Jump to content
Hundesonen.no

Unghund 10 mnd usikker i møtesituasjoner

Recommended Posts

Den siste tiden har hunden min på 10 mnd begynt å virke veldig usikker i møtesituasjoner. Han har vært "verdens enkleste" valp inntil puberteten plutselig startet for en tid tilbake. Plutselig endret mange ting seg; han bjeffer - noe han omtrent aldri har gjort tidligere, er mer urolig inne til tross for god fysisk og mental aktivisering, og når vi for eksempel går tur i skogen og det kommer noen i møte med oss, så bråstopper han og vil helst løpe motsatt vei (dette er uavhengig om de som kommer gående har med hund eller ikke). Han ser faktisk litt redd ut :( Setter seg like bak meg (med stramt bånd fordi han ikke kommer lengre vekk) og ser mot de som kommer i møte. Vanskelig å snakke til han, det virker som ørene er stengt helt av. Men når de som kommer mot oss er helt på høyde med oss, så kan han hoppe frem i "lekestilling" og bjeffe og styre... Han får som regel ikke hilse på de møtende heller, men når vi går videre etterpå så løper han villmann (jager fremover). Kommer denne oppførselen fordi han vil hilse/leke, eller fordi han er usikker? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre i disse situasjonene, prøver å komme meg litt på avstand der det er mulig slik at passeringen ikke blir så intens, men på en smal skogsti med mye kratt og skog rundt er det ikke like lett når man plutselig møter noen en sjelden gang.

Vi har vært med på flere kurs, og han sliter med å forholde seg til meg på treningsbanen nå for tiden, da han ofte er helt ufokusert. Nesen går rett i bakken og han piper og bjeffer.. Har fått høre at det nok har med alderen å gjøre, men hvordan skal jeg takle det best mulig slik at han blir trygg på ting til han blir voksen? Han blir utrolig lett stresset for tiden, plutselig går han rundt inne og peser, og puster kjempefort, noe jeg aldri før har opplevd! Mulig han bare er utrolig hormonell for tiden og alt bare blir surr for han, men hjelpe meg :) Er dette bare typisk unghund eller??

Det skal sies at oppi alt dette så fungerer han ofte veldig fint - vi øver mye på kontakt, lett lydighet og ro-trening. Det er bare de tingene som nevnt over som har oppstått den siste tiden som jeg er redd for å forsterke hvis jeg takler det på feil måte. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mye av det hørtes ut som en typisk unghund :) Min tispe på sju år, kan bli usikker i møtesituasjoner noen ganger, stort sett når hun er hormonpåvirket i større grad enn vanlig. Hvis han ikke viste tegn på redsel/usikkerhet som liten, går det nok over. At han stresser, piper og er generelt urolig, har nok med alderen å gjøre. Han har mye «fluer i hodet», og trenger mest av alt at du holder tunga rett i munnen og puster med magen til det går over. Det er bra å fortsette å trene, men noen krav må nok senkes nå når det er vanskeligere for ham å tenke klart. Det går nok helt fint, skal du se! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Han var litt usikker noen ganger når han var mindre også, men på en annen måte, nå blir det mer "voldsomt" på en måte. Før virket han bare litt reservert på et vis, og han bjeffet jo ikke. Det var akkurat som puberteten slo til i han og forandret han ganske plutselig.

Håper det går over igjen :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

1. det tåles at ikke alt håndteres perfekt hele tiden så prøv å ikke tenk så mye på det.

2. fortsett som du har gjort, senk krav, tren på enkle ting og fortsett å jobbe med kontakt og fokus. 

3. i vanskelige situasjoner, prøv å hjelp han gjennom om det går, enten ved større avstand eller ved å putte en godbit foran han og lokke forbi osv. Og om det ikke går så bare låt som ingen ting å gå forbi. Får du ikke gjort noe uansett så er det beste alternativet å gjøre minst mulig utav det så du iallefall ikke forsterker usikkerheten med å enten fremstå som nølende eller presse han mer enn nødvendig. 

Ved å unngå det så mye som mulig og trene enkelt osv så har dere nok et veldig godt utgangspunkt for å komme helskinnet ut på andre siden av denne perioden og den varer antagelig ikke så fryktelig lenge.😊 har du mulighet kan du jo få plasser det er mer åpent og oversiktlig og prøve å trene mer på hundemøter på en passelig avstand til at du får kontakt, men han får neppe varige men om det blir noen slike måter heller, altså.

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Skrev litt her i høst om problemer rundt hormoner, hyppig løpetid og innbilt svangerskap, og nå er det i morgen som er dagen hun skal kastreres. Passer perfekt, i og med at en av oss har fri helt til 6. januar.  Har snakket mye med veterinær om tilpassing i forhold til lite aktivitet og hvile, men kom til å tenke på andre praktiske tilpasninger vi kan gjøre hjemme? Hun sover i senga si på gulvet, men hopper gjerne opp til oss i løpet av natta. Tenker kanskje det er lurt å legge henne rett i senga vår nå i starten så vi unngår at hun hopper? Hun har vært i narkose en gang tidligere og da mener jeg at det lakk litt urin rett etterpå. Tenker med denne operasjonen at det kan kanskje lekke litt, ville dere evt kjøpt inn tisselaken til plassen hennes i sofaen?  Er det andre ting som burde kjøpes inn til hverdagen nå i starten? Sånn som eventuell rensing av sår/bandasjebytting/smertestillende regner jeg med at vi får god info om.   
    • Jeg tenker at når røntging og fysio står på planen i nær fremtid så er det ingen grunn til å bekymre seg før det. Har det vært ofte/lenge? Det kan jo også bare være at hun har fått seg en strekk eller noe.
    • Jeg vet ikke om det bare er meg som er paranoid eller hva, men har ved noen tilfeller nå over flere måneder sett eller innbilt meg😬 at jeg har sett yngste her halte litt etter hun har ligget å hvilt en stund. Alltid på bakben, usikker på om det er samme eller har vært forskjellig side. Alltid sent på dagen og etter aktivitet, men det kan jo være tilfeldig, på morgenene rekker hun jo å gå noen skritt i mørket før jeg ser henne godt nok så har det vært noe der så har jeg nok ikke fått det med meg.  Aldri sett noe på henne ute under aktivitet, hverken halting eller at hun vegrer seg for å ta i/løpe. De gangene det har vært noe tror jeg det har vært etter litt hard belastning typ mye løping etter ball etc eller sist nå hadde hun løpt seg en runde etter noe spor i litt dyp snø. Samtidig har vi flere tilfeller med tilsvarende aktivitet uten at jeg ser noe halting enn de få tilfellene som har vært. I høst, etter en tur i skogen her og delvis i et hogstfelt var hun veldig plaget med et eller annet, merket ikke noe ute, men når vi kom inn lå hun lenge og bet litt sånn intenst på begge bakbena sine, på potene. Fant ingenting galt med potene og irritasjonen på bena ga seg etter en times tid eller noe å da la hun seg ned å sov tungt. Senere på kvelden var hun halt og da var hun hoven og varm på hasene, hadde tydelig vondt når jeg var borti og kjente på. Samtidig så sto hun gjerne på bena om hun så noe spennende gjennom vinduet hun ville opp å se nærmere på og haltingen roet seg etter noen få steg denne gangen og, men var nok hakket verre enn de andre gangene. Usikker på om dette har noen sammenheng med de andre tilfellene eller om hun rett og slett har vært uheldig og landet litt ekkelt så hun har skrapt begge hasene mot en trestamme eller noe ute på tur. Vi tok det rolig noen dager og ellers fortsatt som før.  Hun ser ut til å ha både god og jevn muskulatur bak så vidt jeg kan se og jeg ser ikke noe galt ifht bevegelser osv når vi er ute. Og hun virker ikke noe øm i bakparten. Synes fortsatt hun har en liten fortykning på begge hasene, men jeg aner ærlig talt ikke om det har vært der hele tiden og evt er normalt eller ikke. Dog virker hun ikke å ha vondt der lengre og det kjennes ikke ut som hevelse og er heller ikke varm e.l.  Vi skal på fysio time snart, bare forebyggende, men tenker å høre der og skal til vet på nyåret, tidligere om det blir verre /hyppigere. Men greit å høre om noen har tips til hva det evt kan komme av. Hun er ikke røntget enda, men det skal vi også på nyåret og tar da noen ekstra bilder av hele hunden med det samme hun er dopet ned.  Hun ligger jo mye rett på gulvet og tidvis lenge i gangen når hun først er slått ut så har jo tenkt at det kanskje bare er snakk om at et ben har sovnet litt eller at hun bare er litt groggy etter å ha våknet, men aldri sett på noen av de andre hundene så da blir jeg litt paranoid for hva som kan være galt med denne siden det virker for godt til å være sant å endelig ha fått en som tilsynelatende er frisk både fysisk og mentalt og er alt man kunne håpt på ellers etter all tidligere uflaks. 🙈  
    • Dette kunne jeg ha skrevet selv, min var nøyaktig sånn da hun var valp  
    • Gjerne det  Der har vi aldri vært, men det hørtes jo ut som et godt alternativ til å surre rundt i skiløypa  
  • Nylig opprettede emner

×