Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd om tilbakelevering av hund

Recommended Posts

Jeg eier en rasehund av rasen Fransk bulldog. Kjøpte han gjennom oppdretter for litt over 2 år siden. Hunden har hatt det kjempebra hos oss, men med unntak av når jeg ikke har vært tilstede. Han har nemlig hatt en ekstrem tilknytning til meg som er hovedeier. Jeg har vært 100 % hjemmeværende helt siden vi fikk hunden, så dette kan være grunnen til den store tilknytningen til 1 person. Han er vandt til å alltid ha mennesker rundt seg, har aldri vært nødt å være mye alene, så derfor veldig avhengig av selskap. Dette er også veldig kjent til rasen å være. Fransk bulldog er en veldig selskapelig hund som tåler lite å være for mye alene. Jeg visste ikke DA hvordan jeg skulle få han til å bli noe bedre på dette området. Men det har heller ikke vært et problem for oss mtp at det har vært vår livsstil.
Det har vært 1 eller 2 tilfeller hvor hunden har tygget på buret hans den ene av de sjeldne gangene han har vært alene hjemme. Det skjedde kun de få gangene og har ikke gjentatt seg. Jeg har også brukt webkamera for å se hvordan han taklet å være alene. Hunden forholdt seg helt rolig og la seg ned i buret og sov. Jeg lagret ikke denne videoen, men har ikke tenkt noe mer over dette i ettertid siden alt gikk så greit. Hunden har vært på årlige veterinærkontroller, der alt har vært helt fint med han. Hunden har også alltid vært veldig rolig og snill mot alle sammen. Lydig. Kan mange triks. Glad i mennesker. Bjeffet svært sjelden. Familie og venner har passet hunden flere ganger, og de har bare positivt å si om hunden. 

I høst i år, fant jeg ut at jeg skulle starte å studere generell studiekompetanse. Jeg så da for meg at hunden ikke ville få det så greit de dagene jeg evt skulle gå på voksenkurs. Bestemte meg derfor for å omplassere hunden med håp om at han skulle gi slipp på den store tilknytningen til meg, og dermed få det bedre hos noen andre. I kjøpskontrakten jeg signerte når jeg kjøpte hunden, står det at om hunden skal omplasseres, har oppdretter førsterett i å finne nytt hjem til hunden. Derfor kontaktet min samboer oppdretter på tlf og forklarte enkelt at vi måtte omplassere hunden pga jeg skulle begynne å studere. Oppdretter spurte kort om info om hunden, hvordan han var på tur, hvordan han oppførte seg blandt andre hunder. Samboer sa også kort at han var veldig avhengig av kun meg, utenom det så var det ikke noe mer vi følte at vi måtte informere om. Oppdretter la fort ut annonse på finn, og det tok bare noen dager før hun kontaktet samboer igjen på tlf og sa at vi kunne levere hunden hos henne, slik at hun kunne levere videre til ny eier. Hunden ble levert hos oppdretter 26. okt, sammen med buret hans, eierbeviset mitt og registreringsbevis på hunden. Det ble ikke signert på noe nye papirer. Ei heller eierskifteskjema. Vi ble fortalt at hunden skulle være hos ny kjøper i 4 uker på prøvetid. 
27. okt var ny eier og hentet han hos oppdretter. Jeg har fått vite i ettertid at det ble skrevet kontrakt mellom dem 2 med en gang, sammen med betaling fra ny kjøper. Disse pengene har blitt overført til oppdretter. Det står i kjøpskontrakten min at tilbakebetaling skjer når ny kjøper har overtatt hunden. I tilfeller der hunden leveres tilbake til selger før nytt hjem er funnet vil tilbakebetalingen skje når hunden leveres til ny kjøper eller senest 2 mnd fra tilbakeleverings dato hvis hunden fortsatt ikke har fått passende nytt hjem. 

Samboer spurte dagen etter levering på sms hvordan det hadde gått. Oppdretter svarte at ny eier tok han med seg hjem for å prøve, men at hun var usikker på om han kom til å passe hjemmet pga ny eier jobber fulltid, og oppdretter måtte opp flere ganger den natten hunden var hos henne for å stoppe bjeffing. Samboer svarte da at hunden måtte ha vært lei seg. (Vi tenkte at det var pga han var på en ny plass med mennesker og hunder han ikke er vandt til, noe som er helt normalt for mange hunder). Samboer spurte også hva vi skulle gjøre hvis han ikke passet hjemmet. Oppdretter svarte at hun ikke visste helt, men at om han ikke klarer å være alene, så blir det nesten umulig å finne nytt hjem til han, og at han trenger mer trening om det skulle vise seg at han lager bråk hos ny eier. Samboer svarte tilbake at hunden har vært alene hos oss, men at han savner lett den personen han er mest knyttet til. Vi fikk ikke noe mer svar etter dette. Tirsdag 30. Okt spurte vi om å få bilde/video av hunden. Fikk svar at oppdretter venter på oppdatering på hvordan det har gått. Og at det ble gitt spesifikke treningsråd som skal passe hunden. Samboer svarte: Ok, gi en lyd når du vet mer. 

Når det var gått ca 1 uke hos ny kjøper, kom jeg over et bilde av hunden på facebook. Som tidligere eier ble jeg fort automatisk bekymret for hunden, og tenkte veldig mye på hvordan han hadde det. Jeg tok derfor kontakt med ny kjøper (som la ut bilde) for å få en oppdatering om hunden. Fikk til svar at det hadde stort sett gått kjempefint. At han er en fantastisk hund, men at overgangen til å være mye alene hjemme har vært hardt for ham. Hadde klort på dører og lister. Derfor hadde hun hatt intensiv trening med han for å kunne trives i bur. Utenom det så ønsket hun bare mer info om han ang triks og kommandoer. Ga også mye skryt om hunden. Rolig, snill, lydig, og snill rundt barn og andre hunder. 
Jeg ble veldig glad for alt hun skrev, men klarte ikke å riste løs bekymringene og det store savnet. Jeg sendte derfor mld til oppdretter der jeg skrev at jeg angret en god del, at jeg ønsket hunden hjem igjen, at jeg var villig til å utsette studier for å hjelpe hunden til å takle å være alene, pga jeg var veldig bekymret over hvordan det kom til å gå med han der framover. Husker ikke mer av disse mld da dem en gang ble slettet. Jeg fikk iallefall ikke noe svar som jeg husker. Jeg ringte også oppdretter flere ganger. Uten å få svar. Kom til slutt gjennom og fikk snakket litt om situasjonen. Da var jeg også ærlig ang buret han tygget på. Og om hvordan hunden har vært hos oss. Mtp tilknytningen. Hun nevnte også at grunnen til den store tilknytningen kunne være at han ikke hadde blitt sosialisert med andre mennesker som valp. Jeg avbekreftet dette med en gang. Jeg sa at han var blitt mye sosialisert hele tiden med både kjente og ukjente. Hun påsto at hunden har stor panikkangst for bur. Jeg var uenig i dette pga han har taklet greit bur hos oss. Han har brukt bur fra han var valp og sover frivillig i bur med døren åpen både på dagtid og natt. Jeg kom innpå at det måtte jo kanskje være en form for separasjonsangst han har fått. Hun var ikke uenig, men sa at separasjonsangst tar 2 år å trene vekk. Avsluttet samtalen med at jeg håpte alt ordnet seg. 
Samboer pratet også med oppdretter på tlf. Hva dem har snakket om har jeg ikke så mye kjennskap til annet enn at vi fikk veldig mye kjeft for å ha kontakten ny kjøper. Hun henviste til kontrakten, at det står oppført at det er strengt forbudt å ta kontakt med ny kjøper. Vi la oss flate med en gang og beklaget så mye. Vi hadde ikke fått med oss at dette sto oppført i kontrakten. Derfor lot jeg være å kontakte ny kjøper noe mer. Men, jeg har studert kontrakten nå i ettertid, og det viser seg at dette ikke står oppført noen plass i kontrakten min. 

4 uker og 2 dager var gått. Vi hørte ikke noe mer om hunden. Derfor kontaktet samboer oppdretter igjen og spurte hvordan det gikk med hunden. Fikk ikke noe svar, og måtte spør på ny 2 dager etterpå. Da fikk vi til svar at hun har valgt å utvide prøvetiden, uten å i det hele tatt drøfte noe som helst med meg som eier. Dette valgte oppdretter for at ny kjøper skulle få bedre tid på å bestemme seg om hun ønsket å beholde hunden, mtp at hunden har angst. Det ble gitt enda en ny treningsmetode som skulle testes ut. Samboer sa at avtalen var 4 uker, at ny kjøper må bestemme seg, og at vi ønsker hunden hjem igjen. Da svarte oppdretter at vanligvis er prøvetid på 4 uker, men pga hundens bagasje var han ikke innenfor standard ang omplassering. Derfor trengte ny kjøper bedre tid for å se om det var håp om å kunne få det bort, i og med at bagasjen hans tar 1-2 år å trene bort. Prøvetiden ble nå satt til noen uker ekstra. Her reagerte jeg med en gang. Jeg var ikke interessert i å gi hunden min, som tydeligvis har utviklet separasjonsangst, til noen som jobber fulltid og lar hunden være alene flere timer om dagen. En hund med separasjonsangst skal ikke være alene overhode og trenger trening helt fra scratch. Det nytter ikke med nødtrening for at separasjonsangst skal forebygges. En hund skal bevisst trenes gradvis til å være alene for å forebygge det. Denne type trening får han ikke hos ny kjøper nå. 
Jeg sendte med en gang sms til oppdretter. Grunnen til at jeg sender mye sms i plassen for å ringe for mye, er pga jeg har telefon angst. Dette sa jeg også til oppdretter i starten på sms. Videre skrev jeg at det er ikke bra for hunden med en forlenget prøvetid hvis det skulle vise seg at ny kjøper bestemmer seg for å ikke beholde hunden. Dette fordi at jo lenger tiden går, jo mer belastning blir det for hunden. Det blir for mye å venne seg til for en hund. Jeg skrev også at jeg hadde bestemt meg for å ta studie gjennom nettskole og studere hjemmefra, slik at jeg hadde tid til å trene hunden korrekt. Nok en gang ble jeg ignorert av oppdretter. Fikk ingen svar. Derfor så jeg meg nødt til å kontakte ny kjøper igjen for mer info/oppdatering. Kjøper forklarte da at hun følte den siste uken hadde gått veldig fint. Han virket roligere og hadde sluttet å tygge på buret. Han hadde brutt seg ut av buret 2 uker før, og det var derfor hun hadde sett seg nødt til å be om forlenget prøvetid og starte nødtrening på ny. Hun hadde også kjøpt et nytt bur til hunden i og med at oppdretter hadde traumer fra det gamle buret han hadde tygget på hos oss. Dette buret har han også bøyd sprinklene på. Jeg ble ganske glad når jeg hørte at hunden hadde bedring. Jeg angret fortsatt på valget jeg gjorde med å omplassere han, men roet meg med tanken på at han gjerne ikke ville få det så værst der allikevel siden det var bedring. Derfor svarte jeg tilbake til ny kjøper og sa at jeg hadde sagt fra til oppdretteren at jeg ville ha hunden tilbake. Men at jeg heller ønsket å få han tilbake om det igjen skulle vise seg å ikke fungere hos ny kjøper. Jeg var ellers positiv i samtalen og sa at det var så bra at det hadde gått bedre, og at jeg håpte det fortsatte slik. Prøvde også å få fram til kjøper at jeg ikke bare kontaktet henne for å prøve å lure hunden tilbake til meg, men at det var mest pga jeg bekymret meg over hans helse. Dette synes kjøper var helt greit, og at jeg måtte bare spør om det var noe jeg lurte på. 

5 dager etterpå sendte jeg sms til oppdretter og spurte hvor mange uker ekstra hun hadde satt prøvetiden. Fikk til svar at hun tenkte et par uker (da var det allerede gått 1 uke ekstra). Så jeg ba om at det skulle bli avgjort noe sikkert i uken som kom. Dette regnet hun med skulle bli avgjort. Dagen etter denne bekreftelsen sendte jeg på ny en mld til ny kjøper og ba om oppdatering på hunden. Kjøper sa at det fortsatt gikk bra, og at det virket som om hunden var blitt roligere. Hun nevnte at hun også merket godt at tilknytningen var mye rettet til kun henne (hun er alenemor til sønn på 6 år), men at hun tenkte dette var naturlig. Jeg spurte da om hun tenkte å beholde hunden, og hun svarte at det så ut som om det var veien det kom til å gå, siden ting opplevdes som å ha bedret seg. Hun mente også hun var forberedt på hvordan hun kunne hjelpe hunden om det oppsto problemer igjen. Jeg syntes dette var kjempebra og sa at ingenting var jo bedre. Og at jeg håpte hun fikk noen gode treningstips fra oppdretter ang separasjonsangsten. Vi snakket ikke sammen noe mer, og jeg kjente at jeg slo meg til ro med alt i og med at hunden fortsatt hadde det bra, og at det virket som hun hadde bestemt seg. Jeg bestemte meg for å bare vente til jeg hørte noe mer fra oppdretter. 

Det gikk 3 dager og jeg hadde ikke hørt noe mer. Derfor kontaktet samboer oppdretter på sms. Han spurte hva som skulle skje videre. Fikk ingen svar. Dagen etter prøvde han på ny med å ringe og han fikk tak på henne. Det viste seg at hun hadde hatt det veldig travelt, hadde derfor ikke fått noen ny oppdatering fra ny kjøper, men at hun skulle ringe henne etter helgen som var om 3 dager. Etter samboer informerte meg om samtalen kjente jeg meg ganske fortvilet. Vi hadde jo en avtale om at ting skulle bli avgjort den uken. Vi fikk inntrykk av at hun var veldig uprofesjonell og brøt flere ganger avtalene sine. Så samboer sendte en ny mld til oppdretter og sa at det var litt rart av henne å holde på som hun gjorde. Da fikk han et ganske surt svar tilbake som sa: "Fy **** nå må dere sanse dere. Dere tok et valg å omplassere hunden som DERE ikke har fulgt opp korrekt fra valp pga dere ikke hadde mulighet til å ha han. Dere får stå for valget dere har tatt uten å belaste en evt ny eier og hennes valg med deres utålmodighet. Ro dere helt ned". Vi ble begge helt totalt satt ut, så derfor svarte han bare "ok, den er grei". 

Mandagen etter fikk jeg plutselig en mld fra ny kjøper. Hun forklarte at angsten til hunden ikke var blitt noe bedre allikevel. Han hadde hatt 2 gode uker, men var tilbake til å tygge på buret igjen. I tillegg hadde han begynt å bjeffe. Hun trodde ikke hunden hadde det noe godt, og at hun følte seg veldig splittet. Hunden hadde også blitt veldig knyttet til henne igjen. Når sønnen skulle gå tur med hunden så sprang hunden tilbake til huset flere ganger før han ble med. Jeg svarte at dette var veldig dumt, at han mest sannsynlig sliter med separasjon til den han er mest knyttet til. Jeg forklarte igjen at det ikke kunne ha noe med buret hans å gjøre, i og med at hun hadde kjøpt nytt bur også. Jeg sa at for at hunden skal ha det bra, så trenger han lang og god trening på separasjonsangst. Spurte også om hun hadde snakket med oppdretter. Hun hadde prøvd å ringe oppdretter noen dager før, men hadde ikke fått tak på henne, derfor skulle hun prøve igjen den samme kvelden eller dagen etter. Da svarte jeg tilbake at det var veldig trist, og spurte om hun hadde mulighet til å trene han helt fra scratch, i og med at hun jobber fulltid. Jeg forklarte nok en gang at jeg hadde mulighet til å ta hunden tilbake. Noen dager før jeg fikk mld av henne var jeg i kontakt med voksenopplæringen. Vi hadde allerede satt opp at jeg skulle ta et fag gjennom nettskole fra Januar 2019. Dette forklarte jeg også, og sa at derfor kunne jeg trene han samtidig. Da slipper også hunden å være alene mens treningen pågår. Jeg sa at jeg følte et stort ansvar for hunden når han sliter sånn. Men at jeg var usikker på om oppdretter var villig til å gi han tilbake til meg, siden vi fikk en sur mld fra henne noen dager før. Jeg sa også at om hun følte hun trengte mer tid med han og flere treningsmetoder, så gjorde ikke det meg noe. Jeg var redd jeg hadde stresset henne til å ta et valg (på bakgrunn av den sure mld vi fikk av oppdretter). Jeg var jo alltid mest opptatt av oppdateringer om hunden, og at han hadde det bra. 
Fikk svar tilbake av ny kjøper at hun ikke hadde mulighet til å trene hunden fra scratch. Det var derfor hun valgte omplassering i plassen for valp, pga hun var avhengig av å ha en hund som ikke har tidkrevende vansker som må jobbes med. Hun ville vente til hun fikk tak i oppdretter for å vite hva som var best å gjøre. Hun følte iallefall på at det var egoistisk av henne å beholde hunden kun for hennes og sønnen sin skyld, når det virker som at hunden trenger trening fra scratch. 
Jeg svarte at jeg forsto, og at om jeg hadde visst at hunden hadde så store problemer så hadde jeg aldri valgt å omplassere hunden, men heller startet trening med han selv med en gang. Jeg følte også at det var egoistisk av meg å beholde en hund som slet så mye med å være borte fra meg. Jeg trodde alltid at det var meg som var hele hovedproblemet, men det viste seg at jeg hadde tatt feil. Jeg forsto også fort at hunden var blitt verre etter å ha kommet til ny plass. Mtp bjeffingen. 
Jeg lot det gå 1 dag før jeg spurte om kjøper hadde snakket med oppdretter. Hun hadde fått snakket med henne og fått beskjed om at hun bare måtte fortsette i samme spor som hun allerede har gjort. Altså nødtreningsmetoder. Oppdretter mente at det kjøper har trent på har begynt å virke, men at det er ingen quickfix og at det tar tid. Hun skulle fortsette å slite ut hunden, pga oppdretter hadde sagt at det tok flere uker med tømming av energi før reservelagre går tomme. Dette synes jeg hørtes veldig feil ut, men svarte tilbake at jeg krysset fingre for at han skulle bli helt bra. Jeg gikk å tenkte mye over dette og bestemte meg for at hunden skulle jeg ha hjem igjen. Syntes ikke det hørtes ut som han hadde det noe bra eller at han fikk den treningen han trengte. Dagen etter ga jeg beskjed til kjøper at hunden skulle hjem igjen. Med samme grunnlag som beskrevet i mailen her. Dette skulle vise seg å ikke bli enkelt. 
Fra kjøper får jeg beskjed tilbake at hun kun forholder seg til hva hun og oppdretter har blitt enige om. At hun har betalt for hunden og skrevet kontrakt. Jeg svarte tilbake at det har ingenting å si om hun har betalt og skrevet kontrakt, pga jeg aldri har skrevet under på noe papirer som sier at jeg gir fra meg hunden. Jeg sa også at istedenfor å krangle om hvem som har rett på hva, så måtte vi tenke på hva som var best for hunden. At han skal være hjemme alene i hennes hjem nå, i den situasjonen han er i, er ikke bra for hans helse i det hele tatt. Han burde være i et hjem der han slipper å være alene, med noen som har tid til å gi han den treningen han trenger. Kjøper svarte at det kunne godt hende at alt jeg sa stemte, men at all kommunikasjon skulle gå mellom meg og oppdretter fra nå. Hun håpte jeg kunne respektere dette, og det gjorde jeg. Fokuserte heller videre på å ha kontakt med oppdretter. Etter oppdretter hadde fått høre hva jeg hadde krevd av kjøper, sendte hun mld til min samboer: "Hei. Pga dere valgte å bryte den ene forespørselen om å la ny eier være i fred, så vil ikke hunden komme tilbake til dere på bakgrunn av oppførsel som nå vises kan være bakgrunn for hunden sine adferdsproblemer". 
Jeg valgte å svare henne tilbake fra min egen tlf at jeg er hovedeier av hunden, og derfor er det mitt ansvar å se til at hunden har det bra. Jeg skriver ikke fra meg ansvaret før jeg vet at hunden er i rett hjem. Jeg la også med alle de samme grunnlagene i meldingen. Jeg sa også at jeg har måttet ta kontakt med ny kjøper pga jeg fikk lite info av oppdretter etter omplassering. Og at det står ingen plass i kontrakten min at dette er forbudt. I tillegg hadde jeg jo vært ærlig helt fra start hvordan hunden har vært i vårt hjem og grunnen til at vi valgte å omplassere hunden. Jeg har også vært helt ærlig og nevnt at han har tygget på buret hos oss. 
Jeg fikk svar tilbake av oppdretter dagen etter: "Du har gått altfor langt. Å skrive antakelser som ikke har grunnlag er omtrent verre og setter deg i et veldig dårlig lys. Utgi deg for å vite hva som er best for hunden når du ikke selv har gitt det. Jeg har ikke tenkt å kaste bort min tid på å skrive unormalt lange mld, så vil du ta opp noe så får du ringe som alle andre."

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg ringte til NKK for å iallefall få forsikret meg at ikke oppdretter klarte å omregistrere hunden uten min signatur. Dem sa heldigvis at det ikke var mulig, pga jeg aldri opprettet noe personlig konto/side inne på nkk.no. Jeg spurte også om råd til hva jeg skulle gjøre videre, for å få hunden hjem. Han mente at det oppdretter har gjort ikke er lovlig. Oppdretter har altså flyttet på en hund, tatt imot betaling for hunden, skrevet kontrakt med en annen kjøper, uten at jeg har signert på eierskifteskjema. Videre sa han at jeg måtte ringe til forbrukerrådet for å vite hva jeg skulle gjøre. Ringte dit, og ble da anbefalt å sende klage til forliksrådet. Han visste ikke om jeg hadde lov til å kreve hunden tilbake igjen, i og med at han ble omplassert. Han anbefalte meg å sende klage til forliksråd. Jeg valgte å sende ny mld til oppdretter der jeg ba om å komme til en enighet ang å få flyttet hunden hjem til meg igjen så enkelt og fort som mulig, slik at jeg slapp å melde videre til politiet. Informerte også om at jeg hadde snakket med NKK, og at dem mente at det hun hadde gjort ikke var lovlig, siden jeg står registrert som eier til hunden. Svaret jeg fikk: " Ikke glem at dere uansett er kontrakt bundet og dere har jo allerede bevist at dere ikke har klart å følge opp hunden opp iht hva dere har signert i kontrakt. Dere er dermed ikke rette hjem for han og det vet du selv. Jeg har ikke gjort noe ulovlig, alt er iht beskrivelse i kontrakt dere har signert. DERE tok kontakt med meg for at dere ikke kunne ha han lengre og var uærlig rundt årsak til omplassering men dere valgte uansett å omplassere han. Jeg har fulgt min del av kontrakt. Videre kontakt SKAL skje over tlf og ikke sms." 
Når oppdretter skriver at vi ikke har fulgt opp hunden iht hva vi har signert i kontrakt, så antar jeg å mene at det er pga hunden har utviklet angst. I kontrakten står det at oppdretter når som helst kan hente hunden om det er bevist at hunden er fysisk vanskjøtta/mishandlet. At hunden har utviklet separasjonsangst er ikke noe vi har påført han med vilje. Grunnen til at hunden har fått det kan jo ikke jeg med 100 % sikkerhet vite, men vil tro at det kan komme av at jeg hele tiden har vært hjemme. Som sagt så har det vært vår livsstil. Jeg har sendt en mail til dyrevernet og spurt om dette virkelig kan kalles mishandling, og om det er grunnlag nok til at oppdretter kan hente min hund mot min vilje. Hittil har jeg ikke fått noe svar fra dyrevernet. Uansett så må jo dette bli bevist, og jeg har flere vitner/hundevakter som kan bekrefte at denne hunden har hatt det bra hos oss. 
Jeg svarte oppdretter videre der jeg spurte hvor hun har bevis på at hunden ikke har hatt det bra hos oss. Og at jeg nå tar saken videre. Hun var jo ikke noe interessert i å gi hunden tilbake til meg. Hun svarte meg at det deformerte buret samt våres egen forklaring på hvordan han var, er beviser nok. 

Da måtte jeg gi henne enda en forklaring på hvorfor vi valgte å omplassere og grunnen til at jeg ønsket hunden hjem. At hunden ikke ville få det bra hos oss hvis jeg skulle starte å studere utenfor hjemmet. Og at det viser seg i ettertid at hunden ikke var bare tilknyttet 1 eier allikevel, men at han har utviklet separasjonsangst, også etter å ha vært mye alene hjemme hos ny kjøper. Jeg sa også at jeg flere ganger hadde prøvd å fortelle henne (etter bare 1 uke i omplasseringshjem) at jeg hadde bestemt meg for å studere hjemme, slik at jeg kunne trene hunden. Og at mine ord og meninger bare har blitt oversett. Sa også at etter bare den første uken i omplasseringshjem, så burde oppdretter som tok på seg ansvaret, ha skjønt at hun ikke hadde funnet rett hjem til hunden. Oppdretter selv har uttalt seg om at det tar 2 år å trene vekk separasjonsangst. Og ny kjøper har vist stor usikkerhet om hun i det hele tatt vil beholde hunden. Jeg sa at jeg ønsket ikke å utsette hunden for mer lidelse, derfor skulle han hjem til meg, som faktisk skal gå hjemme i flere år framover.
Oppdretter svarte: Dette er bullshit og det vet du. 

Jeg forsto at jeg ikke kom noen vei med oppdretter, og ga henne beskjed noen timer senere at jeg kom til å sende ut varsel til forliksklage. 
Kort tid etter ringte jeg henne for å få en bekreftelse på at hun hadde mottatt mld min ang varsel til forliksklage. Jeg var bestemt på å prøve å holde meg rolig, uansett hvor sur og fortvilet jeg var. Men dette var ikke lett. Oppdretter bare fortsatte med å være usaklig og holdt på sin egen side av saken. Hun slengte fæle kommentarer som f eks at min personlige angst var grunnen til at hunden hadde problemer. Hun truet også med å ta med hunden til veterinær, der hun mente hun garantert hadde fått beskjed om å avlive hunden. Deretter skulle hun sende meg fakturaen. Jeg  var ikke interessert i å høre på mer personlige angrep og la derfor bare på tlf. Like etter sendte oppdretter sms til min samboer: "Få kontroll på din kone. Enten så har du lyvd meg rett opp i trynet, eller så lyver hun til meg nå. Det er ikke akseptabelt at dere nå prøver å svindle tilbake hunden på bakrunn av din kones angst issues. Det er på tide at dere blir ærlige og kommuniserer med hverandre så deres forklaring i det minste ikke spriker så mye." 
Dette valgte vi å bare ignorere da det ikke stemmer i det hele tatt. Vi har hatt samme forklaring helt fra start. 
Oppdretter sendte også meg en sms:
" Til info så har ikke du tillatelse til å hente ut noe hund før det foreligger en rettslig kjennelse på det. Bare sjekk opp gjeldende lovverk før du slenger rundt med trusler."
Jeg svarte ikke noe mer før det ble kveld. Da begynte jeg å bli interessert i hvor mye ny kjøper egentlig har betalt oppdretter for hunden. Vi fikk aldri vite noe beløp. Oppdretter svarte aldri.
2 dager etter sendte jeg en ny mld: 
"Jeg er eier av hunden og har dermed juridisk rett til å hente min hund. Selv om du sitter med papirer som er mine så får du ikke omregistrert hunden uten min signatur. Jeg har bedt pent om få hunden hjem i 7 uker, og gir meg ikke før han er det. Da får hunden øyeblikkelig den treningen han trenger, på riktig måte." 
Jeg fikk ingen svar. 

Samtidig som jeg sendte beskjed til oppdretter om at jeg hadde vært i kontakt med NKK, sendte jeg også mld til ny kjøper med samme info som jeg ga til oppdretter. 
Kjøper svarte at jeg måtte kontakte oppdretter, at dette var en sak som angikk meg og henne. Så blokkerte hun meg (Fra Messenger). 

Jeg kom jo ingen vei med noen av dem, og bestemte meg derfor for å ringe til politiet for å høre om dem kunne bistå med noe. Politet sa at det dem har gjort ikke er straffbart, så derfor kan dem ikke hjelpe meg med noe. Jeg spurte om jeg hadde lov til å reise til kjøper i forsøk på å få hunden tilbake, og det svarte han ja til, så lenge jeg ikke gikk inn i huset hennes uten invitasjon fra henne. Utenom det så anbefalte han meg å kontakte advokat. 

Siden jeg ikke fikk noe mer svar fra oppdretter så måtte jeg finne nr til ny kjøper for å gi henne en siste sjanse. Jeg skrev at jeg ikke så noe annet valg enn å kontakte personen som har min hund. Sa at jeg har juridisk rett på å få hunden tilbake, i og med at jeg er dokumentert eieren hans. Og at oppdretter ikke har mulighet til å endre eier på hunden så lenge hun ikke har min signatur på det. Jeg sa også at selv om hun har betalt for hunden så er det en sak mellom henne og oppdretter. Ba henne om å ta en tlf til politiet hvis hun var usikker på hvilke rettigheter hun har ang hunden. Jeg sa at noe av dette ikke er hennes feil, og at jeg fikk vondt i meg av å tenke på henne. Jeg tilbydde meg å kjøre helt til kjøper for å hente hunden, og spurte om hun var villig til å møte meg. 
Dette svarte hun: "Dette blir det siste jeg skriver til deg. Selv om hunden står i ditt navn har du valgt å levere han fra deg. Det foreligger skriftlig dokumentasjon på det valget dere gjorde, selv om dere glemte å skrive under på papiret. Ved avlevering er dere bundet til det valget dere tok. Det kommer også frem at dere har brutt flere av punktene i kjøpskontrakten. Jeg vet at dere har vært i kontakt med oppdretter, og vet også at hun flere ganger har forsøkt å ringe deg uten at du har tatt telefonen. 
Du har helt rett i at dette ikke går på meg, jeg har vært i kontakt med oppdretter de siste dagene, og forholder meg fortsatt til det hun sier, ikke dette. 
At du i tillegg velger å vri om ting jeg har skrevet til deg, for at det skal havne i din favør, det er ugreit. Jeg har oppdatert deg LITT ila 2 måneder, på en brøkdel av hundens hverdag, og det for å være GREI. Han har angst, og for en ny eier er det helt normalt å vise usikkerhet rundt hans problematikk til man finner ut at det man gjør hjelper, derfor har jeg vært i tett kontakt med oppdretter hele veien på telefonen. Hun vet altså godt hvordan han har hatt det hos meg hele veien. Det å komme med påstander om at hunden lider her er så langt fra sannheten som det kan bli. Så nå bør du få opp øynene og svelge denne kamelen. Han har et problem som har oppstått hos dere, som dere ikke har tatt tak i, og som dere løy om. Det jobbes med nå, og det er bedring. Oppdretter sier han ikke skal tilbake til dere, og jeg forholder meg til det hun sier som sagt.
Ikke kontakt meg før det foreligger rettsdokumenter på at du lovlig kan hente ham.
Det er lillejulaften, kos deg med dine og ro ned. Det skal iallefall jeg."

Mer har jeg ikke hørt fra noen av dem. 

 
Sendte dem begge et varselbrev (27 des) der jeg krevde hunden tilbake pga brudd i avtale og dyrevelferd som ikke er ivaretatt i nytt hjem. Fikk aldri svar. Etter samtale med advokat 3. Januar, har jeg sendt dem begge en ny mld. Der forklarer jeg igjen at det fra oppdretters side er brudd i avtalen. Avtalen var 4 uker prøvetid, og den har ikke oppdretteren holdt til meg som selger. Heller ikke når vi ba om å få hunden tilbake. Derfor har jeg rett på å få den hjem, selv om det ble laget en avtale om omplassering. 
 Sa også at jeg har vært i kontakt med dyreværnet nå, der dem har bekreftet at unnlating av 100 % trening på separasjonsangst, ikke er grunn nok til å ta fra meg hunden. Fortsatt så svarer dem meg ikke. 
Endret av Anonym eier
Skrivefeil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dessverre tror jeg dere har laget mye ekstra problemer for dere selv med å være så uklare. Først si at det går bra også kreve hunden tilbake. Hadde dere vært på ny eier med en gang den første perioden var over, sagt dette er vår hund og vi vil ha den tilbake da prøvetid er ute osv så kanskje det hadde vært en annen tone. Men ellers, nei, sånne saker er vanskelige. Det er jo ikke deres feil at hunden er sånn, og personlig hadde jeg gjerne levert hunden tilbake dit den er kjent fremfor noe annet, spesielt i tilfeller som dette. Dog vil jeg kanskje anta at det kan ligge noe irritasjon bak om at dere kommer med sånne krav etter å ha villet omplassere hunden pga studier. I det ene øyeblikket må den omplasseres liksom og i det neste så kan man gå den likevel. Misforstå meg rett, jeg skjønner greia og at man er villig til å svelge noen ekstra kameler etter å ha kjent på at det ble en dårlig løsning og at man selvsagt håpte det skulle bli en bra løsning for hunden, men noen har jo litt hardere på både omplassering og div adferdsgreier. Og en del liker jo gjerne å skylde på eier fremfor å skylde det på arv og gener. Oppdretter høres jo ikke helt ærlig ut samme hvordan man snur og vender på det så det hadde dere nok ikke kommet noen vei uansett.

Jeg skjønner jo hun som har hunden på prøve og. Hun har hatt en avtale, hun har betalt penger(antagelig en god del), og dere har jo tross alt levert hunden dit frivillig, Den ble jo ikke stjålet liksom, selv om dere har ombestemt dere nå. Og oppdretter har jo lovt dem lengre prøvetid og det er jo en bindende avtale for dem, selv om det er et avvik fra den opprinnelige avtalen. Og de får jo sikkert beskjed om å ikke levere hunden, så man kan jo garantere at hun ikke får tilbake penger om hun har levert tilbake hunden likevel. Da hadde hun vell bare fått beskjed om at hun kan takke seg selv. 

Det beste nå vil jeg tro er å bestille time i forliksrådet(også heller avlyse om det ordner seg før det). Gjerne få advokat til å ta dialogen med oppdretter og hold kontakten på et minimum. Det hjelper ingenting å sitte å slenge frem og tilbake likevel. Ha heller fokus på at gjort er gjort, men det er deres hund og dere vil ha den tilbake ettersom prøvetiden er over og det enda ikke er tatt noen bestemmelse. (sjekk gjerne om det er noe lov eller norm som kanskje antyder at prøvetid også åpner for at selger kan ombestemme seg. Ikke bare potensielt ny eier.)  og ta saken med oppdretter selvsagt, hold hun nye utenfor så mye som mulig. Vær tydelig på at hunden kun ble levert til oppdretter fordi dere måtte, at hunden ikke er solgt, dere har ikke motsatt noe betaling osv og dere nå har gitt beskjed flere ganger om at dere ønsker hunden tilbake. Send brev med varsel om forliksklage pluss krav, legg gjerne med noen ekstra krav dere kommer til å legge på om hun ikke snarest ordner opp i situasjonen og leverer hunden tilbake. Feks fakturere henne for 2 år med hundepass til normal kennelpris, alle utlegg til veterinær osv,  pluss full refusjon av kjøpesum siden dere tydeligvis ikke har noen rettigheter her og heller ingen hund. Om hund kan ta betaling med en gang så er det vell ingenting i veien for å føre over pengene til dere heller. Send kravet, med kopi til hun som har hunden, gjerne her også fra advokat for litt ekstra tyngde/alvor, ta gjerne med evt uttalelser fra politiet eller annet relevant info som tyder på at dere har retten på deres side. Er du heldig så kan det være nok. Du kan jo gjerne legge til noe ala at hun nye gjør seg skyldig i å ikke levere tilbake hunden til dem uavhengig av sitt krav til oppdretter som hun har betalt penger til. Og at pengesaken må hun ta med oppdretter uavhengig av hunden og hvor den er. For å se om det hjelper på motivasjonen til å fingra seg hunden.  Går også an å prøve politiet igjen å høre om de typ kan ringe å ta en prat med en av dem, eller begge, eller sende ut et anmodningsbrev eller noe. Men da anbefaler jeg å droppe historien å bare si at dette er hunden deres, kontrakten er brutt og de nekter å gi den tilbake og oppdretter som har mottatt penger for å "selge hunden" har heller ikke betalt noe til dere slik kontrakten sier at hun skal. . Enkelt og greit, og fakta.

Og til deg, det høres jo ut som dere egentlig hadde en ganske grei og velltilpass hund tross alt som ikke hadde separasjonsangst, for den kunne jo være alene og var bare rolig. Kanskje var det litt stress og være mer andre mennesker uten deg der, men det kommer nok ikke en slik hund unna å måtte kjenne litt på, så dere er nok det beste hjemmet denne hunden kan få tenker jeg. Selv med studier.

Lykke til, kjipt når det blir slik. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

... og dette er grunnen til at jeg som oppdretter velger å føre eventuelle tilbakekjøpte avkom over på meg som eier før overlevering.

 

Med fare for å virke stygg og ikke kommende med noe klapp på ryggen; Her må jeg ærlig innrømme at jeg syntes oppdretter og ny eier står på sitt rene og berettiget. Dog skulle oppdretter påsett å fått eierskifte samme dag hunden ble overlevert, samt orientert om eventuell betaling, og hvor denne eventuelt skulle falle ifht. prøvetid.

Dere leverte fra dere hunden til omplassering, med begrunnelse i at den hadde problematferd. Noe som er til ulempe for omplassering og hundens helse, samt tidligere erfaring tilsier at disse problemområdene har dere ikke trent på. Dere angret dere lenge etter avlevering, hvorpå hunden var videreført etter avtale mellom dere og oppdretter. En hund er ikke en leke eller vare, det er ikke bare å ta den tilbake når savnet er for stort. Om bekymringen er at ny eier ikke er hjemme 24/7 for å trene hunden «fra scratch», så ville jeg slått bort disse med det samme, det finnes mange løsninger på separasjonsproblemer som ikke innebærer å stå alene hjemme og potensielt skade seg i burrømming.

Dere har gått i strid med oppdretters, og ny ny kjøpers, ønske om å ikke kontakte nye kjøper, noe som er svært respektløst. Det virker også som at dere har forventninger om at oppdretter sitter beredt til å svare på SMS daglig, noe som er urimelig mtp. at alle har hvert vårt liv, om man da igjen er avhengig å få avklaring og kontakt med en tredjepart, så burde dere ha forståelse for at ikke alt er klappet og klart samme dag.

Eneste rådet jeg har er å få avklart med oppdretter etter hva som er avtalt i kontrakten (eller utenom) angående eventuell betaling for hunden og eierskifte, og la hunden få trives i et nytt og kjærlig hjem.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Juridisk sett så sliter nok oppdretter i begge sakene som man risikerer at dette kan bli, når avtaler ikke er holdt og betaling heller ikke er gjort. Det spiller igrunn ingen rolle hva h*n måtte føle om ting og tang. Og som hundens rettmessige eier har man da vell heller ingen forpliktelse om å ikke kontakte de som har hunden din. Tredjepart har kanskje ikke gjort noe galt(med vilje iallefall), hun har handlet i god tro og betalt for hunden og oppfylt sin del av avtalen opp mot oppdretter, men oppdretter har jo satt henne i en dårlig posisjon ved å ikke oppfylle sin del av kontrakten opp mot forrige eier, og sånn sett sitter man igjen med at oppdretter har solgt en hund som ikke er hennes å selge, og i tillegg beholdt pengene.. 

Forutsatt at det som står her stemmer, så har de jo og ventet til prøvetid osv er ferdig og slikt ifht hva kontrakten sa, og når man da ikke får skikkelige svar, har sagt man ønsker hunden tilbake, ikke har fått betaling og vilkår bare forandres etter eget forgodtbefinnende, og det til tross for at de som har hunden på prøve ikke virker overbegeistret og har ytret at de ikke egentlig har mulighet til(eller ønske om) å ha en sånn hund, så lukter det veldig råttent og jeg hadde vært forbannet om det var min hund. Spesielt når det er krav fra oppdretter om at hunden skal omplasseres av h*n, ikke eier som bare dumpet den der fordi det var enkelt og de bare ville bli kvitt den. Det er jo heller ikke juridisk gyldig med slike krav om man har kjøpt en hund til full pris, så å da ta seg sånn til rette etterpå er faktisk rimelig frekt det og. Samme hvor såre tær man evt måtte ha over at noen ville omplassere en hund fra sitt oppdrett. 

Og siden når ble det innafor å skylde slike problemer på oppdragelse og manglende trening? Dårlig mentalitet kalles det og det beviser ingenting om hvorvidt noen har tatt godt vare på hunden eller ikke eller hva som er lagt ned av trening. 

Å ha en slik hund kan jeg bare tenke meg kan være en utfordring i de fleste som hverdag og de færreste av oss vil vell at hunden skal ha det vondt. Om jeg hadde sendt fra meg en slik hund i håp om et mer egnet hjem til noen som kanskje ikke trenger å gjøre store og kanskje mer eller mindre umulige tilpasninger for å gi hunden et trygt og godt hjem, og den bare hadde blitt sendt til første og beste uten noe hensyn til at hunden har separasjonsangst så hadde jeg fått vondt langt inn i sjela og garantert krevd den tilbake og vært beredt på å gjøre store omveltninger for å gi hunden best mulig liv, om jeg føler at det var det alternativet jeg satt igjen med ifht kontrakter osv. For fy for en skjebne. Og det er mange som ikke bryr seg om sånt altså, oppdretter eller ikke, er det "snille" folk så selges hunden og det blir sikkert bra nok. Bare det å uttale at separasjonsangst kan trenes bort, punktum, da har man ikke nødvendigvis tatt det så veldig seriøst heller. 

Nå skjønner jeg at det alltid er flere sider av en sak osv, men det er jo ikke mulig å diskutere på bakgrunn av ting vi ikke vet. Men forutsatt at det som står her stemmer og med viten om at livet skjer, noen hunder har utfordringer osv, det er kontrakter med punkter som ikke burde vært der osv så har jeg ikke så voldsomt mye medfølelse for oppdretter altså. Hun har på ingen måte gjort ting rett og har i tillegg dratt inn enda en uskyldig part i mølja som sikkert sitter å kjenner på både det ene og det andre nå. Både usikkerhet rundt om hun får se pengene sine igjen om hun skulle ombestemme seg, spm rundt hva som har skjedd her og om hun nå faktisk sitter med noen andre som hund, samt hvilke følger det evt kan få for henne selv da om hun skulle ønske å beholde hunden. Om oppdretter ønsket å ta seg friheter rundt avtaler og omplassering osv så burde hun ha betalt for hunden. Skulle jaggu bare mangle om hun har sånne krav og er så opptatt av hunden(og pengene antar jeg) og forventer å styre showet rundt et familiemedlem som noen har tilbrakt år med kontra hennes 8 uker og betalt full pris for i sin tid..

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke denne saken er så opplagt. Opprinnelig eier synes genuint opptatt av hundens ve og vel, og jeg ser ikke noen kontraktsbrudd fra den siden. Oppdretter farer med løgn (om kontrakten), gjør seg utilgjengelig, er ufin og kommer med enkelte rare betraktninger rundt treningen. At opprinnelig eiers «masing» på oppdretter og ny eier så blir brukt som argument for at hunden har fått et problem er fullstendig usaklig. Det blir nærmest brukt som «når du er så vanskelig så skal du i alle fall ikke få noen hund» - ikke med hundens beste i tankene. Og ny eier har på eget initiativ tatt kontakt med opprinnelig eier ved minst en anledning.

Så kan jeg selvsagt synes denne vinglingen fra starten er litt underlig og noe som ikke nødvendigvis trekker i opprinnelig eiers favør. Men juridisk så vet jeg rett og slett ikke helt hvor denne saken står. Jeg er også rimelig blank på hvor hunden kan få det best siden ny eier også virker noe ambivalent. Hvis utgangspunktet var en voksen, veltilpasset hund fordi man ikke hadde tid nok ellers, så var det kanskje ikke noen god match. Og man kan lure på hva oppdretter tenkte når han sendte hunden den veien, egentlig.

Et velment råd til trådstarter/opprinnelig eier: Dersom denne posten er representativ for hvordan du har kommuniserert med oppdretter, så tror jeg du med fordel kan forsøke å være mindre omstendelig. Du nevnte blant annet en plass at oppdretter også reagerte på lengde. Det kan kanskje føles urettferdig, men det er bare realitetene at slikt kan irritere og kanskje føre til at man kvier seg for å svare. Ellers så har du ikke mange valgene enn å fortsette sporet med forliksrådet, om ikke noen av partene gir seg til slutt. 

Uansett - håper alt løser seg til beste for hunden!

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg synes du skal redigere innlegget ditt. Med fornavn og rase så skjønte jeg umiddelbart hvilken oppdretter dette er. Jeg synes det er ugreit at det er lett identifiserbart når en sak blir framstilt så ensidig som her. Jeg anser denne oppdretteren for å være både ansvarlig og seriøs, at hun står bak hundene hun selger, enten det er valper eller voksne. Jeg klarer derfor ikke kjøpe historien din helt slik den står, da oppdretter blir framstilt som svært annerledes enn slik jeg kjenner til henne. Dette er helt åpenbart din historie og virkelighet, men jeg tipper at oppdretter kan ha en annerledes men likevel fornuftig versjon av den samme historien. 

Men slutt for all del å bland ny eier inn i dette. At du sporer henne videre opp etter at hun ber deg om å slutte å kommunisere og føler hun må blokkere deg på face grenser mot trakassering. Det er iallfall ikke særlig ålreit. Konflikten er mellom deg og oppdretter, jeg synes du skal holde den der. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå var det jo DERE som tok det valget å omplassere denne hunden? Det her er et levende dyr, og du kan jo ikke bare plutselig ombestemme deg når oppdretter har funnet et nytt hjem til hunden!
Ja forstår at papirene ikke ble gjort på riktig måte, men tenk nå litt på den andre parten også da, det er jo ikke bare bare for henne å starte prosessen med å ta inn en ny hund og finne et hjem til den. Og i tillegg fortsette med sin egen hverdag!
Ja hun utsatte prøvetiden, men jeg tviler STERKT på at dette var et valg hun gjorde dersom hun ikke syntes det var valget som var best for hunden.

Dere visste hunden hadde et problem, men dere valgte å ta den letteste utveien i det stedet for å prøve å fikse problemet... 
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hurra! Gratulerer til Dexter og deg med "fruen"
    • Ja, hun ble veldig stor. Sånn for rasen sin del er jo ikke det et ønske scenario. Det skal jo ikke være en svær hund, men noen ganger blir det sånn. Får liksom ikke gjort så mye med det, og hun er ikke avlet stor med vilje og da synes jeg det er mer greit. Hun passer i utgangspunktet bra til meg da, siden jeg er så lang. Så hun ser ganske normalstor ut ved siden av meg 😅  Nemi var egentlig ikke så liten, hun var bare veldig smal. Så mer ut som en malle i kroppen. Hun var 28 kg og 57-59 i manken, så godt innenfor standard. 
    • Nå har jeg vært hos vet så tenkte bare å komme med en oppdatering, tilfelle noen kommer over denne tråden og undrer seg. Høst 2017 så ble han tidligere diagnotisert med ovefladisk akutt pyodermi men årsak er fortsatt ukjent. Vet sa nå at han ligger mest sannsynlig midt mellom allergi og hudproblemer, så verken det ene eller andre. Han sa at så lenge shampoo fungerer så skulle jeg fortsette å bruke den fordi den hjelper til på hudbarrieren. Samtidig fikk jeg også ny dose bravecto, fordi en sårbar hud har ikke så godt av flått eller evt. lopper om det skulle forekomme😊 De små klumpene ville han ikke bekymret seg om og han sa potene var veldig fine, ikke noe tegn på hudproblemer innimellom tredeputene. Forverrer det seg, så tar vi nok en allergitest/blodprøve for utendørs ting, som feks pollen og gress.
    • Det finnes ventilator du kan ha integrert i taket også, altså at den felt inn i taket. Kanskje det er et alternativ? Jeg har ikke erfaring med det selv, så hvorvidt det funker bra aner jeg ikke.
    • Noen som har benkeventilator eller ventilator integrert i platetoppen på kjøkkenet? Drømmer om det når vi en gang skal bygge oss kjøkken, men ser at det er ganske dyrt. Fungerer det bra? Er det verdt de ekstra pengene for å unngå å ha ventilator hengende fra taket? Drømmer om kjøkken øy med platetopp, så synes aldri den ventilatoren over passer inn da. 
  • Nylig opprettede emner

×