Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagering / Biting


Doris
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en Hovawart gutt på 3 år som utagerer mot andre hunder og enkelte mennesker.

Dette begynte han med da han var 17 mnd. Vi regnet med at det vatr pga pubertet osv, men det har ikke blitt bedre.

Vi har gått flere hundekurs, det siste var pøbelhundkurs. Men da var vi så spredd fra hverandre at vi ikke så de andre hundene.

Når han er løs så gaår det som regel veldig bra med andre hunder, men ikke når vi går tur i bånd.

Han utagerer på folk som kommer gående bak oss, og om folk kommer brått på han.

Vi fikk besøk av en han aldri har sett før i forrige uke, mannen bøyde seg ned for å klappe han og da bet han mannen i hånden så det ble et lite rift.

Kan dette være resurs / fryktagressjon ?

Vi må ha han på kennel en uke i sept pga reise å det gruer jeg for

Endret av Doris
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge kennelen er klar over problemene så bør de være kompetente til å håndtere det (eventuelt klare på at de ikke håndterer det og ikke ta i mot hunden).

Men jeg synes det er synd, og rart, at dere har gått flere kurs uten å få hjelp til dette problemet. Hva jobbet dere med på pøbelhundkurset? Det er klart at et slikt kurs hovedsaklig bør fokusere på å gi verktøy for å håndtere slike situasjoner. Det er viktig at hundene får jobbe med dette uten at situasjonen blir slik at den trigger problemene. Men dere bør jo ha lært noen teknikker dere kan bruke?

Det er mye jobb med et slikt problem, men ofte mulig å gjøre håndterbart, særlig med en så ung hund. Men det krever at dere jobber med det konsekvent. Først og fremst bør dere unngå situasjoner der det kan oppstå problemer. Så lenge han er slik bør han heller ikke være løs sammen med alt og alle av andre hunder. Trygge kjente hunder er greit, men hvis utageringen er på grunn av usikkerhet (som ofte er tilfelle) så kan det bli verre, selv om han ikke bråker når han er løs.

Dere må være oppmerksomme på tur, og sørge for å ha nok avstand til andre hunder og fotgjengere til at han ikke utagerer, så langt det er mulig. Gå i bue, over veien, snu om nødvendig. Parallellt med dette må dere jobbe med kontakt, gå fot, og sitt. Disse øvelsene kan dere bruke i passeringer når hunden virkelig er hjernevasket på det. Begynn å trene masse inne, så ta det gradvis ut på kjente steder og i enkle situasjoner. Når det sitter godt kan det begynne å brukes på tur.

Når han først har begynt å utagere (eller kommet dit at han "blokkerer" dere) er det bare å hale ham med seg videre. Den kampen/situasjonen er tapt. Treningen ligger i alle de gangene dere greier å forutse situasjonen tidlig nok til å få nok avstand (MER enn nok, ikke det dere tror er akkurat), så dere kan bruke godbiter og etterhvert kommandoer til å distrahere og få kontroll over hunden.

Håper dette gir mening, det ble litt rotete forklart. Men dere burde jo absolutt ha et bra passeringskurs som faktisk hjelper dere og gir dere verktøy til å jobbe med dette. Om dere er på østlandet kan jeg anbefale Råde hundeskole eller Hund i Fokus, sistnevnte har det beste passeringskurset jeg har gått, og jeg har gått en håndfull, og har i dag to hunder med ulike utfordringer, men som stort sett passerer greit.

Og ja, biting av folk. Det kan være både usikkerhet og ressursforsvar, men det er ihvertfall viktig at dere lærer dere å lese signalene til hunden (hadde ikke pøbelhundkurset noe om det?), og ikke la fremmede (for hunden) oppsøke hunden. Om det er besøk som skal hilses på så la hunden komme til dem, og pass på at de ikke beveger seg slik at hunden kan føle seg truet. Om dere er usikre på situasjonen bør ikke hunden få hilse i det hele tatt.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Så lenge kennelen er klar over problemene så bør de være kompetente til å håndtere det (eventuelt klare på at de ikke håndterer det og ikke ta i mot hunden).

Men jeg synes det er synd, og rart, at dere har gått flere kurs uten å få hjelp til dette problemet. Hva jobbet dere med på pøbelhundkurset? Det er klart at et slikt kurs hovedsaklig bør fokusere på å gi verktøy for å håndtere slike situasjoner. Det er viktig at hundene får jobbe med dette uten at situasjonen blir slik at den trigger problemene. Men dere bør jo ha lært noen teknikker dere kan bruke?

Det er mye jobb med et slikt problem, men ofte mulig å gjøre håndterbart, særlig med en så ung hund. Men det krever at dere jobber med det konsekvent. Først og fremst bør dere unngå situasjoner der det kan oppstå problemer. Så lenge han er slik bør han heller ikke være løs sammen med alt og alle av andre hunder. Trygge kjente hunder er greit, men hvis utageringen er på grunn av usikkerhet (som ofte er tilfelle) så kan det bli verre, selv om han ikke bråker når han er løs.

Dere må være oppmerksomme på tur, og sørge for å ha nok avstand til andre hunder og fotgjengere til at han ikke utagerer, så langt det er mulig. Gå i bue, over veien, snu om nødvendig. Parallellt med dette må dere jobbe med kontakt, gå fot, og sitt. Disse øvelsene kan dere bruke i passeringer når hunden virkelig er hjernevasket på det. Begynn å trene masse inne, så ta det gradvis ut på kjente steder og i enkle situasjoner. Når det sitter godt kan det begynne å brukes på tur.

Når han først har begynt å utagere (eller kommet dit at han "blokkerer" dere) er det bare å hale ham med seg videre. Den kampen/situasjonen er tapt. Treningen ligger i alle de gangene dere greier å forutse situasjonen tidlig nok til å få nok avstand (MER enn nok, ikke det dere tror er akkurat), så dere kan bruke godbiter og etterhvert kommandoer til å distrahere og få kontroll over hunden.

Håper dette gir mening, det ble litt rotete forklart. Men dere burde jo absolutt ha et bra passeringskurs som faktisk hjelper dere og gir dere verktøy til å jobbe med dette. Om dere er på østlandet kan jeg anbefale Råde hundeskole eller Hund i Fokus, sistnevnte har det beste passeringskurset jeg har gått, og jeg har gått en håndfull, og har i dag to hunder med ulike utfordringer, men som stort sett passerer greit.

Og ja, biting av folk. Det kan være både usikkerhet og ressursforsvar, men det er ihvertfall viktig at dere lærer dere å lese signalene til hunden (hadde ikke pøbelhundkurset noe om det?), og ikke la fremmede (for hunden) oppsøke hunden. Om det er besøk som skal hilses på så la hunden komme til dem, og pass på at de ikke beveger seg slik at hunden kan føle seg truet. Om dere er usikre på situasjonen bør ikke hunden få hilse i det hele tatt.

Tusen takk for tilbakemelding.

På kurset var det kun kontakt trening vi trente på. Og det fungerer veldig bra ute uten forstyrrelser, men ser han en hund før oss så " blokkerer " han og da nytter det ikke med noen ting, godbiter tar han også kun uten forstyrrelser. Og vi snakket mye om dempende signaler. Ellers var det å unngå situsjoner hvor dette kan skje og gradvis trene det opp.

Vi gjør pr i dag det du nevner med å gå i bue / over på den andre siden av veien og / eller snu. Dette anbefalte de også p kureset.

Men da føler jeg at vi er på riktig spor i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Doris said:

Tusen takk for tilbakemelding.

På kurset var det kun kontakt trening vi trente på. Og det fungerer veldig bra ute uten forstyrrelser, men ser han en hund før oss så " blokkerer " han og da nytter det ikke med noen ting, godbiter tar han også kun uten forstyrrelser. Og vi snakket mye om dempende signaler. Ellers var det å unngå situsjoner hvor dette kan skje og gradvis trene det opp.

Vi gjør pr i dag det du nevner med å gå i bue / over på den andre siden av veien og / eller snu. Dette anbefalte de også p kureset.

Men da føler jeg at vi er på riktig spor i hvertfall.

Jeg har også tenkt mye som deg, at det hjelper jo ikke når hunden tar godbiter og kontakt uten problemer i trening. Men det hjelper faktisk, fordi den kontaktkommandoen skal bli så bra etterhvert at den hjelper selv når hunden har begynt å stresse seg opp. Den skal reagere instinktivt på kommadoen. Det er veldig viktig å jobbe med den kontakten hele tiden, ikke bare når det er vanskelige situasjoner på tur, det lærer hunden fort (den ene hunden min ble skrekkelig opptatt av svinger en stund, fordi jeg alltid brukte kontaktkommando da, og det betyr at det kanskje kommer en hund... :| ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet holder dere til? Det burde jo være mulig å finne et sted i nærheten dere kan få kompetent hjelp. Det er greit å få hjelp til sånne problemer om man ikke er helt sikker på hva man selv skal gjøre. 

Jeg vil anta at det bygger på generell usikkerhet, kanskje ressursforsvar som du sier, litt avhengig av settingen. Det fine er at det kan jobbes med. Kanskje bør dere ha litt begrensede forhåpninger til at dette blir en hund å stole på i alle mulige situasjoner, men det bør om ikke annet være fult mulig å få en hund som kan oppføre seg og være lydig i bånd, på avstand osv. Og er hunden rolig så er det enklere å holde den unna der folk ønsker å komme tettere innpå osv også. 

Fortsett å bygg relasjon, kontakt osv, oppsøk også litt vanskelige miljø. Prøv at det ikke blir for vanskelig, men nok til at det er litt utfordrende (så dere har noe å jobbe med å får resultater etterhvert). Hold hunden unna besøk, folk som vil klappe osv. Trenger ikke nødvendigvis å stenge han bort, men se av hvem som er på besøk og se an hunden. Folk som greier å ta beskjeder som at de bare skal la hunden være, ignorere hunden osv, selv når hunden evt oppsøker dem, det kan hende går bra. Folk som bare må klappe eller snakke med osv, da bør antagelig hunden holdes vekke. Og prøv å hold dere selv rolige når dere er ute, ikke la dere stresse opp og forsterke hundesn adferd (kanskje det vanskeligste). 

 

Edit: Grime e.l. kan være et fint hjelpemiddel på store hunder rett og slett for å ha kontroll uten at det blir en "kamp" eller veldig mye styr i situasjoner hvor det koker over. Erfaringsmessig er det nesten like viktig som noe annet hvor rolig man selv greier å holde seg og hvor lite man trenger å selv putte inn i en allerede oppheted situasjon like viktig som noe annet i slik trening. Koking oppstår og da er det greit å bare kunne komme seg igjennom enklest og greiest mulig med minst mulig eksalering i situasjonen. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...