Jump to content
Hundesonen.no

Avlive hund med allergi?

Recommended Posts

Hunden min (1,5 år gammel blanding mellom labrador og vorsteher) har fått påvist allergi mot bl.a. husstøvmidd og pollen. Han har også fôrallergi. Han klør som besett rundt øynene og ørene. Han ser ikke ut. Vi fikk en kortisonkur i 14 dager. Han ble litt bedre og sluttet å klø men begynte å klø med en gang kuren var ferdig. Han har nå fått en ny kortisonkur for 3 nye uker.

Jeg har ikke mulighet til å tilrettelegge hjemme slik at han unngår tøy og ting som kan innehold støvmidd. Han må også bo hos familie og venner av og til når jeg er borte.

Jeg har tenkt og tenkt den siste uken om hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke så interessert i at han skal gå på medisin resten av liver. Han skal være med meg på tur i skog og mark på sommeren. Det er vel ikke det lureste når han er allergisk mot pollen? Er det veldig egoistisk av meg å vurdere avliving?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Ridux skrev:

Hunden min (1,5 år gammel blanding mellom labrador og vorsteher) har fått påvist allergi mot bl.a. husstøvmidd og pollen. Han har også fôrallergi. Han klør som besett rundt øynene og ørene. Han ser ikke ut. Vi fikk en kortisonkur i 14 dager. Han ble litt bedre og sluttet å klø men begynte å klø med en gang kuren var ferdig. Han har nå fått en ny kortisonkur for 3 nye uker.

Jeg har ikke mulighet til å tilrettelegge hjemme slik at han unngår tøy og ting som kan innehold støvmidd. Han må også bo hos familie og venner av og til når jeg er borte.

Jeg har tenkt og tenkt den siste uken om hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke så interessert i at han skal gå på medisin resten av liver. Han skal være med meg på tur i skog og mark på sommeren. Det er vel ikke det lureste når han er allergisk mot pollen? Er det veldig egoistisk av meg å vurdere avliving?

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. 
Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. 
Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. 
Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. 
Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. 
Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt).
Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. 
Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.).
Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. 
Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. 
Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. 
Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. 
Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din. 

  • Like 6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Shokata said:

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. 
Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. 
Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. 
Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. 
Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. 
Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt).
Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. 
Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.).
Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. 
Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. 
Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. 
Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. 
Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din. 

Tusen takk for klokt svar. 

Var sikker med meg selv når jeg fikk hund at hvist han ble plaget skulle det fort gjøres slutt, men det viser seg at valget ikke er så enkelt... 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Ridux skrev:

Tusen takk for klokt svar. 

Var sikker med meg selv når jeg fikk hund at hvist han ble plaget skulle det fort gjøres slutt, men det viser seg at valget ikke er så enkelt... 

Det er aldri enkelt... det er vondt, vanskelig og urettferdig. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er selvsagt helt innafor å vurdere å avlive en allergihund, spesielt når hunden plages. Med kronisk syke hunder synes jeg ikke man nødvendigvis skal tenke så mye på at de evt går på medisiner, om så hele livet, fordi hva er vell negativt med å få noen gode måneder eller år? Forutsatt at det ikke er noen særlige ekle bivirkninger da selvsagt. Men slitasje på kropp og organer osv er jo mindre viktig tenker jeg om man vet at hunden kommer til å stryke med før den er gammel uansett og alternativet er avliving nå med en gang 😊

Hvorvidt hunden blir veldig plaget om sommeren feks må du nesten bare vente og se. Det er mange typer pollen og forskjellig hvor mye man som individ reagerer på det. Hunder kan vell og få antihistaminer(noen typer), kanskje det er nok til å hjelpe, om han i det hele tatt trenger hjelp. Jeg vet også at i en del tilfeller så er det nyttig å kastrere ved allergi. Kanskje verdt å forsøke en sånn kjemisk kastrering feks? Din er jo sikkert litt hormonell og pga alder så det kan jo gjøre det verre. Et annet enkelt tiltak er jo denne https://www.enklereliv.no/middfjerner 

Beklager at det ble litt sånn blandet her nå, det er bare noen tips OM du er interessert, det er ikke galt å avlive en hund som klør, som kanskje plages selv og som krever masse tilrettelegging, kanskje resten av livet. Og nei, det er aldri enkelt, selv om de fleste av oss er klare på hvor grensen går, i teorien. ❤ klem til deg

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg synes ikke det er egoistisk.

 

Det sagt så har jeg hund som er allergisk mot diverse pollen, midd og fôr, og hun lever så og si symptomfritt med å gå på Apoquel. Dessverre er den relativt dyr, men jeg får helsigvis dekket mesteparten på forsikringen hennes. Hun har heller ingen bivirkninger som vi vet om. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har selv måtte avlive allergi hund.

Han var alvorlig syk, huden hans løsna bokstavelig talt i store flak med gule værkeblemmer under som ble hudbettenelse, hudbettelese og mer hudbettenelse. Han fikk kortison, kortisonsalver, antibiotika, immunterapi, atopica, sopp og midd drepende shampobehandliger, spesial for m.m.

Til slutt ble han tydelig irritert under stell, han stivna til når vi måtte smøre sår og r han måtte vaskes. Han hadde det tydelig ubehagelig på slutten, selv om han også logra og var glad gutt til siste sekund. 

Dersom man har prøvd behandling og hunden likevel lider, er det ikke egoistisk å avlive. Kanskje hunden din kan få et godt liv på kortison? Noen trenger ikke store dosen for å være symptomfri. Vi var veldig uheldig med vår som responderte lite på behandling og fikk mye bivirkninger av medisin.

Min andre hund er også noe allergisk (pollen) er over ti år gammel, er stort sett symtomfri (barberes i pollensesong)og bades ofte. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde en hund samme som du utenom pollen. Prøv råforing, og dr baddakys omega 3. Min hund hadde furunkolose i tilleg til forallergi, husmidd, lagermidd, og de tingene fikk dette i sjakk. Så fikk 5 gode år med han før han ble avlivet for kreft og andre ting. Syøvsuget ikke febrilsk, men fjernet bamser så han hadde, tepper og lå i biabef. Hadde han ting i sengen vasket jeg dette ofte

 

Men kjenn på det selv. Var selv inne på tanken i yngre dagr med han. Men glad eg gjorde som eg gjorde. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Prøv å ta et par dager med litt mindre aktivitet? Et par dager i uken med kun morgen og kveldstur, og bare lett mental aktivitet inne? Jeg håper/antar dere ikke går til et nytt område for miljøtrening eller nye ting hver eneste dag, det hørtes ihvertfall for mye ut. Isåfall ville jeg trappet ned det, og dratt til nye steder maks et par ganger i uken. Det høres jo ut som han koker litt, jeg tror det beste du kan gjøre, utenom å ha ham i kort bånd, er å forutse når dette skjer. På meg virker det som det typisk skjer etter en stund med snusing og sosing. La ham snuse og sose en kort stund, kort nok til at du er sikker på at han ikke klikker, og så ta ham inn og jobb litt med ro og kontakt. Korte økter med det kan du uansett med fordel legge inn på tur, så han lærer at det går an å slappe av på tur også. Kanskje må du avslutte og gå videre med kort bånd etter den første økta i starten, så kan du gi ham flere snuseøkter etterhvrt.
    • Nå er jeg litt rådvill - han har blitt ti måneder, og jeg trodde det verste av hormoner hadde gitt seg. Vanligvis på morgenturen har vi ei fast rute hvor han surrer rundt i langline og søker litt etter godbiter eller bare snuser. Vi har storkost oss med dette, men de siste par dagene har han plutselig skutt fart, regelrett klikket og ender opp med å hoppe på meg og henger i armene og hendene mine. Jeg kan ikke snu meg bort og ignorere, for han biter virkelig. Jeg ender opp med å måtte få tak i selen og legge ham i bakken så jeg kan få kontroll på ham. Kommando nytter ikke i det hele tatt da han ikke hører på meg. Får jeg byttet over til vanlig kobbel, er han vanlig hund igjen og går for det meste fint. I går tenkte jeg å teste litt, for å se om det var stress og/eller mangel på tydelig forventing fra meg: Vi gikk tur i stromen som var her på østlandet. Han i kort kobbel og det gikk fint. Stresser litt i vinden, alle blader skal helst fanges, og sikkert litt stressende med alle luktene som vinden virvler opp. Etter om lag førti minutter kom vi til en inngjerdet plass og jeg slapp ham. Da snuste han litt og surret, men det sekundet jeg da gikk bort til ham og sparket forsiktig i bladene hoppet han på meg og begynte å bite. Jeg tolker det litt som at han ikke vet hvordan han skal håndtere stress, eller at han ikke vet hva han skal gjøre med all energien han holder igjen når han går i kort bånd. Det er ganske fortvilende siden vi har hatt det så fint med langline og innkalling har fungert så bra. Han skal til dyrlegen i dag fordi han haltet litt for et par dager siden, og det var etter dette at bitingen begynte, for å få sjekket om det er smerte som gjør dette, men hvis ikke det er det, så vet jeg ikke annet råd enn å ha han i kort bånd fremover og bare glemme å la han løpe løs og kose seg. Noen hintet litt til at jeg kanskje overstimulerer han, så legger ved dagsrytme: Morgentur 08.30: 40-50 min i park med langline hvor han snuser og går litt godbitsøk. Ikke noe kommandotrening eller noe, bare kos. Sover et par-tre timer før vi da tar "langturen" vår rundt 12.30, som gjerne har vært å gå til et nytt område for miljøtrening. En til tre timer (alt etter som hvor vi drar) Ettermiddagstur rundt 40 min mellom 18-20. Da holder vi oss i nærområdet og er som regel og surrer i langline.    
    • «Heldig» som møter flexifolk i det minste, møter sjelden folk med verken bånd eller kontroll på hundene sine... (En smule overdrevent, men ikke mye med en gang vi går litt unna trafikken.)
    • Passeringer med to hunder er mye mer utfordrende enn jeg klarte se for meg.. Milo knurrer (ikke noe mer lyd enn det) på andre hannhunder i bånd. Hvis jeg ser hunden langt nok ifra og vi får grei avstand så går det helt fint, men liker ikke andre hannhunder i bånd tett oppi seg. Dette har jo unghunden fått nyss i og svarer med samme mynt, bare han slenger på bjeffing også. Hos unghunden er det nok hovedsaklig at han koker i topplokket litt - men er så vanskelig om vi treffer noen tett på eller rundt svingen😱 Med avstand til møtende hund er dette ingen sak! Også kanskje hvis folk klarer å bruke øyne å se at vi trener - istedenfor å la flexilina suse...
  • Nylig opprettede emner

×