Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei! Jeg har fått ett stort problem som gjelder min datter! Dette er en svært lang histoeie som har vart altfor lenge,ja en hel årrekke! Min datter kjøpte en hund da hun var i beg.av 20 årene! Dette gjorde hun helt på impuls,uten og tenke frem i tid,og hun kjøpte heller  ikke inn noe som helst utstyr som en hund trenger! Min datter jobbet,drev med travhester,gikk på chearleading,vanlig trening,noe som ikke innebærer og ha tid til en hund med alt det ansvaret det innebærer! Hun hadde en samboer,men han lå og sov hele dagen,når han ikke gikk på skolen,så denne stakkars valpen var jo helt overlatt til seg selv,og dem må ha mishandlet denne hunden pga.hun kom til min mor og meg da det ble slutt mellom henne og samboeren,da var hunden litt over ett år,og hunden var helt forknytt,nedkuet og bare lå! Den var også altfor tynn,noe jeg merket da jeg ga den våtfor! Den kastet seg over maten,og det gjorde den i ukevis,helt til vi så at den lå på seg litt,da spiste den litt mer sakte! Dette var hjerteskjærende,og min datter bare overlot hunden totalt til meg,og hun distanserte seg helt fra hunden,noe jeg bare var veldig glad for pga jeg fikk den opp på bena igjen,lærte den og leke,gikk turer og den knyttet seg sterkt til meg! Vi fikk ett sterkt bånd,meg og denne herlige hunden! Når min datter fikk seg kjæreste,da hadde hun plutselig hund,da tok hun hunden fra meg og flyttet fra bolig til bolig pga dem ikke bet.husleie og dem bodde også i ett kollektiv der det var forbudt med kjæledyr,så dem stengte hunden inne i ett glovarmt rom hele dagen,når dem var på jobb og trente m.m.Helt forkastelig,men det forholdet varte heldigvis ikke lenge,så jeg hadde hunden i nesten 5år,og hunden så jo på meg som eieren sin! Da min datter flyttet til oslo og skaffet seg en ny hund, det så jo jeg på som om hun frasa seg hunden jeg hadde ,så det var jeg veldig glad for! og det er helt umulig og sitte seg ned og snakke med min datter,da jeg har merket at hun har store psykopatiske tendenser! For og gjøre en kort historie lang så har "min" hund havnet i klørne på min datter igjen,og hun nekter meg og se hunden,for ikke og tenke på kor mye hunden sikkert er i savn og sorg nå! Min mor og jeg reiste der hun og nå en ny samboer bor! hunden ble så glad og hoppet i armene mine,forså og løpe ned i drosjen der min mor fortsatt satt,og hun hoppet opp på min mor og som hun også er blitt glad i ,så hoppet hun over bena til min mor og satt seg tett inntil hennes ben! Hun trodde hun skulle bli hentet stakkars!. Jeg har kontaktet Mattilsynet her i Bergen,men helt ærlig så stoler jeg ikke helt på dem,men min mor og meg kommer til og dra til oslo for og anmelde min datter for dyremishandling,og med god grunn! Vi anmelder hun til Politiet!  Vi har dsverre ikke mye bevis annet enn at hunden er blitt skinn og ben igjen,og er ikke dette kontraktsbrudd? Håper noen har ett svar el.godt råd til meg for hvordan jeg skal få hunden tilbake? Mvh. Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier.

Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang?

I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet.

Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Enig. Sett opp et økonomisk krav , hvor hun skal betale alle utgifter du har hatt på hunden. Pengekrav pleier ofte å få folk på andre tanker. Men jeg lurer også på hvorfor du har gitt fra deg hunden  gang etter gang, når du vet at den ikke får det bra hos henne ?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville for all del prøvd, men om du ikke har meldt inn forholdene ved noen av de flere tidligere anledningene, har lagt henne ta tilbake hunden uten å melde fra da heller og ikke har bevis også fra tidligere saker så stiller du antagelig ikke så sterkt. Tvert om vil du muligens sette deg selv i en litt kjip posisjon da å stå fast på at hunden har blitt misshandlet/sultet m.m. og at du ikke har varslet fra og at du har latt den bli med tilbake( også uten å varsle fra) er jo ikke akkurat til din fordel. Hvorfor skulle Mattilsynet gi hunden til deg isåfall? I verste fall blir du jo regnet som medskyldig i en straffesak. Men hunden bør jo bort derfra om det er tilfellet det du sier, samme hvem den evt havner hos(deg eller noen andre som er egnet).

"Problemet" her er jo at MT ofte her folk en sjans til å ordne opp og siden ikke noe er meldt tidligere så er det vell mest sannsynlig det eneste som kommer til å skje i første omgang. De stikker innom, prater litt og får visse krav de må.oppfylle innen en gitt frist ifht utbedringer og ting å gjøre.

Utgifter kan man jo godt føre opp, men her igjen så spørs det om.det blir ord mot ord. Lett å tenke at en konflikt eller noe er årsak til at du plutselig vil ha hunden og mtp hendelsesforløpet har du jo ikke så mye å argumentere med som taler til din fordel.  Dessverre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 19.11.2018 at 3:26 PM, simira skrev:

Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier.

Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang?

I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet.

Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.

I denne saken er det faktisk ikke to sider! Jeg vet at man sier at det alltid er to sider i en sak,men her er det min datter som er disse to sidene,pga.til alle andre,bennner,venninner,kjæreste,ja alle,da spiller hun så snill som en engel,og hun er så flink og spille skuespill oh like flink til og lyve! Men min mor og meg,vi får se og oppleve hennes mørke side,som er skremmende,når hun kom her da gikk hun rett inn i min mor sin seng,overlot hunden til meg,som jeg bare var så glad for da hunden var helt forknytt,nedkuet og utsultetmog hun tåler ikke den minste form for det som for henne er kritikk,og hun visste så godt at min mor og jeg er veldig følsom ,og at vi kom til og bli veldig glad i denne herlige hunden,noe hun brukte til gangs,pga hun visste så godt at hun bare kunne si til oss at hun tar hunden med og går om hun ikke fikk det som hun vil! Hun tjente bedre enn meg i jobben hun hadde,men bodde helt gratis hos min mor i 3år,mens jeg hadde hunden og hun gjorde som hun vil og ang.dette med at hun har fått hunden tilbake så har jo jeg stått helt fast da det jo er som du sier,at hun har jo en kontrakt på ay hun eier hunden,men hun har jo mishandlet den! Og ja,jeg har brev fra veterinær at jeg har bet.alle utgifter,jeg har kjøpt inn alt utstyr da hun kom her uten noe som helst til hunden,så jeg har kjøpt sele,seng.leker.vann og mat skål,men jeg kunne jo ikke gjøre noe når hun tok hunden tilbake pga hun eier den! Det trodde jeg var ganske innlysende her! skulle jeg tviholde på hunden da? og det var ikke gang på gang ! Det var ett forhold når hun bodde her,og nå dette i oslo! Er det noen andre som vet om dette er kontraktsbrudd? når hun lot meg eie og bet.for hunden i 5år,og grunnen til at hun har hunden kun når hun har kjæreste/samboer er pga.hun ikke vil el.har bet.for noen hunden,og vil el.gidder ikke og gå tur el.ta vare på hunden!. Men samboeren kan jo heller ikke med hunder pga.da vi besøkte dem i okt.da fikk vi sjokk pga hunden er nå 6 år og hadde tatt av 10kg. Det var hjerteskjærende!.Jeg tror hun vil ha hun kun pga kontroll,og som sagt så er det hun som er to sider i saken her,som jeg skrev over her!og det forholdet her i Bergen varte heldigvis ikke lenge og da ble hun med engang overlatt til meg igjen,som jeg tydelig ser hun vil være oss,men det er nok ikke så rart! Dette er som sagt en lang historie,der hun har mishandlet hunden,slik at hunden idag er helt nedkuet,men jeg fikk den på bana igjen den gangen hun kom med hun her,forknytt,kuet og utsultet! Er det noen som vet om dette er kontraktsbrudd,el.betyr ett stk.papir mer enn hundens ve og vel! Jeg har ikke klart og få bort dette nedkuete så lenge min datter var i nærheten av hunden,d.v.s.lå på rommet til min mor og var på nettet og kom kun fram når hun skulle ha mat!.  Jeg vil gjerne fortelle ett eksempel ang.min datter slik at dere får ett lite innblikk på hvordan hun er! Nå har ikke dette direkte med hunden og gjøre ,men jeg vil fortelle det likevel! -Jeg hadde hvilt meg litt på dagen og da jeg sto opp så er det første jeg gjør er og se ned i skålene til hunden for og se at den har det den skal!-  Da var matskålen helt fullt opp med mat,så jeg sto på gulvet,min mor og min datter var der ,men jeg uttalte da,og ikke direkte til min datter,men mer ut i luften`Har hunden spist idag? som jo var naturlig og spørre om pga matslålen var fullt oppp med mat!  Jeg satt meg da inn på kjøkkenet og hadde akurat satt meg ned ,da min datter kommer styrtende mot meg og tar hendene sine på begge sidene av hodet mitt og lugget meg i håret,så spyttet hun meg i ansiktet og etter år med trakasareong,så fikk jeg nok`!!!`,så jeg reiste meg da opp,og det ble ett håndgemeng,der jeg gikk inn på ett rom og lukket igjen døren i håp om at hun kom til og gi seg,men der presset hum seg inn og da jeg så øynene hennes så forsto jeg at hvis ikke jeg gjør noe nå,så dreper hun meg! Øynene så gal ut,så jeg hadde ikke noe valg enn at jeg slo hun over skinnet,og til min store overraskelse så løp hun inn i sengen pga.det var første og siste gang jeg gjør noe slikt,men jeg så ikke noe annet valg! Så  det er altså så lite som skal til for at hun klikker totalt! Hun trodde jo da at jeg mente at min datter ikke hadde gitt hun mat,pga.hun ser jo aldri i skålene! Hun visste ikke at skålen var fullt med mat,og det var jo mer naturlig at det var min mor jeg spurte pga min datter  bryr og brydde seg ikke om hunden i det hele tatt!- Så jeg har med en psykopat og gjøre som viser seg fra to sider,og snakker stygt om min mor og meg pga hun vet at vi har gjennomskuet hun og da er hun livredd for at vi skal si noen sannhetsord til noen i fam.el.samboeren, el.venner men det vil jo skje nå da hun nå blir anmeldt for dyremishandling til politiet i Oslo,da det er mye mer i denne lange hustorien,men mitt spm.er det samme! Når hun mishandler hunden! Er ikke det da ett kontraktsbrudd? el.betyr ett stk.papir mer enn hundens ve og vel?  Håper jeg kan få ett svar,om du el noen vet reglene ang.dette? 

 

Endret av brirene1234

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Det er veldig vanskelig å lese innlegget ditt uten avsnitt, så jeg har ikke lest hele ordentlig. Men om du får tak på hunden igjen så ville jeg nektet å gi den fra meg før hun har betalt de utgiftene du har hatt med hunden. Det er dessverre ingen enkel løsning på denne situasjonen. Enten må du velge å ta den harde kampen, eller velge å si fra deg hunden og nekte å ta den imot igjen, hvis det er slik at hun bruker deg som hundepasser når det passer henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om det er et kontraktsbrudd eller ikke kommer jo an på om dere har hatt en skriftlig kontrakt eller ikke. På meg virker det som at dere ikke har hatt det og da er det ikke noe brudd. Selvsagt er hundens ve og vel viktigst, men ikke bestandig så lett å få gjort noe med når man ikke har skriftlige avtaler eller annen dokumentasjon :hmm:

Får håpe det hjelper å melde til Mattilsynet. 

Ellers et tips: ikke skriv offentlig noe sted, som her, at du kaller din egen datter for psykopat eller morderisk. Det kan slå tilbake på deg og ikke være til hundens beste. Og om datteren din er plaget/syk, håper jeg hun også får hjelp.

Har du snakket med Dyrebeskyttelsen, kanskje de har noen råd?

Endret av Poter
  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg ville for all del prøvd, men om du ikke har meldt inn forholdene ved noen av de flere tidligere anledningene, har lagt henne ta tilbake hunden uten å melde fra da heller og ikke har bevis også fra tidligere saker så stiller du antagelig ikke så sterkt. Tvert om vil du muligens sette deg selv i en litt kjip posisjon da å stå fast på at hunden har blitt misshandlet/sultet m.m. og at du ikke har varslet fra og at du har latt den bli med tilbake( også uten å varsle fra) er jo ikke akkurat til din fordel. Hvorfor skulle Mattilsynet gi hunden til deg isåfall? I verste fall blir du jo regnet som medskyldig i en straffesak. Men hunden bør jo bort derfra om det er tilfellet det du sier, samme hvem den evt havner hos(deg eller noen andre som er egnet).

"Problemet" her er jo at MT ofte her folk en sjans til å ordne opp og siden ikke noe er meldt tidligere så er det vell mest sannsynlig det eneste som kommer til å skje i første omgang. De stikker innom, prater litt og får visse krav de må.oppfylle innen en gitt frist ifht utbedringer og ting å gjøre.

Utgifter kan man jo godt føre opp, men her igjen så spørs det om.det blir ord mot ord. Lett å tenke at en konflikt eller noe er årsak til at du plutselig vil ha hunden og mtp hendelsesforløpet har du jo ikke så mye å argumentere med som taler til din fordel.  Dessverre.

Ja,jeg forstår det,men nå har jo jeg med ett sykt menneske og gjøre,og jeg følte meg helt fastlåst,men jeg tilbø meg flere ganger om og få hente hunden da hun var på jobb,noe jeg heldigvis fikk lov til,så hun var mye hos meg i det korte forholdet hun hadde her i Bergen,og hadde jeg meldt fra så er det jo ikke godt og si ka hun kunne funnet på! Da hadde jeg kanskje aldri fått ha hunden igjen,og det er jo viktig og tenke på hundens følelser her og da,noe jeg syns blir tatt altfor lite hensyn til i mange saker,og da vet jeg at hunden ville blitt totalt ødelagt pga etter 5år så kan jo jeg kroppspråket og vet at hunden kun vil være med meg,og som sagt så hadde jeg hunden mye den tiden min datter hadde samboer her i Bergen ! De bodde jo t.o.m. litt her hos min mor dem og ,og jeg var jo ikke klar over før etterpå at de dro hunden fra bolig til bolig ! Jeg trodde jo hunden var knyttet til EN bolig som jo hunder skal være,så jeg er redd det bare ville gjort vondt verre v og gi beskjed,og som sagt så hadde jo jeg hunden ofte selv om dem bodde i en annen bolig! -men jeg forstår godt hva du mener,men mitt spm.er om det er noen som vet om dette er kontraktsbrudd? v og overlate hunden til meg i 5 år med alt det innebærer ,som veterinærutg.mat.ja og det store ansvaret det er og ha en hund! Dette var jo ikke akurat noe jeg sa,ja, til der og da!altså og ha hunden!Hun bare overlot hunden til meg og ga blaffen i den selv,for ikke og snakke om all mishandlingen og alt det vi ikke vet om,det tør jeg ikke tenke på en gang Men er det ingen som vet om dette er kontraktsbrudd?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Poter skrev:

Om det er et kontraktsbrudd eller ikke kommer jo an på om dere har hatt en skriftlig kontrakt eller ikke. På meg virker det som at dere ikke har hatt det og da er det ikke noe brudd. Selvsagt er hundens ve og vel viktigst, men ikke bestandig så lett å få gjort noe med når man ikke har skriftlige avtaler eller annen dokumentasjon :hmm:

Får håpe det hjelper å melde til Mattilsynet. 

Ellers et tips: ikke skriv offentlig noe sted, som her, at du kaller din egen datter for psykopat eller morderisk. Det kan slå tilbake på deg og ikke være til hundens beste. Og om datteren din er plaget/syk, håper jeg hun også får hjelp.

Har du snakket med Dyrebeskyttelsen, kanskje de har noen råd?

Det er ikke noe jeg heller ønsker av hele mitt hjerte,at min datter blir frisk! Jeg prøvde kun og få ett svar på om det er kontraktsbrudd !men jeg må jo selvsagt fortelle hvordan hun er til de rette menneskene! Er selvsagt veldig glad i min datter,men er ikke så glad i det hun gjør,det er vel slik som er den eneste måten jeg kan forklare dette på,men til rette vedkommende så må jeg selvsagt fortelle om hvordan min datter er,hvis ikke så blir jo alt galt! Vil bare denne hundens beste og at min datter skal bli frisk! Jeg har dsverre for lite papirer,men har positivt brev fra veterinær,og fine filmer der man kan se ett lite innblikk i hvordan jeg er mot hunden! Jeg har hvertfall kun sannheten og fortelle,og det har ikke min datter,så da må hun ha god hukommelse!  vet at det blir veldig trist for hunden om hunden ikke får være med meg mer! Det har hun gitt mange tegn på! Får prøve så godt jeg kan,men reglene virker temmelig forskrudd,spør du meg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 minutes ago, brirene1234 said:

Jeg prøvde kun og få ett svar på om det er kontraktsbrudd !

Det kommer jo helt an på hva slags type kontrakt det er dere har undertegnet, om den er juridisk bindende. En kontrakt innenfor kjøpsloven kan for eksempel ikke legge begrensninger på kjøpers bruk av vare, men her er det vel ikke snakk om kjøp og salg slik jeg forstår det.

Endret av Wilhelmina

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg ville for all del prøvd, men om du ikke har meldt inn forholdene ved noen av de flere tidligere anledningene, har lagt henne ta tilbake hunden uten å melde fra da heller og ikke har bevis også fra tidligere saker så stiller du antagelig ikke så sterkt. Tvert om vil du muligens sette deg selv i en litt kjip posisjon da å stå fast på at hunden har blitt misshandlet/sultet m.m. og at du ikke har varslet fra og at du har latt den bli med tilbake( også uten å varsle fra) er jo ikke akkurat til din fordel. Hvorfor skulle Mattilsynet gi hunden til deg isåfall? I verste fall blir du jo regnet som medskyldig i en straffesak. Men hunden bør jo bort derfra om det er tilfellet det du sier, samme hvem den evt havner hos(deg eller noen andre som er egnet).

"Problemet" her er jo at MT ofte her folk en sjans til å ordne opp og siden ikke noe er meldt tidligere så er det vell mest sannsynlig det eneste som kommer til å skje i første omgang. De stikker innom, prater litt og får visse krav de må.oppfylle innen en gitt frist ifht utbedringer og ting å gjøre.

Utgifter kan man jo godt føre opp, men her igjen så spørs det om.det blir ord mot ord. Lett å tenke at en konflikt eller noe er årsak til at du plutselig vil ha hunden og mtp hendelsesforløpet har du jo ikke så mye å argumentere med som taler til din fordel.  Dessverre.

Så det er slik det vil foregå tiltross for at min mor og meg vet om mishandlingen? Dem vil jo se at hunden er sykelig tynn og jeg mener det er dyremishandling at  hun holder hunden borte fra meg når jeg tross alt har eid hunden nesten hele dens Liv,og dem vil komme til og se hundebæsj på altanen,og inne også ,noe den andre hunden de har gjør,og bare det betyr jo for lite tur,så betyr ikke dette noe som helst altså? Nei,da kommer jeg til og være nødt til og gå til enda høyere hold,da jo! Det er forkastelig og vil føre til at hunden aldri vil få se meg igjen pga hun min datter  kommer til og forstå med engang at det er jeg som har kontaktet noen!   Uansett så er det vel stor forskjell på at jeg blir nødt og anmelde hun til Politiet  enn og kontakte en organisasjon! Jeg har forøvrig kontaktet Dyrebeskyttelsen i Oslo ,men Mattilsynet stoler jeg ikke på i det hele tatt!  Har lest og hørt at dem tar Livet av dyr bare dem er for tynne,så dem vil jeg ikke ha noe med og gjøre i det hele tatt,og Politiet vet jeg kan skrive ett skriv der det står at hunden blir overført til meg el.i beste fall at jeg kan få en avtale med min datter,der jeg får ha hunden i en god periode også,men vet ikke om hunden har så godt av det!  Hunden bær fjernes fra hun og aldri mer se hun igjen,og om Politiet kontakter hennes første samboer og at han forteller hva dem gjorde mot hunden det året dem hadde hunden,pga han lyver ikke slik min datter gjør! Det bør jo legges vekt på også pga etter slik hunden kom her, ,så har dem helt klart mishandlet hunden det året! Hun er fremdeles nedkuet pga det og livredd min datter,bare hun hører en lyd fra min datter,da spisser hun ørene og kroppen stivner helt! Det er hjerteskjærende og se på !  Betyr ikke noe av dette heller noe som helst da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
23 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det kommer jo helt an på hva slags type kontrakt det er dere har undertegnet, om den er juridisk bindende. En kontrakt innenfor kjøpsloven kan for eksempel ikke legge begrensninger på kjøpers bruk av vare, men her er det vel ikke snakk om kjøp og salg slik jeg forstår det.

Som jeg har skrevet så har min datter kjøpt en hund av en hun kjenner,så jeg vet ingenting om hvilken kontrakt dette er! Jeg har forsøkt og kontakte hun som min datter  har kjøpt hunden av ,men tror min datter har kommet meg i  forkjøpet,pga.hun svarer meg ikke på meld.der jeg kun har spurt om jeg har kommet til hun som har kjøpt hunden av min datter,så min datter har nok spilt skuespill igjen og snakket stygt om min mor og meg kun pga  selger ikke skal kontakte oss,da min datter er redd vi skal fortelle hvordan hun egentlig er!   Syns dette er lite voksent av selger,da jeg syns hun burde hørt på oss også,så bare det virket lite profesjonelt  på meg,og dette er jo en blandingshund,så jeg tror det er løgn at min datter har betalt noe for hunden i det hele tatt!  Så hvis det viser seg at ,im datter ikke har betalt noe for hunden! Hvordan stiller denne saken seg da? noen som vet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, brirene1234 said:

Ja,jeg forstår det,men nå har jo jeg med ett sykt menneske og gjøre,og jeg følte meg helt fastlåst,men jeg tilbø meg flere ganger om og få hente hunden da hun var på jobb,noe jeg heldigvis fikk lov til,så hun var mye hos meg i det korte forholdet hun hadde her i Bergen,og hadde jeg meldt fra så er det jo ikke godt og si ka hun kunne funnet på! Da hadde jeg kanskje aldri fått ha hunden igjen,og det er jo viktig og tenke på hundens følelser her og da,noe jeg syns blir tatt altfor lite hensyn til i mange saker,og da vet jeg at hunden ville blitt totalt ødelagt pga etter 5år så kan jo jeg kroppspråket og vet at hunden kun vil være med meg,og som sagt så hadde jeg hunden mye den tiden min datter hadde samboer her i Bergen ! De bodde jo t.o.m. litt her hos min mor dem og ,og jeg var jo ikke klar over før etterpå at de dro hunden fra bolig til bolig ! Jeg trodde jo hunden var knyttet til EN bolig som jo hunder skal være,så jeg er redd det bare ville gjort vondt verre v og gi beskjed,og som sagt så hadde jo jeg hunden ofte selv om dem bodde i en annen bolig! -men jeg forstår godt hva du mener,men mitt spm.er om det er noen som vet om dette er kontraktsbrudd? v og overlate hunden til meg i 5 år med alt det innebærer ,som veterinærutg.mat.ja og det store ansvaret det er og ha en hund! Dette var jo ikke akurat noe jeg sa,ja, til der og da!altså og ha hunden!Hun bare overlot hunden til meg og ga blaffen i den selv,for ikke og snakke om all mishandlingen og alt det vi ikke vet om,det tør jeg ikke tenke på en gang Men er det ingen som vet om dette er kontraktsbrudd?

Nei, vet du.. Du legger ut i det vide og det brede om flere forskjellige forhold her som du synes er meget bekymringsverdig, da lar du ikke hunden være der av hensyn til hundens tilknytning til deg. Hva tror du er verst? Å flytte en gang til en ny hyggelig familie og leve lykkelig resten av sine dager med godt stell og mat og tur osv? Eller å leve det livet den har gjort i frykt, sulten og neglisjert bare for at du skal få ha den litt? Det der handler om dine følelser, Ikke hundens. Joda, hunder flest vil nok helst være med sine mennesker om de får velge, men det er ingen stor eller varig belastning for en hund å bytte eier en gang altså. Spesielt ikke en belastning av betydning når de kommer fra slike forhold. At din datter flytter rundt med hunden er da vitterlig heller ikke noe problem, hunder vil være med flokken sin, så lenge de er det så gjør det ikke så mye hvor man er. Men mat,stell osv trenger de selvsagt.

Hvilken kontrakt skulle være brutt mener du? Har du og din datter skrevet kontrakt ang pass av hunden? Eller eierskifte? Det er ikke forbudt å støtte seg på andre mennesker, ta i mot penger, hundepass osv så med mindre du har noe bevis for at dere har hatt en avtale på at hunden er din nå, eller at din datter skulle betale for pass eller noe slikt så blir det fort ord mot ord. spesielt som du selv sier når du ikke har varslet noen, anmeldt eller prøvd å gjort noe med dette tidligere. Da er det vell fort gjort å heller tenke at her har det nylig oppstått en konflikt mellom deg og sin datter og at det er derfor dette plutselig er blitt en sak.

Om du ikke har samlet bevis fra tidligere så er det eneste du evt har av bevis det du greier å samle etter dette siste oppholdet hos din datter. Men så må dunjo og bevise at hunden er mishandlet. Tynn kan man bli av flere ting. Redd kan hunder være uansett. Noen har dårlige gener og bare er sånn. Også er det kontakt det andre som du snakker om. Retten osv kan jo bare forholde seg til beviselig fakta, dette er første gang noen tar tak i denne saken, mest sannsynlig vil jo din datter kun få en advarsel og noen krav hun må oppfylle og noen oppfølgingsvissitter.

3 hours ago, brirene1234 said:

Så det er slik det vil foregå tiltross for at min mor og meg vet om mishandlingen? Dem vil jo se at hunden er sykelig tynn og jeg mener det er dyremishandling at  hun holder hunden borte fra meg når jeg tross alt har eid hunden nesten hele dens Liv,og dem vil komme til og se hundebæsj på altanen,og inne også ,noe den andre hunden de har gjør,og bare det betyr jo for lite tur,så betyr ikke dette noe som helst altså? Nei,da kommer jeg til og være nødt til og gå til enda høyere hold,da jo! Det er forkastelig og vil føre til at hunden aldri vil få se meg igjen pga hun min datter  kommer til og forstå med engang at det er jeg som har kontaktet noen!   Uansett så er det vel stor forskjell på at jeg blir nødt og anmelde hun til Politiet  enn og kontakte en organisasjon! Jeg har forøvrig kontaktet Dyrebeskyttelsen i Oslo ,men Mattilsynet stoler jeg ikke på i det hele tatt!  Har lest og hørt at dem tar Livet av dyr bare dem er for tynne,så dem vil jeg ikke ha noe med og gjøre i det hele tatt,og Politiet vet jeg kan skrive ett skriv der det står at hunden blir overført til meg el.i beste fall at jeg kan få en avtale med min datter,der jeg får ha hunden i en god periode også,men vet ikke om hunden har så godt av det!  Hunden bær fjernes fra hun og aldri mer se hun igjen,og om Politiet kontakter hennes første samboer og at han forteller hva dem gjorde mot hunden det året dem hadde hunden,pga han lyver ikke slik min datter gjør! Det bør jo legges vekt på også pga etter slik hunden kom her, ,så har dem helt klart mishandlet hunden det året! Hun er fremdeles nedkuet pga det og livredd min datter,bare hun hører en lyd fra min datter,da spisser hun ørene og kroppen stivner helt! Det er hjerteskjærende og se på !  Betyr ikke noe av dette heller noe som helst da?

Det er ikke dyremishandling å holde hunden vekk fra dere. At hunden er tynn kan ha flere årsaker, men litt ettersom hvor ille det er så vil hun antagelig få en advarsel første gang. Med mindre det står om liv og helse. Tur er dessverre ikke noe hunder etter loven har krav på, loven sier bare at de skal ha mat, vann og tak over hodet/tilstrekkelig ly.

Det er ingen organisasjoner som kan hjelpe deg med dette. De har ingen rett til å hente ut dyr eller gi dyr videre til andre enn din eier (på papiret). Og det kan ikke politiet heller. Men de kan opprette sak på det og starte prosessen. Det er bare ro måter å få eierskap over noen annens hund på og det er enten etter avtale med eier som skriver over eierskapet til deg, eller så må man gå rettens vei og da må det foreligge tilstrekkelig bevis osv osv. 

Mattilsynet kan man vell si mye rart om, men de avliver ikke dyr for at de er litt tynne, nei. Om noe så er det vell heller motsatt. Alt skal reddes/omplasseres. Uansett så har du ikke noen vei utenom i slike saker, med mindre din datter frivillig går med på å selge/gi bort hunden til deg. Og om så, sørg for å skrive kontrakt.

Nei, du skal ikke gjøre en avtale med din datter om at du kan få ha hunden en god periode... Da er du med på å tilrettelegger for at denne mishandlingen får fortsette. Skaper uro i hundens liv osv. Om det er som du sier så melder du fra til noen som faktisk kan hjelpe hunden, permanent, også legger du til sides dine egne følelser sånn i fall en evt dom skulle føre til at hunden omplasseres til noen andre enn deg. Det er hunden som er viktig her og eneste prioritet nå burde være å få den vekk fra det den er.

  • Like 2
  • Thanks 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 21.11.2018 at 12:35 AM, Malamuten skrev:

Nei, vet du.. Du legger ut i det vide og det brede om flere forskjellige forhold her som du synes er meget bekymringsverdig, da lar du ikke hunden være der av hensyn til hundens tilknytning til deg. Hva tror du er verst? Å flytte en gang til en ny hyggelig familie og leve lykkelig resten av sine dager med godt stell og mat og tur osv? Eller å leve det livet den har gjort i frykt, sulten og neglisjert bare for at du skal få ha den litt? Det der handler om dine følelser, Ikke hundens. Joda, hunder flest vil nok helst være med sine mennesker om de får velge, men det er ingen stor eller varig belastning for en hund å bytte eier en gang altså. Spesielt ikke en belastning av betydning når de kommer fra slike forhold. At din datter flytter rundt med hunden er da vitterlig heller ikke noe problem, hunder vil være med flokken sin, så lenge de er det så gjør det ikke så mye hvor man er. Men mat,stell osv trenger de selvsagt.

Hvilken kontrakt skulle være brutt mener du? Har du og din datter skrevet kontrakt ang pass av hunden? Eller eierskifte? Det er ikke forbudt å støtte seg på andre mennesker, ta i mot penger, hundepass osv så med mindre du har noe bevis for at dere har hatt en avtale på at hunden er din nå, eller at din datter skulle betale for pass eller noe slikt så blir det fort ord mot ord. spesielt som du selv sier når du ikke har varslet noen, anmeldt eller prøvd å gjort noe med dette tidligere. Da er det vell fort gjort å heller tenke at her har det nylig oppstått en konflikt mellom deg og sin datter og at det er derfor dette plutselig er blitt en sak.

Om du ikke har samlet bevis fra tidligere så er det eneste du evt har av bevis det du greier å samle etter dette siste oppholdet hos din datter. Men så må dunjo og bevise at hunden er mishandlet. Tynn kan man bli av flere ting. Redd kan hunder være uansett. Noen har dårlige gener og bare er sånn. Også er det kontakt det andre som du snakker om. Retten osv kan jo bare forholde seg til beviselig fakta, dette er første gang noen tar tak i denne saken, mest sannsynlig vil jo din datter kun få en advarsel og noen krav hun må oppfylle og noen oppfølgingsvissitter.

Det er ikke dyremishandling å holde hunden vekk fra dere. At hunden er tynn kan ha flere årsaker, men litt ettersom hvor ille det er så vil hun antagelig få en advarsel første gang. Med mindre det står om liv og helse. Tur er dessverre ikke noe hunder etter loven har krav på, loven sier bare at de skal ha mat, vann og tak over hodet/tilstrekkelig ly.

Det er ingen organisasjoner som kan hjelpe deg med dette. De har ingen rett til å hente ut dyr eller gi dyr videre til andre enn din eier (på papiret). Og det kan ikke politiet heller. Men de kan opprette sak på det og starte prosessen. Det er bare ro måter å få eierskap over noen annens hund på og det er enten etter avtale med eier som skriver over eierskapet til deg, eller så må man gå rettens vei og da må det foreligge tilstrekkelig bevis osv osv. 

Mattilsynet kan man vell si mye rart om, men de avliver ikke dyr for at de er litt tynne, nei. Om noe så er det vell heller motsatt. Alt skal reddes/omplasseres. Uansett så har du ikke noen vei utenom i slike saker, med mindre din datter frivillig går med på å selge/gi bort hunden til deg. Og om så, sørg for å skrive kontrakt.

Nei, du skal ikke gjøre en avtale med din datter om at du kan få ha hunden en god periode... Da er du med på å tilrettelegger for at denne mishandlingen får fortsette. Skaper uro i hundens liv osv. Om det er som du sier så melder du fra til noen som faktisk kan hjelpe hunden, permanent, også legger du til sides dine egne følelser sånn i fall en evt dom skulle føre til at hunden omplasseres til noen andre enn deg. Det er hunden som er viktig her og eneste prioritet nå burde være å få den vekk fra det den er.

Gud Hjelpe meg!. Jeg sa dette var en lang historie og så lenge det er jeg som har hatt hunden omtrent hele dens Liv,bet.ALT en hund trenger,tatt godt vare på den,så ser jo hunden på meg som eier,og at det ikke da er dyremishandling, ,at hunden blir revet vekk fra meg,så er det jammen ikke mye hjertelag i folk,og jeg har kontaktet Mattilsynet her i Bergen,og Dyrebeskyttelsen i Oslo,pga.min datter bor i Oslo,så dem vet om saken! Og,ja jeg tenker kun på og få hunden vekk fra min datter,om hun så må omplasseres,men jeg syns min datter har herset nok med den stakkars hunden,og dratt den fra bolig til bolig,at jeg mener det beste er at hun får komme til meg der hun føler trygghet,tilhørighet m.m. og hunden har vist mange tegn til at det er meg hun vil være hos og ikke min datter,så jeg mener iallefall at det beste er og prøve og få hunden tilbake til meg først,slik at den ikke må forholde seg til enda ett nytt sted ! Så om det fins noen som ikke tenker på en hund som en ting,så tror jeg at jeg stiller sterkt her!! Og en hund er jo ett levende individ med følelser og ikke en ting som det blir sagt her!! Det er jo direkte forkastelig at en hund blir tatt for og være en ting i Lovens forstand!! -Det er jo fremdeles veldig mye jeg ikke har fått forklart her,men her var det visst bare motgang og få!! Får forhøre meg ett annet sted tror jeg!! Mvh.Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

og det er IKKE meg og min datter som har skrevet kontrakt! Hunden kjøpte hun totalt på impuls uten den minste planlegging frem i tid el. noen annen planlegging heller!!  Og jeg stiller meg ganske tvilende til denne kontrakten da hunden jo er en blandingshund,og min datter som "gren på nesen" pga hun måtte bet.ut en resept til hunden på kun kr.60.-så syns jeg det er meget rart at hun skulle ville bet.kr.2500.-for en blandingshund,pga.det er nok slik at hund skal hun ha,men vil ikke bet.for den el.ta vare på den,så her handler det nok kun om kontroll og hun MÅ ha samboer ellers klarer ikke hun el.da gidder ikke hun og ha hund pga hun vil jo ikke bet.for den eller ta vare på den,det overlater hun til en samboer,men her i Bergen ble det altså meg hun overlot hunden til totalt"!!  Jeg kjenner min datter,og har gjennomskuet henne når det gjelder dette med at hun har psykopatiske tendenser,pga det har hun,pga hun har heller INGEN grunn til og la hunden være i savn som den sikkert er nå ,og ingen grunn til og holde den borte fra meg,om ikke det dreier seg om at min datter er sjalu av noe slag!!! hun kan kanskje ha sett hvor knyttet hunden ble/er til meg og kanskje ikke tålt det,så holder hun hunden borte fra meg,uten og tenke på at en hund også har følelser!!! Og jeg tenker selvsagt på hundens ve og vel her,men det må også forstås hvilken person jeg har med og gjøre her,pga hun ringer rundt til alle,både venner og familien,og også til offentligheten og forteller løgner om min mor og meg og det kun pga hun vet at vi har gjennomskuet hun,og min datter er like flink til og spille skuespill som hun er til og lyve,så utad spiller hun så søt og snill og snakker stygt om min mor og meg kun pga vi ikke skal bli trodd om vi forteller noen utad, noen sannhetsord om hun!! Så dette gjør jo alt mye verre for oss som virkelig forteller den fulle og hele sannhet!! .Det er jo meget viktig for min datter og holde på fasaden og at alle tror på den,det er kun min mor og meg som har sett og opplevd hennes sanne jeg,og det unner jeg ingen!! Så dette er nok en ekstra vanskelig sak ,om vi kanskje ikke blir trodd nå,om hun har kommet oss i forkjøpet,og fortalt løgn om oss,og det tror jeg hun har gjort med hun som hun har kjøpt hunden av,pga jeg forsøkte og kontakte hun,og det var på messenger ,men hun bare tok vekk det jeg hadde skrevet,og det var kun ett spm.om hun var personen som har kjøpt hund av min datter,da jeg ikke var 100 prosent sikker på om det var hun,og jeg finner nå ingen grunn til og ikke svare på det spm.jeg stilte,der hun kunne ha svart Nei,at jeg var kommet til feil person,men jeg var jo tydeligvis ikke det da,når hun ikke svarte og bare fjernet det jeg hadde skrevet,så der hadde nok min datter vært med løgnhistorier,men syns dette var lite profesjonelt av en hundeselger og ikke gi meg  ett svar engang!! En sak pleier og ha to sider ,så hun hadde ikke tapt noe på og bare høre hva jeg hadde og si,i det minste,så syns det var litt rart ,ja

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ingen her som er mot deg, men prøver å gi deg råd basert på informasjonen du gir og faktiske regler og lover. Det er dessverre veldig lite du kan gjøre, utenom å prøve noen av rådene du har fått. Det er ingen her som kan gi deg noen bedre løsning, fordi du dessverre har veldig lite du skulle sagt om hva datteren din gjør med hunden sin, og det skal mye til før mattilsynet tar fra noen en hund. Sånn er det, og det handler ikke om at noen er mot deg, men det er slik verden og lovverket fungerer. Det er ingen her som kan gjøre noe mer med det.

Prøv å følge opp på noen av rådene du har fått. Og del gjerne innleggene dine opp i avsnitt, så blir de enklere å lese for de av oss som sliter litt med å lese masse tekst.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, brirene1234 skrev:

og det er IKKE meg og min datter som har skrevet kontrakt! 

Grunnen til at folk her spør om det er skrevet en kontrakt, er fordi du gjentatte ganger spør om hennes behandling av hunden er kontaktbrudd. For at det skal være kontraktbrudd, så må det foreligge en kontrakt først. Hvis det ikke finnes noen kontrakt, så har kan heller ikke kontraktbrudd.

  • Like 2
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 25.11.2018 at 6:49 PM, simira skrev:

Det er ingen her som er mot deg, men prøver å gi deg råd basert på informasjonen du gir og faktiske regler og lover. Det er dessverre veldig lite du kan gjøre, utenom å prøve noen av rådene du har fått. Det er ingen her som kan gi deg noen bedre løsning, fordi du dessverre har veldig lite du skulle sagt om hva datteren din gjør med hunden sin, og det skal mye til før mattilsynet tar fra noen en hund. Sånn er det, og det handler ikke om at noen er mot deg, men det er slik verden og lovverket fungerer. Det er ingen her som kan gjøre noe mer med det.

Prøv å følge opp på noen av rådene du har fått. Og del gjerne innleggene dine opp i avsnitt, så blir de enklere å lese for de av oss som sliter litt med å lese masse tekst.

Når folk kan prestere og skrive at hunden ikke har vondt av og være hos min datter,som hunden er livredd!! og som jeg har sett mishandle den hunden,som jeg har hatt mesteparten av dens Liv,og nå nekter hun meg og ha hunden,og det KUN for at hun skal ha kontroll!!!

Ingen annen grunn!! Og hunder kan gå i savn og sorg,men jeg vet ikke om det er noen her inne som vet at hunder har følelser de også!!!

Beklager min frustasjon her,men jeg syns det snakkes om hunder her,som om dem skulle vært en ting!!!! Og det leste jeg jo at det er slik Loven er,at hunden er el. i en kontrakt, som en ting,og det ser jeg meget alvorlig på!! Men jeg vil gjerne høre om en siste ting her:  Er det normalt og bet.kr.2500,. for en blandingshund? pga.min datter " gren på nesen"da hun måtte bet.kr.60,. for en resept til medisin som hunden måtte ha,og da hadde jeg vært der med hunden hos Dyrelegen,mens min datter løg og sa at hun måtte på jobb,og jeg bet.tilsammen kr.8000,- da hunden var syk og jeg ser at hun er ikke villig til og kjøpe en liten leke til hunden engang! Nei,det er sløsing med penger det,i følge min datter,så derfor har jeg svært vanskelig for og tro at hun bet.kr 2500,. for en blandingshund,så fint om noen vet om det er normalt ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, brirene1234 said:

Men jeg vil gjerne høre om en siste ting her:  Er det normalt og bet.kr.2500,. for en blandingshund? 

En blandingshund kan koste alt fra ingenting til femsifrede beløp, så det er nok en helt normal pris ja.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 19.11.2018 at 3:26 PM, simira skrev:

Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier.

Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang?

I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet.

Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.

På 25.11.2018 at 5:05 PM, brirene1234 skrev:

og det er IKKE meg og min datter som har skrevet kontrakt! Hunden kjøpte hun totalt på impuls uten den minste planlegging frem i tid el. noen annen planlegging heller!!  Og jeg stiller meg ganske tvilende til denne kontrakten da hunden jo er en blandingshund,og min datter som "gren på nesen" pga hun måtte bet.ut en resept til hunden på kun kr.60.-så syns jeg det er meget rart at hun skulle ville bet.kr.2500.-for en blandingshund,pga.det er nok slik at hund skal hun ha,men vil ikke bet.for den el.ta vare på den,så her handler det nok kun om kontroll og hun MÅ ha samboer ellers klarer ikke hun el.da gidder ikke hun og ha hund pga hun vil jo ikke bet.for den eller ta vare på den,det overlater hun til en samboer,men her i Bergen ble det altså meg hun overlot hunden til totalt"!!  Jeg kjenner min datter,og har gjennomskuet henne når det gjelder dette med at hun har psykopatiske tendenser,pga det har hun,pga hun har heller INGEN grunn til og la hunden være i savn som den sikkert er nå ,og ingen grunn til og holde den borte fra meg,om ikke det dreier seg om at min datter er sjalu av noe slag!!! hun kan kanskje ha sett hvor knyttet hunden ble/er til meg og kanskje ikke tålt det,så holder hun hunden borte fra meg,uten og tenke på at en hund også har følelser!!! Og jeg tenker selvsagt på hundens ve og vel her,men det må også forstås hvilken person jeg har med og gjøre her,pga hun ringer rundt til alle,både venner og familien,og også til offentligheten og forteller løgner om min mor og meg og det kun pga hun vet at vi har gjennomskuet hun,og min datter er like flink til og spille skuespill som hun er til og lyve,så utad spiller hun så søt og snill og snakker stygt om min mor og meg kun pga vi ikke skal bli trodd om vi forteller noen utad, noen sannhetsord om hun!! Så dette gjør jo alt mye verre for oss som virkelig forteller den fulle og hele sannhet!! .Det er jo meget viktig for min datter og holde på fasaden og at alle tror på den,det er kun min mor og meg som har sett og opplevd hennes sanne jeg,og det unner jeg ingen!! Så dette er nok en ekstra vanskelig sak ,om vi kanskje ikke blir trodd nå,om hun har kommet oss i forkjøpet,og fortalt løgn om oss,og det tror jeg hun har gjort med hun som hun har kjøpt hunden av,pga jeg forsøkte og kontakte hun,og det var på messenger ,men hun bare tok vekk det jeg hadde skrevet,og det var kun ett spm.om hun var personen som har kjøpt hund av min datter,da jeg ikke var 100 prosent sikker på om det var hun,og jeg finner nå ingen grunn til og ikke svare på det spm.jeg stilte,der hun kunne ha svart Nei,at jeg var kommet til feil person,men jeg var jo tydeligvis ikke det da,når hun ikke svarte og bare fjernet det jeg hadde skrevet,så der hadde nok min datter vært med løgnhistorier,men syns dette var lite profesjonelt av en hundeselger og ikke gi meg  ett svar engang!! En sak pleier og ha to sider ,så hun hadde ikke tapt noe på og bare høre hva jeg hadde og si,i det minste,så syns det var litt rart ,ja

Du har nok misforstått det meste jeg prøver og si!!!! Og hva får deg til og tro at ikke jeg kan være den personen som gjør hunden Lykkelig da? Kjenner du meg ? Hunden klamret seg til meg og holdt seg i nærheten av meg  HELE den tiden vi var der!  Altså da min mor og jeg var hos hunden i Oslo i okt.i år! Hunden hadde tatt av hvertfall 10kg.og den skal veie ca.22kg. så vi fikk sjokk! Hunden var jo kun skinn og ben!! Men her virker det på meg som om alle tenker,   at en sak har alltid to sider og det må jo være en grunn til at min datter plutselig tviholder på hunden,etter jeg har hatt den hver dag i nesten 5år!!!  Ja,det er to sider i denne saken og det er dsverre min datter som alltid har spilt så søt og snill til alle sine venner og bekjente,men viser sin mørke side kun til min mor og meg,og hun lyver om min mor og meg,og snakker stygt om oss (som bare har vært snill mot hun) til alle sine venner og bekjenter  og det gjør hun  slik at vi ikke blir trodd,når vi dsverre er nødt og si til ukjente at min datter er syk! Jeg har oppdratt min datter,så skulle tro jeg kjenner hun,og jeg som den voksne damen og moren jeg er ville aldri fortalt til noen og aller minst til ukjente at  min datter er syk,om jeg ikke følte jeg er nødt for og prøve og redde el.prøve og få noen svar her! hunden,og hun fikk den helt  tilfeldig (lang historie det også) i april i år, og nå tviholder hun på den kun pga hun kan og for og ha kontroll!!!  Det er så trist for meg som mor og si dette,men  jeg er veldig glad i min datter og det vil jeg alltid være,men jeg er ikke noe glad i det hun har gjort og  gjør mot hunden !!  Og nå har jeg  sløst bort mye tid her,når jeg kunne kontaktet andre og fått de svarene jeg trengte for lengst!  Så Takk for meg!!!!og hun har ikke tatt hunden tilbake gang på gang! Min mor,min datter,jeg og hunden har bodd under samme tak i 3 år,men distanserte seg totalt fra hunden!!! Den har jeg hatt alene i nesten 5 år,og det har vært en glede for hunden og meg!! Min datter flyttet til Oslo og fikk seg en ny hund,noe jeg så på som om hun fraskrev seg hunden jeg har hatt i 5år!! De to sidene det er i denne saken,det er dsvere min datter som er de to sidene i denne saken her!! Skal prøve og gjøre det beste ut av det, og det er hundens følelser og Liv som teller her,ikke mine!! Så jeg har det vondt pga jeg vet at hunden ikke har det Godt hos min datter og en annen samboer i Oslo,og ikke pga det er i Oslo,pga.menneskene  hunden er med! Hun er livredd min datter,stivner til av den minste lyd fra min datter!!!    Takk for de Gode rådene her,og Takk for meg!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så lenge du ikke har noe eierskap i denne hunden, og det ikke er så ille at mattilsynet vil gjøre noe, så vil du ikke få andre råd enn det du har fått her. Hjelper deg ingenting om andre skal henge seg på din omtale av datteren din. Det forandrer heller ingenting hvordan folk her inne tenker om hunder, om de er enig med deg i at hunden har det best hos deg osv. Så lenge du ikke eier hunden og datteren din gjør det så er saken ganske klar. 

  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at du må ha antibiotika siden såret nå er betent, men ellers er dette beste måten å holde en hale ned sår i ro samt gi det nok luft : http://www.greatdanelady.com/articles/mending_a_tail.htm
    •  Tja, der er man vell forskjellig. Og det at man vil til topps betyr jo ikke at reisen dit ikke betyr noe. Men det er sykt mye arbeid, tid og penger, selv med en hund som har gode forutsetninger. For ikke og snakke om tid. Og skal man ta vare på alle som kanskje ikke er egnet så kan man i verste fall aldri nå dit. Hunder lever som sagt noen år og de fleste har begrensninger på antall hunder de kan ha og ta vare på på en god måte. Så for noen er det da naturlig å bytte ut evt dårlige hunder. Veldig mange av de som driver på dette nivået driver jo også avl, kanskje jobber de med hund i tillegg og har sånn sett flere mål med sin hund og trening enn bare å vinne en konkurranse. Så er det for all del noen som bare vil konkurrere og det er alt som betyr noe, og det kan man jo sikkert synes er trist, det er ikke for meg iallefall, men jeg synes ikke nødvendigvis det er et problem eller feil. Om noe så ser jeg at det også har visse fordeler for rasen og avlen bla, om ikke for individet nødvendigvis. Evt som nevnt så kan det jo alltids diskuteres hva som er verst/best også av at en hund som gjerne hadde tatt et mer laidback liv, kanskje heller hadde kost seg på tur etc blir boende til noen som vil mye og trener mye, selv om treninga er belønningsbasert og positiv. Veien blir lang for slike hunder og kanskje er det like greit at de heller kommer til noen som bare vil ha en turhund eller en hund å trene med for gøy/aktivisering uten at konkuranse er et mål i det hele tatt. 

      Hvordan hunden fungerer ser man jo gjerne relativt raskt. Det er som sagt ikke sånn at disse som virkelig satser på hund og konkurranse ikke jobber med det de har og bare vil samle på diamantene som dukker opp en sjelden gang i blant. Om hunden er forholdsvis stødig, har litt driv og er lett å belønne så er de fleste rimelig fornøyd altså å legge ned resten av jobben uten spørsmål. Men de som ikke er så glad i å jobbe fra naturens side, det er tungt altså å få opp og en vei som er lang i utgangspunktet blir jo rett og slett uutholdelig. Da er det ikke gøy lenger altså. Jeg kan godt akseptere å få en sånn hund, men da blir det ikke trent med. Det er noe av det minst givende som finnes. Da går vi tur. Ja, men bruks er en konkurranse. Det er ikke noe annet. Så en hund som ikke funker på konkuranse funker jo ikke til bruks. En jakthund som jakter funker jo perfekt. Men en jakthund som ikke gjør det bra på prøver vil jo heller ikke bli noen stjerne til folk som er opptatt av premiering av sine jakthunder, så den vil jo ha samme sannsynlighet til å bli omplassert. Selvsagt, men det sier jo noe om hunden, i tillegg til kanskje mentaltester og evt andre prøver, tester eller relevant informasjon man finner. Og jo flere hunder som er testet i høyde og bredde jo mer sier det om ting. Ikke alle resultater i en hvilken som helst sport er relevant for andre sporter eller kanskje ikke så relevant i det hele tatt, men mange går gjerne på kryss av hvernadre og så det er ikke sånn at man nødvendigvis bare må se innen den sporten man selv bedriver. De fleste får til mye med ok hunder. De fleste har bare ok hunder og det er det de jobber med. Også er det noen som får til mye med mindre enn ok hunder fordi de gidder. Det handler ikke bare om hvor flink man er heller, men rett og slett å orke. Fordi det tar så mye mer tid og arbeid. For de fleste så er det ikke spesielt givende å bruke 7 år på å komme seg til mesterskap også må man liksom pensjonere hunden etterpå fordi den er for gammel.  Det er din definisjon. Om det er et livsverk å få bikkja opp i B bruks eller klasse 3 lydighet så er det ingen god brukshund/arbeidshund  i min definisjon. Da er det en hund langt under par som man bare har greid å få litt opp i klassene med masse jobb. Iallefall om vi snakker brukshundraser. Det går absolutt an å avle relativt homogent gode hunder så jeg synes ikke det er feil å forvente hunder av en viss kvalitet når man kjøper bruks, arbeids eller jakthunder, det er alltids noen utskudd, for all del, det er en del av gamet, men å ha litt forventninger er vell helst det eneste sunne ifht å bevare de rasene vi har med visse egenskaper inntakte. Og om alle tenkte sånn, avlet sånn og var ærlige om sånt og heller legger lista litt høyt enn å si at "alt" er bra nok og det er eieren det står på så hadde kanskje kvaliteten jevnt over vært bedre og. Den kan man forsåvidt dra til både mentalitet og helse også. Nå mener jeg ikke det er feil å ta vare på det man får altså, all ære til dem som er fornøyd med det. Men fortsatt greit å være ærlig om at dette var ikke helt til forventningene slik at det kan bli hensyntatt og satt fokus på det og.  Også kan man jo se mye på trening, lage lekekonkurranser osv, så ser man jo fort om det er konkuransen som er problemet, eller bikkja eller eier. For med mindre det er en hund som faller igjennom pga mentale brister som går på miljø rundt konkurranse så er det jo eier som har gjort noe feil om bare konkurransen er problemet. Det er igrunn ikke det jeg tenker på iallefall, mer det at hunden er tung å jobbe med, og rett og slett har et dårlig utgangspunkt for trening. 
    • jeg har alltid sagt at før jeg begynner å selektere ut hunder, så skal jeg være sikker på at det ikke er mer jeg selv kan gjøre for å bli en bedre kjører. Når det er sagt, om  man får en hund som faktisk ikke liker å være trekkhund, eller som ikke trives i flokken, så er saken en annen. Synes jeg.   
    • Ring og snakk med dyrlege først  
    • Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i.

      Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse.

      Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar.

      Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på.
       
      Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
  • Nylig opprettede emner

×