Gå til innhold
Hundesonen.no

Varsler i tide og utide - treningstips?


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Heisann! Jeg og Milo har nylig flyttet til Odense i Danmark og stortrives. Men her har vi støtt på et problem som ikke var så stort hjemme i Norge. I Norge bodde vi landlig til i en leilighet som var godt isolert og du hørte nesten ikke at det bodde folk ovenfor og rundt oss (bodde altså i et ganske tett nabolag, men ute på landet). Når vi fikk besøk kunne han bjeffe en gang for å varsle, men ikke stort mer enn det. Her derimot, er det ganske lytt (vi bor i en blokk) og han reagerer mye på lyder med boffing, noe som forsåvidt ikke er det verste. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel, så DSGen har nok litt av æren for varslingen.

Men når f.eks. roomien min kommer hjem, bjeffer han ganske høyt og opp til flere ganger. Han kan fortsette å bjeffe helt til «situasjonen» har roet seg og de får hilse. Hvis roomie tar med seg en venn som er fremmed for Milo, så bjeffer han enda mer og kan til og med få bust på ryggen. Virker som om han blir usikker på enkelte, og dette er ofte menn selv om han ikke har hatt negative opplevelser med menn før. Jeg har konkludert med at det spørs hvordan de kommer inn i leiligheten (trampete, snakker høyt, bråkete eller om de er mer stille og rolige av seg). 

Hovedspørsmålene mine er egentlig: er det noe jeg kan gjøre for å redusere denne boffingen/bjeffingen på lyder utenfor, og lyder av mennesker som går/snakker i trappene utfor? Hvordan håndterer jeg situasjonen som bjeffing ved besøk (selv bare av roomie)? 

Til nå har jeg hatt en god blanding mellom å bare si navnet hans rolig og holde litt i han så han får sett besøket, eller å kjefte, noe jeg ikke foretrekker. Godbiter for avledning har jeg ikke prøvd enda, da roomie og eventuelt besøk kommer uventet. Det samme gjelder forsåvidt folk som går i trapper utfor osv. Skal nevnes at han er hjemme alene her og da sover han bare eller går litt rundt og pusler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/10/2019 at 1:53 PM, jma skrev:

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Ja, skål med godbiter var lurt! Han blir usikker med noen, uten at jeg helt kan se hva som trigger det eller hvorfor han reagerer på den måten. Skal sies at han aldri har opplevd noe vondt skjedd med han av mennesker, så for meg er det litt rart at han reagerer som han gjør. Merker allerede nå (siden jeg skrev denne posten) at han reagerer mindre og mindre på lyder, det er jo som sagt en ny plass og en plass der du kan høre alt i fra nøkler som klirrer til folk som snakker i oppgangen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/10/2019 at 3:24 PM, Malamuten skrev:

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Jeg merker allerede siden jeg skrev denne posten at det har roet seg og at hvis han hører en høy lyd (ikke bare klirring med nøkler eller stemmer), så er det for det meste boffing. Skal absolutt prøve dette med godis, får bare sette noen skåler rundt om i leiligheten slik at det alltid er lett tilgjengelig. Får prøve på best mulig måte å forklare roomien at det er hundetrening og er nå en del av interiøret, hehe.

Apropo det med når jeg ikke er tilstede, så er det noe jeg ikke helt skjønner. Den ene dagen var han hjemme alene i rundt 1-2 timer og han laget ikke en lyd, han bare flyttet plasser for å legge seg til å sove. Da hadde han fått god og lang tur, og var veldig trøtt og sliten. Mens når jeg dagen etterpå skulle ut i 1-2 timer, så ulte han rundt 2-3 ganger (med det lengste intervallet på 15 sek og det korteste på 4 sek). Det skal sies at jeg den dagen han ulte, gikk en kortere tur og han var kanskje ikke så sliten. Tenker at om han hadde syns det å være alene på denne nye plassen var helt grusom, så ville han laget lyd uansett? Eller må jeg rett og slett bare gå en skikkelig god og lang tur uansett? Han er forøvrig veldig vár på nye plasser og krever derfor at jeg tar det step-by-step når det kommer til tilvenning. Hjemme i Norge så kunne han få en 15-20 minutter før jeg reiste på skolen og han la seg ned og sov uansett, selv om han kanskje ikke var så utslitt. 

Edit: bare legger til at jeg har kamera som fanger både lyd og bilde, så jeg har kontroll.

Endret av Inevs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Ja heldigvis så er det noe ro over han i denne nye situasjonen. Igår når han ulte så la han seg også ned i sofaen og han sov litt, så jeg tenker at om han har ro nok til å legge seg ned så håper jeg virkelig det bare er en forbigående "fase" siden leiligheten fortsatt er ny. Jeg prøver imorgen med en god og lang tur + litt aktivisering, så ser jeg om han da lager lyd eller om han bare sover. Hvis han lager noe lyd da, bør jeg kutte ned på hvor lenge han er alene, for å så øke det gradvis igjen? Syns bare det er vanskelig å vite mtp at den ene dagen var 2 timer ingen problem, mens den neste dagen lagde han lyd etter rundt 40 min? Har ordnet hundepass noen dager nå neste uke slik at hvis han fortsatt syns det er ukult selv med mye tur, så slipper han å være alene i 8 timer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...