Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl og mental helse

Recommended Posts

Blar gjennom diverse innlegg og temaer, og ser at mange av dem handler om hunder som er redde og/eller aggressive. Mental helse skal så vidt jeg vet være relativt arvelig (mangler kilder pt). Kjenner også til eksempler hvor hunder brukes i avl på tross av det som kan tolkes som frykt/aggresjon. Triste greier. Hvordan  vektlegger dere mental helse i avl og ved kjøp av ny hund? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Etter å ha fått ei med dårlig genetisk pakke, som også ble dårlig sosialisert før hun ble levert, vil det vektlegges MYE ved neste hund. Orker ikke ha enda en hund som har ræva mentalitet, spesielt ikke av den størrelsen.. Hannen er fra samme oppdretter, og han har et helt fantastisk gemytt, men andre foreldre.. Hun ble i utgangspunktet kjøpt for å avle hvis hun hadde bra helse og eksteriør, men er uaktuelt med det gemyttet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
57 minutes ago, Cocky said:

Blar gjennom diverse innlegg og temaer, og ser at mange av dem handler om hunder som er redde og/eller aggressive. Mental helse skal så vidt jeg vet være relativt arvelig (mangler kilder pt). Kjenner også til eksempler hvor hunder brukes i avl på tross av det som kan tolkes som frykt/aggresjon. Triste greier. Hvordan  vektlegger dere mental helse i avl og ved kjøp av ny hund? 

Mye, kanskje det jeg vektlegger mest i valg av hvor jeg skal kjøpe hund. Vanskelig tema, både fordi det er så forskjellig hva man legger i ting, hva man ser og ikke ser osv og i mange tilfeller er man egentlig avhenging av at oppdretter/eier eller hvem det nå er som sitter på informasjonen er ikke bare ærlig, men faktisk _vet_ hva de snakker om, noe dessverre veldig mange ikke vet. Dessverre ikke alltid like pålitelig å se på div mentaltester heller for de som bruker det, men stort sett gir de jo en viss pekepinn, spesielt der hele kullet er testet. Og det er jo det neste, det er jo, som det meste ellers i avl, ikke bare avhengig av foreldrene, men hvordan linjene er. Hvordan er resten av kullet foreldrene kom fra? Besteforeldre, deres søsken? Hvordan har foreldredyra evt avlet ved tidligere kull osv. Men, når det er sagt så er det jo egentlig hovedsaklig der man ønsker avlsdyr at det er veldig viktig for kjøper at linjene er jevnt over stødige og homogene mtp mentalitet. Skal man "bare" ha en hund så er det strengt tatt bare individet som er viktig i første omgang, så det viktigste er kanskje å velge en kunnskapsrik oppdretter som er god på å se hva som bor i valpene før salg, flinke på å teste de ut og gjerne flink på sosialisering og miljøtrening også. Det er ikke avgjørende, men det skader sjeldent. Missforstå meg rett, alle bør støtte opp under de som har fokus på god mental helse, det er det eneste som kan bedre helheten i rasen, og det vil vell de fleste. Da er det også lettere å kjøpe hund i fremtiden med mindre risiko for å få en dårlig en, men skal man bare sikre seg et bra individ som passer til seg så er rett oppdretter som kan å se, er ærlig om hva de ser og ikke gir deg noe annet enn det du har sagt du vil ha det viktigste. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har en av hver, og hvis det blir flere hunder så vektlegger jeg det enda mer, om hvordan foreldrene er.  Den ene hunden min har kanllbra mentalitet, og kommer fra stødige foreldre. Den andre har en usikker mor, og det vises at det har blitt arvet.   Men som sagt over her så er det jo ulikt på hva folk mener og hvordan de ser på ting. At hunden er redd på nyttårsaften og ved skudd eller høye lyder, betyr vel ikke så mye, mener vel noen. Men sannheten er jo at det er en svakhet.     Jeg synes alt for mange hunder brukes i avel, som ikke skulle ha vært, fordi mentaliteten ikke er god nok.

  • Like 2
  • Thanks 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vektlegger dette like mye som fysisk helse. Hadde ikke kjøpt valp der foreldrene ikke hadde gjennomgått en mentalbeskrivelse (alternativt skulle jeg ha kjent hundene på forhånd). 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Selvfølgelig er mentalitet, sammen med helse, det viktigste jeg ser etter i en hund. Dessverre er mentalitet et vanskelig kriterie å hanskes med da det ikke finnes noen objektiv, konkret måte å måle det på.

Vurdering av mentalitet vil alltid være subjektivt. Man vil alltid gå ut fra egne erfaringer og sitt eget syn. Det som er et problem i min hverdag, trenger ikke å være et problem i en annens hverdag. Det jeg anser som usikkerhet, kan en annen  oppfatte som å være reservert.

Det er ingen helt klare definisjoner på mange mentale egenskaper, selv mellom mentaltestere kan det være uenighet om begreper og hva man egentlig "ser". En mentaltest kan også bare gi en pekepinn på hundens mentale egenskaper, den sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan hunden fungerer i den situasjon som er aller viktigst: den urbane hverdagen.

Man er avhengig av å ha en fot innenfor miljøet for å få sett nok hunder til å kunne gjøre seg opp en egen mening om hvilke linjer som er gode/dårlige. Å se mor/far et kort øyeblikk på en random utstilling, konkurranse eller i oppdretters hjem sier egentlig lite.

Deretter er det sånn at leter man grundig nok, vil man alltid finne grums på alle linjer. Å da vurdere hvilken frekvens av sykdom/mentale issues som skal kvalifisere til bra/dårlig er også en subjektiv vurdering, ikke minst avhenger det av rase.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Flere interessante refleksjoner her, og det er selvfølgelig vanskelig å vurdere om hundene, når de er valper,  er mentalt friske nok til å fungere i en vanlig hverdag. Eller til spesifikke oppgaver. Samtidig er det variasjoner mellom rasene, selv om individuelle forskjeller kan være større. Også kommer miljø og trening inn som en formende faktorer.. Med alle disse forbeholdene har jeg latt meg fortelle av folk knyttet til Svenska Lantbruksuniversitetet at mental helse er ganske arvelig, og gjennom tester og forskning har de kartlagt typiske, mentale egenskaper hos flere raser. Altså finnes det relativt pålitelig informasjon om hva man bør være oppmerksom på av mulige svakheter ved valg av rase. 

Det er også et dyrevelferdsproblem når man avler på hunder med dårlig psyke (jada, aldri noen garanti). Redde hunder som ikke tåler en vanlig hverdag, har det ikke bra. Og redselen/angsten/aggresjonen kanskje er den vanligste grunnen til omplassering. Ifølge en studie fra SLU, er det faktisk den vanligste årsaken i Sverige. Svak mentalitet kan stille store krav til eieren for å gi hunden et greit liv.

Endret av Cocky

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For å si det sånn; måtte jeg velge mellom fysiske eller mentale helseproblemer hos hunden, tar jeg det fysiske any day. Jeg har hatt en hund med alvorlige atferdsproblemer, og det var så ødeleggende både for min og ikke minst hundens livskvalitet at jeg nå i ettertid nesten ikke skjønner at det var mulig å leve sånn. Men det er nok mye man ikke ser når man står midt i det.

Spørsmålet er hvordan det skal håndteres mtp. avl, for det er vel liten tvil om at gemytt kan være arvelig. Mentaltester (i hvert fall den norske MHen) sier lite om arvelige disposisjoner (hvis jeg ikke husker feil er det bare ett av momentene som beviselig kan knyttes til arv?), og skal en slik test ha verdi må hele kullet testes og vurdres innbyrdes. Dermed er det nok mange som ikke ser nytteverdien i rutinemessig mentaltesting før avl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 hours ago, Wilhelmina said:

For å si det sånn; måtte jeg velge mellom fysiske eller mentale helseproblemer hos hunden, tar jeg det fysiske any day. Jeg har hatt en hund med alvorlige atferdsproblemer, og det var så ødeleggende både for min og ikke minst hundens livskvalitet at jeg nå i ettertid nesten ikke skjønner at det var mulig å leve sånn. Men det er nok mye man ikke ser når man står midt i det.

Spørsmålet er hvordan det skal håndteres mtp. avl, for det er vel liten tvil om at gemytt kan være arvelig. Mentaltester (i hvert fall den norske MHen) sier lite om arvelige disposisjoner (hvis jeg ikke husker feil er det bare ett av momentene som beviselig kan knyttes til arv?), og skal en slik test ha verdi må hele kullet testes og vurdres innbyrdes. Dermed er det nok mange som ikke ser nytteverdien i rutinemessig mentaltesting før avl.

Mulig det er bare en av tingene de har konkludert med gjennom studier at er arvbart med stor sikkerhet, men jeg vil nå si at det meste er arvbart. Og når man ser hvor forskjellige ens egne hunder kan ende opp til tross for likt miljø, hvor forskjellige valper i et kull kan bli, eller hvor like (alt ettersom hvor homogene linjene er) så ser man fort hvor mye arv har å si. Samme hva som er bevist eller ikke. Problemet med studier er at de ofte ikke tar høyde for mer enn bare foreldredyr feks så da blir fort konklusjonen at mor og far er bra, et eller flere avkom er ikke bra = ikke arvelig.. sånn veldig enkelt forklart da, men ja. Men begynner man å se på linjer så er det ofte en rimelig synlig rød tråd. MH som avlsverktøy er avhengig av at alle eller iallefall så mange som mulig sjekkes i vært kull, nettopp fordi helhet er så utrolig viktig. Og selvsagt kartlegging, både av tidligere generasjoner og av hva disse foreldredyra har avlet før. Dog går jo en MH igjennom en hel del av hunden, og selv der bare enkeltindivider er testet så sier det jo fortsatt masse om individet. Du får ingen fasit på hva dette individet vil nedarve, men det er jo fortsatt av en viss verdi på lik linje med alt annet vi sjekker på individnivå :) Heller et individ med MH, i tillegg til alt det andre man sjekker enn ingen MH på noen. Om man ikke vet hvordan stå er på linjene så er jo individet det man kan sjekke og det skader jo ikke å kvalitetssikre på individnivå heller :) 

Et annet utfordringsmoment mtp mentalitet og oppfatning om arvbarhet osv er jo at det er ikke alt som vises like godt. Eller ihvertfall ikke kommer igjennom som problematisk på noe vis. Og det er jo fint om man bare skal ha en hund. Skal man avle derimot så kan det jo være veldig viktig, og da bør man greie å se hundens genetiske svakheter og potensielle utviklinger i avl og ikke bare stille seg bak at dette er en trivelig og enkel hund i hverdagen så da må det jo gå bra, mh'en må være feil, dårlig dag osv. Mange usikre hunder går jo inn i en unnvikende tillstand. De hverken utagerer eller stikker i panikk. De ser ikke nødvendigvis stressa ut en gang. Men de er likevell så redde at de bare går i lockdown. Nekter å forholde seg til det som er ekkelt osv, ser ikke på det, demper med snusing, snu ryggen til etc. Ting man ikke en gang trenger å legge merke til om man ikke vet om det og ser etter, men som sier mye om ting man bør passe på i avl. Det er en usikkerhet der og blander man dette med en hund med mer tyngde, mer skarphet, mer mot så kan man få en passe kjip blanding av en hund som fortsatt er usikker, men som går på istedet. Feks. Eller man kan få mer reaktive hunder i andre retningen, slike som stikker i panikk feks. Også kan man jo legge inn faktorer som at en del av disse greiene går igjennom tester også, uten at det blir sett. Oppdrettere med lang fartstid og rykte på seg for å være veldig gode på feks mentalitet og rasen osv som da kommer med uttalelser som folk bare svelger rått (også viser det seg kanskje at disse er langt fra så flinke og erfarne som det blir påstått) m.m. vell, det blir et fryktelig vanskelig tema.. For ikke å snakke om alle variablene innen mentalitet. Usikkerhet er ikke bare usikkerhet, aggresjon er ikke bare aggresjon. ofte er det kombinasjonen av flere svakheter som er avgjørende for utslag og ikke bare en ting(derfor enda vanskeligere å forutse). Egentlig et håpløst tema.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skal trøkke ned en av borzoiene i en sidevogn om ikke lenge -  kan bli interessant
    • For meg er det ganske ubegripelig at mer eller mindre fanatiske katteeiere ikke har et bedre svar på naboproblematikken enn å trekke på skulderene «sånn er det bare». Nei, beklager, som nabo godtar jeg ikke at jeg må passe på all mine eiendeler hele tiden for at ikke katter skal ødelegge dem, at jeg ikke kan lufte på dagtid (vi snakker nemlig om hus her, ikke bare om garasjer og uthus) og at barna ikke kan sove i vogn på terrassen. Inngjerdet tomt med hund som er særdeles lite glad i katter er en god løsning for noen, mens andre tar seg av katteproblematikken på andre mindre greie måter. Dette gjør man ikke fordi man er dyrehater, men fordi det er et reelt problem og fordi mange katteeiere er i en helt egen liga av fornektelse.
    • Har noen her vært på et grise-slakteri og sett hvordan det foregår? Det har jeg, og det var langt fra noe hyl, skrik og klatring oppetter veggene. Det var faktisk helt stille og fredelig, hele prosessen.
    • Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen.  Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid.    Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert?  Hilsen glad hundeeier. 
    • Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen.  Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid.    Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert?  Hilsen glad hundeeier. 
  • Nylig opprettede emner

×