Logg inn for å følge dette
Følgere
0
Problemer med reaktivering av konto
Av
tillien
, i Spørsmål og Tilbakemeldinger til Administrasjonen
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Når begynte valpen å bli roligere. Tja, jeg synes egentlig de fleste har vært greie der. Så lenge de får brukt seg litt så er de rimelig enkle resten. Dog får jeg vell si at den merkbare forskjellen gjerne kommer når de lærer seg "legg deg", så det begynner vi ofte å trene på ganske tidlig. Dessuten er jeg ofte ganske nøye på ro inne fra starten av så det er vell noe de plukker opp fra børjan av. Ikke helt rigid altså på valper, men er heller mye ute så de får herje der også går vi inn og roer ned. Orker ikke kaos og stress inne hele tiden. Bitehemning og når sluttet de å bite på alt.. Hmm, de værste har vell kanskje vært nærmere 7-8 mnd, dog har det stort sett roet seg bra til rundt 6 mnd alder(med mye trening). Jeg er ikke noe glad i de små skarpe og ekle valpetennene som biter så her blir det kort prosess med det. Det er ikke lov, det stoppes/forhindres, valpen blir tvangsroet/får timeout alt ettersom også får de heller bruke energien på mer konstruktive ting, bitehemning har de vell heller vært dårlige på 😅 men når de slutter å bite så spiller jo ikke det noen rolle lell. Har brukt å pipe/hyle der det funker, men hollendere og mailen iallefall synes bare det bli gøy og biter mer 😂 ifht å ikke tygge på ting så blir ting ryddet bort etter bedre evne og det valpen evt får tak i blir bare tatt rolig vekk uten noe mer om og men til valpen tar hintet. Evt blir valpen fjernet om den ligger å gnager på et møbel eller noe og ellers bruker jeg jo trim, rotrening og evt kompostbinger e.l. for å begrense tygging før den oppstår. Tannfelling; ca 4-6 mnds alder. Min nåværende er vell 17 uker ca Nå.og mangler bare en hjørnetann før hun har mistet alle melketenna. Husker ikke akkurat alder på tidligere, men flere av de jeg har hatt har vell vært noe senere i gang enn hun jeg har nå. Stueren, spørs vell på definisjonen. Hannhunden jeg hadde var voksen før jeg stolte helt på han i alle situasjoner. Hjemme var han høsten rundt året kanskje. Da var jeg lei og hadde en uke eller noe hvor han rett og slett kun lå i bur, i kort bånd ved føttene mine eller var ute på tur. Bare for å ikke få noen mulighet til å tisse inne. Før det var umulig og unngå ellers. Men bare fikk brutt uvanen så var det i boks. Hadde dog et markeringsbehov hjem til enkelte andre om vi var på besøk. Spesielt der det bodde andre hunder. Ellers har det vært få uhell etter de første par ukene her i huset. Men den husrenheten man har så tidlig fordrer jo helst at de blir luftet ofte nok og følger med. Drøyer man det litt for lenge så blir det uhell. Rundt 6 mnd alder har jeg stolt ganske greit på de til å holde seg en del timer av gangen. Kjønnsmodning, hannhunden er jeg usikker på, av tispene jeg har hatt fra valp så har vell 2 fått første løp ganske nøyaktig 6 mnd gamle, en var et par-tre mnd eldre enn det. Og siste vet jeg ikke enda. Hjemme alene trening har gått veldig fint her. Med unntak av første hund som fikk være med over alt alltid(nesten) så har jeg begynt tidlig. Dvs, mine hunder får stort sett god tid på seg før de må være lenge alene, typ en hel arbeidsdag eller noe i nærheten av det, men sånn litt blir det ofte tidlig. Hund nr to hadde vell vært hos meg et par dager bare. Da syntes jeg det var på tide før eldste hunden å få seg en skikkelig tur så da var vi ute litt å sleit ut valpen først, la valpen inne og gikk på tur med eldste. Valpen sov godt hele den timen eller så vi var ute. Nå er det igrunn sjeldent at mine hunder er så mye alene med unntak av i bilen, og med den type hund og hundehold jeg har nå så er det litt lettere å finne på aktiviteter som kan kombineres med både voksen og valp, hvor en av de evt bare får litt ventetid i bilen. Og jeg forlater selvsagt uansett ikke hunder som er engstelig. Men ellers så bruker jeg bare å starte med å gå tur eller trene eller noe før de skal være alene og så sover de nå bare til jeg kommer hjem igjen. Det har de gjort alle sammen. Hun jeg har nå og hun forrige kunne klage litt med det samme jeg går, i frustrasjon fordi de vil være med. Med de finnes ikke utrygge eller noe og roer seg med en gang å legger seg til å sove så det overser jeg bare. Min filosofi; sliten hund klager kortere og sover bedre. Klaging oversees så lenge hunden ikke er utrygg/panisk og så lenge det går an å gjøre det slik ifht hensyn til naboer eller andre ting. Er det mye og lenge så hadde jeg nok likevel vurdert å finne måter å unngå at det blir sånn fremfor å bare gå fra hunden og ignorere gang på gang. Er hunden utrygg så avbryter jeg, de skal slippe å være redde og en gang å få respons på "mas" ødelegger ikke noe nevneverdig, men man må selvsagt prøve å finne en ny tilnærming før neste forsøk da, så man ikke ender opp med å måtte gjøre det hver gang. Starter som oftest i det små med å bare gå å hente post, gå ut med søpla, gå inn på andre rom i huset uten at valpen får bli med osv, men øke ofte på ganske fort når valpen først er i gang og er trygg. Dog ligger vi lenge på en 3-4 timer før jeg hopper opp til typ en arbeidsdag. Men det handler om alder og modenhet osv før meg. Hundene hadde nok tålt det lenge før uten å få varige men, men jeg synes det blir lenge alene for unge hunder, selv om de kan holde seg etc. Har man flere hunder derimot blir det litt annet. Før det er de som regel med i bilen, både for å korte ned den totale alenetiden og fordi jeg da kan lufte og "snakke med dem" underveis å bryte opp en del. -
Nei, kort og godt. Ikke alle hunder kan bli farlige uansett hvilke hender de havner i. Det handler om mentalitet og sammensetning. Noen har det rett og slett ikke i seg. De ferreste egentlig. Dritthunder, ja, der har nok veldig mange potensiale til å bli i feil hender, men farlig, nei, langt ifra alle. Noen vil nok bli generelt farlig under helt jævlige forhold. Noen kan man trene ala politihunder, de kan jo bite, men her kreves det ofte at situasjonen er truende, Ikke bare ta alle de ser på kommando. Og i noen tilfeller ved ekstrem smerte etc. Men for de aller fleste så sitter faktiske bitt langt inne. Det er noe man kun gjør når man frykter for livet sitt og anser det som eneste utvei. For å overleve. Rottweiler kan selvsagt være flotte hunder, men det har vært en uheldig utvikling på rasen, generelt sett, den senere tiden. Dessverre. Og det blir dessverre synlig da når slike uhell får mulighet til å skje.
-
Enkelt forklart. Hunder (eller ulver om du vil) har lov å ha sine ting/ressurser, og disse har de lov til å forsvare (uavhengig av rang) seg i mellom. Den som har det eier retten på det akkurat da. Og noen hunder føler større behov for å passe på det de anser som viktig, enn andre, også ovenfor mennesker. At det er kjente mennesker spiller oftest ingen rolle. Personlig hadde jeg ikke hatt en slik hund i sengen, den hadde rett og slett mistet sin plass der med en slik oppførsel fremfor å få lov til å ligge der å bygge verdi og utvikle forsvaret enda mer. Jeg liker å ha hunder i senga så jeg hadde kanskje forsøkt igjen senere, men en periode hadde han måttet finne seg i å ligge i sin egen seng. Det er ofte ikke så voldsomt mye man får gjort med slikt(litt avhengig av graden av det og hva det er forsvar på), men unngå situasjoner som det er jo en ting. Om situasjon oppstår, prøv å bare gjør minst mulig utav det. Be hunden om å gå ned feks uten å fyre opp noe mer. Tenker det kan være ekstra virkningsfullt om det er du som ber han gå vekk siden det er deg han virker å ha forsvar på. Ville gjort det ved alle tegn til knurring e.l. bare for å understreke at det er ikke akseptert. Og ellers så virker det jo som hunden kan ha et snev av ressursforsvar på enkelte andre ting også, som du sier at han ikke er begeistret før at andre prøver å ta fra han ting etc. Det er jo greit nok, men kan være greit å være litt obs på. Trene på bytting og gjøre noe positivt utav det at noen tenker å ta fra han noe. Edit; og en hund som først prøver å gå vekk når noen jukker på han høres nå rimelig allright og danset ut synes nå jeg. At de sier ifra når ting ikke er greit og kanskje til og med ryker sammen med noen av samme kjønn fra tid til annen om settingen blir rett/feil, det er helt normalt for de aller fleste.
-
Har hatt Rexie, Rikke, Aro, Abby, Kahlo og Hottie. Rikke, Aro og Hottie var navngitt før jeg fikk dem. Har nå Kasko, Lupin og Emmy. Kasko ble navngitt før jeg visste rase engang drømte at jeg hadde hund som het det. Lupin kommer fra HP og Emmy er forverthund og oppdretter ønsket at hun skulle beholde navnet -
Av Sprettballen · Skrevet
Så kan en jo spørre seg: hva er "feil hender"? Er det folk som ønsker å lage en aggressiv hund og synes det er greit? Er det kunnskapsløse folk som vil ha rasen fordi "den er pen" og kjøper første og beste? Er det hunden som er skrudd i hodet fra genetikkens side og som ville blitt farlig nesten uansett hvem som hadde den, men ikke greide å ta de riktige forholdsregler for å forhindre skade? Er det folk som vet de har en farlig hund, og som gjør "alt etter boka", men som hadde en menneseklig glipp i et uheldig øyeblikk? Jeg synes det blir for snevert å si "i feil hender", for det kan betyr så mangt. Det er ikke sikkert det er feil hund/rase for eieren en gang. Det er bare feil hund.
-
-
Nylig opprettede emner
-
