Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, valpen min knurrer og glefser.

Recommended Posts

Vi har fått oss en bichon havanais valp, han er nå 10 uker. Dagen etter han kom til oss skulle jeg klappe han, og han knurrer og glefser til meg. Jeg ble litt paff, men tenke at han kanskje var overstimuler(har 3 barn som mer enn gjerne vil leke med han.)

Etter denne hendelsen skjer det bare oftere og oftere. Jeg fikk beskjed om å sette han litt på plass av oppdretter, og gjorde det, og han har nå sluttet å knurre mot meg. Men han gjør det med barna mine fortsatt. Minstemann på 6 år kan knapt være borti han før han begynner å knurre.

Har vært i kontakt med oppdretter, og hun har nå hentet valpen for å observere han. Hun kunne bekrefte at han knurrer og blir "sint". Sier hun aldri har opplevde dette på en så ung valp og at hun tenker at denne valpen kanskje ikke passer inn i vår familie. Hun skal ha han til søndag for å ta videre observasjoner, eventuelt få en veterinær til å se på han.

Vi har blitt så glad i han og vil jo virkelig ikke gi han fra oss! 

Noen som har vært borti noe liknende hvor det har gått bra? Hva kan jeg gjøre? Vi kan ikke ha en hund som ikke godtar barna mine! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

  • Like 13
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helt enig med Malamuten. Stopp problemet før det får bli et problem, og før dere knytter dere for mye. Gi valpen tilbake og forsøk på nytt, noen ganger får man bare "feilvare", på hunder forløper det litt annerledes enn på mennesker :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, Lilleluna skrev:

Oppdretter har tilbydd oss pengene tilbake, så da må vi kanskje gå for den løsningen :icon_cry:

En god avgjørelse av begge parter. Hva med å vurdere en rase som er litt mer robust? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det ville jeg absolutt takket ja til. Det er mye verre å beholde han nå og bruke mye tid og krefter på å jobbe med dette og bli knyttet til han og så må han avlives/omplasseres etter en tid. Det er forferdelig å ha en hund man er livredd for skal plutselig klikke, spesielt om den omgås barn. Fint at oppdretter tar ansvar, selv om det er en selvfølge så er det ikke alltid det.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Lilleluna skrev:

Vi har forelsket oss veldig i denne rasen, og den går vel for å være en fin familiehund?

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Avani said:

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

Men den kan også bli litt stor og voldsom for barna. Bichon er da en fin familiehund, så lenge ikke ungene får herje med den. Det bør de jo ikke uansett rase, strengt tatt. Og når yngste er 6 år bør det går fint.

  • Like 10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutter siden, Lilleluna skrev:

Vi må ha en allergivennlig hund, da sønnen min reagerer på pels.

 

Det er, for å si det diplomatisk, sterkt omdiskutert om det finnes raser som kan kalles allergivennlige. Det er individer som produserer mindre allergener enn andre, men det er ikke raseavhengig. Det er i alle fall, kort oppsummert, det forskning har klart å komme fram til til nå. Så du kan «trygt» (i den grad man kan kalle det trygt å ha hund med en allergiker i hus) teste ut andre hunderaser.

Endret av tillien
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 7.9.2018 at 10:54 AM, Lilleluna said:

Vi har forelsket oss veldig i denne rasen, og den går vel for å være en fin familiehund?

Det er de nok bare man passer på at de ikke blir herjet for mye med.😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan går det @Lilleluna ? Ble det så at oppdretter beholder valpen? Jeg har selv en havanais, helt fantastisk rase :wub: Men denne valpen hørtes ut som den kanskje hadde hatt det bedre i ett litt roligere hjem, kanskje uten små barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvordan går det @Lilleluna ? Ble det så at oppdretter beholder valpen? Jeg har selv en havanais, helt fantastisk rase :wub: Men denne valpen hørtes ut som den kanskje hadde hatt det bedre i ett litt roligere hjem, kanskje uten små barn.

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

  • Like 10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
59 minutter siden, Vilje skrev:

Så bra! :)

 

Vil anbefale dere å melde på valpekurs om dere kan, så får dere litt hjelp på veien! 

Takk, bare han er fullvaksinert ved 12 uker, skal vi gå på valpekurs 😉

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 9.9.2018 at 1:06 PM, Lilleluna said:

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

Så herlig når det løser seg slik. 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så bra at det løste seg! Valper trenger mye hvile og ro, og det er ikke alltid så lett for barna å la den søte valpen få sove i fred. Håper det fortsetter sånn! :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×