Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som hater sele - Hjelp!


Misty0087
 Share

Recommended Posts

Fa har vi gått til innkjøp av sele, og hun HATER den! Tok den på første gang idag (etter kun å ha prøvd den på i butikken) og hun blir helt paralysert.. vil ikke bevege seg, legger eller setter seg ned og gir uttrykk for å være veldig ulykkelig.. klynker og kommer til meg for trøst. Kan legge til at hun ikke er komfortabel med halsbånd heller. Vi har ikke hatt henne en uke enda engang, og hun bruker ikke halsbånd eller sele inne eller i hagen. Så det er tydelig at dette er veldig fremmed og skummelt for henne (naturlig nok) Hun er 8,5 uke gammel. Hva gjør jeg for å få hun til å ville gå med selen? Trenger alle gode råd jeg kan få.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Endret av julnil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas skrev:

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Belønner masse, men hun kryper å gjemmer seg og vil liksom ikke ha godbiter heller når hun har den på. Hun er ikke redd den når den bare ligger fremme, og hun kan til og med bite på den osv - men det er bare helt til hun skjønner at den skal på... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, julnil skrev:

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Midas skrev:

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Problemet er bare at hun blir helt «handlingslammet».. ikke snakk om at hun vil gå eller leke. Vil omtrent ikke ta imot godbiter engang.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Det er jo nettopp det jeg sier. Ho henne en positiv opplevelse med det og belønn/lek/gå tur. Samtidig tror jeg det har noe for seg at man som eier ikke synes synd på eller viser at en skjønner at det er trasig, men heller prøver å være positiv og bagatellisere det for hunden. Det hjelper ikke hunden at hun synes synd på den i situasjonen selv om man inni seg kanskje egentlig gjør det. Skjønner at det er vanskelig når hun blir helt handlingslammet, men hva om du tar en leke hun liker godt eller supergode godbiter? Vil hun da bevege seg med den? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...