Gå til innhold
Hundesonen.no

Robuste og nervesterke raser


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Det er klart at faktorer relatert til eier kan gjøre at den genetiske pakka hunden ble født med utad forsterkes eller dempes. Særlig med «småplukk» som mild grader av diverse.

Når jeg tenker på en hund med god mentalitet, tenker jeg likevel på en hund som den normale hundeeiere med litt engasjement kan ha et hyggelig hundehold med. Jeg tenker ikke på drifter eller på rasens væremåte (en belger skal være annerledes enn en vorsteh), men mer på de egenskapene som gjør at hunder fungerer i samfunnet: sosialt trygg, god avreagering og ingen hemmende redsler.

On 6.10.2018 at 1:08 AM, Malamuten said:

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Helt enig i at den milde graden av usikkerhet raskt kan blusse opp til noe mer alvorlig i neste generasjon. Men jeg lurer på hva du regner som god mentalitet? For å fortsette å bruke dvergpinscher som et eksempel, det er vel liten tvil om at det er en rase med ganske mye større utfordringer på det mentale enn labrador? Jeg møter sjeldent miljøberørte og usikre labradorer f.eks.

Da jeg vokste opp kjente jeg til flere hunder som ikke «var helt gode» enn det jeg gjør i dag. På den tiden snakket man da gjerne om aggresjon, mens i dagens samfunn synes jeg det er mye mer fokus på nervøsitet. Kanskje var bikkjene generelt like skrale i huet på den tiden, men de levde et mer skjermet liv enn det mange hunder gjør i dag? Det tenker jeg også kan være en faktor i avl, at oppdretter bor skjermet til og sånn sett ikke vet hvordan hundene takler et mer urbant nabolag.
 

1 hour ago, Pasadena said:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Interessant. Jeg ser at mitt inntrykk stemmer greit mtp. redsel hos diverse raser. Dessverre er det få jaktraser som er testet i samme antall som brukshundene og da blir det et usikkerhetsmoment der, men for å illustrere forskjellen innen to raser som er gjennomgående testet:
Aussie
vs. Labbe

Endret av Tyttebæra
Skrivefeil.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pasadena skrev:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Veldig interessant å se og sammenligne. Det hadde nok vært en grei start dersom flere raser ble testet med MH så man har en liten pekepinn på hva man kan få. Det står jo dårlig til på redsler og lydberørthet hos mange selskapshunder blant annet, noe som kan gi store konsekvenser i hverdagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
On 10/5/2018 at 4:38 PM, Woola said:

Jeg synes vel Labrador er ganske nervesterk og har lite diller. 

Takker for svar jeg fikk her. Drar opp denne tråden litt igjen, hadde vært fint med enda flere synspunkter her.

Er enig i det med labrador, de labradorene jeg kjenner har ikke noe spesielt diller eller redsler, annet enn at jeg vet om hanner som har svært høy kjønnsdrift (vet ikke om det er noe som generelt er mer utbredt blant enkelte raser, eller om det bare kan virke slik?). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/8/2018 at 12:38 PM, Djervekvinnen skrev:

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Vi har SH, og det er ingenting som vipper henne av pinnen. Hun er ikke direkte tøff, men har et veldig kaldt og rasjonelt hode. Har inntrykket av at rasen generelt er sånn.

Har også sett mye pinglete AH. F.eks på Femundløpet hvor store deler av AH-spannene virkelig krøket seg ved vetsjekk. Jeg opplever dem litt sånn "unnskyld at jeg er til", men ikke panisk eller aggressive - de bare "smelter sammen" på en måte. Var å hilste på et AH-kull som vi vurderte valp fra, men det ble uaktuelt da valpene var livredde, så ble det SH til slutt. 

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. Er det noe de ikke synes helt om, så har jeg inntrykk av at de gjerne reagerer med mot. Har egentlig jevnt over inntrykk av at drivende hunder + fuglehunder er stødige og trivelige hunder, men som nevnt tidligere i tråden så må man nok være nøye med oppdretter uansett hvilken hund man vil ha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Dachslys said:

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. 

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

 

11 hours ago, Dachslys said:

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Der opplever jeg at det er forskjell på variantene. Jeg synes/hører om flere langhårede, som brukes mer som selskapshunder, som er nervøse og ustabile. Ikke tøffe heller. Men jeg tror ikke jeg har møtt ustabile/ustødige standard eller strihårede dachser. Det betyr såklart ikke at de ikke finnes, noe annet ville vært unormalt, men inntrykket mitt er at de fortsatt avles en god del mot jaktbruk og der er det viktig å beholde de egenskapene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende innlegg her. Jeg går mot strømmen, og synes jeg ser veldig mange labradorer, golden og dachs som har dårlig mentalitet. Redde for underlag, redde for lyder, redde for vann osv.  Jeg har også møtt strihåret vorsther som er redd for skudd, og det er et økende problem. Irsk settere har jo ofte geleryggrad. Møtt en del alaska huskey med diller også. Små hunder synes jeg er redd for alt. Også møtt terrier feks MT og SCWT som er pinglete. Og siden de popper opp overalt- staffene har fått en del diller synes jeg..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
    • Gratulerer med valp! Vær forberedt på en fantastisk, men også veldig krevende tid 🤭 Jeg hentet min valp ca. 3,5t unna. Han lå i fanget hele veien hjem, og fikk ingen tissepauser faktisk. Han sov store deler av veien, så det var ikke nødvendig 😄 Planen var at han skulle få sitte i sele, men ingen av selene jeg hadde med passet. Helt unødvendig: engangs-kladder! Kjøpte en stor pakke med kladder, men jeg tror jeg brukte 1 eller 2. Jeg ville ikke forvirre han med at det var OK å bruke "tøy" innendørs som toalett, så jeg tok heller hyppigere turer ut med han så han fikk gjort fra seg ute. Det ble noen uhell i starten, men han var så og si renslig ved 3mnd alder. 😃 Noe jeg har brukt mye: GJENBRUKBARE tisseunderlag!! Disse har jeg brukt i bilen (han satt i sele i baksetet til han var ca. 4,5mnd) og i buret på jobb. (Der har han et ullunderlag jeg ikke vil at han skal tisse på, det kan ikke vaskes). Disse har vært helt supre, og har han tisset på de så har jeg bare hevet det i vaskemaskinen. Kan f.eks. brukes hvis hunden lett kaster opp i bilen. For vår del så var både bur og inngjerding helt bortkastet. Han er ekstremt klistremerke og takler ikke at burdøra lukker seg. Han har et stort bur på jobb som alltid er åpent, der kan han gjerne gå inn og legge seg. Ellers så nekter han bur 🤭 Kjøp deg også en sele med masse justeringsmuligheter! Jeg har Musti sin feel active padded sele i SMALL, og den har jeg brukt fra han var ca. 5kg til nå hvor han er ca. 12-13kg. Jeg tror jeg fint kan bruke den til han er voksen hvis han ikke plutselig vokser masse 😆 MASSE LYKKE TIL, og husk at det er lov å ha blandede følelser når valpen kommer i hus! Jeg var i ekstase mens jeg ventet, men hadde det helt fryktelig når valpen min først kom i hus. Har i etterkant lest meg opp på noe de kaller "puppy blues", og jeg var veldig preget av det. Nå ville jeg ikke vært uten! ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...