Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med prolaps.. noe hunden kan leve med?

Recommended Posts

Det er ikke noe fasitsvar på det. Det kommer veldig an på prolapsen og hunden, og hva slags livskvalitet hunden kan ha, om det hjelper nok med smertestillende osv. Om du er usikker på anbefalingen til veterinæren så kan du gå til en annen veterinær for å få en second opinion.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hvorfor anbefales avlivning?  Det kommer an på type prolaps og hvordan hunden blir påvirket av det.  Hvis hunden kan ha en fin hverdag med bruk av medisin er jo det bra. Men hvis hunden har smerter og plages med bevegelse og blir hemmet er det best å la den slippe. Det finns operasjoner for det, men vet ikke noe om prognoser og slikt. Det må du høre med dyrlege om. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Han er sur, muggen og glefser når folk kommer bort til han, han kan være blid som ei sol helt til han får vondt, da vender han om med engang..

Han halter og vegrer seg for trapper.. Han har alltid vært så aktiv, han har alltid vært lunefull, men ikke i nærheten av sånn han er nå..

Kjenner jeg strever med å la han gå

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det høres jo veldig ut som en hund som virkelig ikke har det bra. Om det ikke kan lettes vesentlig med smertestillende og behandling så ville jeg nok la ham slippe.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Stort sett så har jo kroppen en utrolig evne til å reparere. Nå har jeg ikke mye erfaring med prolaps hos hund, men hos mennesker iallefall så vet jeg at det ofte er større problem med sekunderplager i ettertid enn selve prolapsen. Dvs, prolaps er jo helt sikkert ikke godt mens det står på, men de fikses jo stort sett, men når det skjer så har man kanskje fortsatt veldig vondt fordi man har gått å avlastet, spent seg, hatt feil bevegelsesmønsteretc som har ført til andre vondter igjen.  Også er det selvsagt noen som er mer plaget ifht å få nye prolapser enn andre som kanksje bare har en og det var det. 

Om det er sammenlignbart mellom hund og menneske, så tenker jeg at det raskt kan gå veldig fint, på sikt. Men, man må også huske på at dyr ikke er mennesker. De vet ikke hvorfor de har vondt, vi kan ikke forklare dem det, vi kan ikke spørre hvor ille det er, når de trenger mer smertestillende, om vi kan gjøre noe annet for dem som lindrer osv osv. Og kanskje får vi ikke borti dem for nødvendig behandling heller og da må man selvsagt vurdere livskvalitet okke som hva prognosene er. Synes iallefall jeg. Hvor lenge kan man forvente at hunden må ha vondt før det kanskje blir bedre? Hvor mye hjelper smertestillende? Hvor mye hjelper fysio osv? Får man utført nødvendig opptrening og styrketrening? Og hvordan er livskvaliteten til hunden underveis her og hvor lenge er det innafor å utsette hunden for noe slikt? Det er jo veldig lite konkret selvsagt, men det du beskriver feks høres jo virkelig ikke ut som en hund som har det veldig bra, så asap på smertestillende om han ikke allerede får det. Ta en vurdering med en ny dyrlege for å få en second oppinion både ifht prognose og evt behandling. Det er sikkert forskjell på prolapser og hvordan det påvirker og, og sikkert og forskjell på prognosene i ettertid da ettersom hvordan det rammer. Og du må gjøre en skikkelig vurdering på hvor lenge du synes at det er ok at hunden skal ha det sånn, samme hvor mye du ønsker at alt skal bli bra og at han skal leve lenge enda. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en hund med prolaps. Hun er liten da, veier under 5 kg. Hun har hatt 2 tilfeller hvor hun har hatt utrolig vondt. Begge gangene har veterinæren sagt til oss at vi må vurdere hvor lenge vi skal la henne gå slik. Jeg fikk sterke smertestillende hos veterinæren som hun gikk på i 1 uke før vi trappet over på mildere smertestillende. Hun hadde helt ro i ca 2 uker ved begge tilfellene, kun ut i hagen for å tisse i denne perioden. Etter de 2 ukene med ro trappet jeg det veldig sakte opp med aktivitet. Først bare 5 minutter tur i bånd. Så 10 minutter osv. Hun ble heldigvis helt fin igjen begge gangen :) Etter den forrige runden hvor hun hadde veldig vondt er hun faktisk blitt bedre enn hun har vært siden første prolapsen. Sist gang hun slo den opp var nå i vinter, i Februar. Nå i sommer har hun vært med på flere kilometer lange turer og fjellturer uten problemer :)

Så jeg signerer de over. Få hunden på smertestillende, gi den helt ro i en periode og trapp veldig gradvis opp aktivitetsmengden og se hvordan hunden blir. Viser den livsglede og lite tegn til smerte går det nok helt fint :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for god forklaring! Vi er litt i tvil om hunden ser ordentlig, men skal få sjekket det opp hos veterinær. 
    • Spent på hvordan saken her går, håper for hundene sin del at de får leve, men den gruppa opprettet av fører(/ne) virker mindre intelligent og folk sluker rått.. Skummelt igrunn. Til og med når det deles skriftlig misforstått innhold så er det ingen som leser og tenker, de bare blir forferdet av påstander som ikke stemmer en gang.. Verden vil bedras.
    • Overtatt hus i dag! Godt i gang med å røske ut teppegulv.
    • Jeg og samboer fikk finansieringsbevis i dag så nå starter boligjakta for alvor 😃Håper vi finner drømmeboligen MED hage før sommeren! I kveld har jeg vært på trening med hundene og etterpå fikk Skoj løpe litt med kelpiesøster og en aussie så nå er det ro i heimen. 
    • At hunden blir gira og oppkavet gjør nok at hun mister kontroll over blæren, men dette er også noe som blir bedre med alderen. Du gjør nok mye riktig ved å få ut energi ute og roe ned inne, men jeg ville samtidig ikke brydd meg om de mange uhellene. Det BLIR bedre veldig snart!  Vår valp skvettet for eksempel inne hver gang vi fikk besøk eller vi kom hjem fram til hun var 6 måneder gammel. Så altså en stund etter hun hadde lært seg å holde seg til hun kom ut. Nå gjør hun det ikke lengre. Så blærekapasiteten og lukkemuskelen trenes opp hele tiden i løpet av det første året. Frem til hun var omtrent 6-7 måneder var det også slik at hun tisset hver gang vi var ute, om det var fem minutter etter sist gang - eller fem timer siden, nå gjør hun det bare når hun må. At hunden lærer seg å si i fra nå er kjempebra, og tyder på at hun skjønner hvordan hun skal kommunisere til deg og at hun foretrekker å gå på do ute. Samtidig vil nok det at hun har uhell bety at hun ikke alltid rekker å si i fra når hun merket det. Det er naturlig, og blir bedre med alderen
  • Nylig opprettede emner

×