Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ til lagotto?


sunnaneng
 Share

Recommended Posts

Jeg mistet hunden min tidligere i sommer, en lagotto, gammel og trett av dage. Han var en fantastisk hund på mange måter, bortsett fra når han ikke var det. Han var redd for alt og alle; søppelbøtter, bilhengere, en stubbe som ikke var der i går (!), bærplukkere på tur i skogen, barn på vei til skolen. Alt var farlig, og han kunne aldri slappe av, bortsett fra hjemme i egen stue. Han beit aldri noen, men jeg var redd for at han skulle gjøre det. Dessverre er inntrykket mitt at han var veldig typisk for rasen. Har møtt mange lagottoer med mord i blikket. Dyrlegen vår har lite positivt å si om de lagottoene h*n har møtt. De er engstelige, og de er stressa. Der vi har trent agility har de vært av samme oppfatning. Rett og slett en ødelagt rase, og det er synd, fordi de (etter mitt syn) er helt utrolig nydelige hunder når de er trygge og fornøyde.

Men jeg tar ikke sjansen på en lagotto igjen. Orker ikke det hundelivet. 

Det jeg ser etter i en hund er (i litt tilfeldig rekkefølge):

Mentalt stabil

Røytefri (har altså erfaring fra pelsstell på en lagotto, som jeg klipte helt ned hver andre/tredje måned)

Førerorientert/lite jaktlyst (vil kunne gå med den løs utenfor båndtvang)

Ikke FOR stri/viljesterk (jeg er ikke så veldig stri selv, og da ender det med at hunden vinner... :innocent: )

Ikke altfor mye lyd (tåler fint litt bjeffing når det banker på døra osv, men ikke en som skal si ifra HELE tiden)

Rundt 15-20 kg, og +/- 40 cm høy

 

Har vurdert spansk vannhund, men har en formening om at det er litt rusk på den mentale siden der også? I tillegg vet jeg fra erfaring (kjenner en spansk vannhund, en særdeles veloppdragen og hyggelig herremann,) at det er MYE lyd i de også, lik det var på min lagotto. I settinger der han har store forventninger (feks ved vann), er det pesing, piping, klynking og uling uten like. Han klarer liksom ikke å roe seg ned, og må bare beklage seg. Fryktelig slitsomt for både hund og mennesker. Min personlige teori er at det er sånn vannhunder er, men korriger meg gjerne?

Andre raser jeg tenker på er bedlington terrier (har skjønt at de ikke har typisk terriergemytt?) og mellompudler. Andre raser som kan være aktuelle?

Jeg jobber ikke fullt, og hunden vil ikke være mye alene. Går i skogen en time eller to, stort sett hver dag, og ofte ute med telt eller hengekøye i helger, og det må hunden kunne takle. Kan trene litt lydighet/spor/agility for å gi hunden noe mental stimuli, men det kan ikke være noe hunden krever mye av for å ha det bra.

Takknemlig for alle mulige innspill :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok lettere å finne en stødig spansk vannhund enn lagotto, men ja, de kan slite med mye av det samme. De kan ha en del lyd og er ofte borrelåser i tillegg. Min varsler og maser aldri ute, men er pratsom når hun vil noe innendørs. Tenker også portis, mellompuddel - og kanskje bedlington? Har titta litt på de to siste selv, og pumi (men tipper den ihvertfall blir for snakkesalig i akkurat dette tilfellet), hvis jeg skulle kjøpe noe annet enn spanjol engang. Har nokså godt inntrykk av alle rasene, men de ser ut til å overlappe på forholdsvis ulike måter når det kommer til atferd og behov. Så det vil være litt smak og behag inne i bildet, tenker jeg.

Endret av Nimbus
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på Irsk Vannhund? Jeg har ikke noen erfaring med de selv, så du må nesten undersøke om de passer til kriteriene dine, men jeg så noen som la ut et bilde av noen på en side og de var kjempefine! Vet de ikke er så veldig vanlige så tenkte jeg skulle nevne i tilfelle du ikke hadde hørt om de og det kunne være noe å se på ?.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Woola said:

Mellompuddel eller Bedlingtontispe. Mitt inntrykk er at det er mye rusk på spansk vannhund, mer enn på Lagotto faktisk.

Inntrykk er vanskelig å basere seg på, selvfølgelig. Hvis man sjekker ut RAS så ser eierbeskrivelsene ut til å være relativt like for begge rasene når det kommer til det mentale. Det er vanskelig å si noe sikkert, siden Lagotto-klubbens lenke er nede og dokumentet ikke er tilgjengelig hos NKK. For meg blir den store forskjellen at de beskriver resultatene slik:

«Hvis de som har besvart undersøkelsen er representative for rasen ser det ut som om rasen er stort sett god helse og adferd.»

«På atferdssiden er det enkelte utfordringer. Det kan se ut til at enkelte hunder er noe usikre  
og enkelte viser også tendens til aggresjon, muligens som resultat av usikkerhet.»

Spansk vannhundklubb anerkjenner, og jobber aktivt med, atferd og mental helse. De seriøse oppdretterne vil ikke ha noen problemer med å innrømme at dette er en utfordring og ustabile og usikre hunder blir der tatt ut av avl (det finnes de som mener rasen er problemfri, og er den perfekte «familiehunden» for de i tidsklemma - superfornøyd med relativt lite mental og fysisk trening - det stemmer ikke). Derfor tror jeg også det er lettere å finne en stødig spanjol, enn lagotto. Men, uansett. Hovedpoenget står - begge raser er nok litt for store wildcards for TS, så sjekk heller ut de andre rasene som går igjen nedover i tråden :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar!

 

Jeg takler litt prating og lyd, altså. Koseprating er, vel, koselig ? Men sånn det har vært med min lagotto og spanjolen jeg kjenner, at de etter å ha gått en time eller tre, og vi skal ta en pause ved et vann, ikke klarer å finne roen, men MÅ uti vannet. Og at de må fortelle hvor urettferdig livet er. Det synes jeg er slitsomt. Noe har med oppdragelse å gjøre, men ikke bare. 

 

Men jeg registrerer det dere sier om dette er mye rusk på de spanske også. Synd det er sånn, men flott at det jobbes med problemet i rasemiljøet. Slik er det på ingen måte når det gjelder lagotto, utifra hvordan jeg opplever det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, sunnaneng said:

Jeg takler litt prating og lyd, altså. Koseprating er, vel, koselig ? Men sånn det har vært med min lagotto og spanjolen jeg kjenner, at de etter å ha gått en time eller tre, og vi skal ta en pause ved et vann, ikke klarer å finne roen, men MÅ uti vannet. Og at de må fortelle hvor urettferdig livet er. Det synes jeg er slitsomt. Noe har med oppdragelse å gjøre, men ikke bare. 

Ja, jeg kjenner ikke helt igjen de individene jeg har møtt av rasen i den beskrivelsen, men det kan godt være jeg bare har hatt flaks! Men, på den andre siden så sier min klart ifra når hun vil ha noe, oppmerksomhet, mat eller tur, så kanskje jeg bare ikke synes det er like slitsomt :P

 

1 hour ago, sunnaneng said:

Men jeg registrerer det dere sier om dette er mye rusk på de spanske også. Synd det er sånn, men flott at det jobbes med problemet i rasemiljøet. Slik er det på ingen måte når det gjelder lagotto, utifra hvordan jeg opplever det. 

Ja, jeg har samme oppfatning som deg. Lagottoen hadde uflaks, og ble tidlig markedsført som den perfekte allergivennlige familiehunden. Den steg altfor raskt i antall og man har avlet på mye som sikkert ikke burde blitt avlet på, og man har fortsatt mange useriøse oppdrettere som stikker hodet i sanden. For spanjolens del er det andre faktorer som spiller inn. Du har de useriøse oppdretterne der også (som alle andre steder), men rasen ble (heldigivis) aldri like populær. Samtidig er den også en av de rasene som er blitt litt utsatt for vårt ønske om å tilpasse enhver hunderase til moderne, vestlig levesett. I Spania har den vært en rendyrket bruks- og gårdshund som blant annet gjeter sau.  Mye av det som gjorde den bra til sitt formål gjør den til ikke en så god familiehund, ihvertfall ikke for alle familier. Heldigvis er det noe mange av oppdretterne er opptatt av. Man skal ikke kaste "babyen ut med badevannet" - rasen må få beholde noe av sitt særpreg, så får man heller bare innrømme at det gjør at den faktisk ikke er perfekt for alle. Men utrygg og ustabil skal den da altså ikke være, og det jobbes det åpent og ærlig med. Anywho, jeg skal slutte å skrive mer om akkurat dette i denne tråden. Alle ser uansett ut til å være skjønt enige - for en gangs skyld :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Nimbus skrev:

Ja, jeg kjenner ikke helt igjen de individene jeg har møtt av rasen i den beskrivelsen, men det kan godt være jeg bare har hatt flaks! Men, på den andre siden så sier min klart ifra når hun vil ha noe, oppmerksomhet, mat eller tur, så kanskje jeg bare ikke synes det er like slitsomt :P

 

Ja, jeg har samme oppfatning som deg. Lagottoen hadde uflaks, og ble tidlig markedsført som den perfekte allergivennlige familiehunden. Den steg altfor raskt i antall og man har avlet på mye som sikkert ikke burde blitt avlet på, og man har fortsatt mange useriøse oppdrettere som stikker hodet i sanden. For spanjolens del er det andre faktorer som spiller inn. Du har de useriøse oppdretterne der også (som alle andre steder), men rasen ble (heldigivis) aldri like populær. Samtidig er den også en av de rasene som er blitt litt utsatt for vårt ønske om å tilpasse enhver hunderase til moderne, vestlig levesett. I Spania har den vært en rendyrket bruks- og gårdshund som blant annet gjeter sau.  Mye av det som gjorde den bra til sitt formål gjør den til ikke en så god familiehund, ihvertfall ikke for alle familier. Heldigvis er det noe mange av oppdretterne er opptatt av. Man skal ikke kaste "babyen ut med badevannet" - rasen må få beholde noe av sitt særpreg, så får man heller bare innrømme at det gjør at den faktisk ikke er perfekt for alle. Men utrygg og ustabil skal den da altså ikke være, og det jobbes det åpent og ærlig med. Anywho, jeg skal slutte å skrive mer om akkurat dette i denne tråden. Alle ser uansett ut til å være skjønt enige - for en gangs skyld :ahappy:

Du trenger ikke å slutte for min del, jeg synes det er veldig interessant! ? Hvorfor det har gått så galt med lagottoen, mens andre har klart seg bedre. Hva mener du konkret med at det som gjorde den bra til sitt opprinnelige formål i Spania, kan gjøre den mindre egnet som familiehund?

 

Kjenner du (eller  noen andre) til barbet? Interessant om den ligner de spanske og italienske. Selv om den kanskje er litt for stor for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, sunnaneng said:

Du trenger ikke å slutte for min del, jeg synes det er veldig interessant! ? Hvorfor det har gått så galt med lagottoen, mens andre har klart seg bedre. Hva mener du konkret med at det som gjorde den bra til sitt opprinnelige formål i Spania, kan gjøre den mindre egnet som familiehund?

Hehe, så bra! Vel, det blir mest spekulasjoner. Men som med så mange andre raser (og mye annet her i verden), så går det ofte dårlig når noe vokser for fort. Når hunderaser blir veldig populære, av en eller annen grunn, ender man opp med at en del useriøse folk ser sitt snitt til å tjene penger. De avler på hunder som ellers ville blitt tatt ut av avl. Og man får solgt hunder, selv om de har et dårlig utgangspunkt, fordi rasen er så populær. Ond sirkel. Det slår spesielt uheldig ut på raser som lagotto (og spansk vannhund og en rekke andre) som faktisk ikke skal være supersosiale og -omgjengelige, og som kan være en håndfull om de ikke får litt mer enn gjennomsnittlig mengde mental trening, men som blir markedsført av useriøse mennesker som noe helt annet. Men så når det som regel kun til et visst punkt. Du er f.eks. ikke den første som har en litt dårlig opplevelse knyttet til lagottoen. De fleste jeg møter i Oslo er passe fornøyd med sin, men kommer ikke til å kjøpe seg et nytt individ. Sånt sprer seg, etterhvert. Så de har nok sett sin salgstopp, vil jeg tro. Og det tror jeg er til det beste for rasen. De kan jo være supre hunder, så med litt flaks kan man sitte igjen med (nesten) bare seriøse oppdrettere til slutt :) 

Vel, de har vel stort sett vært utegående med sauer. Så de har med seg en genetisk pakke med vokt og skarphet, og de skal ikke nødvendigvis være så lette for fremmede å håndtere. Når man da får individer som er nervøse i tillegg kan den kombinasjonen bli veldig uheldig her på berget. I Spania er det dessverre mange av de større oppdretterne som driver rene buroppdrett, mer eller mindre. De står i hundegårder og blir luftet litt innimellom (på utstilling f.eks.). Med unntak av de obligatoriske greiene er det lite oppfølging av hundene på den måten som vi er vant til her hjemme. Da blir ikke alltid nervøsiteten/usikkerheten fanget opp, og hvis man ser den så blir den bortforklart med at "de skal jo være reserverte". Det er jo her de norske individene stammer fra, også. Og i tillegg har man hentet inn hunder derfra som man har satt rett i avl uten å faktisk sjekke ut mental helse først... Også finnes selvfølgelig strusemenneskene her òg, som mener at fryktaggressiv = reservert :ermm: 

 

36 minutes ago, sunnaneng said:

Kjenner du (eller  noen andre) til barbet? Interessant om den ligner de spanske og italienske. Selv om den kanskje er litt for stor for meg.

Har dessverre ikke kjennskap til barbet! Men innbiller meg at det kan finnes ihvertfall én person på forumet som eier (har eid) barbet? Kanskje noen andre i så fall husker hvem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, sunnaneng skrev:

Takk for alle svar!

 

Jeg takler litt prating og lyd, altså. Koseprating er, vel, koselig ? Men sånn det har vært med min lagotto og spanjolen jeg kjenner, at de etter å ha gått en time eller tre, og vi skal ta en pause ved et vann, ikke klarer å finne roen, men MÅ uti vannet. Og at de må fortelle hvor urettferdig livet er. Det synes jeg er slitsomt. Noe har med oppdragelse å gjøre, men ikke bare. 

 

Men jeg registrerer det dere sier om dette er mye rusk på de spanske også. Synd det er sånn, men flott at det jobbes med problemet i rasemiljøet. Slik er det på ingen måte når det gjelder lagotto, utifra hvordan jeg opplever det. 

Jeg har nylig fått en Lagotto, og har nok ikke ennå opplevd det negative du sier om rasen. Opplever tvert i mot at det jobbes mye med å få mentalt stabile lagottoer, og at mange oppdrettere har fokus på det. De andre hundene jeg har møtt av rasen er livlige, sosiale dyr, men med tendenser til å være rampete innimellom.

Ut i fra det jeg leser her på Hundesonen virker det som at ingen rase er fri for dårlig avl, men at dette ikke nødvendigvis er gjennomgående for hele rasen. Noen driver sunt oppdrett, andre ikke. Så det gjelder vel uansett å finne den oppdretteren som man kan stole på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...