Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst uten "å ha" separasjonsangst

Recommended Posts

Skjønner at det er en dum overskrift og at hun må ha en eller annen form for separasjonsangst, men det er litt forvirrende tegn for meg, så visste ikke hvordan jeg skulle formulere det. 

Har en Corgi på halvannet år, som jeg har hatt noen "mindre" problemer med å være alene hjemme.
Hadde opptrening på henne å være hjemme alene, men bare på soverommet, og det gikk fint, så prøvde en gang at hun fikk utvidet området til  gangen, kjøkkenet og soverommet tilgjengelig. Dette gikk bra de første to gangene (Var borte maks 2 timer disse dagene) , men dag 3 så hadde hun skrapet på, og bitt av biter på døren til yttergangen( Ganske mye) . Etter dette gikk jeg tilbake til å bruke kun soverommet, som gikk bra i flere måneder, helt til en dag jeg kom hjem, og hun hadde skrapet/spist på listverket rundt døren, og fått revet av og tygd på strømledningen som var langs listverket... Jeg tror  dette ble fremkalt av at de holdt på å forbedre veien ikke så langt fra huset mitt hvor de hadde noe sprengningsarbeid, og dette skremte henne. Har nå en kiste stående foran der, så hun får ikke skrapet på døra/vært borti ledningen lengre. Men kan heller da ikke vite om hun ville gjort det hvis hun fikk sjansen, men jeg må gjemme så hun ikke river mer på strømledningen...

 

Men har iallfall merket hun blir helt desperat hvis det er "trekk" på . feks soverommet. Hun ligger på samme rom som meg, men enten i egen seng i fotenden, eller under sengen min. Ikke oppi. Men hun blir helt stresset og tasser rundt og rundt sengen hvis vinduet er åpent og kanskje soveromsdøren, eller vinduet rører påseg/lager litt dunkelyd pga av trekken. Så nå må jeg sove med vinduet igjen, som er langt fra ideelt.

I tillegg pleier jeg å ha henne med på jobb dagene hvor jeg blir lenge på jobb, eller skal være borte mye om ettermiddagen, så hun ikke blir alene hele dagen. Da opplevde jeg at lå hun løs så ville hun ligge under pulten, så pleide å sette henne i bånd, på andre siden av rommet, uten problemer, så jeg ikke skulle kjøre på henne med kontorstolen. Det var ingen problem. Hun lå å fulgte med, og ble glad og lykkelig om hun fikk snacks. 

I forrige uke byttet vi kontor. Dvs at vi er i samme bygget, bare på et annet rom, i samme gangen som der vi var. Jeg setter henne på andre siden av rommet (Som er lite) og hun blir helt desperat. Hun vil ikke ha/ignorere godbiter, disse blir bare liggende rundt henne. Hun pistrer, prøver å bite på/dra i møbler, evt ting i nærheten som blir stående "mellom" oss, og da jeg flyttet alt unna, endte det opp med at hun ble stående å spinne/løpe på gulvet uten å komme noe sted. Jeg prøvde å ignorere henne tilogbegynne med, men når hun ble så desperat som hun ble tilslutt måtte jeg si "nei/fy" når hun begynte å bite/rive i møblene. Hun peser og har skikkelig angst (akkurat på samme måte som før jeg "kjeftet" på henne). Når hun blir så desperat  så ender jeg  opp med å måtte ha henne i buret i bilen, hvor hensikten blir borte, da hun blir alene igjen. Det er bare meg på kontoret, og har ingen trafikk på kontoret. Tar henne kun med dagene jeg er helt alene på kontoret, da vi når har bare ett rom. FØr hadde vi flere rom tilgjengelig, og da hadde jeg henne med selv om kollegaen min var på jobb i rommet ved siden av, men hun var uaffektet av dette. 

Hun viser ikke ellers tegn på avhengighet av meg hjemme. Hun tasser ikke etter meg hjemme, annet enn når jeg går på kjøkkenet og holder på mat, hvor maten er det hun ønsker (ikke meg). Jeg kan dusje/være på lukket bad/være i kjelleren  i lengre tid uten at hun har gjort noe dumt, og  jeg hører henne tasse eller noe. Jeg kommer ut av badet og hun ligger like gjerne på stua eller soverommet og sover. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal "reagere" når hun får en sånn reaksjon som hun har fått her på kontoret. På skadene hun har gjort hjemme har jeg jo ikke kunnet reagere da hun har gjort det når jeg ikke var hjemme. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det høres ut som du har en generelt engstelig hund, ikke en hund med separasjonsangst.. Med generelt engstelig mener jeg ikke nødvendigvis engdtelignfor alt hele tiden, men det kan jo virke som det er flere ting som trigger henne. Lyd, nye plasser, trekk fra vinduet(av en eller annen grunn) osv. Svaret er vell at du må.forsøke å jobbe med henne på det som er vanskelig eller de om du finner en løsning som gjør at du kan unngå problemet. Feks ha henne løs så hun kan legge seg der hun vil. Det er vell ikke verdens undergang om du kjøre på henne med stolen? Da får hun vell enten flytte seg eller godta det.

Hjemme finnes det jo måter å overvåke hunden på, men det endrer jo ikke på problemene. Det kan høres ut som du potensielt får mye å jobbe med om du skal komme i mål med å få en trygg hund i disse tilfellene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oi det er mange ting😂 hun er ekstrem på å snakke. Hvis hun er glad, misfornøyd eller vil leke. Hver gang det er noe hun vil så sitter hun bamse. Typisk hvis hun er sulten, vil ha kos, eller tigger. Så er hun sykelig opptatt av å gjemme tyggebeina sine. Må gjemmes og spares til senere. Alltid. Hvis hun ikke finner egnet gjemmested så løper hun rundt med beinet i munnen og gråååter og gråter mens hun ser på oss med dådyrøyne. Prøver mange steder, men blir aldri fornøyd😂 og så elsker hun å gnikke seg inntil ting. Har en rutine at hver gang vi kommer inn fra tur så gnikker hun seg langs sofaen. Frem og tilbake 100 ganger mens hun grynter som en gris.
    • @simira har du sjekket finn.no?  Non stop sitt er ganske normalt i str og ganske smal passform. Ikke sånn problematisk smal, men passer fint til slanke eller normalt byggede hunder. Ikke sånn som hurrta sine feks som fort blir veldig svære når man går litt opp i størrelsene. De er ikke av de tykkeste, men dekker godt og ganske god kvalitet på foret virker det som så varmer godt ifht tykkelse.  
    • ja det er jo ganske mange som har kasta inn håndkleet når det gjelder småbruksdrømmen. Mye å holde orden på, lite å tjene, gjerne langt fra jobben som du er nødt til å ha for å klare deg, ungene er misfornøyde fordi vennene bor så langt unna (ofte er de vant til å ha alle vennene i gangavstand). resultatet er at folk sliter seg ut, og selger etterhvert.    en intr artikkel om ulv og hvor farlig den er for mennesker. her tas det med hvor nært den beveger seg folk også opp. https://ulveidanmark.ku.dk/dokumenter/Hvor-bange-er-ulven-for-mennesker-Viltskadecenter-2004.pdf  
    • Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.
  • Nylig opprettede emner

×