Gå til innhold
Hundesonen.no

Padder


Recommended Posts

Jeg sliter med at min 7 mnd gamle valp spiser padder. Det er en del av dem her vi bor, og ekstra mye nå tydeligvis.

jeg har hatt henne løs når jeg lufter henne for kvelden, men etter to episoder på en uke så innser jeg at det ikke går lengre.

Første gang kom hun ut fra en busk med masse skum rundt munnen, hun tygget og siklet mye før hun spydde opp blandt annet deler av en padde. Jeg leste meg opp og fant ut at det gikk greit så lenge hun ikke ble veldig slapp. Luftet henne til hun var ferdig og spy.

På diverse nettsider så sto det at dette er så ekkelt for dem at de bare gjør det en gang, men idag skjedde det igjen. Hun tygde på en padde og begynte å kaste opp igjen. Jeg tok på bånd og gikk med henne på asfalt veg for å ha bedre oversikt, en padde hoppet over vegen og tror dere ikke den tullingen prøvde å glefse padda igjen..

 

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Jeg begynner iallefall å ha henne i bånd hver gang vi er ute etter skumring. Hun er vandt til å gå en del løs, så vet at det kommer til å skje at hun kommer seg ut om døra går opp og muligheten byr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei som spiste giftig sopp, flere ganger. 
Hun gikk med munnkurv en lang periode, og prøvde å trene henne til å ikke ta sopp. 

Etter at hun klarte å få i seg hvit fluesopp (dødlig) 2 ganger, og overlevde, ble hun strømmet på sopp (faktisk). 
Men jeg ville helt klart prøvd å trene på hyggelige måter først, spesielt hvis padder ikke er farlig for dem å spise. 

Han jeg har nå spiser Lemen, og kaster de opp etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har prøvd seg på lemen også, men de kommer i retur og så er det greit heldigvis. Paddene får henne til å sikle og spy mye og lenge.

Men munnkurv var jo et bra forslag, hadde ikke tenkt på det i det hele. Det er jo ikke snakk om mye bruk heller, bare siste luftetur før sovetid nå om sommeren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...