Jump to content
Hundesonen.no

Veterinærer sier opp jobben etter netthets

Recommended Posts

Jeg tviler ikke på at dette er et reelt problem ihvertfall, netthets har jo blitt etternavnet til de fleste Facebook-grupper. Folk glemmer at det er ekte mennesker som får kritikken som blir delt ut.

Det er også høy selvmordsrate på veterinærer, hvor netthets har en stor skyld i.

Edited by Cams

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er virkelig ikke bra... Veterinærer er bare mennesker de også..  Det er jo et tøft yrke rent faglig sett, men kanskje skulle veterinærstudentene blitt lært bedre opp i hvordan håndtere EIERENE av dyra. Nei, jeg synes ikke det er greit at de utsettes for trusler og netthets bare for å understreke det. Veterinærer er jo bare folk som sagt, og ikke alle er like flinke i kundebehandling.  Det kan fort bli veldig sterkt for enkelte dyreeiere, som da tyr til nettet for å få ut sitt sy. De er jo også bare folk... 

Jeg har et par episoder jeg også, men de har jeg holdt for meg selv. 

Edited by Meg
  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har også mitt å si om et par veterinærer, men holder meg til å gi faktaopplysninger når det spørres om anbefalinger... Om man snakker om alvorlig feilbehandling så finnes det instanser for å rapportere det.

Jeg ble veldig overrasket over artikkelen, for jeg har aldri hørt noe om det før. Javisst er det et par som har fått gjennomgå i spørsmål om anbefalinger, men igjen direkte på konkret tilfelle, og lite om potensielle reaksjoner om henging eller skyting av veterinærene.

@Cams hvor har du dette med høy selvmordsrate fra? I Norge?

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, simira said:

Jeg har også mitt å si om et par veterinærer, men holder meg til å gi faktaopplysninger når det spørres om anbefalinger... Om man snakker om alvorlig feilbehandling så finnes det instanser for å rapportere det.

Jeg ble veldig overrasket over artikkelen, for jeg har aldri hørt noe om det før. Javisst er det et par som har fått gjennomgå i spørsmål om anbefalinger, men igjen direkte på konkret tilfelle, og lite om potensielle reaksjoner om henging eller skyting av veterinærene.

@Cams hvor har du dette med høy selvmordsrate fra? I Norge?

ikke meg du spurte, men det er et tema ja

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4266064/

 

og i nyeste veterinær tidskrift er tema psykisk helse hos veterinærer. Skumle greier dette her. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Just now, simira said:

 

@Cams hvor har du dette med høy selvmordsrate fra? I Norge?

Det å være veterinær er en veldig tøff jobb, og når man som utgangspunkt kommer inn i yrke fordi man er så glad i dyr og til gjengjeld opplever mye deprimerende og triste situasjoner, tildels ofte daglig, så gjør det til at veterinærer har dobbelt så høy selvmordsstatistikk enn alt annet helsepersonell. Netthets gjør det neppe bedre på toppen av dette. Skal jeg snakke fra et personlig perspektiv så vet jeg hva netthets kan gjøre med folk, og dersom man ikke er mentalt forberedt på det og vet hvordan deale med slike situasjoner så forstår jeg godt at det kan gjøre folk deprimert og i ekstreme tilfeller suicidale. 

Her er litt fra en studie gjort i Canada:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4266064/

"Suicide 19% of the respondents (n = 135) have seriously thought about suicide and 9% previously attempted suicide. Of those who have seriously thought about suicide, 55% consulted a specialist, 49% still feel they are at risk to repeat."

https://www.avma.org/News/JAVMANews/Pages/150401d.aspx

"from the CDC.

The survey results, based on answers from more than 10,000 practicing veterinarians—most (69 percent) of whom are in small animal practice—revealed the following:

  • 6.8 percent of males and 10.9 percent of females in the profession have serious psychological distress compared with 3.5 percent and 4.4 percent of U.S. male and female adults.
  • 24.5 percent of males and 36.7 percent of females in veterinary medicine have experienced depressive episodes since veterinary school, which is about 1 1/2 times the prevalence in U.S. adults overall throughout their lifetime.
  • 14.4 percent of males and 19.1 percent of females who are veterinarians have considered suicide since graduation. This is three times the U.S. national mean.
  • 1.1 percent of males and 1.4 percent of females in the veterinary profession have attempted suicide since veterinary school."
Edited by Cams

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke overrasket. Jeg har sett hva folk greier å lesse av seg når de er missfornøyd med behandlingen de har fått hos veterinær. Jeg har flere ganger lest om folk som blant annet har blitt anbefalt å avlive hunden pga. sykdom (kreft f.eks.), der de ved å få en second opinion har fått et helt annet svar og en helt annen diagnose. Jeg forstår at folk blir frustrerte og sinte når sånt skjer. Jeg har selv fått feilbehandlet en hund hos veterinær, ikke like alvorlig, men konsekvensen var at jeg holdt hunden borte fra andre hunder og med minimalt med aktivitet etter anbefaling fra veterinæren i 3 måneder, når det viste seg at en liten pille ville gjøre hunden frisk. 

Jeg endte med å bytte veterinærkontor etter dette. Jeg har så klart ikke hetset veterinæren verken på nett eller ellers, men jeg kan på en måte forstå at folk tyr til dette i frustrasjon. På den andre siden så er det IKKE greit å legge navn og arbeidssted når man lufter tanker i frustrasjon. Vi må huske på at veterinærer også er mennesker og at de kan gjøre feil, på lik linje med alle oss andre. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Husk på at det nå er krav om godkjent ferdselsprøve for å kunne delta!  
    • To dager igjen her! 😱 Hagen er gjort så valpesikker som den kan få blitt, lekene ligger klare, hundegården er delt i to, alt er helt klart. Nå er jeg mest spent på hvordan hun tar bilturen hjem, som er over fire timer, og hvor trygg hun vil være i nytt miljø. Og hva hun kommer til å synes om han vi har fra før. 😄 Vi kommer ikke til å ha dem løse sammen til å begynne med, for han er veldig voldsom og har dårlig språk. Men håper de får glede av hverandre allikevel. Har sommerfugler i magen nå ja 😄   
    • Jeg har to tollere, en på snart 8 år og en på snart 1 år. Jeg har vært ganske bevisst på hva som har vært utfordringer med hun eldste og jobbet mye med det på den yngste for å unngå problemer. Den eldste girer seg til tider alt for mye opp under trening og i andre situasjoner det skjer noe gøy, som f.eks bading. Med hun kjenner jeg meg veldig igjen i det @Miloficent sier. Hun tilbyr atferd i hytt og pine og blir frustrert om hun ikke får noe. Jeg tror at i hennes tilfelle grunner det mye i dårlig impulskontroll. Nå som hun begynner å bli gammel og har kreft konkurerrer vi ikke lydighet eller RL lengre så jeg trener bare for gøy. Jeg lar hun slurve og tulle som hun vil, vi trener for bare for gøy 😊 Valpen, som jeg kaller han selv om han snart er et år, har jeg hatt litt andre utfordringer med. Jeg har trent mye ro og selvkontroll fordi han kan til tider være "all over the place". Jeg ønsker å gå jaktprøver med han, og er så imponert over roen han har under jakttrening selv om dummyer kastes. Problemet her der i mot er at han ikke kommer tilbake med ting han apporterer. Han synes det er så kult og leker "fang meg hvis du kan" leken med meg. Det er så frustrerende at jeg nå har lagt det litt på hylla. Nå jobber vi bare med håndtarget for at han etterhvert skal kunne avlevere i hånden. Han har vært en stortyv som valp og jeg har vært dum og ikke tenkt så mye over at jeg flyr etter han for å få tilbake ting han har stjelt 🤔 Jeg prøver å bytte til meg ting nå, og det går litt bedre, men det er krise om han er løs og finner en ball eller noe annet kult. Da løper han bare rundt meg og bøller. Håper vi snart også knekker koden sånn som @Sprettballen😃
    • Trekker opp denne igjen!  Frister litt å prøve med mine to bordere. Yngstemann tenker jeg at jeg sikkert kunne trent til å løpe fint ved siden av sykkel, og hun er også god til å trave. Men i utgangspunktet prøver jeg å lære henne det motsatte, å ligge foran i stram line i galopp og trekke. Så vil aller helst ikke trene henne til å jogge ved siden av. Eldste er en håpløs traver (han galopperer hvis jeg jogger sakte, til tross for at han er nesten 60 cm høy...) og kommer heller aldri til å løpe med sykkel uten å trekke som et uvær. Vil det da si at vi ikke kan være med? Er det helt uaktuelt å ha hund foran sykkelen som trekker i galopp, så lenge vi holder oss innenfor gitt hastighet? (Evt trekker på siden i Springer i galopp). 
    • Vel vi møter jo titt på utfordringer på trening, like så ofte som vi møter på ting som går superlett. Den største utfordringen for min del med Milo er at han blir så giret at han bare fjaser med å hoppe rundt eller gjøre dekk/sitt i tide og utide frem til han får en kommando. Når kommandoen kommer så gjør han det han skal for en godbit, mens med en ball så koker det litt vel mye i toppen og hvis jeg venter han ut kan han bli frustrert å starte å bjeffe eller vise alle triksene i boken. Dette er dog noe vi jobber med, sånn at jeg bruker ball der jeg vil ha han gira og på, mens godbit brukes for å roe han ned. Prøver også å lære han at han skal holde kommandoen selvom han får en godbit, og at vi kan gjøre sammensatte øvelser uten påfyll med godis hele tiden (øvelser han altså kan godt). Skulle alikevel ønsket at han bevarte roen selvom ballen er tilstede, men han bare eeeeelsker ball😅 Ellers hvis han kjeder seg litt under trening (feks fellestreninger der vi gjør ting etter tur) så kan han finne på grave febrilskt i bakken eller konstant snuse under kjedelige øvelser hvis han lukter noe spennende på bakken. Dette med at han girer seg enormt er jo også veldig positivt. Han er ALLTID klar for trening, elsker å jobbe og vi har kjempegod kontakt stortsett. Vi har startet med lydighet (rettet mot konkurranse) ganske sent og ser utfordringer med det, med tanke på at enkelte ting som feks utgangsstilling hadde vært mye lettere å trent på fra han var valp kontra 2 år gammel. Jeg er også ganske fersk i gamet, så vi lærer sammen😄 Milo er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel.
  • Nylig opprettede emner

×