Jump to content
Hundesonen.no

Omplasseringstund, noen med erfaringer?

Recommended Posts

Hei 

Vi har lenge gledet oss på å få valp i huset,  en finsk lapphund.  Nå har vi også fått tilbud om å overta en 2-åring. Noen med erfaringer? Er den fortsatt lærevillig,  og vil vi kunne forme den slik vi vil en hund skal være? Er det bare fordeler med å slippe valpetiden, eller vil vi miste mye. Vi vet ikke så mye om 2-åringen enda, men vi får ha den på prøve. Vi et veldig i tvil om vi skal velge valpen, eller 2-åringen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er nok positive og negative sider med begge deler. Med ein kvalp må man jo springe ut i tide og utide, tørke tiss og bæsj inne, sikre ting og tang frå skarpe kvalpetenner osv. Mens ein 2 år gammal hund for lengst gjerne er blitt husrein og komt over den verste "ødeleggelses" perioden. Men ein voksen/ung omplasseringshund kan jo også komme med ein del unotar som kan ta tid å trene vekk.

Hundar er jo lærevillige til dei er gamle og grå, men det er individuelt kor morro dei syns det er :P

Trur eg ville vurdert kor mykje tid eg hadde hatt til ein kvalp, då spesielt med tanke på jobb og aleine-heime trening. Kan jo vere verdt og ha omplasseringshunden på prøve og kjenne litt på det? :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
55 minutter siden, Bamsebjørn skrev:

Hei 

Vi har lenge gledet oss på å få valp i huset,  en finsk lapphund.  Nå har vi også fått tilbud om å overta en 2-åring. Noen med erfaringer? Er den fortsatt lærevillig,  og vil vi kunne forme den slik vi vil en hund skal være? Er det bare fordeler med å slippe valpetiden, eller vil vi miste mye. Vi vet ikke så mye om 2-åringen enda, men vi får ha den på prøve. Vi et veldig i tvil om vi skal velge valpen, eller 2-åringen.

Forme og forme..en valp/hund er ikke en smørklatt som man kan forme som man vil. Hver hund er et eget individ som man til en viss grad kan 'forme' på akkurat samme måte som barn. Du kan ha fire helsøsken som har vokst opp under like forhold/samme omsorgspersoner og du kan ende opp med svært ulike voksne individer.. Ergo er hundens genetiske pakke vel så viktig og selvfølgelig ikke minst hva slags eier man er. 

Jeg har/har hatt flere omplasseringshunder og hunder fra hvalpestadiet og jeg kan ikke si at jeg syns det er noen fordel med valp, som jeg ser det. Dog liker jeg ikke denne 'prøveperiode' greia som en del promoterer, dels er ikke hunder klær man har på hjemlån og ikke minst så vil mange hunder ikke vise sitt 'sanne jeg' før det har gått noen måneder. På samme måte som fosterbarn f.eks. Skal man da  sende hunden videre til neste som vil prøve? 

Dog bør man som uerfaren hundeeier få så mye informasjon fra forrige eier som mulig, før man overtar. Særdeles kan det være greit å prøve å få klarhet i hvorfor hunden skal omplasseres? Her skal det absolutt sies at MANGE hunder omplasseres uten at det er noe feil på hunden som sådan, den har bare havnet hos helt feil eiere. 

Finn ut hva som er viktig for dere, før dere går videre. Hvis det f.eks er viktig at hunden skal være omgjengelig med andre hunder f.eks, så er det nok ingen god ide å overta en hund som oppdretter ikke kan ha i egen flokk av samme grunn. Bare et helt enkelt eksempel. 

 

 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Signerer @QUEST i stor grad

Jeg ser stort sett ingen grunn til å velge valp. Her var faktisk omplasseringshunden lettere å "forme " enn den jeg fikk som valp. Han er myk og føyelig av natur , hun andre har en ekstremt sterk vilje og personlighet.  

Jeg er derimot ikke helt enig i det med prøveperiode.  Noen ganger er det full kræsj og noen ganger er ikke forrige eier helt ærlig med seg selv og andre. Det er greit å kunne levere tilbake en hund som feks viser seg å ikke være så barnevennlig etc som annonsert.  

MEN , min erfaring er at hunden ikke blir "seg selv " i det nye hjemmet før etter noen måneder.  Som med mennesker så endrer hundene seg etter hvem de omgåes ..Det kan ta tid å finne sitt nye jeg.  Men alvorlige brister viser seg stort sett etter kort tid. Jeg ville utsatt den for alt den må takle i deres hverdag asap for å avdekke om det er noen større problemer.  Spesielt rundt andre mennesker av alle aldre . 

Men det meste går seg til. Min var skeptisk til det meste ( Bortsett fra folk )  når han kom, siden han hadde bodd i en hundegård langt til skogs, men nå er han med på alt og er trygg på det meste.  Bortsett fra å sove i telt :P

 

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har overtatt en voksen tispe, og det var helt problemfritt. Hun brukte ca 2 mnd på å bli helt "segselv" her hos meg (prøvetiden var på 1 mnd). Spiste litt dårlig i starten. Dette var en "hundegårdshund" som måtte lære litt innemanerer, men en veldig snill og myk tispe. Hun er dog ikke helt som beskrevet da hun er langt mindre skeptisk til fremmede enn jeg trodde hun ville være utfra beskrivelser. Har hatt henne i mange år nå (hun er 10 år) og kunne godt overtatt en annen voksen hund på et tidspunkt. 
Det skal sies at jeg har flere hunder, og noe av det viktigste for meg var at denne nye fungerte med de andre jeg hadde fra før av. Hun ble aldri noen bestis med tispene, men de fungerer sammen på tur. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Vi fikk ei 7 mnd gammel tispe nå, istede for valp, og jeg angrer ikke et sekund! Nå er man jo avhengig av at det er lagt et bra grunnlag i sosialiseringsperioden og sånt da. Men er det i boks så ser jeg bare fordeler. Mindre tenner over alt, slipper unna renslighetstreningen, den kan være med på mye mer med en gang osv. 

 Selvsagt er valper søte og morsomme og det er gøy å kjenne hunden fra den var helt liten, men for min del er det viktigste å få en vellfungerende hund til det vi ønsker den til, og da ser jeg ikke noe negativt med å få en hvor endel av forarbeidet er allerede gjort. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kan egentlig bare si meg enig med de ovenfor! Har også overtatt voksen tipse. Hun var 5,5 år. Vi kjente henne riktignok relativt godt allerede da hun kom fordi vi hadde passet henne over noen uker et par, tre ganger, så vi visste litt hva vi gikk til. 

Husker ikke hvor jeg leste det (kanskje her et sted?), men noen skrev at man kunne dele opp i hvilken grad en voksen omplasseringshunds har slått seg skikkelig til ro i ulike faser: 3 dager, 3 uker og 3 måneder. Jeg telte ikke dager, men følte allikevel at det stemte ganske godt. Etter 2-3 måneder hadde hunden slått seg helt, helt til ro og hun viste noen personlighetstrekk som ikke hadde kommet så tydelig frem tidligere. 

For øvrig kan man fint lære en voksen hund en hel masse nye ting. Min hund hadde en del hverdagslydighet inne, men hadde ikke lært noen "triks" utover "sitt". Det tok litt tid å lære henne å lære (mitt inntrykk er at det ofte tar lenger tid dess eldre de er), men nå går nye kommandoer nokså kjapt! En 2-åring vil mest sannsynlig ta ting fort, så lenge dere er tydelige og trener jevnt :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg overtok en voksen prazsky krysarik tispe i 2011. Det gikk helt greit å lære henne hvilke rutiner vi har her hos oss, man må bare ta tiden til hjelp. Veldig viktig at man ikke regner med at hunden kommer ferdig dressert, spesielt i forhold til frislipp og innkalling sånn helt i startfasen. Som flere i tråden påpeker; det tar tid før hunden slår seg til ro.

Jeg gjør det gjerne igjen, men man skal vite at det kan by på problemer også. Man vet jo ikke alltid hvilken bagasje hunden har med seg. Hater hunden katter f.eks, så kan det bli ganske vanskelig hvis det bor en pus i hjemmet allerede. Har man en hund fra før, bør man se an dynamikken mellom dem også. Her hos oss gikk dette veldig greit vel og merke.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det første er definitivt det mest normale for valper og gårdshunder. Og jeg håper ikke innlegget mitt kan tolkes til at dere ikke skal la valpen sove på fanget eller ha nærkontakt, for det er superviktig! Men jeg for min del synes også det er ganske slitsomt med hunder som må ligge inntil/i nærheten for å sovne, alltid, det er ikke alltid det er praktisk. Selv om det er veldig koselig. 😍
    • Ikke umulig at hun kan campe hos oss 😊 Skal sjekke turnus og alt annet praktisk. 
    • At vi fortsatt setter av tid til alenetrening er ihvertfall viktig, slik jeg forstår dere. Jeg må prøve meg litt fram for å finne ut hvordan han reagerer hvis ikke han får et fang å sove på. Foreløpig er jeg usikker på om han bare elsker nærhet, eller om han er redd for separasjon. Håper sterkt på det første. Tusen takk for alle de gode svarene og erfaringene dere deler! 
    • Min klarer helt fint å slå seg til ro hvor som helst, selv om fanget er den foretrukne liggeplassen. Jeg tror nok heller det handler om å lære hunden trygghet i alle situasjoner, og jeg tror ærlig talt ikke at den blir noe tryggere av å ikke få lov til å ligge på fanget/soverommet.
    • Hvis hundene her får velge, deriblant en valp på 4 mnd, ligger de gjerne klint inntil og oppå meg når de skal sove. Ingen av dem har det minste snev av separasjonsangst. Jeg tenker at hvis man skal se etter tegn på separasjonsangst, må man se på hvordan valpen reagerer når man ikke gir den nærhet. De fleste valper og hunder vil ha nærhet, man kan først snakke om tegn på separasjonsangst hvis valpen ser ut til å oppleve det som svært stressende å miste denne nærheten til eieren. Nå skriver du ikke så veldig mye om hvordan valpen din er, men ut fra det du skriver høres dette ut som en helt normal valp. Jeg har hatt hund tidligere med separasjonsangst og hun taklet definitivt ikke 5 minutter alene som 11 uker. Dersom jeg forsvant bak en dør eller rundt et hjørne reagerte hun med full desperasjon, hun hylte og styrte på til jeg kom tilbake igjen. Det var ikke nøye om jeg var borte et sekund eller et par minutter. Hun søkte seg svært sjeldent på eget initiativ til andre rom enn der jeg var. Hun kunne heller ikke hvile uten at jeg var i umiddelbar nærhet og hvis jeg forflyttet meg rundt i huset for å gjøre diverse ærend klarte hun ikke roe seg ned. Til sammenligning er valpen jeg har nå en normalt trygg valp. Hun kan sitte lenge ute alene og jeg kan gå inn i et annet rom og lukke døra uten at det er noe stress. Hvis jeg blir lenge i et annet rom (20min +) kan hun komme å banke litt på døra, men så går hun og finner på noe annet. Hun sutrer litt når jeg går ut av huset uten henne, men hun er ikke stresset og gir seg etter noen minutter. I bilen er hun som din, klager i begynnelsen før hun legger seg ned. Tenker alt dette er helt normal valpeadferd som går seg til med mengdetrening. Akkurat dette med å legge seg alene er noe som har kommet over tid hos min. Da hun var 8-10 uker lette også hun etter et fang når hun var trøtt, mens nå kan hun gå og legge seg alene dersom jeg er opptatt andre steder i huset. I og med at valpen din sover i egen seng på natta, tyder det jo på at valpen fint kan ligge for seg selv hvis den får mulighet. Med mindre valpen ikke klarer å sove på dagtid uten at det er et fang tilgjengelig, tenker jeg at dette ikke er noe å trene på.
  • Nylig opprettede emner

×