Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangseiere, to hunder?


Hagen123
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi er et par med barn som er på leting etter omplasseringshund. Vi har kikket en stund og vært i kontakt med noen, men ikke noe mer enn det. Begge oss er oppvokst med hund hjemmefra, men ikke hatt egen nå i senere tid. Så har det seg sånn at vi har forelsket oss i et søskenpar på 2 år. De har vokst opp sammen og trives godt i lag, så eieren vil gjerne at de skal komme til et hjem sammen. Vi er i dialog med eier og hundene virker helt perfekte for oss.

Men så var vi jo i utgangspunktet kun ute etter en hund fordi vi er ganske nye på dette. Er det helt tullete å skaffe seg to hunder som førstegangseiere? Det blir dobbelt opp med utgifter (mat, veterinær, utstyr, kurs) og tar dobbelt så mye plass i bilen. Er det noe mer vi ikke har tenkt på? Hva ville dere gjort, hvis dere følte at disse hundene var de rette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hovedregel så anbefales det minst to års forskjell mellom hunder. Jeg synes godt det kan være mer. Jevn alder kan ofte være grunnlag for konflikter mellom hundene med tanke på rang mellom dem. Med unge hunder og valper blir det også mer enn dobbelt så mye jobb med trening og oppdragelse, fordi de trekker opp hverandre.

Nå er jo disse vokst opp sammen, selv om de fortsatt er relativt unge, så det trenger ikke å være et stort problem, men avhenger av en del spørsmål.

Selv om man har mulighet til å ha hundene sammen stort sett, så kan det fort bli store problemer dersom den ene er syk og må til dyrlegen, om dere er flere i familien som vil dra på ulike arrangement, hundepassere som ikke vil ta mer enn én hund osv. Det er vanskeligere å finne pass til to hunder. Kjønn spiller også en rolle. Er det en av hver kan det være ganske utfordrende i løpetiden. Er det to av samme så er risikoen større for konflikter, selv om de har vokst opp sammen. Men dette med kjønnsfordeling og hundepass avhenger både av rase og størrelse på hunden. Om man passer én eller to chihuahua spiller liten rolle, snakker vi grand danois kan det være en håndfull. Og noen raser har mer tendens til å krangle med andre av samme kjønn.

Hva slags hunder er det? Er det samme eller forskjellig kjønn? Hvor avhengige er de av hverandre, kan en i familien ta med den ene på tur/kurs/trening uten at den andre er med? Kan de være alene uten hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som kan være lurt å tenke på om dere eventuelt går for bare én av dem, er om de er vandt til å være alene uten den andre. Min hund vokste opp sammen med sin søster, og da vi overtok henne som 6 mnd gammel ble det fort tydelig at hun aldri egentlig hadde vært ordentlig alene (det skal sies at vi også var helt uerfarne og uvitne, og tok for gitt at en 6 mnd gammel hund kunne være alene, det skal man ikke gjøre, 6 mnd er enda en valp). Og hun endte opp med heftig separasjonsangst. Og det er IKKE noe man vil ha, det er sinnsykt vanskelig å styre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det? Hvordan er hundene mtp hverdagslydighet og oppførsel ute? Hvordan hundehold ser dere for dere? Tur? Trening? Kurs? Kommer begge til å være aktive med hundene, gå turer sammen osv eller vil det meste falle på en av dere? Og er de samme kjønn eller forskjellig?

Det ene som kan bli utfordrende er jo om de to hundene skulle bli uenig om noe og er jevnaldrende. Om det er en mild rase og eller forskjellige kjønn så går det antagelig bra. Evt litt dårlig hverdagslydighet e.l. trenger heller ikke å være noe problem om dere er to om det og kan gå med hver sin hund. Da blir det jo nesten som å ha en hund og man kan fokusere all oppmerksomhet på den ene man går med. På mye er det bare å doble mengde med to kontra en, men er det noen utfordringer, spesielt ute på tur osv så kan en være en håndfull, men to kan virke som ti, fordi de girer opp hverandre pluss at man må dele fokus på to og begge hendene er opptatt med bånd osv. Om man går med begge alene. 

Litt ettersom hvem man har i sin omgangskrets så kan jo to hunder bli for mye til at folk vil at dere tar med hundene på besøk der en hund kanskje hadde fått bli med inn. Ikke avgjørende for noe, men greit å ta med i beregningen. Det samme med pass, det kan være vanskeligere, iallefall om man tenker privat pass. 

Ellers tenker jeg at det meste ellers stort sett går bra, om en skal noe så kan jo den andre i verste fall være med i bilen om ingen er hjemme og hunden ikke vil være alene og er noen av dere hjemme så burde det gå bra uansett. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...