ga det tidligere istede for å utsette og se om det gikk over av seg selv. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Gratulerer! Bursdag samme dag som min, håper jeg får beholde henne like lenge 😍
    • Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) 😍
    • Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 
    • Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller.  Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden. Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.
  • Nylig opprettede emner

×