Gå til innhold
Hundesonen.no

Billig forsikring - høye veterinærutgifter - OK å tigge penger?

Recommended Posts

Jeg ble satt i et slags dilemma her om dagen. En person som jeg ellers respekterer høyt postet på facebook at hun hadde startet en innsamlingsaksjon for å dekke veterinærutgifter for en skadet hund. Historien om hunden var både dramatisk og hjerteskjærende. Den hadde vært borte i flere dager og ble til slutt funnet med store sår og bruddskader.

Hunden ble lappet sammen hos veterinær, og det koster selvsagt masse penger. Foruten innleggelse, så var det flere kompliserte operasjoner.

Så kommer vi til innsamlimgsaksjonen. Den ble startet på en Internett-side for slike aksjoner når prisen for behandlingen var bikket 50 000,-. De var selvsagt i en «fortvilt situasjon». Jeg syntes fryktelig synd på den stakkars hunden. Umiddelbart syntes jeg også veldig synd på eierene, og gjorde VISA-kortet klart. Men så dukket argumentet som gjorde meg temmelig paff opp: «Forsikringen dekker bare inntil 10 000,- kroner». Jeg vet hva en 10 000,- kronersforsikring koster sammenlignet med min som dekker 60 000,-. Jeg føler jeg betaler i dyre dommer for å sikre meg mot nøyaktig slike situasjoner. Og jeg ble faktisk smått forbannet. Man har altså, i årevis, valgt den kjipeste forsikringen på markedet til, formodentlig, en av sine aller kjæreste. Når ting så går galt, så forventer man at andre skal ta regninga??!!

Etter å ha undersøkt litt, forsto jeg det slik at hunden fikk den hjelpen den trengte - uavhengig av bidrag (som endte på en plass rundt 15 000,- kroner) . De hadde åpenbart en slags «kredit» hos veterinæren, og måtte evt slite med regninga i etterkant. Men hunden ble tatt vare på. Jeg betalte ikke noe penger selv, og måtte sitte veldig hardt på hendene mine for å ikke si nøyaktig hva jeg mente om alt dette - tanken var at de hadde det jo fælt nok uasnett.

Men når jeg tenker på alt dette i etterkannt, så er det vanskelige problemstillinger som settes opp. Hadde de ikke hatt forsikring i det hele tatt, og hunden var i ferd med å dø uten behandling ... så hadde jeg sikkert bidratt. Hadde de sagt «vi har sovet i timen og hatt altfor billig forsikring» ... så hadde jeg sikkert bidratt. Men det var noe med ordlyden. «Fæle forsikringsselskapet vil ikke dekke mer enn 10 000,- kroner» var det jeg leste. Og det var det som gjorde meg forbannet.

Hva tenker dere om dette? Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Støtter svært skjeldent sånn tigging fordi folk ikke gidder å forsikre hundene sine. Dersom grensa vår blir nådd blir det privat lån, mastercard eller i værste fall forbrukslån. Kunne ikke falt meg inn å be andre betale for at jeg ikke har pengene. Jeg mener at hvis du hverken har forsikring eller buffer så får du jaggu meg ta det på din kappe, ikke tigge. 

 

(men jeg sier ikke at alle kan "skylde seg selv", men de aller fleste som tigger har ikke sikret seg for sånt.)

  • Like 5
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er litt splittet. 
Personlig tror jeg ikke at jeg kunne laget en innsamling for meg selv. Rett og slett fordi jeg hadde syntes det var skrekkelig flaut. 
Og her kommer splittelsen inn, for jeg synes jevnt over ikke at innsamlinger er en flau greie (kommer litt an på sak). 
Etter å ha vært i ymse hundegrupper på Facebook ser jeg jo at mange ikke har forsikring, og at mange bl.a. presterer å anbefale forsikringsselskaper som har virkelig dårlige vilkår. Ergo tipper jeg at hvermansen ikke leser vilkårene, noe som ofte går bra om hundene deres ikke blir syke eller skadde. Ser at mange er mest opptatt av pris, og man får gjerne det man betaler for...
Jeg betaler ganske mye, fordi jeg har valgt lav egenandel og høy dekning. Jeg sjekka vilkårene hos de to selskapene det sto mellom, og valgte det ene fordi det på daværende tidspunkt hadde bedre vilkår ut fra mine ønsker. Det er utjevnet nå, men det lønner seg neppe å bytte selskap på hunder som har vært forsikra fra valpestadiet. Ser jo noen tydelige forskjeller i vilkårene på hunden jeg har hatt siden hun var valp, og nykommeren som ble forsikra som voksen. 

Jeg har forsikret mine for 60.000,- 
De første hundene mine starta jeg med lavere forsikring på (jeg kunne helt ærlig ikke en skit om hundeforsikring, men etter noen syke hunder har jeg lært...)
Hvis det taket nåes, vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør, hvis det skulle bli et tema. 
Det kommer an på prognoser, rett og slett. 
Jeg er villig til å strekke meg langt ifht å ta opp lån etc. om prognosene tilsier frisk hund, men der finnes flere ting enn sluttresultatet å ta hensyn til (rehabilitering, hvor lenge hunden eventuelt må holdes i ro m.m.)
Det skal være gjennomførbart, også mentalt, for hunden. 

Jeg synes det er litt rart, og veldig amerikansk, dette med å samle inn penger til alt fra alternativ behandling til hva det nå enn måtte være (finnes jo masser av innsamlinger av varierende art). Jeg liker godt de som treffer flere (sånn som AniCura sin årlige), for da blir det litt mindre personlig. Det føles lettere å gi til et fellesskap enn til enkeltpersoner (utenom venner, men da direkte og ikke gjennom innsamling, helst, tror jeg...)
 

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lov å prøve seg forsåvidt, blir ikke støtt av det, men sjeldent jeg gidder å bidra på sånt. Da skal det være noe helt spesielt og noen jeg kjenner til så jeg vet historien bak. Personlig hadde det ikke falt meg inn å opprette en spleis for å ta vetrinærregninga, de aller fleste har råd til enten en god forsikring eller å ta opp et lån. Sure penger å ta lån på sikkert, men sånn er det nå da om man ikke har sikret seg på annet vis.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg bidrar ikke til slike innsamlinger. Når man eier dyr vet man at veterinær er en dyr affære. Så får man gjøre seg opp en mening om hvor mye man er villig til å betale i forsikring, legge av i sparing og hvor grensen går rent økonomisk for hvor mye man kan betale for veterinærbehandling. Jeg har hester, og har en del diagnoser som for meg betyr at hestene blir avlivet. Det gjelder kroniske alvorlige lidelser, beinbrudd og operasjoner på klinikk. Slike vurderinger mener jeg man bør ha gjort på forhånd. Låne fra venner og familie er selvfølgelig greit om det er mulig, men tigge penger fra fremmede? Nope. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Det @Ozzy sa☝🏻Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har valgt å ha dekning opp til 30 000 i året. Litt fordi det er mange hunder å forsikre i vår husholdning og årspremien blir ganske dyr om jeg øker den til 60K. Jeg har imidlertid laveste egenandel. Til nå har det holdt greit. Den dyreste saken var da ene hunden skadet seg på en lørdag, og det kom på den nette sum av 18500,- som de tok direkteoppgjør på. + noen kontrolltimer, røntgen og greier i etterkant på noen tusenlapper. 

Men, i tillegg til den forsikringen, så sparer jeg penger hver måned til veterinærutgifter, slik at skulle vi en dag komme i en situasjon at vi bruker mer enn forsikringen dekker, så kan vi forhåpentligvis bruke de oppsparte pengene til å dekke resten. Det er en kalkulert risiko, og skulle det skje at vi overstiger både dekningen og oppsparte midler, så tar jeg heller opp et lån, eller spør familie i stedet for å starte en spleis. Jeg bidrar veldig sjeldent til slike innsamlinger. Da skal det være noe veldig spesielt og noen jeg kjenner.

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Kaisen skrev:

Det @Ozzy sa☝🏻Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av 😊

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, tillien skrev:

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Hadde det vært en nær venn eller familiemedlem kunne jeg bidratt med en slant. Men hvis det bare er bekjente, så nei. 

lønner seg ikke for meg å bytte siden hunden har allergi...30 000 er ikke det vetste kanskje, men hvis det skjer en ulykke som ender med operasjon/er så kan jo summen bli betydelig høyere enn det. Heldigvis har ikke vi hatt bruk for forsikringen til noe annet enn allergiutredning og får håpe det fortsetter slik😂

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er sikkert litt kjip, men støtter ikke sånne aksjoner til privatpersoner. Vurderer det dersom Dyrebeskyttelsen eller noe sånt står bak, men har så langt ikke støttet de heller. 

Begge mine er forsikret med max sum 30 000,- pr hund. Har så langt bare hatt småskader på hundene. Overstiger veterinærkostnaden 30 000,- blir det en vurdering som må tas der og da. Hvor stor er skaden, hvor lang rehab må man regne med, er sjansen for permanent skade til stede? Har uansett en grei buffer stående til uforutsette utgifter. 

  • Like 1
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 hours ago, tillien said:

Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

  • Like 2
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg responderer aldri på ren tigging men kunne godt ha feks latt noen male huset for betaling om de stod i en sånn situasjon. For eksempel. Eller ryddet snø gjennom vinteren opp innkjørselen. Sjeldent man ser sånt egentlig at noen tilbyr noe tilbake for pengene...

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Litt blandede følelser. En ting er behandling som har stor sjanse for å lykkes og hunden er ung og har potensiale for mange gode år foran seg. Noe annet er ekstremt kostbar spesialistbehandling av godt voksen hund (har sett spleis for sekssifret beløp for behandling utenlands for hund som nærmer seg halvveis av gjennomsnittlig levealder på rasen), det blir for dårlig cost-benefit for min del.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville ikke bidratt til den typen spleiseaksjoner, men dersom en venn henvendte seg til meg direkte og spurte om et lån eller hjelp til å dekke veterinærkostnader i en vanskelig situasjon, så hadde det nok vært annerledes. 

Vi har forsikring opp til kr. 60.000 og egenandel på kr. 1.600 på vår. Dersom ting plutselig skulle overstige det har vi en buffer stående til diverse uforutsette kostnader, og hunden er helt klart en del av det. I tillegg ville det som mange over også sier blitt en vurdering basert på prognose, rehabilitering, alder på hunden etc. Har vurdert å gå ned til dekning opp til kr. 30.000 og sette det vi sparer på forsikring på egen konto til uforutsette kostnader på hunden, men klarer ikke helt å regne det hjem. Men det er jo det som er poenget med forsikring, det lønner seg aldri før det plutselig skjer noe. Så vi betaler for sikkerhets skyld og håper at vi taper penger på det :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes slike aksjoner er ren tigging. Alle vet at med dyr følger det utgifter til veterinær, derfor har man buffer eller en forsikring som dekker noen titalls tusen. I verste fall får de ta opp et lån. Kunne kanskje lånt bort en slant hvis det var snakk om venner og helt spesielle omstendigheter, men jeg gir ikke bort penger til privatpersoner av ren veldedighet.

Har ikke hatt forsikring på mine på mange år da jeg har hatt en stor buffer i bakhånd å ta av. Med de små fikk jeg aldri brukt forsikringen mens jeg hadde den, all behandling ble alltid under den faste egenandelen. :rolleyes: Kommer derimot til å forsikre neste pga. lav inntekt i årene framover, mest for å ha litt ekstra å gå på hvis uhellet er ute. Kommer til å velge 30 000,- med rimeligste egenandel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Wilhelmina skrev:

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

Nå har agria usedvanlig mange klausuler, og det er dyrt, kjenner jeg er veldig fornøyd med å bytte bort fra agria. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var to grunner til at jeg omplasserte Uno da jeg ble singel. Den ene var at han ikke ville trives med å være alene mens jeg var på jobb, det andre nettopp det at jeg ikke kom til å ha den økonomiske bufferen jeg burde ha. Å være hundeløs er tomt, mørkt og endeløst stille, men jeg kommer likevel til å være hundeløs til jeg vet jeg har økonomi til å ta en eventuell skadesmell. Så fra meg får de ikke en krone...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
28 minutes ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Dyrt kommer an på øyet som ser, men på ulvehunden med god dekning var det dr**dyrt. Slik ca en tusenlapp i måneden på ham. Og da dekte det ingenting når jeg måtte avlive ham fordi jeg bestemte at nok var nok og ikke ville prøve medisinering først. Det var ikke dyrevernmessig nok for dem, men absolutt for hunden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
50 minutter siden, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Full dekning, men laveste egenandel på schäfer koster 13 336,- i året, altså ca. 1100,- i mnd. hos Agria. Det synes jeg er veldig dyrt, så jeg har valgt en billigere forsikring. Nå betaler jeg ca. 1000,- i mnd. for alle tre. Whippetene er betydelig billigere å forsikre, og setter heller av ekstra på buffer.

Endret av Sprettballen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 hours ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Veterinær på 60k, livsforsikring på kjøpesum, medisin for 6k

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har forsikring på 30 000, bruksverdiforsikring og livsforsikring på kjøpesummen. Fast egenandel på 500kr. Fikk lære at det fort ble dyrt, da forrige hund ble syk og vi ikke hadde forsikring på mer enn 15 000, som var standarbeløpet hos vårt forsikringselskap. :icon_redface: Måtte sende inn helseattest for å få 30 000 i vetrinærforsikring. Betaler 3700 året for en toller.. noe jeg har fått inntrykk av at er ganske billig med tanke på egenandelen. Er forsikring hos JBF som er for familie og ansatte i jernbaneverket :innocent:

Edit: Også sparer jeg selvfølelig penger som kan dekke vetutgifter utover 30 000 om det skulle være nødvendig :) 

Endret av litchi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 14.12.2018 at 9:09 PM, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 minutter siden, Midas skrev:

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Agria

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det lærer henne ikke uvaner. Jeg har gjort det med alle mine valper, men jeg gjør det ikke når de er voksne. Det å finne på ramp, bite og styre på er valpegreier, og det går over. Så det handler igrunnen mest om å kjøpe seg litt fred og ro når man trenger det mens valpe-og unghundstyret står på. Fordelen med å gi noe godt å spise på når du setter den fra deg i grind eller bur er for å unngå at det blir konsert og stress der, før hunden er vant med å være der. På den måten gjør du plassen til en positiv plass, heller enn en "straff" og isolasjon. 
    • Jeg skal ikke si det som fakta, men logisk tenkning sier meg at BoT ikke vil være spesielt effektivt på hunder med god isolerende pels. Nettopp fordi pelsen isolerer og da vil det jo ikke virke rett og slett. Det skal jo stråle varme tilbake for å trigge blodsirkulasjon osv, men om pelsen blokkerer varme både ut og inn så er det liksom ikke så mye effekt der. 

      Og for varme kan du vell like gjerne bruke noe annet. BoT dekkenene er ikke så veldig varme og gode sånn sett, synes ikke jeg iallefall, så nå jeg virkelig trenger dekken i bil så velger jeg noe annet.
    • Beklager at jeg ler litt, haha, men sånn skal det ikke være nei. Men hvor mye galt gjør den om dere går en skikkelig god luftetur og deretter bare ignorer den litt? Ikke alle som stenger av selv altså, men de fleste gjør jo det etter en god utblåsning, kanskje med en liten pirajastund først. Viss ikke så er det bare å bruke stengsler eller bånd eller noe til å begrense den litt så vil den overgi seg å stenge av etter en liten stund   En sliten valp er som regel en god del enklere valp enn en som har masse energi, men det betyr ikke at dere ikke kan forvente at valpen ikke legger seg ned å slapper av litt innimellom selv om dere ikke nettopp har vært på langtur liksom, selv om dere har hatt en rolig dag skal de jo (og trenger å) stenge av innimellom. Vis den hva dere vil, eller bruk litt hjelpemidler når dere ikke kan. Så lenge valpen ikke bor konstant i buret/grinda og får sosial omgang samt nok tur og lek posjonert ut ila dagen så er det helt innafor å bruke grinda når dere føler behov for det  

      Edit: Mulig dere kan ha litt nytte av å skille på ute og inne hva gjelder aktivitet og lek, iallefall den typen aktivitet og lek dere engasjerer dere i. Valpen skal jo ikke ligge pal hele tiden inne, det er nok for mye å forvente, men det hjelper nok å ikke lage forventninger til at det skjer aktivitet inne, fra dere(om dere har gjort sånt). I tillegg kan man jo se på om dere gir valpen nok fred eller er dere å snakker med den, klapper på den, leker litt, gir den ting, osv osv ofte? La den få mulighet til å finne ro også. Og tenk litt på hvordan dere snakker, er det mye glad stemme/babystemme så trigger gjerne det valpen, mens ro smitter over tilsvarende.  Løper den mye etter barna om de farer i mellom så prøv å begrens det litt, la den heller venne seg til at de løper i mellom uten at han trenger å følge etter dem osv    
    • Jeg ville valgt å venne henne til å bli sperret inne i en grind først som sist og brukt det når du skal være sammen med barnet og ikke kan ha fokus på valpen. Grind er fortsatt flittig brukt her i huset periodevis på en på 9 mnd. 
      Både til ro og til å holde han unna når jeg ikke gidder å passe på alt av leker som ligger rundt eller at jeg har lyst å være sammen med datteren min uten å måtte følge med på han og hva han kunne finne på å makulere. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort eller hvordan relasjonen til hunden min hadde vært om jeg ikke hadde hatt grinder. Jeg bestemmer når vi skal slappe av, og hans initiativ øker ofte i takt med overtrøtthet og uro. Han får nok stimuli, og er veldig lite hjemme alene, så jeg vet at han trenger og kan hvile når jeg bestemmer det, det er bare ikke alltid han vil. 

       
    • Tusen takk for svar - endelig begynner jeg å skjønne hva denne rotreningen handler om (joda - har lest ørten bøker om hundehold, men når valpen plutselig er der, er det som hørtes så enkelt ut i bøkene  ikke fullt så enkel å iverksette 🙄) Sånn det er nå sliter vi oss helt ut, har knapt vekslet en sammenhengende setning med ungene de siste par ukene fordi hunden tar absolutt alt fokus, absolutt hele tiden (ja, vi sliter med å finne den av-knappen!)
  • Nylig opprettede emner

×