Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på hund som er usikker på barn?

Recommended Posts

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis usikkerheten er genetisk pga dårlig mentalitet så bør den jo ikke avles på. Om søsken og foreldre er trygge hunder og denne ble brukt som filledokke av et barn som valp og er preget av det så kan man jo vurdere det, om alle andre faktorer er på plass.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 hours ago, Loppa said:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

jeg hadde nok droppet det. Det er så viktig at hunder fungerer rundt barn i dagens samfunn. Men VET du at det ikke er genetisk så er jeg ikke fullt så bastant.

Skjønt - en tispe påvirker valpene gjennom oppveksten også. Hvordan skal en gjøre det for å sosialisere valpene med barn om mor ikke er trygg rundt barn? 

Endret av Meg
  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hunder som potensielt kan skade litt uforutsigbare barn er jo det farligste vi kan ha i samfunnet. Så selv om man ikke bevisst omgås noen barn i egen krets, er det jo absolutt ikke egenskaper man burde ønske å videreføre mener jeg.

Nå betyr ikke at en hund som knurrer rundt barn nødvendigvis vil skade barn, men med mindre hunden har veldig gode grunner for å ha blitt tillært en slik adferd (altså mye mer enn bare ved uhell blitt litt skremt noen ganger), ville aldri jeg avlet på eller ønsket valp etter en slik hund selv hvertfall. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte.

At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 2.10.2018 at 10:39 AM, Loppa skrev:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Til svar på spørsmålet; Nei! Det er ingen fare for at hunder  dør ut med det første, så man avler IKKE på usikre individer, enten det nå gjelder den ene eller annen form for usikkerhet. Avl på uegnede individer, skader  bare rasenes omtale og ikke minst hundesaken i et noe bredere perspektiv. 

Hvis en slik usikkerhet er meget utbredt i en rase, så bør man ta  skikkelig grep ASAP eller legge rasen død. Vi har nok skrullete hundr ( og eiere ikke minst) som det er, vi trenger  ikke flere. 

Endret av QUEST
  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Han er nok ikke redd for halsbåndet, bruker forresten sele. For når han vil ut kommer han med hodet gjennom og løfter benet for å få på plass selen. Det er det  med å gå ut på tur som er problemet. Er enig at han er usikker ute når vi går, mulig det fortsatt henger i fra han ble skremt. Han liker å bruke hodet men jeg vet ikke hva jeg skal finne på når vi går. Å legge ut godbiter er jeg ikke sikker på for jeg har nektet ham å plukke opp fra veien for han finner så mye rart han ønsker å spise. Papir,kyllingbein og egentlig det meste. Biler som bråker mye vil han gjerne "ta", så vi har begynt å stoppe når det kommer biler mot oss. 
    • Aner ikke...hun er veldig sær. Noen liker hun og andre kan hun ikke fordra. Hun liker heller ikke å dele på oppmerksomheten og har ressursforsvar ovenfor meg. Vi hadde svigers hund på overnatting i 2 dager for litt siden. Det er hund hun kjenner veldig godt og liker. Men hun syns tydeligvis ikke at det var noe kult når hun var her. Trakk seg bort hele tiden og ville ikke ha stort med oss å gjøre😂 jeg tenker at selvom det kan gå bra så vil hun nok trives best som alenehund. Hun har en del issues ja, og det blir masse ekstra på meg når jeg stort sett er den eneste som går tur. Og siden det er ute på tur de fleste problemene hennes viser seg så må jeg nok belage meg på å gå separate turer med de, og det orker jeg ikke. så liker vi å reise på sommeren også da, og det blir mye mer styr å få pass til 2 hunder kontra 1. Hun er bare 2 år 😊 men hun har jammen spesielle behov selvom hun ikke er gammel haha.. tåler lite mas fra andre hunder og valper når hun ikke tar initiativ selv og kan bli ganske gretten og kjeftete. Dette, sammen med det jeg nevnte ovenfor er grunnen til at vi vil vente. Men det er vaaanskelig når jeg ser søte små lappevalper overalt😭😂
    • Jeg har eget rom som hundene skal være på om natten, så da venner jeg til valpen dette stedet fra første stund. Jeg kan sitte sammen med valpen til den sovner, de første dagene, og ellers ha vår soveromsdør åpen så vi hører valpen om det skulle være noe.
    • Jeg ville ventet til den gamle var borte før en valp kom i hus. En valp krever så mye og ER veldig mye i tillegg, så det kan bli slitsomt for en gammel hund. De har totalt ulike behov også, og jeg synes at den gamle bør få det meste av oppmerksomheten den siste tiden.  Kommer litt an på alder da, det er forskjell på 8 år kontra 11 også. En godt voksen hund kan jo lære veldig mye bra til en valp og de kan ha glede av hverandre. Men blir de opp i åra så får de spesielle behov, ja og kanskje bli mer gretten hvis valpen maser og styrer og gamlingen er sliten og trøtt.
    • Sover på soverommet med oss fordi jeg mener det er det som er trygt og naturlig for dem. Enten i sengen vår eller i sin egen hundeseng ved siden av. 
  • Nylig opprettede emner

×