Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering av folk og hunder

Recommended Posts

Hei, hva slags treningsmetoder bruker dere til passeringer? jeg blir så i tvil om kindereggøvelsen eller Turid Rugås metoden er best. Jeg har en spretten og glad Labrador på 4 år, som skal bort å hilse på alt og alle, begynner å bjeffe med en gang hun ser noen på langt hold. Hun har fått belønnet denne adferden mange ganger, så jeg må jobbe med å få snudd dette.

Jeg overtok henne for rett over et år siden, har prøvd å jobbe med dette problemet, og søkt hjelp hos hundetrenere, men jeg blir så itvil om hvilken metode som fungerer best på min hund. Hun er ikke redd, men veldig glad og skal hilse. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva mener du er Turid Rugaas-metoden? Det er ikke nødvendigvis noen motsetning. Jeg vil anbefale deg bøkene Control Unleashed og BAT, som begge har mange gode teknikker for passeringstrening. Jeg har brukt mange av dem og kommer langt både med en fryktaggressiv gårdshund og en oversosial ridgeback.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

sikkert feil å kalle det Turid rugås metoden, men mener, kontaktlyd og gå i bue med langt slakt bånd, men problemet vårt med denne metoden er at som oftest når vi er på tur så er der ikke nok plass til å gå i en stor bue. 

De bøkene du anbefaler er de på norsk? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Control Unleashed finnes på norsk, men er dårlig oversatt (Slipp kontrollen løs). Jeg synes uansett den er ganske lettlest. Noen synes at Control Unleashed Puppy Program er litt bedre strukturert, så det kan være et alternativ, metodene er de samme.

Kontaktlyd og gå i bue er ikke en motsetning til sladretrening, og en god teknikk du uansett bør ha. Om det ikke er plass til å gå i bue, snu og gå andre veien. Eller inn i en innkjørsel. Så lenge teknikkene er innenfor samme treningsmetode (belønningsbasert) så er det ikke noe problem å bruke flere. For min del varierer det på om jeg har en (og hvilken) eller begge hundene, de/den møtende hunden og hele situasjonen på hva jeg gjør.

Per i dag, når hundene er ganske godt trente (de er 8 og 12 og vi har jobbet med dette hele livene deres, mer eller mindre), så bruker jeg som oftest kontatkkommando og/eller sladring i møte med andre hunder, og øker avstanden om nødvendig (over veien, bue, innkjørsel, snu, whatever). Det er ikke så veldig ofte behov for det nå lengre, men det hender. Om det er en spesielt vanskelig passering kan vi gå langt ut av veien og bare stå og jobbe med kontakt.

Det viktigste uansett metode er at du holder deg innenfor grensene til hunden din, og jobber med den FØR den kommer til det punktet at det koker over. Da er det for sent.

Endret av simira

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg jobbet litt med begge metodene, men føler jeg forvirrer henne litt , og da blir hun fort frustrert. Har også merket at jeg ikke kan holde på så lenge av gangen med trening av disse øvelsene for hun koker fort over og jeg mister kontakten med henne.

Den største utfordringen med passeringer er når vi går i skogen/ skogsvei der vi som regel ikke møter noen, da blir hun supergira når hun endelig ser et et annet menneske enn meg. Blir enda mer gira hvis vi møter noen med hund, men det er menneskene hun vil bort til. 

Skal sjekke ut de bøkene du nevnte, så håper jeg vi finner kontrollen tilslutt, slitsomt å gå turer når hun blir så ivrig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Det er helt riktig at det vil variere - og du må tilpasse treningen etter situasjonen, hvor lenge siden dere møtte noen, osv. . Og i korte økter, så det ikke blir for mye. Løs ut med litt lek, et lite godbitsøk, snusing eller noe etter hver passering, så bygger ikke frustrasjonen seg opp like lett.

Om hun er vanskelig å kontrollere kan jeg anbefale en sele med feste på brystet, da er det vanskeligere for henne å trekke avgårde siden hun blir snudd mot deg når hun trekker.

Det kan kanskje være en idé å gå et passeringskurs, så får du trent strukturert og i tilrettelagte situasjoner. Hunder blir ofte kurskloke og fungerer på kurs og ikke på tur, men likevel bør du kunne få jobbet med teknikker du kan bruke i hverdagen. Det beste passeringskurset jeg har gått var over to-tre helger hos Hund i Fokus i Hokksund. De har også nettopp hatt seminar med Leslie McDevitt som har skrevet Control Unleashed, og er drillet på de teknikkene nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Buker VGW sele, men syns ikke det fungerer så bra på henne, brukte en slik sele på min tidligere hund (rottweiler) og på henne virket den kjempe bra, ble en helt annen hund med den selen kontra halsbånd. Føler ikke den sitter like bra på labradoren min siden hun er spissere i brystet, vet du om en annen som sitter bedre på? 

Går på passeringtreninger med hundeskole, der jeg har lært metoden med kontaktlyd og gå i bue. Trente på egenhånd før dette med sladremetoden og følte vi gjorde det bedre og fikk fortere fremgang med sladring. Så jeg blir litt itvil om jeg skal fortsette med treningen med hundeskolen, eller gå over til sladremetoden igjen. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Reagerer hunden så er ikke avstanden til forstyrrelsen stor nok. Så da tenker jeg at dere må trene med større avstand enn det dere gjør nå. Trenger hunder 300 meter for å være trenbar, så gir du den 300 meter. Ikke gå på steder der dere risikerer å møte forstyrrelser på en smal sti for eksempel, det er ikke rettferdig ovenfor hunden når du vet at det blir for vanskelig.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
49 minutes ago, skogsnisse said:

Buker VGW sele, men syns ikke det fungerer så bra på henne, brukte en slik sele på min tidligere hund (rottweiler) og på henne virket den kjempe bra, ble en helt annen hund med den selen kontra halsbånd. Føler ikke den sitter like bra på labradoren min siden hun er spissere i brystet, vet du om en annen som sitter bedre på? 

Går på passeringtreninger med hundeskole, der jeg har lært metoden med kontaktlyd og gå i bue. Trente på egenhånd før dette med sladremetoden og følte vi gjorde det bedre og fikk fortere fremgang med sladring. Så jeg blir litt itvil om jeg skal fortsette med treningen med hundeskolen, eller gå over til sladremetoden igjen. 

 

Det er ingen grunn til å ikke bruke begge metodene. Belønn sladring så fort hun/dere ser en annen hund og 2-3 ganger, bruk deretter kontakt. Uansett metode må du regulere avstanden (ved bue, snu, eller det du må) for å tilpasse og unngå at hun faller ut.

Jeg synes heller ikke disse VGW-selene ser så bra ut. Selv bruker jeg en helt vanlig Rogz H-sele som har ring foran på brystet. Ruffwear Front Range har også feste foran, og sitter bedre på de fleste hunder.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 6.10.2018 at 5:48 PM, Wilhelmina said:

Reagerer hunden så er ikke avstanden til forstyrrelsen stor nok. Så da tenker jeg at dere må trene med større avstand enn det dere gjør nå. Trenger hunder 300 meter for å være trenbar, så gir du den 300 meter. Ikke gå på steder der dere risikerer å møte forstyrrelser på en smal sti for eksempel, det er ikke rettferdig ovenfor hunden når du vet at det blir for vanskelig.

Siden vi lever i den virkelige verden og ikke i en teoretisk virkelighet, hvor gjennomførbart tror du det er i praksis? Uten å gå på bekostning av at hunden ikke får tur eller noe annet enn passeringstrening på et jorde? Og nei, det er ikke urettferdig å utsette hunden for en dårlig passering i ny og ne, så lenge man ikke stiller krav i den settingen som hunden ikke evner å etterleve med evt oppfølgende konsekvenser/korrigering, frustrasjon og/eller dårlig humør/stemning. Da er det bare en dårlig passering og neppe noen skade skjedd eller noe stort tilbakesteg i treningen heller så lenge det ikke skjer hele tiden og så lenge vi bare er rolige og later som ingenting samt sørger for at hunden ikke får løsning på å faktisk løpe bort å hilse. Nå er det ikke nødvendigvis urettferdig å bare stille litt krav heller, sånn innenfor rimelighetens grenser og med et passende humør og håndtering selv. Selv om det ikke er 100% frivillig og tilbudt. Det er livet, det er læring, det trenger på ingen måte å skape hverken frustrasjon, usikkerhet eller negative/ubehagelige opplevelser selv om det ikke nødvendigvis er positivt for hunden å ikke få lov til det den vil(uten at det blir overskygget av en enda bedre ting for hunden som avledning) å måtte jobbe med seg selv og sin selvkontroll litt

 

 

On 6.10.2018 at 9:40 AM, skogsnisse said:

Hei, hva slags treningsmetoder bruker dere til passeringer? jeg blir så i tvil om kindereggøvelsen eller Turid Rugås metoden er best. Jeg har en spretten og glad Labrador på 4 år, som skal bort å hilse på alt og alle, begynner å bjeffe med en gang hun ser noen på langt hold. Hun har fått belønnet denne adferden mange ganger, så jeg må jobbe med å få snudd dette.

Jeg overtok henne for rett over et år siden, har prøvd å jobbe med dette problemet, og søkt hjelp hos hundetrenere, men jeg blir så itvil om hvilken metode som fungerer best på min hund. Hun er ikke redd, men veldig glad og skal hilse. 

Min tilnærming om det er utfordrende. 


1. sørg for at hunden ikke får løpt bort til andre. Langline, bånd osv for å sørge for 100% uten uhell en god periode eller bare slipp løs der der er oversiktlig langt avgårde og såpass store avstander at du vet du får kalt inn også om hun ser noe. Ikke bare får ikke hunden løsning på å løpe bort og booste den forventninga/minnesbildet(uavhengig av brutt lydighet eller slikt), men den får heller ikke noe løsning på å ikke høre etter. Om du roper og hunden ikke kommer så får du hanket henne inn og gjennomført det du begynte på og der har man dobbel effekt.

2. sikt på å begrens/unngå utagering i så stor grad som over hodet mulig og gjør minst mulig utav det om det skjer. Får du til å bryte henne etter hun har satt i gang så hadde jeg gjort det, viss ikke bare forhold deg rolig og bestemt og gå forbi.

3. oppsøk utfordrende miljøer og jobb med kontakt, lydighet, samarbeid, fokus, motivasjon, lek og forventning til deg. Og med utfordrende miljø mener jeg ikke bare ifht passeringer, men alt hvor hun faktisk får jobbe litt med seg selv og fokus, selvkontroll osv. Det inkl egentlig også trening/øvelser som jobber med hundens impulskontroll( også i miljøer uten forstyrrelser). Legg godbit foran hunden eller på et ben uten at hun får ta den før du sier versågod eller før hun gjør noe du ønsker, feks gir deg kontakt(som utløser at du gir belønningssignal), eller putt en godbit i hånda og om hun prøver å ta den uten lov, eller av type sitt/ligg og bli  hvor du feks utfordrer henne med å kaste en ball eller noe hun liker uten at hun får løpe avgårde og bryte kommando på eget initiativ. I dette spesifikke tilfellet hadde jeg nok også jobbet mye med å være rundt folk og hunder uten å hilse. Selv om dette ikke nødvendigvis er noe hun er vanskelig på i kontrollerte former så ville jeg gjort det en del for desensivitering og bare virkelig drille henne på å ikke ha forventninger om å få hilse på folk eller hunder, for det gjør dere ikke. Vanlige passeringer, stopp å snakke med folk, ro og fokus i folkemengder, rundt barn, rundt hunder. eller litt utfordrende settinger. Og selv om dette evt er noe dere har trent på å hun kan i den forstand at hun oppfører seg så er det fortsatt mulig at det er ytterligere rom for desensitivisering og at det ikke er bortkastet å utsette henne for slike situasjoner oftere/mer, selv om hun er avslappet nok til å holde seg i skinnet allerede. 

3. Gjør det som funker og belønn alt av ønsket adferd, hjelp/avled(om du får til det) der du ikke får til å passere mens hunden er bevist på hva som skjer. Det er bedre med ingen opplevelse/læring enn løsning på det man ikke ønsker.. Og ihvertfall langsiktig så er det også en viss læring i bare alene å få brutt (u)vaner. Har man ikke utagert på lenge, feks så er det etterhvert en viss sannsynlighet for at det ikke blir like instinktivt å gjøre det om man før eller siden står i en setting hvor hunden hadde utagert før. 

4. Jobb med alt stort å smått som hunden ikke er perfekt på, selv om det ikke oppleves som problematisk i seg selv enten det er visse trekk i hunden eller situasjoner hvor hunden har noe å jobbe med, vet ikke helt om jeg får frem hva jeg mener her men rett og slett alle settinger hvor man har en mulighet til å jobbe med motivasjon, fokus, samarbeid, impulskontroll, lydighet osv hvor hunden blir utfordret litt(der hunden ikke gjør alt riktig, tilbyr selv, enser ikke forstyrrelser etc) og sånn sett i noen grad har rom for utvikling og læring . Alt dette tilsammen bruker å gi en relativt hurtig bedring fordi man liksom tar fatt i saken fra alle ender samtidig. Man fjerner evt stress(som gjør ting vanskelig for hunden) så den faktoren minskes/forsvinner, man jobber med lydighet for å skape større suksess på det punktet, man jobber med fokus så det kommer på rett plass, man jobber med forventninger(og følelser/naturlige reaksjoner utifra hundens mentale sammensetning), både ned de man ikke vil ha og opp de man vil ha som skaper en helt annen forutsetning og balanse i det hele. Man betinger adferd og skaper mer eller mindre instinktive reaksjoner som også vil komme til syne i vanskelige situasjoner. Man legger opp til mestring og man er tydelig og gir ikke hunden noe valg, så før eller siden vil den bli litt hjernevasket på at sånn er det og de andre alternativene blir ikke vurdert lengre. Og alt dette til sammen gir gode resultater, også før alle disse tingene er på plass og "ferdig jobbet". Og man kan jo selvsagt velge den tilnærmingen eller metoden(e) man vil. Det kan kanskje høres voldsomt ut, men det meste dekkes jo ila ens normale aktiviteter, man bare kanskje endrer litt på hvor man går, hva man gjør mens man går, hvilek belønninger man har med og hvordan man bruker dem eller bare åpner for ny tenking og flytter fokus litt. Og man må selvsagt ikke ta bokstavelig alt, men jo mer av alt dette man får jobbet med jo raskere og bedre vil resultatene melde seg. 

5. Pass på at ikke du blir så opptatt av metode eller at alt skal være så riktig eller slikt at du i verste fall ender opp med å bli en opprettholdende/forsterkende/utfordrende faktor. Vår håndtering av situasjoner, utstråling, kroppsspråk, tydelig og selvsikker kontra nølende eller forvirra osv osv har mye og si. Det er viktigere at du fremstår som tydelig, rolig, selvsikker, at du har kontroll, er en autoritet osv enn at alt blir perfekt. Tenker ikke på noe dominasteori eller slikt nå altså, men om vi begynner å surre og blir utydelige eller stressa så blir ting vanskeligere samme om man snakker om glede, usikkerhet, stress, ulydighet eller hva det er. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, Malamuten said:

Siden vi lever i den virkelige verden og ikke i en teoretisk virkelighet, hvor gjennomførbart tror du det er i praksis? Uten å gå på bekostning av at hunden ikke får tur eller noe annet enn passeringstrening på et jorde? Og nei, det er ikke urettferdig å utsette hunden for en dårlig passering i ny og ne, så lenge man ikke stiller krav i den settingen som hunden ikke evner å etterleve med evt oppfølgende konsekvenser/korrigering, frustrasjon og/eller dårlig humør/stemning. Da er det bare en dårlig passering og neppe noen skade skjedd eller noe stort tilbakesteg i treningen heller så lenge det ikke skjer hele tiden og så lenge vi bare er rolige og later som ingenting samt sørger for at hunden ikke får løsning på å faktisk løpe bort å hilse. Nå er det ikke nødvendigvis urettferdig å bare stille litt krav heller, sånn innenfor rimelighetens grenser og med et passende humør og håndtering selv. Selv om det ikke er 100% frivillig og tilbudt. Det er livet, det er læring, det trenger på ingen måte å skape hverken frustrasjon, usikkerhet eller negative/ubehagelige opplevelser selv om det ikke nødvendigvis er positivt for hunden å ikke få lov til det den vil(uten at det blir overskygget av en enda bedre ting for hunden som avledning) å måtte jobbe med seg selv og sin selvkontroll litt

Det fungerte forholdsvis greit da jeg trente min egen hund på den måten, men det krever litt ekstra planlegging så klart. Og noen "uhell" blir det mest sannsynlig, uten at treninga går rett i vasken av den grunn (som du også er inne på). Men i det store og hele synes jeg man bør legge opp treningen sånn at hunden lykkes, og da setter man de ikke bevisst i situasjoner man vet de ikke takler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk til mange gode svar her :) hjalp på selvtilliten min, føler jeg har gjort mye rett til nå, så da må jeg bare fortsette med det samme, blir det nok noe framgang etterhvert. Tror kanskje jeg har hengt meg litt for mye opp i at hver passering skal være så perfekt som mulig, men det er jo helt umulig.

Og dette her med avstand er og relativt vanskelig, hun har et stort behov for å si fra at hun finnes i denne verden, så hvis vi skulle ha fokusert for mye på det så hadde det ikke blitt mye trening/turer, hun er fint trenbar på 2-3m på bare folk, men kan likevel måtte si ifra til noen som er 100m på avstand. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Han er nok ikke redd for halsbåndet, bruker forresten sele. For når han vil ut kommer han med hodet gjennom og løfter benet for å få på plass selen. Det er det  med å gå ut på tur som er problemet. Er enig at han er usikker ute når vi går, mulig det fortsatt henger i fra han ble skremt. Han liker å bruke hodet men jeg vet ikke hva jeg skal finne på når vi går. Å legge ut godbiter er jeg ikke sikker på for jeg har nektet ham å plukke opp fra veien for han finner så mye rart han ønsker å spise. Papir,kyllingbein og egentlig det meste. Biler som bråker mye vil han gjerne "ta", så vi har begynt å stoppe når det kommer biler mot oss. 
    • Aner ikke...hun er veldig sær. Noen liker hun og andre kan hun ikke fordra. Hun liker heller ikke å dele på oppmerksomheten og har ressursforsvar ovenfor meg. Vi hadde svigers hund på overnatting i 2 dager for litt siden. Det er hund hun kjenner veldig godt og liker. Men hun syns tydeligvis ikke at det var noe kult når hun var her. Trakk seg bort hele tiden og ville ikke ha stort med oss å gjøre😂 jeg tenker at selvom det kan gå bra så vil hun nok trives best som alenehund. Hun har en del issues ja, og det blir masse ekstra på meg når jeg stort sett er den eneste som går tur. Og siden det er ute på tur de fleste problemene hennes viser seg så må jeg nok belage meg på å gå separate turer med de, og det orker jeg ikke. så liker vi å reise på sommeren også da, og det blir mye mer styr å få pass til 2 hunder kontra 1. Hun er bare 2 år 😊 men hun har jammen spesielle behov selvom hun ikke er gammel haha.. tåler lite mas fra andre hunder og valper når hun ikke tar initiativ selv og kan bli ganske gretten og kjeftete. Dette, sammen med det jeg nevnte ovenfor er grunnen til at vi vil vente. Men det er vaaanskelig når jeg ser søte små lappevalper overalt😭😂
    • Jeg har eget rom som hundene skal være på om natten, så da venner jeg til valpen dette stedet fra første stund. Jeg kan sitte sammen med valpen til den sovner, de første dagene, og ellers ha vår soveromsdør åpen så vi hører valpen om det skulle være noe.
    • Jeg ville ventet til den gamle var borte før en valp kom i hus. En valp krever så mye og ER veldig mye i tillegg, så det kan bli slitsomt for en gammel hund. De har totalt ulike behov også, og jeg synes at den gamle bør få det meste av oppmerksomheten den siste tiden.  Kommer litt an på alder da, det er forskjell på 8 år kontra 11 også. En godt voksen hund kan jo lære veldig mye bra til en valp og de kan ha glede av hverandre. Men blir de opp i åra så får de spesielle behov, ja og kanskje bli mer gretten hvis valpen maser og styrer og gamlingen er sliten og trøtt.
    • Sover på soverommet med oss fordi jeg mener det er det som er trygt og naturlig for dem. Enten i sengen vår eller i sin egen hundeseng ved siden av. 
  • Nylig opprettede emner

×