Gå til innhold
Hundesonen.no

Lekker blod fra penis...og en ørebetennelse som ikke forsvinner

Recommended Posts

Falcon har ikke hatt det lett. Det har heller ikke Agria hatt de siste årene. Nå har han vært syk siden juni, med symptomer på noe helt annet siden mai.

Problem 1: Ørebetennelse

Som allergiker har han hatt flere ørebetennelser de siste årene. Gjerne får han en omgang tidlig vår, og en på høsten. De siste årene har det gått over i løpet av få dager, fordi jeg kjenner symptomene så godt at jeg kan forhindre det tidlig. I sommer var han hos mutter'n, hvor han på et tidspunkt sleit med ørene. Han fikk ikke renset de, så den satt seg skikkelig. Dette var i midten av juli.

Vi var hos dyrlegen i starten av august, og han sliter fortsatt med betennelsen. Først ble han behandlet for sopp med Otoact (morgen) og Clorexyderm (kveld). Rundt 20.august fikk han prednisolon. Det ble han fryktelig syk av, så vi måtte slutte. I starten av september tok de prøve av øreguggen og fant bakterier i tillegg. Siden den gang har vi brukt Canaural (morgen og kveld), samt Otoact ved behov (som er hver dag). 

Får også fire Atarax morgen og kveld.

...Men gugga går ikke bort. To timer etter at øret ser rent og pent ut, finner jeg oppblomstring av brun gugge. Noen som har forslag på hva jeg kan gjøre, eventuelt forhøre meg med veterinær om?

Gjelder forøvrig kun ytterøret. Inni ser det visst veldig fint ut.

Problem 2: Blod og sekret fra penis

Dette er min største bekymring om dagen, og jeg har noen for å si det slik. Siden mai har han hatt episoder hvor det drypper blod fra penis. I starten var det en liten periode. Endte som regel med en liten pøl av blod, så var det over. Den siste måneden har det dryppet regelmessig, dog i mindre omfang. Noen ganger er blodet helt rødt, andre ganger rosa. Finner tidvis små flekker som ser ut som væske med verk i - eller sekret. Dyret gir ingen tegn til ubehag.

I mai tok han blod- og urinprøver. Ingenting så galt ut på blodprøvene, men de fant tegn til urinveisbetennelse. Denne ble ikke behandlet da det ikke kunne konstanteres faktisk betennelse. Prøven hadde selvsagt ikke blitt tatt sterilt. Fant også spor av blod i urinen.

Samme måned fikk han en ultralyd. Ingenting ble funnet noe sted. De sjekket absolutt alt fra hale til hals. Urinblæren ble nøye inspisert. Heller ikke her var det noe styggedom. Prostata så fin ut.

Nye prøver ble tatt i juni. Små talgkjertler ble funnet på innsiden av forhuden. Disse var borte ved neste undersøkelse. 

Har nå bestilt time hos ultralydspesialist ørten mil unna.

Dette har forøvrig skjedd ved to tidligere anledninger - den gang jeg bodde på Sørlandet. Den første gangen ble det konstatert forgiftning, da det var blod i oppkastet, samt blod som ikke koagulerte. Den andre gangen ble det konstatert slag/spark i nyre, da et kammer var fylt med blod...Pluss pseudomonas. Ingen av konstateringen var særlig trolige, da han ikke hadde fått slag eller fått i seg noe ute. 

Saken her blir definert som et mysterie-case, og derfor blir jeg sendt på en Norgesreise. Har noen vært borti noe lignende?

Er forøvrig på sin plass å nevne at jeg nylig møtte eier av en HG-valp som nylig måtte avlive sin 3-år gamle HG p.g.a rottegiftforgiftning (samme alder som min hadde, samt like usannsynlig scenario)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kovu hadde perioder der det dryppet blod fra penis. Prostata var litt forstørret, men ikke veldig. Ved ultralyd fant en liten, men angivelig uproblematisk, cyste der. Etter to runder med kjemisk kastrering der dryppingen forsvant kastrerte vi, og har ikke hatt problemer siden (vel, nå begynner han å dra på årene og har en sjelden gang urinlekkasje, men det er nå så).

Men hos Kovu var det jo faktisk funn i prostata, selv om det ellers ligner veldig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det mistenkes prostataproblemer hos Falcon og, men at det antageligvis er små forandringer. Så små at problemet ikke avdekkes ved vanlig ultralyd. Er sikkert noe sånt som er problemet her også. Men så har han den historikken da...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det første som slo meg er prostataproblemer. En av mine tidligere hunder hadde det. kjemisk kastrering en periode hjalp på problemet. 

Mht ørebetennelser har jeg ingen ideer dessverre. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min har hatt en del ørebetennelser/såre ører/gugg i ørene pga allergi, men etter vi begynte på Apoquel er det 99,8% borte. Vet ikke om det hjelper ser, men her har det gjort underverker på hennes allergi i alle fall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Takk for feedback! Holdt på å si at det er godt jeg ikke er alene, men det er jo helt feil. Får for guds skyld håpe at dyrlegen finner ut av noe i neste omgang og ikke sender oss rundt på den samme runddansen igjen.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville tenkt det samme som deg. Det er ikke mange, om noen, som holder tempo over så lang tid som pointer/vorsteh. Om de kan løpe løse etter så er det nok mange som kunne hengt med, men det går jo ikke nødvendigvis alltid, så om dere snørekjører mye så ville jeg nok gått for en til av samme sort. Ellers blir det nok fort noen begrensinger eller at man må gå tur hver for seg osv.
    • Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg.  Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av.  Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.😊
    • Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave.  Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk.  Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe. Hvordan ville du gått frem for å trene ro?😊 Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.
    • Hei. Er litt i tenkeboksen på å kanskje skaffe en hund nr 2. Etter en lengre periode uten hund, tok jeg til meg en voksen Pointer for et drøyt år siden og har ikke angret en dag - utrolig trivelig og godt med hund i hus igjen.  Tenkte å høre med dere om innspill til passende rase. Har tidligere hatt Vorster og liker både Vorster og Pointer veldig godt,men er evig åpen for og nysgjerrig på andre raser også. At den er fuglehund er ikke et krav. Det jeg kanskje tenker på som en mulig utfordring,er å finne en hund som kan holde tritt med Pointeren mtp fysikk og løpskapasitet. Vi tilbringer mye tid i marka i all slags vær, både snørekjøring og sykling bl.a. Han holder galopp i vel ei mil før han slår om til et mer rolig tempo/trav. Et annet ønske er lite vokt/vaktinstinkt.   Alle innspill mottas med takk!
    • Mine har iallefall hatt en periode som er litt vanskelig/utfordrende rundt 4 mnd alder. Kanskje ikke så mye før 4 mnd, men større hunder da så kanskje din bare er litt tidligere ute 😊 det er ikke uvanlig. Og om det ikke er det så er det sånn valpelivet er. Ting er i endring konstant, noen ganger går det strålende andre ganger er livet for en liten tass langt mer stressende/frustrerende. Så lenge du ikke frykter noe annet galt så er det nok helt normalt.
  • Nylig opprettede emner

×