Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbildt svangerskap


laikamor
 Share

Recommended Posts

Gira har vel i et par uker nå vist tegn på innbildt svangerskap. Vil gjerne ut å grave, og benytter seg av enhver liten sjanse. Hun er urolig og har hatt flere kvelder nå hvor hun bare skal sitte helt inntil meg mens hun peser og stresser. Har lagt vekk alle lekene, da det virket som hun brukte de som valper. 

Idag ble jeg vekt av en veldig urolig hund. Hun peser og stresser veldig. Hun hadde funnet en leke når jeg sto opp, og bærte rundt på den en stund. Jeg gjemte den når vi gikk ut på en luftetur, så nå skal det ikke være flere leker tilgjengelig. 

 

Men er det noen som har noen gode råd? Hun har hatt innbildt etter tidligere løptider også, men aldri så ille som denne gangen. Ene gangen prøvde vi galastop, men det var da hun fikk første tegn på at noe er galt med hjertet. Ikke sikkert det har sammenheng med galastopen i det heletatt, men syns det er skummelt å sjanse med etter forrige forsøk. Uansett er det vel altfor sent å begynne med det nå.

Regner med det går over av seg selv snart, men tenkte uansett å høre om noen har noen gode råd? Hun har det ikke mye godt sånn som det er nå.. 

Edit: Her er en liten videosnutt til hva jeg våknet til. Hun oppfører seg altså likt selv om jeg selvfølgelig har fjernet leken.

 

Endret av laikamor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos.

Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos.

Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

Lite mat går egentlig av seg selv.. Hun vil heller grave den ned enn å spise den. Turer har det blitt litt dårlig med i det siste, fordi hun har virket ganske slapp. Med tanke på hjerteproblemene så har vi ikke villet pushet henne. Men det kan godt hende at det bare er innbildt svangerskap som har gjort henne slapp. Litt vanskelig å vite, egentlig. Veldig forskjellig idag fra tidligere i uka, da. På tur idag dro hun som besatt hjemover hele veien, og det var tydelig at hun bare ville hjem, ikke pga hjertet. 

Hun har ligget oppå/inntil meg hele dagen. Fikk ikke gå på do i fred engang, da åpnet hun døra og kom etter. Så håper det roer seg. Spent på hvordan det gikk når jeg reiste for å gå på jobb. Pappa kom hjem litt senere, så hun ble ikke så lenge alene (Mio er også hjemme da). Håper hun roet seg.

Men takk for tips! Skal se om ikke vi får ta en litt lengre tur imorgen. Har jo fått sjekket hjertet nå, og det var ikke noe som tydet på at hun sliter veldig med det akkurat nå hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta bort alt av leker, øk på mosjon og mindre mat og ellers må man bare la det gå sin gang. Er hunden plaget med mye melkespreng så ville jeg gitt galastop.   Prøv å få hunden på andre tanker med aktiviseing , men også ta hensyn til at hunden ikke er helt seg selv. (trenger ikke kreve så mye i den perioden)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, laikamor said:

Lite mat går egentlig av seg selv.. Hun vil heller grave den ned enn å spise den. Turer har det blitt litt dårlig med i det siste, fordi hun har virket ganske slapp. Med tanke på hjerteproblemene så har vi ikke villet pushet henne. Men det kan godt hende at det bare er innbildt svangerskap som har gjort henne slapp. Litt vanskelig å vite, egentlig. Veldig forskjellig idag fra tidligere i uka, da. På tur idag dro hun som besatt hjemover hele veien, og det var tydelig at hun bare ville hjem, ikke pga hjertet. 

Hun har ligget oppå/inntil meg hele dagen. Fikk ikke gå på do i fred engang, da åpnet hun døra og kom etter. Så håper det roer seg. Spent på hvordan det gikk når jeg reiste for å gå på jobb. Pappa kom hjem litt senere, så hun ble ikke så lenge alene (Mio er også hjemme da). Håper hun roet seg.

Men takk for tips! Skal se om ikke vi får ta en litt lengre tur imorgen. Har jo fått sjekket hjertet nå, og det var ikke noe som tydet på at hun sliter veldig med det akkurat nå hvertfall.

Skjønner bekymringen, men vil jo tro det er verre å stresse enn å gå en tur eller trene kontrollert ? trenger jo ikke nødvendigvis å være så høyintensivt 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...