Gå til innhold
Hundesonen.no

«Bruk-og-kast»-mentalitet

Recommended Posts

Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"?

Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden.

Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere?

Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv?

Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp?

Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
  • Thanks 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes også det er mye omplasseringer av hunder, kanskje mer hos noen typer hunder enn andre (mangler ikke på omplasseringer av SH og AH). Noen ganger det nok som du sier at eier har byttet ambisjoner/hunden ikke holder mål. Men for min rases vedkommende (og blandingsrasen AH) er det ofte at folk har tatt seg "vann over hodet" og at hunden kanskje ikke var så enkel å ha likevel. De har jo blitt veldig populære etter diverse TV-serier, både fiksjon og dokumentar sorten. Det har aldri vært få slike hunder her i landet, men registreringstallene til Siberian har gjort noen byks oppover de siste årene.  Koble dette med en del oppdrettere som selv enten er ferske med rasen eller som ser på de som mulighet til litt inntjening (siden de er relativt lettsolgte) så har man jo oppskriften på en omplasseringshund i mange tilfeller, dessverre. 
Nå er det flere som har slitt med å få solgt sine valper i år - så man kan jo håpe det demmer opp for "avlsiveren" hos enkelte som ikke har konkrete planer for valpene selv (som i beholde minst 1). 

Jeg har selv omplassert 2, de  to passet overhodet ikke inn i flokken her. Ene angrep min andre hann og kunne ikke engang gå på tur/i spann sammen. Den andre var dårlig på hundespråk og havnet i konflikt med de fleste av hundene her. Begge lever flotte liv nå hos noen som ikke har en flokk selv (ene har kun han, andre har 2 hunder).  Men det sitter langt inne for oss å omplassere noe. Dermed forstår jeg heller ikke "omplasseringsiveren" visse eiere oppviser. 

Kanskje det er jeg som er gammeldags? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes dette er veldig enkelt i teorien, litt vanskeligere i det virkelige liv.

Personlig kan jeg overhodet ikke forstå hvordan folk kan gjøre slikt. Jeg kunne ALDRI kvittet meg med hunden min på bakgrunn av at den ikke var «bra nok» for at jeg skulle oppfylle mine menneskeskapte mål. ALDRI. Og jeg kan ikke fatte å begripe hvordan folk får til å gjøre slikt. Sånn rent følelsesmessig, altså. Virkelig ikke. Ikke et snev av forståelse en gang.

Det var følelser. Så var det etikken i det. Jeg synes det er svært problematisk å se på dyr som rene verktøy. Som en slitt sag som må byttes ut. På menneskets premisser. Man kan jo selvsagt si at alle har dyr som verktøy i en eller annen grad, men de fleste lever med det «verktøyet» de har. Fordi de har en følelsesmessig tilknytning som trumfer eventuelle ambisjoner. Og gjør det beste ut av det. Denne tilknytningen er jeg overbevist om at er et bedre utgangspunkt for å gi dyr gode liv, sammenlignet med de som fint kan bytte hunden ut for å nå sine mål.

Men så er det jo folk som helt sikkert har klart å gi hunder veldig gode liv i 3-4 år, ja til og med er glade i dem, så omplassert dem til et meget bra hjem siden de ikke «holdt mål». Hva er problemet da? Vel, det sier likevel noe om dyrs posisjon i samfunnet. Det gir noen signaler om dyrs egenverdi. Noe som til syvende sist ikke er til gode for dyr, generelt. For hvor mange hunder går det dårlig med for hver det går bra med i slike prosesser? Hvor mange blir heller avlivet - spesielt i avl? Hvor mange andre dyr - samfunnet under ett - får lide av de signalene som sendes ut når folk behandler hunder som en slitt sag?

Så er det dette med konkurranse og ambisjoner. Det tror jeg er mange hunders verste fiende. Når eier da samtidig ikke har den følelsesmessige tilknytningen til dyret som de som ikke bare bytter bort hunder ved behov, så kan det være lettere å bare kjøre på - kjøre hunden for hardt.

Jeg har sett hunder blitt fullstendig ødelagt av eiers ambisjoner. I en slik grad at avliving måtte til. Hunder med en viss usikkerhet som presses så hardt i miljøer og opp mot folk, at de til slutt knekker og blir aggressive. Faresignalene var der, men eiers ambisjoner var større enn omsorgen for hunden - hunden var uansett utbyttbar/mulig å erstatte.

Så hva blir summen av alt dette da? Jeg sier jo egentlig at folk som ikke er som meg, ikke bør ha hund. Og de bør i alle fall ikke konkurrere eller sikte mot redningshund. At en gjeng uten ambisjoner skal holde noe særlig liv i hundesporter rundt omkring, er vel kanskje for mye for langt, så da kan man kanskje vinke farvel til det også? Og det høres litt drastisk ut.

Om fokuset, eller ambisjonene om du vil, utelukkende hadde vært å ha det gøy i lag med hunden så tror jeg vi hadde kommet langt. All den tid mennesker er konkurranseorienterte, så ser jeg ikke helt hvordan vi skal komme helt dit. Å holde hundesportkonkurranser innenfor rimelige former, forbud mot pengepremier, på et eller annet vis holde også annen belønning (sosial, status) nede, så hadde man kanskje sluppet det verste. Hvordan man skal gjøre det vet jeg ikke - kanskje man kunne innføre en eller annen form for handicap som i golf og seiling? Bare tenker høyt (og ikke spesielt dypt) her. Og for det jeg ser på som den verste konkurransen av de alle, burde man slutte å rangere i det hele og store. Godkjent/ikke godkjent - med relativt vide rammer for godkjent - burde vært nok. Ja, jeg tenker på utstilling.

 

Endret av tillien
  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Logikken tilsier at dårlige jakthunder, dårlige trekkhunder og dårlige gjetere ikke akkurat er ønskedrømmen til jegeren, hundekjøreren og sauebonden. Og så lenge hundene ikke er knepp i nepa, eller sjuke, så synes jeg det er helt fint om disse får nye hjem.
Hjem som liker egenskapene hundene innehar, men som kanskje ikke trenger "fullversjonen". 
Hunder som er så skrøpelige mentalt at de er potensielt farlige (eller krever så mye jobb at det er urimelig å tenke at hvem som helst får skikk på dem), samt hunder med sykdommer som vil kreve mye av sin nye eier, er i mine øyne en uting å dytte videre på andre. 

Jeg ser mange fordeler med å omplassere, og å ta imot omplasseringshund.

Ulempene med å "testkjøre" x antall hunder, og videreselge/omplassere den/de man av forskjellige grunner ikke ønsker å beholde, tror jeg blir en personlig greie for de fleste. 
Jeg klarer ikke å sette meg inn i en tenkt case hvor man ikke bryr seg om hunden, og ikke har noen følelser rundt det å gi den til noen andre. For hunden trenger det ikke bli en ulempe, om det nye hjemmet er bra, og hunden finner ro og trivsel der. 
Vet ikke om det er rett å sammenligne hund og hest her, men jeg ser ikke noe rart i å selge en hest. 
Beholder hestefolk hester som ikke funker til formålet, eller ponnier de har vokst fra? 


En del av problemstillingene ligger nok i at vi ofte har et bilde av hvilke dyr som "betyr mest" (formuleringa ble ikke helt rett, men skal prøve å forklare). 
Det fremkommer rundt om på nett (også her) at vi lager oss et bilde av hvilke dyr som er verdt noe (både følelsesmessig og økonomisk), og dette bildet vil nok variere noe ut fra hvem du spør. 
Enkelte av oss ser på kjæledyrene våre som familiemedlemmer i større grad enn andre, og disse forskjellene vil nok utgjøre noe når det kommer til en eventuell tenkt omplassering.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er litt delt. På den ene siden så tror jeg det er til fordel for hunden om eier ikke ønsker den lenger. Det er tross alt bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket. På den andre siden så synes jeg det er spesielt å ha et slikt hundehold, der man lett omplasserer hunder som ikke står til forventningene. 

Jeg har selv vært inne på tanken om omplassering av hunder pga. bruk, men til syvende og sist er det umulig for meg å leve med et slikt valg. Jeg hadde en brukshund, gikk deretter til anskaffelse av en selskapshund. Det fungerte greit. Så mista jeg brukshunden og kjøpte enda en selskapshund på impuls. Så fikk  jeg samboer som også har en hund, og deretter kjøpte jeg en brukshund igjen. Min plan var aldri å ha fire hunder, og til tider er det krevende å få kabalen til å gå opp når hundene er så forskjellige. Jeg ønsker å satse med brukshunden min, men samtidig skal selskapshundene få det de har behov for. Sånn som ting er i dag, går det mye tid av min fritid til tur og aktivisering, fordi jeg ikke kan ture hundene sammen. 

Jeg finner ingen måte å rettferdiggjøre å redusere antall hunder på. Alle får oppmerksomhet, alle får tur og aktivisering og alle er høyt elsket og verdsatt. Og jeg visste veldig godt hva det var jeg kjøpte og gjorde når jeg valgte de hundene jeg har valgt. Så jeg har bare bestemt meg for det som er enklest for meg følelsesmessig, og det er at hundene jeg har skaffet, de skal jeg ta ansvar for og ta vare på så lenge de lever, og det er forhåpentligvis i mange år til. Så får jeg heller ta den ekstra arbeidsmengden jeg har valgt helt selv. 

Jeg kommer nok aldri til å omplassere en hund bare fordi den ikke står til forventningene mine, manglende kjemi eller what not. Jeg har ikke store ambisjoner om VM eller landslag, jeg vil bare ha en hund å trene med og ha det gøy med som jeg også kan konkurrere med. Jeg kan til en viss grad forstå at folk innser at de har gjort noen feil valg, og ikke ser så mange andre muligheter. Jeg tenker at med den kunnskapen jeg har om hund, så skal det en del til å gjøre et totalt bomkjøp. En perfekt hund får man aldri, men jeg kjøper uansett ikke en beagle for å konkurrere i lydighet med, så jeg kan ikke se for meg at jeg skulle greid å kjøpe en hund som er "helt ubrukelig" til det jeg ønsker.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Det skal nok veldig mye til før jeg gir fra meg en av mine, men det kosta meg ikke en kalori å velge en hund som noen hadde "dumpa". 
Så hvis man snur spørsmålet, og lurer på om man synes det er ok å ta til seg disse hundene?
Er det bedre å være den som overtar enn den som omplasserer? 
For det virker jo unektelig mye "bedre" å være den som tar til seg "brukte hunder". 
Jeg for min del fikk ekstremt stor glorie :P nesten like stor som de som har adoptert gatehunder.
Siste setninga er seff bare tullete, men jeg tror det ligger et snev av sannhet i dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 28.11.2018 at 8:41 PM, Shokata skrev:

Logikken tilsier at dårlige jakthunder, dårlige trekkhunder og dårlige gjetere ikke akkurat er ønskedrømmen til jegeren, hundekjøreren og sauebonden. Og så lenge hundene ikke er knepp i nepa, eller sjuke, så synes jeg det er helt fint om disse får nye hjem.

Vi er nok langt på vei enige, men jeg vil bare poengtere det som jeg mener egentlig er hovedpoenget her. Eller jeg skal la @Sprettballen gjøre det ... for hun sier nesten det samme som det du gjør, før hun henter seg inn igjen (uthevet):

23 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er litt delt. På den ene siden så tror jeg det er til fordel for hunden om eier ikke ønsker den lenger. Det er tross alt bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket. På den andre siden så synes jeg det er spesielt å ha et slikt hundehold, der man lett omplasserer hunder som ikke står til forventningene. 

Det er akkurat det som er det springende punktet! Alle synes jo det er 100% fornuftig å omplassere hunder som ikke er ønsket mer. Men hva sier det om menneskets syn på dyr om en hund er uønsket fordi den ikke oppfyller vårt krav til å gjennomføre en agilitykonkurranse? Hvor langt er vi kommet som samfunn da? Det er det man må ta stilling til.

Endret av tillien
  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg blir litt overrasket over min egen holdning til dette merker jeg, men jeg synes faktisk det er helt greit å skaffe seg hund som del av et "selvrealiseringprosjekt", eller hva man nå skal kalle det. Så lenge hunden ellers også er et familiemedlem og ikke behandles som en gjenstand. Omplassering synes jeg er helt uproblematisk, har man ikke tid/råd/whatever til å ha huset fullt av hunder må det være helt innafor å omplassere dersom hunden ikke holder mål, og så lenge dyrevelferden ivaretas i alle ledd. Hvis min mening med livet er å komme til NM i agility kan jeg ikke nødvendigvis vente i 15 år på at hund nummer en skal dø av alderdom før jeg skaffer en potensiell ny "stjerne", da må det være lov å se på andre alternativer uten å bli stemplet som verken det ene eller det andre.

Når det er sagt så kunne jeg ikke for alt i verden omplassert min egen hund, hun er det kjæreste jeg har, men jeg har ikke noe problem med å forstå og respektere at folk er forskjellige, og at jeg ikke sitter på noen fasit over hva som er de "riktige" holdningene og følelsene.

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg forstår at bonden som trenger en god gjeterhund til arbeid bytter ut dem som ikke egner seg. Men hundesport trodde jeg man drev med for hundens skyld :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 minutes ago, yurij said:

Men hundesport trodde jeg man drev med for hundens skyld :D 

Trodde du?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
23 hours ago, Tyttebæra said:

Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"?

Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden.

Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere?

Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv?

Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp?

Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?

Jeg synes ikke akkurat det virker mer akseptert, tvert om synes jeg det er veldig mye dømming ute å går både når det gjelder omplassering og avliving (med eller uten "god" grunn).. 

Kan det være at flere har høyere ambisjoner nå enn tidligere? Høyere krav for å kunne være med å hevde seg? Evt flere driver å konkurrerer kontra bare ha tur og familiehund eller en hund å aktivisere i diverse grener bare for gøy?

Tja, jeg vet ikke, så lenge hunden har det bra mens den er der og får det bra dit den skal så er det jo greit, igrunn. Om holdninger ikke påvirker dyra negativt så har det vell strengt tatt ikke noe å si. Men personlig så liker jeg dårlig greia med å omplassere eldre hunder som det ikke er noe galt med, ikke noe dårlig kjemi og hunden har bodd hos sin familie hele livet også skal den bytte hjem på sine eldre dager. Det trenger sikkert ikke å være noe problem det heller, altså, og hver får bestemme selv, men det virker hjerterått på meg. Jeg skjønner at man ikke kan ha ubegrenset med hunder som ikke egner seg om man vil drive med sport, men å ha en pensjonist og en eller kanskje til og med to nye håp/konkurransehunder greier man, og da kan man jo både ta vare på hunden sin og få dyrket hobbyen og ambisjonene. 

Det ene trenger vell ikke nødvendigvis å gå på bekostning av det andre. Ja, man ser kanskje på hunden som et verktøy til selvrealisering, til en viss grad om ikke annet. Men for de aller fleste så er vell hund både til konkurranse og hverdags, så det at hunden er et verktøy for å oppnå noe man vil betyr jo ikke at man ikke er en god hundeeier eller tar vare på hunden. Og hunder vet jo uansett ikke om de blir omplassert pga manglende kjemi eller manglende økonomi eller hva det er. 

Er det ok å ha så høye forventninger, ja, jeg synes iallefall det. Men jeg synes jo selvsagt man bør gjøre det man kan for å da skaffe seg det individet man vil ha. 

Får det noen konsekvenser? Som sagt, hunder vet ikke hvorfor de evt blir omplassert. De forstår ikke konkurranse, vinne, være best eller andre menneskelige ting. De skjønner ikke hva vi evt sier til dem eller andre eller hvilke forventninger vi har eller hvorfor. Så lenge vi behandler de pent så vil det ikke få noen konsekvenser at vi har høye forventninger, slik som det kan få for menneskebarn feks. Vell, utover at de kan ende opp med å bli omplassert da, men det finnes det jo en haug av andre årsaker til at hunder blir og. 

Alternativet for mange er nok at konkurranse/trening ikke blir så gøy/interessant å holde på med, med de ringvirkninger det har. Og enten vi driver med hundesport eller ikke så er det vell stort sett ikke så gøy for noen å ha en hund man ikke er fornøyd med, uansett grunn. Ikke alle omplasserer for det, men spørsmålet er jo om det er til fordel for hunden. Det er jo også mye fint med å ha hundesport og et så stort miljø som mulig rundt det. Både for hunder og eiere, så i mine øyne tror jeg evt bruk og kast går opp i opp med fordelene. Da har jeg nok et større problem med at noen setter trening og konkurranse før hundens vellferd. At det blir et mindre bra liv for hunden de har valgt å ha rett og slett. Selv om optimalt sett så skulle jeg gjerne sett at de aller fleste hunder hadde fått gode liv i sitt første hjem og levd happily ever after der til de dør av naturlige årsaker. (hester og for den del, siden det og ble nevnt)

Noe av skylda synes jeg og kan gå på avl/kunnskap. Det er mye dårlig avl, og det er mye kunnskapsløshet. Dårlig avl er jo et problem fordi det gjør det vanskelig å finne en bra hund. Og kunnskapsløshet kan jo fort bli skyld i at man kjøper feil rase eller fra feil oppdretter. Når mange tviholder på at sine hunder er knall til trening og sport også er det det motsatte feks. Ikke så greit å vite alltid, spesielt ikke om man er fersk. Ikke at alt var bedre før, men det var nok lettere å finne ok konkurransehunder før man begynte å avle ned og bort alt. 

2 hours ago, yurij said:

Jeg forstår at bonden som trenger en god gjeterhund til arbeid bytter ut dem som ikke egner seg. Men hundesport trodde jeg man drev med for hundens skyld :D 

Nei? :P Det er for oss eiere det. Og det er nok ikke det aller beste for hunden. Hadde vi bare trent for hundens del hadde vi nok bare trent for morro og droppet konkurranser, høye klasser og harde krav med lite belønning osv etter hvert.  


 

Endret av Malamuten
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, simira skrev:

Trodde du?

Ja 😁 eller, jeg oppfatter jo at man ikke gjør det i tråder som det her 😁 Men jeg kjører ikke myndene til lc for min egen del nei 😁

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er litt delt, kjenner jeg. 
For å ta det på det personlige plan, jeg var der på vårparten i år, jeg stod på trappa til å omplassere/levere tilbake ene hunden til oppdretter. Årsaken var todelt, hun og jeg hadde ikke kjemi, vi kommuniserte ikke i det hele tatt. Hun fungerte heller ikke i flokken, og lagde mye uro og styr både for familien og de andre hundene i huset. Det satt enormt langt inne for meg å innse at hun nok ikke burde bo her, både for vår del, og ikke minst for hennes del.
Heldigvis har jeg en oppdretter som var villig til å ta henne tilbake, og som ikke dømte meg nord og ned som hundeeier, noe som lettet enormt på en svart samvittighet.
Men for vår del så viste det seg at problemet var meg, og da jeg hadde det bedre, så endret hunden seg nesten over natta. Så hun bor her enda, og her blir hun.

Tilbake til topic, så ser jeg at noen ganger er det bedre for alle å innse at dette går ikke, og heller omplassere, enn å tviholde på en hund som kanskje hadde hatt det mye bedre i ett annet miljø, med andre krav.
Hunden som ble innkjøpt som ny lydighetsstjerne har kanskje ikke driv i det hele tatt, og ville heller luffet på tur i skogen hver dag heller enn å trene og terpe på lydighetsøvelser. Eller agilityhunden som egentlig er livredd vippa og mønet, og som synes konkurransesettinger er det skumleste i verden. 
Eller jaktunden som er skuddredd, eller gjeterhunden som er livredd sau...

Men om man pløyer gjennom hund etter hund og ingen "fungerer", så bør man kanskje ta en kikk i speilet?

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt at hunder som skal b rukes i en jobb, som politi-militær-hjelpehund-førerhund osv. blir byttet ut hvis en ikke er brukbar. Litt vanskeligere synes jeg, med hunder som får sparken fordi den ikke egner seg til eiers hobby ! Jeg har selv hatt et par hunder som ikkke var så entusiastiske i hundesport ditt eller datt, man da fant vi på noe annet å ha det gøy med.  Og så har vi avlstisper som har gledet eieren med flere fine valpekull, men når de er for gamle til å avles på, skal de ut av huset for å gi plass til en ny avlstispe.Det er flere sider her, og ikke lett å gi en fasit, så jeg kjenner at jeg blir litt todelt. Men i alle fall, ingen av mine egne har fått "sparken", selv om jeg ikke har vært 100% fornøyd med dem alle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har omplasser hund som «ikke stod til forventningene». Hundene er hos oss familiemedlemmer, og høyt elsket, men vi kan ikke ha huset fullt av hunder.. Det ville ikke passet vår livsstil med hundepass/konkurransereising. 

Den eldste hunden vår (5 1/2 år) kjøpte vi på grunnlaget å få en aktiv familiehund som kunne brukes i hundesport. Så han har stått til forventningene, og skal få bo hos oss for alltid.

 Neste hund ble kjøpt for ambisjoner om VM i agility, det var hunden ikke egnet til, så hun ble omplassert til nærmeste familie. Hun kunne ikke hatt det bedre, og vi ser henne ofte.

Hund nr 3 ble kjøpt med ambisjoner for VM i agility, og er kommet for å bli. 

Med «ikke egnet» mener jeg atferd som man kan jobbe så lenge man vil med, men som potensielt aldri blir bra. I vårt tilfelle var det mangel på driv (ikke-eksisterende). 

Derimot er det naturlig at man møter utfordringer i treningen, uten at det gir grunnlag for å si at hunden er uegnet til agility :-) 

Grunnlaget for at man har hund ligger i et egoistisk grunnlag. Så jeg ser ikke problemet med å omplassere på egoistisk grunnlag heller, så lenge det er til det beste for hunden. I vårt tilfelle var det veldig lett å omplassere, da hunden var snill/lydig/barnevennlig og familiehund med stor F. Hun kunne ikke brydd seg mindre at hun skiftet hjem, og trives bedre med lavere aktivitetsnivå. Hos oss hadde hun bare blitt en «fyll» hund som hadde hengt med, men ikke fått ordentlig prioritet mtp trening, og måtte delt på oppmerksomheten med to andre.

 

Endret av Elita2005

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, Malamuten skrev:

 

Nei? :P Det er for oss eiere det. Og det er nok ikke det aller beste for hunden. Hadde vi bare trent for hundens del hadde vi nok bare trent for morro og droppet konkurranser, høye klasser og harde krav med lite belønning osv etter hvert.  


 

:D Så det er ikke sånn at man kjøper en hund av en type man trives med og så ser man hva man kan tilby den hunden av aktiviteter som den kan syntes er kule utifra egenskaper? Altså utifra hva hunden kan ha glede av? I og med at vi diskuterer "vanlige" hundeeiere så snakker vi sikkert lavterskel konkurranser og trening?   

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, yurij said:

:D Så det er ikke sånn at man kjøper en hund av en type man trives med og så ser man hva man kan tilby den hunden av aktiviteter som den kan syntes er kule utifra egenskaper? Altså utifra hva hunden kan ha glede av? I og med at vi diskuterer "vanlige" hundeeiere så snakker vi sikkert lavterskel konkurranser og trening?   

Sikkert en del som gjør det og, men jeg ser ikke for meg at det er de som er verst på å forkaste hunder som ikke duger. Jeg vet ikke hvor  grensa går ifht tema, men jeg synes det er ganske mange som driver mer eller mindre aktivt av alle disse "vanlige" hundeeierne. De fleste har kanskje ikke mål om mesterskap, kanskje ikke øverste klasse heller, men fortsatt noen krav til hva de ønsker i en hund. Og ønske om å konkurrere. Og da ikke bare for å delta. 

Edit: Og for å være litt vrang, om man kjøper hund etter type ifht hva man liker/trives med så har man vell helst noen forventninger til den hunden og egenskaper også. Får man noe utypisk da så er det vell ikke sikkert man trives med det uavhengig av bruk. Og er det litt bruk i dem så burde det ikke være nødvendig å velge aktivitet etter evne heller, iallefall ikke om det er snakk om lavterskel trening og konkurranse. Det skal ikke så mye til å kunne gjøre det helt greit i de lave klassene, uavhengig av gren.

 

Endret av Malamuten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, yurij said:

:D Så det er ikke sånn at man kjøper en hund av en type man trives med og så ser man hva man kan tilby den hunden av aktiviteter som den kan syntes er kule utifra egenskaper? Altså utifra hva hunden kan ha glede av? I og med at vi diskuterer "vanlige" hundeeiere så snakker vi sikkert lavterskel konkurranser og trening?   

 

11 hours ago, Malamuten said:

Sikkert en del som gjør det og, men jeg ser ikke for meg at det er de som er verst på å forkaste hunder som ikke duger. Jeg vet ikke hvor  grensa går ifht tema, men jeg synes det er ganske mange som driver mer eller mindre aktivt av alle disse "vanlige" hundeeierne. De fleste har kanskje ikke mål om mesterskap, kanskje ikke øverste klasse heller, men fortsatt noen krav til hva de ønsker i en hund. Og ønske om å konkurrere. Og da ikke bare for å delta. 

Edit: Og for å være litt vrang, om man kjøper hund etter type ifht hva man liker/trives med så har man vell helst noen forventninger til den hunden og egenskaper også. Får man noe utypisk da så er det vell ikke sikkert man trives med det uavhengig av bruk. Og er det litt bruk i dem så burde det ikke være nødvendig å velge aktivitet etter evne heller, iallefall ikke om det er snakk om lavterskel trening og konkurranse. Det skal ikke så mye til å kunne gjøre det helt greit i de lave klassene, uavhengig av gren.

 

Det er noen av oss som er sånn også. ;) En del, håper jeg. Som tar den hunden vi har, lever med den, og pensjonerer den når vi innser at den ikke trives i konkurranseringen, og heller leker oss med triksetrening og tur.

Jeg tenker at de som kjøper hund med mål og konkurrere er mer opptatt av det enn den "vanlige" hundeeier. Her er det egeninteresse og konkurransefokus som gjelder. Og vel den gruppen som er hovedfokus for temaet her. Og her er det jo rett og slett holdningsforskjeller som er greia, om man har et hundehold som fokuserer mer på egne eller hundens behov.

Det er jo også en gruppe med hundeeiere som er mer innen for det jeg vil kalle "vanlig" kanskje, som er alle som alltid har ønsket seg hund, men kanskje ikke innsett hvor mye jobb det er, eller hvordand det påvirker livet. Det er jo blitt veldig mye mer vanlig å ha hund, og når naboen greier det så fint så gjør sikkert jeg det også. Og så skaffer man seg hund litt ugjennomtenkt og lettvint, og ender opp med noe man aldri ønsket seg, eller mer hund enn man greier. Jeg tror det er en vel så vanlig grunn til omplassering som manglende konkurransemuligheter.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

 

Just now, simira said:

Det er noen av oss som er sånn også. ;) En del, håper jeg. Som tar den hunden vi har, lever med den, og pensjonerer den når vi innser at den ikke trives i konkurranseringen, og heller leker oss med triksetrening og tur.

Jeg vil jo mene at jeg også tilhørere den kategorien. Samtidig kjører jeg ikke 12 timer hver vei til Sverige fordi bikkja hadde så innmari lyst til å gå spor i et annet land liksom, det er 100% egeninteresse :P 

  • Like 2
  • Haha 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har da, i dag, antakeligvis omplassert min første hund. Som noen sikkert har sett så har Lupin vært annonsert på finn.no årsaken er i hovesak samlivsbrudd, men også at han ikke fungerer så bra med den andre hanhunden. Det har vart så lenge så det skulle vi sikkert klart å leve med noen år til, men ikke i den situasjonen jeg er i nå med flytting til mindre plass, andre hanhunder på samme tun, hovedomsorgen for barn osv.  Det er jo ikke komme bort i fra at grunnen til at det ble han som måtte flytte var den manglende flokkdynamikken. Med meg har han super kjemi og er vel den lydigste hunden jeg har hatt fra valpestadiet.  Jeg måtte bare gå fra bilen til hun som tok han med seg fordi jeg begynte å gråte, det kjennes nesten ut som han er død, men bare nesten. For jeg vet at jeg får oppdateringer, og vet at dersom det ikke fungerer der så får jeg være med å finne noe som fungerer til han. Jeg får også komme på besøk for å hilse på han igjen, og har mulighet til å passe han i ferier :wub: Men blikket han sendte meg da bilen kjørte avgårde med han mens jeg stod igjen, glemmer jeg aldri... :cry:  

Dog, etter 7 år med konflikter mellom gutta i varierende grad, så ser jeg også det at kommer en hund til inn i flokken som passer like dårlig sammen med flokkens øvrige medlemmer, så kommer jeg ikke til å vente 7 år før en flytter. Det er helt sikkert. Jeg tok på meg to hanhunder nært i alder, vell vitende om at det kunne skjære seg, og jeg var forberedt til å stå i den kampen, og har gjort det, gjennom tykt og tynt, men så tar livet noen svinger som man ikke helt henger med og ja... Men jeg gjør det ikke om igjen. 

 

  • Sad 13

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 hours ago, simira said:

Oi, ikke fått med meg noe av dette @Raksha, klem!

Takk :hug:  Har ikke akkurat snakket så høyt om det, så det er ikke så rart. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

At hunder som ikke er egnet for sitt bruksområdet omplasseres er forståelig, f. eks en harehund som ikke loser, en elghund uten jaktlyst, en fuglehund som ikke tar stand, en tjenestehund som ikke klarer mentaltester osv. Men det største forbruket, og det mest kyniske hundeholdet finnes i sledehundmiljøet.  Jeg har også forståelsen for at en sledehund som ikke fungerer omplasseres, men jeg har ikke sansen for omplassering av 5- 6- 7 år gamle, gode sledehunder bare fordi hundeeier skal ha plass til nye, yngre hunder.  Dette er nemlig helt vanlig i dette miljøet..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Raksha :hug::icon_cry: Føler med deg *klem* 

 

 

Sånn til saken da så synes jeg at så lenge dyrevelferd er i fokus så er jeg ikke imot omplassering hvis hunden ikke fungerer som den skal i den hundesporten den er tiltenkt for eksempel. Det er viktig at hunden får det godt i det nye hjemmet. Det er også viktig at valper får det godt, men det er ikke alltid sånn at oppdrettere jobber så hardt for å sikre seg at det er riktig hjem heller. I mange tilfeller kan hunden få det bedre hvis den omplasseres, for mest sannsynlig er det grunner som gjør at det ikke fungerer som det skal der den er, og at det vil bli endringer til det bedre om de flyttes. Hvertfall er muligheten der om selger er nøye. 

Jeg river meg litt i håret når jeg ser at enkelte shamer folk som omplasserer på sosiale medier og sånn, for taperne, hvis folk ikke tør å stå frem og omplassere og finne et nytt og godt hjem til hunden sin, ofte er hunden.  

Endret av Midas
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
13 hours ago, Midas said:

Sånn til saken da så synes jeg at så lenge dyrevelferd er i fokus så er jeg ikke imot omplassering hvis hunden ikke fungerer som den skal i den hundesporten den er tiltenkt for eksempel. Det er viktig at hunden får det godt i det nye hjemmet. Det er også viktig at valper får det godt, men det er ikke alltid sånn at oppdrettere jobber så hardt for å sikre seg at det er riktig hjem heller. I mange tilfeller kan hunden få det bedre hvis den omplasseres, for mest sannsynlig er det grunner som gjør at det ikke fungerer som det skal der den er, og at det vil bli endringer til det bedre om de flyttes. Hvertfall er muligheten der om selger er nøye. 

Jeg river meg litt i håret når jeg ser at enkelte shamer folk som omplasserer på sosiale medier og sånn, for taperne, hvis folk ikke tør å stå frem og omplassere og finne et nytt og godt hjem til hunden sin, ofte er hunden.  

Jeg er veldig enig! 

Som oftest er det en grunn for omplasseringen. Om det så er at hunden ikke står til forventningene eier har i for eksempel en hundesport, så kan det være at hunden vil få mindre oppmerksomhet eller trening fordi eier hadde et stort ønske om noe mer for den hunden. Da er det bedre at den havner et sted hvor eieren ikke har de samme ambisjonene og vil bli elsket for akkurat den hunden den er, tenker jeg. Da vil det stort sett gangne hunden også å bli omplassert. 

Men samtidig tenker jeg det kommer litt an på hunden. Min ene er veldig tilknyttet meg, og jeg vet at hun uansett hvor godt hun hadde hatt det, ville ønsket å være med meg. For henne er jeg den viktigste i livet, ikke hva vi gjør, eller hvor vi er osv. Hun vil bare være med meg. Mens den andre hunden min er veldig glad i alle, og jeg er sikker på at hun hadde trivdes veldig godt uansett hvor. 

I tillegg mener jeg det finnes en grense. Jeg syns kasteballer er skikkelig trist. Jeg håper at om en hund omplasseres, så gjør den ikke det mange ganger, for det tror jeg ikke er så godt for en hund. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har fått fast jobb og kommet på plass i en god leilighet (som riktignok er svindyr i forhold til størrelse). Trives fortsatt dårlig som singel og hundeløs, men håper det går seg til. Har liksom ikke så mye tid til overs til å finne ut av hobbyer, jobber fortsatt med å bli vant til tre-skift og stadige bytter av døgnrytme. Har fått mye mer tid til nerden i meg da, begynt å se filmer og lese bøker igjen! Uno har det heldigvis veldig bra, han og familien han kom til har knytta seg til hverandre og han er blitt en god familiehund for dem. Det er jeg veldig glad for
    • Full dekning, men laveste egenandel på schäfer koster 13 336,- i året, altså ca. 1100,- i mnd. hos Agria. Det synes jeg er veldig dyrt, så jeg har valgt en billigere forsikring. Nå betaler jeg ca. 1000,- i mnd. for alle tre. Whippetene er betydelig billigere å forsikre, og setter heller av ekstra på buffer.
    • Jeg og samboer har satt opp og pynta juletre, vårt første juletre hjemme hos oss selv. Har alltid feiret jula borte, så det er først nå det passet med å ha eget tre. Det er nesten litt rørende   
    • Dyrt kommer an på øyet som ser, men på ulvehunden med god dekning var det dr**dyrt. Slik ca en tusenlapp i måneden på ham. Og da dekte det ingenting når jeg måtte avlive ham fordi jeg bestemte at nok var nok og ikke ville prøve medisinering først. Det var ikke dyrevernmessig nok for dem, men absolutt for hunden.
    • -Jeg har flytta hjem igjen og endelig fått meg jobb. - Ikke fått kjøpt bolig, men det ser ut som det løser seg til neste år. -Jeg fikk valp, som nå snart er 1 år gammel og en utrolig herlig hund som jeg har blitt så glad i. Drømmerasen er funnet Det som ikke ble slik som jeg tenkte var bla tidspunktet for da vi flyttet hjem. Planen var å få jobb først, men pga sykdom hos nært familiemedlem, som lenge fremsto som alvorlig, flyttet vi uten å ha noe å gå til. Jeg dreit i alt, ville bare hjem og ha tid sammen med vedkommende dersom det skulle gå den gale veien. Sånt setter ting i perspektiv. Det gikk heldigvis bra da!   Til neste år skal jeg; - Kjøpe egen bolig, med hage!  - Få fast jobb (fått vikariat i et halvt år nå) - Starte kl.1 med Skoj og jobbe mot at han skal bli en god lydighetshund - Bruke mer tid sammen med besta. - Få opp formen enda mer og bli bedre på ski.  
  • Nylig opprettede emner

×