Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei. Jeg har en powderpuffgutt på 2 år. Han er ikke glad i å gå tur. Når han ser båndet sitt gjemmer han seg dersom det ikke passer ham å hvor gå ut. Han kan også knurre og glefse etter meg hvis han ikke får bestemme. Disse tingene overser jeg for han må ut, og han må  stelles. Har ingenting imot å bade, verre med børsting og føning.Jeg tror han er utrygg på en eller annen måte. Han har aldri blitt tatt fysisk  eller straffet. Trenger råd for hvordan han  kan bli en tryggere hund og hvordan få slutt på knurringen.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det verre i perioder eller likt hele tiden? Er han sjekket for om han har vondt noen plass? Er det forskjell på å gå alene eller sammen med andre hunder? Er det noe som er skummelt ute så han går å er redd? Er han interessert i godis/lek? Er dere nøye på å passe på at han ikke blir våt/kald(om han er litt følsom på det feks?) osv?

Tenker jo generelt at dere må finne en måte å gjøre det gøy/trygt på, litt vanskelig å være veldig konkret uten detaljer på hva som er problemet, men er han usikker ute så er vell første steg å jobbe med det. Er han bare ikke så gira på å gå på ville jeg prøvd å gått en del sammen med andre hunder (om det motiverer), Ikke gå for langt, Ikke bare gå, men kanskje gå ut å ta en lekeøkt, godbitsøk, jobb litt med hunden underveis for å gjøre ting litt mer spennende og engasjerende, kontakt, hopp opp på stubber, steiner, balanser på ting, går noen triks, og belønn godt selvsagt. Kanskje er han en type som får mer positivt igjen for å rusle til parken å sitte der å se litt på livet fremfor å gå langt, da ville jeg gjort mer av slikt osv. Pass på at tempo osv tilpasses hunden så det ikke blir negativt med slikt. 

Endret av Malamuten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Han tar ikke imot godbiter ute på tur. Bare når han er løs sammen med andre hunder, men det skjer ikke så ofte. Han ble skremt en gang av en rulleskiløper i full fart, men det er over 1 år siden. Når vi går ser han seg hele tiden tilbake! Også sammen med andre. Etter han har gjort sitt vil han bare hjem.  Drar ham med meg noen ganger på lengre turer og det går greit, men alltid glad for å komme hjem. Han er sjelden alene, bare når jeg må ut i butikk etc. Fotfølger meg hjemme. Har vært hos veterinær for å sjekke om han er syk. Han spiser dårlig også, er veldig kresen men ikke tynn. Egentlig en veldig sær og bestemt gutt. Elsker å trene på triks.

Endret av Powderpuff

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis han er så usikker ute som han høres ut og vanskelig å jobbe med så ville jeg forsøkt en litt annen tilnærming, til og begynne med iallefall. Startet nært hjemme, og prøvd å få han til å bli trygg ute først og fremst. Prøv å heller ta det som en treningsøkt hvor målet er å komme gjennom til hunden, få tankene hans over på noe annet og begynne å bygge positive assosiasjoner til å være ute. Korte økter i starten med noe enkelt og gøy også bygger man på etterhvert som det evt fungerer. Etterhvert kan man blande tur og "jobb" litt om hverandre for å få tilbake turbiten også 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg får prøve å gå tur på hans betingelse. Han går frivillig ut morgen og kveld når han skal gjøre fra seg. Ellers har han mulighet til å løpe i hagen (inngjerdet). Men han er nok ikke så glad i å være ute. Jeg trodde alle hunder elsket å gå på tur. Ønsker det beste for ham og at han blir en trygg hund. Er redd for en del lyder.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Just now, Powderpuff said:

Jeg får prøve å gå tur på hans betingelse. Han går frivillig ut morgen og kveld når han skal gjøre fra seg. Ellers har han mulighet til å løpe i hagen (inngjerdet). Men han er nok ikke så glad i å være ute. Jeg trodde alle hunder elsket å gå på tur. Ønsker det beste for ham og at han blir en trygg hund. Er redd for en del lyder.

 

Det gjør de.jo stort sett, men ingen liker vell å bli utsatt for ting vi er redde for. Så er han redd ute så blir det jo heller ikke gøy å gå tur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Han har ikke tatt tannrøntgen. Har tenkt tanken på at det kan være noe med tennene men han liker å tygge på harde ting,snacks. I det siste har han begynt å gni snuta ned i gulvteppet. Skal kontakte dyrlegen senere i dag. Jeg har lurt på om han har vondt noe sted for enkelte ganger knurrer han når han blir kost på magen (han ber selv om kos,legger seg på ryggen). Har snakket med dyrlegen om dette tidligere samt ene hofta men han sier ingenting hos dyrlegen så de finner ikke noe galt. Han er ellers en veldig god og hengiven hund. Selvfølgelig verdens vakreste

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 hours ago, Powderpuff said:

Han har ikke tatt tannrøntgen. Har tenkt tanken på at det kan være noe med tennene men han liker å tygge på harde ting,snacks. I det siste har han begynt å gni snuta ned i gulvteppet. Skal kontakte dyrlegen senere i dag. Jeg har lurt på om han har vondt noe sted for enkelte ganger knurrer han når han blir kost på magen (han ber selv om kos,legger seg på ryggen). Har snakket med dyrlegen om dette tidligere samt ene hofta men han sier ingenting hos dyrlegen så de finner ikke noe galt. Han er ellers en veldig god og hengiven hund. Selvfølgelig verdens vakreste

Nå bare slenger jeg ut masse tanker, mulig det er helt skivebom, men så får du nå gått igjennom det en gang til i verste fall. Sikker på at han knurrer fordi han er sint/redd? Altså at det ikke er bare koselyder eller lek? Har dyrlegen tatt røntgen? Jeg vil tro at mest sannsynlig vil man jo helst få reaksjoner hos en usikker hund som har vondt og som blir håndtert av fremmede på en fremmed plass, men sånn i tilfelle ikke så er det ofte bedre å gå til en fysioterapeut eller kiropraktor for å sjekke kroppen (utover sykdom, blodprøver, røntgen og slikt som dyrlegene gjør), gjerne en dyrlege som har tilleggsutdanning, men opplever at det er veldig mange flinke som ikke har vetrinærutdanning i bunn og. Og dette er jo mest for å sjekke kroppen, om hunden har vondt/spenninger og evt hvor. Deretter kan man jo med fordel ta saken tilbake til vet med feks røntgen for å sjekke videre om det finner noe som kan knyttes til feks skjelett, eller medisinsk behandling om det er betennelser e.l. Er det tatt blodprøver? Mye som kan feile innvendig og som kan sette en demper på humøret. Magetrøbbel feks og sikkert mye annet. Syn og hørsel burde absolutt testes om det ikke er gjort. Om de ikke er som de skal så kan jo det fort bli litt vanskelig eller frustrerende for hunden, og evt skremmende.  

Hvordan er stressnivået sånn generelt? Ute er han sikkert litt stressa? Men inne? Greier han å roe seg ned fint der? Eller er han mye våken og tramper rundt? Peser? Syter? Eller slikt?

Finnes det ikke noen kurs i nærheten med flinke instruktører ? Evt noen som tilbyr privattimer? Ofte kan det være en del å hente bare på å endre samspillet mellom hund og fører, og slikt sees jo best av andre enn oss selv. I tillegg til at det er kjekt å få litt ny input og nye tilnærminger, og kanskje bare godt å ha noen "på laget" en liten stund som (forhåpentligvis) ser muligheter. :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Han knurrer nok ikke fordi han er sint. Kjenner godt til knurringen når vi leker. Antagelig sier han fra at dette vil/liker jeg ikke. i skal til dyrlegen nå om 15 min. Han er trygg og rolig inne. sover en del, leker og koser. Mulig han bare har et tydelig språk. Blir med friillig ut morgen og kveld for å gjøre fra seg, men han vil hjem med en gang han er ferdig. Har gått på 2 kurs med ham. Skriver når vi kommer tilbake.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville fått røntget hunden iallefall. Det er umulig å si om noe er galt om han ikke er røntget eller tatt prøver på. Utover det så har jeg selv hatt en hund som ikke likte tur den første tiden etter jeg overtok henne. Hun var redd på grunn av en enorm forskjell i miljø fra der hun bodde før og til der jeg bodde. Jeg brukte å gå et lite stykke og så lekte jeg masse med henne med det hun likte best, så gikk vi hjem. Er han like redd uavhengig av miljø? Hvis du går i skogen med han? Jeg har også ganske god erfaring med å bruke nesearbeid for å øke selvtillit. Hvilke godbiter har du prøvd? Vil han ikke ha supergode godbiter på tur heller? Hvis han er redd så handler det om å gi han gode erfaringer og selvtillit på tur. Kurs eventuelt privattimer kan være fint for å få litt hjelp :) 

Endret av Midas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei. Nå har vi vært hos dyrlegen. Han ble godt sjekket og de fant ikke noe galt. Mener han er en egenrådig liten kar. Han er chinese crested powderpuff, og det sies at den rasen kan være litt sær. Men dette forklarer jo ikke hvorfor han er redd ute. Han ble en gang veldig skremt (nesten panikk) av 2 rulleskiløpere som kom i full fart, det var svisjlyden som gjorde ham redd. Dette er over et år siden. Han fikk også panikk nyttårsaften. I år skal han få en beroligende gel. Han er egentlig redd ute uansett hvor vi går,enten langs veien eller i skogen. Ser seg hele tiden tilbake. Skal nå prøve Adaptil halsbånd, dyrlegen mente det kanskje kunne hjelpe. Nå går vi på hans premisser. Har faktisk mottatt godbiter på tur nå. Når det gjelder knurringen hans er det nok det at han vil bestemme. Tidligere glefset han også når jeg skulle ta på halsbånd men det har jeg fått slutt på. Nå sier han ingenting selv om han gjemmer seg når han ser halsbåndet. Er frivillig med ut morgen og kveld. Han er helt stueren for han har mulighet til å gå ut løs i hagen når han ber om det. Jeg får jobbe mer med turgåing,har prøvd med godbiter for å få ham til å komme til døra, det funker bare hvis han vil. Vi går også på tur sammen med andre hunder, men han liker ikke alle hunder eller mennesker. Er nok en bestemt liten gutt som strekker strikken så langt han kan. Veldig glad for å høre fra dere. Tar gjerne imot flere råd. Vi har gått både på hvalpekurs og videregående kurs. Han er veldig glad i å lære ting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det høres ut som hunden din trenger å få bygget selvtilliten. Prøv å gjør alt positivt, og begynn gjerne fra ''scratch'' med å tilvenne han halsbånd. Prøv å lek med det, eller gi han ros/godbit for at han snuser og viser oppmerksomhet til det, for da vil han ikke se på halsbåndet som noe negativt. Gjør turene interessante og morsomme, med godbitsøk, triks og aktivisering. Mental aktivisering er like viktig, hunder liker å få brukt hodet. Gi han små utfordringer, hvor han kan føle på mestringsfølelse. Han er nok bare usikker av seg og trenger å føle på litt mer trygghet på tur. Etterhvert vil nok også han glede seg til turene. :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Han er nok ikke redd for halsbåndet, bruker forresten sele. For når han vil ut kommer han med hodet gjennom og løfter benet for å få på plass selen. Det er det  med å gå ut på tur som er problemet. Er enig at han er usikker ute når vi går, mulig det fortsatt henger i fra han ble skremt. Han liker å bruke hodet men jeg vet ikke hva jeg skal finne på når vi går. Å legge ut godbiter er jeg ikke sikker på for jeg har nektet ham å plukke opp fra veien for han finner så mye rart han ønsker å spise. Papir,kyllingbein og egentlig det meste. Biler som bråker mye vil han gjerne "ta", så vi har begynt å stoppe når det kommer biler mot oss. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva ligger i godt sjekket hos veterinær?

tok du tannrøntgen som foreslått?

jeg opplever ikke rasen som spesielt sær, men de har som småhunder, en god del tannproblemer.

har selv rasen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det ble ikke tatt røntgen. Hun sjekket tennene hans og kjente om de satt fast. Sjekket tannkjøttet og alt så bra ut. Er det noen tegn på at en hund kan ha vondt i tennene? Han fikk også sjekket hofter,knær ,hjertet og mage. Alt virket fint og han sa ingenting selv om hun tok ganske hardt i ham. Hunden min har vært veldig egenrådig fra jeg fikk ham 12 uker gammel. Ville vært fint om du kunne skrive mer om rasen for min er den eneste jeg kjenner til og oppdretter kommer jeg ikke i kontakt med. Tidligere har jeg hatt puddel,den siste en storpuddel som ble 14 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Å kjenne etter om de sitter fast, er i mange tilfeller ikke nok. Må bruke røntgen for å se etter mulige tannbyller. Men høres ikke ut som dette er noe din veterinær har kunnskap om, så kanskje lurt å høre med en annens mening?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fin video. Jeg har ikke inntrykk av at han har vondt i munnen. Vi bruker forøvrig Anicura veterinærklinikk.Han tygger mat og godbiter, tygger på Dentafix. Det som er vårt største problem det er å gå tur. Han er gjerne ute i hagen, men han føler seg utrygg når vi går på tur. Vil hjem så fort som mulig. Han blir frivillig med morgen og kveld. Jeg har nå begynt å gå på hans premisser. Det finnes kanskje noen hunder som ikke elsker å gå på tur. Jeg tror kanskje det er bedre å godta at han er som han er enn å prøve å endre ham. Ellers er han en herlig, morsom og kosete hund som vil være hos meg hele tiden. Han kan fint være alene noen timer også.Går løs i hele huset og gjør aldri noe galt.Vi leker og trener på forskjellige ting.Nå spiser han bra også, får vom rett fra fryseren. Jeg har spurt dyrlegen om det er skadelig men fikk til svar at det er helt greit. Han vil ikke ha tint vom og tørrfor bare når han må jobbe for det. Enten i en kong eller ute på plenen. Han er en hund med stor personlighet og tydelig kroppsspråk:)

Sitat

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo ikke så lett å finne ut hva årsaken er, men hvis du ikke finner noe galt hos veterinær så hadde jeg nok prøvd å trene og finne på ting han liker. 

F.eks. så pleier jeg å gå kveldstur opp til en fotballbane med belysning hvor vi trener triks og litt forskjellig. Der løper hun løs og leker før og etter treningen. Dette elsker hun og er veldig ivrig når hun skjønner hvor vi skal :) nå liker jo min å gå tur da, men jeg merker stor forskjell på hvor vi går. 

Ellers er det stas å løpe løs i skogen, gjerne der man ikke møter så mange om det er skummelt for han. Da kan man også trene underveis om han syns det er gøy. Om han ikke spiser godbiter så kan man belønne med en leke han bare får på tur. Jeg har også fått tips om å trene spor for å øke selvtilliten, så det kan være verdt et forsøk?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har flere muligheter til skogsturer her vi bor men vi må gå langs veien et stykke, og det er skummelt. Noen biler kjører veldig fort og noen bråker mye og da blir han redd. Jeg kan jo prøve en stund å kjøre til turveier hvor det ikke er biler å se hvordan det går da. Inne og i hagen er han veldig trygg. Han ble som sagt tidligere veldig skremt langs eien for over 1 år siden, mulig det fortsatt henger i. Takk for tips og råd fra alle

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mengdetrening på det hunden synes der skummelt, uten dill og dall. Ikke kommenter om den er redd, bare forsett på turen. Den må få jobbet seg gjennom det og se st verden ikke er farlig.

Noen blir bare ikke borte, og noen gang må man akseptere at de ikke har helt den personligheten man ønsker på alle punkt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette er jeg egentlig enig med deg i. Jeg har tatt ham med ut på lengre turer hvor jeg innimellom må dra ham med meg viderer.  Da når han ikke vil, nytter det ikke med godbiter. Hvis dette er den riktige måten å gjøre det på gjør jeg det gjerne. Vi hadde en episode i går. Vi skulle bort og han skjønte det fordi jeg hadde skiftet. Da måtte jeg gå til ham for å få på selen og da gjemte han hodet sitt. Fikk selen over hodet men da jeg skulle få ham til å stå glefset han etter meg(hadde hånden min i munnen) men bet ikke til. Da ber jeg ham slutte og ser ham inn i øynene. Når han får på sele og bånd kommer han. Så han viser tydelig at han ikke vil, men det er ikke alltid jeg kan føye ham. Vet du om en bedre måte å "ta" ham på så han forstår at dette ikke er akseptabelt? Han er egentlig ikke agressiv men sier tydelig ifra. Jeg har aldri vært "fysisk" mot ham.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg sier ifra når ting ikke er greit, og det forekommer oppførsel jeg finner uakseptabel. Tror man skal forsterke det som er positivt, og «straffe» det som er negativt (ikke misforstå ordet straff her).

Jeg setter grenser, er jeg som bestemmer og «kontrollerer» adferd

Andre ganger igjen må man overse adferd.

Hva med å la han ha selen på hele døgnet en stund? Er han kortklippet, eller har han mye pels?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Pelshund er skikkelig dritt når vi er avhengig av å bruke dekken på vinteren. De siste ukene har jeg børstet henne 3 ganger daglig, men etter en tur med dekken på er det bare floker å  svære tover likevel. Ble rimelig lei så nå er hun skrelt med barbermaskin over hele kroppen har alltid brukt å barbere henne vår og sommer, men den lange pelsen har ikke noe hensikt likevel. Hun har ikke underull og pelser isolerer ingenting. Det eneste den gjorde var å være i veien. Så nå blir det deilig å slippe all den børstingen!
    • Mynte bet Nitro i halen da han fikk en krampe i foten og fikk smerter. Irriterer meg sånn at hun bestandig skal ta han når han er på sitt svakeste!  Så får han krampe er det hun jeg må kaste meg over og få langt vekk fra han, enn å få trøstet han. :/  Men uansett, halen er en utrolig dritplass å få sår på! Han logrer jo så mye, og lett å slå opp såret hvis han logrer borti noe. Igår kom jeg hjem til et "blodbad" nesten med blodsprut overalt! På vegger, dører, gulv, kjøkken osv. fordi moren min kom hjem til dem før meg og da hadde han blitt så glad..  Idag har jeg bandasjert halen i håp om at det skal hjelpe når moren min kommer idag.     Husker det samme skjedde da han ble bitt i øret og mistet øreflippen da min forrige tispe fikk nok av at han yppet seg på henne. Det blødde så sykt mye! Og han ristet seg på hodet så blodet sprutet overalt. Måtte bandasjere hele hodet hans.
    • Vært så heldig å få passe sjefen sin irske setter noen dager  Super turkompis! Satser på å få låne han litt frem til jeg får meg valp. 
    • Vi faset ut dette fra hun var ca 3,5 måned til hun var omtrent 4 måneder og litt over. At vi heller ventet til noen faste tidspunkt eller hvis valpen selv gav beskjed om at hun måtte ut. Tenker det er jo litt viktig å trene valpen på å måtte holde seg litt også, samt å gi beskjed på at den vil ut. Så får det heller bli litt uhell av den grunn tenker jeg. Nå er jo dotreningen veldig individuell fra valp til valp, men jeg vil tro at for eksempel etter valpen deres har spist og drukket, samt lekt at den kan holde seg litt. Etter den har sovet blir litt annerledes, da pleier vår (7 måneder nå) fortsatt å ha litt hastverk.  Hvordan er valpen på å signalisere at den vil ut?
    • 10 lange dagar igjen til vi hentar Cira!  Har fulgt litt med på korleis det har gått med eine søstera hennar etter at ho flytta på laurdag, og det verkar til å vere veldig trygge kvalpar. Ho slo seg til ro med ein gong, som om ho hadde budd der i vekesvis. Er nysgjerrig og utforskande, og alt det som hører med eit lite kvalpetroll   Men kjenner eg gruar meg til tissing inne, opp på natta og alt det mindre koselege som kjem med ein kvalp. Hugsar Hera som eit lite skrekk-eksempel  
  • Nylig opprettede emner

×