Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringstund, noen med erfaringer?

Recommended Posts

Hei 

Vi har lenge gledet oss på å få valp i huset,  en finsk lapphund.  Nå har vi også fått tilbud om å overta en 2-åring. Noen med erfaringer? Er den fortsatt lærevillig,  og vil vi kunne forme den slik vi vil en hund skal være? Er det bare fordeler med å slippe valpetiden, eller vil vi miste mye. Vi vet ikke så mye om 2-åringen enda, men vi får ha den på prøve. Vi et veldig i tvil om vi skal velge valpen, eller 2-åringen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er nok positive og negative sider med begge deler. Med ein kvalp må man jo springe ut i tide og utide, tørke tiss og bæsj inne, sikre ting og tang frå skarpe kvalpetenner osv. Mens ein 2 år gammal hund for lengst gjerne er blitt husrein og komt over den verste "ødeleggelses" perioden. Men ein voksen/ung omplasseringshund kan jo også komme med ein del unotar som kan ta tid å trene vekk.

Hundar er jo lærevillige til dei er gamle og grå, men det er individuelt kor morro dei syns det er :P

Trur eg ville vurdert kor mykje tid eg hadde hatt til ein kvalp, då spesielt med tanke på jobb og aleine-heime trening. Kan jo vere verdt og ha omplasseringshunden på prøve og kjenne litt på det? :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
55 minutter siden, Bamsebjørn skrev:

Hei 

Vi har lenge gledet oss på å få valp i huset,  en finsk lapphund.  Nå har vi også fått tilbud om å overta en 2-åring. Noen med erfaringer? Er den fortsatt lærevillig,  og vil vi kunne forme den slik vi vil en hund skal være? Er det bare fordeler med å slippe valpetiden, eller vil vi miste mye. Vi vet ikke så mye om 2-åringen enda, men vi får ha den på prøve. Vi et veldig i tvil om vi skal velge valpen, eller 2-åringen.

Forme og forme..en valp/hund er ikke en smørklatt som man kan forme som man vil. Hver hund er et eget individ som man til en viss grad kan 'forme' på akkurat samme måte som barn. Du kan ha fire helsøsken som har vokst opp under like forhold/samme omsorgspersoner og du kan ende opp med svært ulike voksne individer.. Ergo er hundens genetiske pakke vel så viktig og selvfølgelig ikke minst hva slags eier man er. 

Jeg har/har hatt flere omplasseringshunder og hunder fra hvalpestadiet og jeg kan ikke si at jeg syns det er noen fordel med valp, som jeg ser det. Dog liker jeg ikke denne 'prøveperiode' greia som en del promoterer, dels er ikke hunder klær man har på hjemlån og ikke minst så vil mange hunder ikke vise sitt 'sanne jeg' før det har gått noen måneder. På samme måte som fosterbarn f.eks. Skal man da  sende hunden videre til neste som vil prøve? 

Dog bør man som uerfaren hundeeier få så mye informasjon fra forrige eier som mulig, før man overtar. Særdeles kan det være greit å prøve å få klarhet i hvorfor hunden skal omplasseres? Her skal det absolutt sies at MANGE hunder omplasseres uten at det er noe feil på hunden som sådan, den har bare havnet hos helt feil eiere. 

Finn ut hva som er viktig for dere, før dere går videre. Hvis det f.eks er viktig at hunden skal være omgjengelig med andre hunder f.eks, så er det nok ingen god ide å overta en hund som oppdretter ikke kan ha i egen flokk av samme grunn. Bare et helt enkelt eksempel. 

 

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Signerer @QUEST i stor grad

Jeg ser stort sett ingen grunn til å velge valp. Her var faktisk omplasseringshunden lettere å "forme " enn den jeg fikk som valp. Han er myk og føyelig av natur , hun andre har en ekstremt sterk vilje og personlighet.  

Jeg er derimot ikke helt enig i det med prøveperiode.  Noen ganger er det full kræsj og noen ganger er ikke forrige eier helt ærlig med seg selv og andre. Det er greit å kunne levere tilbake en hund som feks viser seg å ikke være så barnevennlig etc som annonsert.  

MEN , min erfaring er at hunden ikke blir "seg selv " i det nye hjemmet før etter noen måneder.  Som med mennesker så endrer hundene seg etter hvem de omgåes ..Det kan ta tid å finne sitt nye jeg.  Men alvorlige brister viser seg stort sett etter kort tid. Jeg ville utsatt den for alt den må takle i deres hverdag asap for å avdekke om det er noen større problemer.  Spesielt rundt andre mennesker av alle aldre . 

Men det meste går seg til. Min var skeptisk til det meste ( Bortsett fra folk )  når han kom, siden han hadde bodd i en hundegård langt til skogs, men nå er han med på alt og er trygg på det meste.  Bortsett fra å sove i telt :P

 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har overtatt en voksen tispe, og det var helt problemfritt. Hun brukte ca 2 mnd på å bli helt "segselv" her hos meg (prøvetiden var på 1 mnd). Spiste litt dårlig i starten. Dette var en "hundegårdshund" som måtte lære litt innemanerer, men en veldig snill og myk tispe. Hun er dog ikke helt som beskrevet da hun er langt mindre skeptisk til fremmede enn jeg trodde hun ville være utfra beskrivelser. Har hatt henne i mange år nå (hun er 10 år) og kunne godt overtatt en annen voksen hund på et tidspunkt. 
Det skal sies at jeg har flere hunder, og noe av det viktigste for meg var at denne nye fungerte med de andre jeg hadde fra før av. Hun ble aldri noen bestis med tispene, men de fungerer sammen på tur. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Vi fikk ei 7 mnd gammel tispe nå, istede for valp, og jeg angrer ikke et sekund! Nå er man jo avhengig av at det er lagt et bra grunnlag i sosialiseringsperioden og sånt da. Men er det i boks så ser jeg bare fordeler. Mindre tenner over alt, slipper unna renslighetstreningen, den kan være med på mye mer med en gang osv. 

 Selvsagt er valper søte og morsomme og det er gøy å kjenne hunden fra den var helt liten, men for min del er det viktigste å få en vellfungerende hund til det vi ønsker den til, og da ser jeg ikke noe negativt med å få en hvor endel av forarbeidet er allerede gjort. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan egentlig bare si meg enig med de ovenfor! Har også overtatt voksen tipse. Hun var 5,5 år. Vi kjente henne riktignok relativt godt allerede da hun kom fordi vi hadde passet henne over noen uker et par, tre ganger, så vi visste litt hva vi gikk til. 

Husker ikke hvor jeg leste det (kanskje her et sted?), men noen skrev at man kunne dele opp i hvilken grad en voksen omplasseringshunds har slått seg skikkelig til ro i ulike faser: 3 dager, 3 uker og 3 måneder. Jeg telte ikke dager, men følte allikevel at det stemte ganske godt. Etter 2-3 måneder hadde hunden slått seg helt, helt til ro og hun viste noen personlighetstrekk som ikke hadde kommet så tydelig frem tidligere. 

For øvrig kan man fint lære en voksen hund en hel masse nye ting. Min hund hadde en del hverdagslydighet inne, men hadde ikke lært noen "triks" utover "sitt". Det tok litt tid å lære henne å lære (mitt inntrykk er at det ofte tar lenger tid dess eldre de er), men nå går nye kommandoer nokså kjapt! En 2-åring vil mest sannsynlig ta ting fort, så lenge dere er tydelige og trener jevnt :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg overtok en voksen prazsky krysarik tispe i 2011. Det gikk helt greit å lære henne hvilke rutiner vi har her hos oss, man må bare ta tiden til hjelp. Veldig viktig at man ikke regner med at hunden kommer ferdig dressert, spesielt i forhold til frislipp og innkalling sånn helt i startfasen. Som flere i tråden påpeker; det tar tid før hunden slår seg til ro.

Jeg gjør det gjerne igjen, men man skal vite at det kan by på problemer også. Man vet jo ikke alltid hvilken bagasje hunden har med seg. Hater hunden katter f.eks, så kan det bli ganske vanskelig hvis det bor en pus i hjemmet allerede. Har man en hund fra før, bør man se an dynamikken mellom dem også. Her hos oss gikk dette veldig greit vel og merke.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser det for meg!  Og det kunne ikke vært lengre fra min sitt forhold til å pusse tenner. Det er INGENTING hun gjemmer seg for ... bortsett fra tannkosten sin. Dusjing, tørking (håndkle), kloklipp, analkjerteltømming (under sterk tvil, dog) - henholdsvis huffda, yeeessssss, whatever og ok da din syke jævel ... men ser hun snurten av noe som ligner tannkosten eller tannkremen sin så springer hun på plassen sin, legger seg med snuten/øynene mot veggen (noe hun ellers aldri gjør) og later som hun sover ... (jeg rører henne aldri på plassen sin, så hun vet hun slipper så lenge hun ligger der)... Morsomt hvor forskjellig de er disse dyra
    • Det @Ozzy sa☝🏻Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av 😊
    • For en tid tilbake var jeg og tok bilder av disse to sjarmerende små ^^ Spesielt den ene var veldig kontaktsøkende og syntes det var helt greit å være fotomodell. De hadde også øvd på å gå med pyntehalsbånd, slik at vi kunne få tatt noen julebilder av de                       På mandag var jeg og besøkte denne frøkna. Hun synes mennesker er ganske skummelt, men har kommet seg veldig! Etter litt bestikkelser med godbiter og tålmodighet, så fikk jeg klappe henne til slutt. Da jeg kom, så fikk jeg noen advarende slag med labben om jeg kom for nær, så det var veldig kjekt å greie å vinne litt tillit. Jeg bruker alltid litt tid på å prøve å bli kjent med katten, spesielt om de er redde, før jeg tar bilder. Er det litt tryggere på meg, så unngår jeg at de ser så redde ut på bildene. Overraskende nok er det ikke så mange av de som bryr seg om selve kameraet.         
    • Hei!  Vi har en retriever på 10 mnd som har i noen mnd nå begynt å bjeffe når han hører lyder utenfor. Vi bor i enden av et byggefelt og nedenfor huset er det en snuplass. Så ikke så ofte det er lyder utenfor. Har forsøkt å ta han bort i fra der han er og ber han legge seg (flere ganger før han hører på meg), men han kan fortsatt bjeffe etter han legger seg. Er på en måte blanding av knurring og bjeffing. Dette skjer kun hjemme! Dersom han ser feks samboeren på utsiden når det er mørkt og han ikke klarer å kjenne han igjen, kan han gjøre det samme. Om det er samboer eller ukjente, så bjeffer/knurrer han helt til de kommer bort, eventuelt han går bort og så er det helt greit. Viser ingen tegn til aggressitivitet. Har noen råd eller lignende erfaringer? Min frykt er bare at det blir værende hos han og at det ikke forsvinner når unghunds perioden er over.. 
    • Hun er så ufattelig søt assa.
         
  • Nylig opprettede emner

×