Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet oppfordrer til avliving av villkatter


QUEST
 Share

Recommended Posts

Flott, som jeg alltid har sagt: det PETA i USA holder på med er ikke nødvendigvis så revnanes galt. Å avlive dyr som er forvillet, skadet, "toget er gått", de er en av millioner av like skjebner. Skjebner som koster enormt med tid, penger og energi for å skape noe "halvveis" - og kanskje i 5-10% av tilfellene noe kjempebra og unikt du aldri ville vært uten. Men med så mange katter, så mange problemer hva gjelder dyrevelferd og også lokal fauna, mener jeg at man må gå tilbake til ren kost-nytte og tenke som mattilsynet. Avlivning er humant, det er effektivt, det stopper et problem, det skaper bedre muligheter for de kattene som har virkelig potensiale, det hjelper lokal fauna og det hjelper dyrebeskyttelsene i å spare penger de kan bruke på mer dyrevelferd.

Det er et menneskeskapt problem, og vi som mennesker må finne den riktige veien ut av det. IMO er den riktige vegen å rydde opp, og fjerne problemene vi har skapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Flott, som jeg alltid har sagt: det PETA i USA holder på med er ikke nødvendigvis så revnanes galt. Å avlive dyr som er forvillet, skadet, "toget er gått", de er en av millioner av like skjebner. Skjebner som koster enormt med tid, penger og energi for å skape noe "halvveis" - og kanskje i 5-10% av tilfellene noe kjempebra og unikt du aldri ville vært uten. Men med så mange katter, så mange problemer hva gjelder dyrevelferd og også lokal fauna, mener jeg at man må gå tilbake til ren kost-nytte og tenke som mattilsynet. Avlivning er humant, det er effektivt, det stopper et problem, det skaper bedre muligheter for de kattene som har virkelig potensiale, det hjelper lokal fauna og det hjelper dyrebeskyttelsene i å spare penger de kan bruke på mer dyrevelferd.

Det er et menneskeskapt problem, og vi som mennesker må finne den riktige veien ut av det. IMO er den riktige vegen å rydde opp, og fjerne problemene vi har skapt.

Problemet og hindringen her er alle de steingale katte'damene' av begge kjønn, som ikke har vært i nærheten av jording siden fødselen.. Disse er et studium verdt og enhver psykiaters ønskedrøm, skulle man behøve studieobjekter..

Jeg trodde jeg hadde sett det meste av hårresiende innlegg på sosiale medier angående katter men man blir stadig overrasket.. En person skrev et meget pent innlegg på en side og ba om råd for hvordan hen skulle holde katter vekk fra sine blomsterbed. At garasje/uthus var helt nedpisset hadde vedkommende 'godtatt' og hdde resignert på det området.vedkommende fikk da flere råd men se.. Her kommer også EIER av kattene på banen..Skjeller spørsmålstilleren huden full og ber vedkommende lette på ræva og komme seg ut å passe på bedene, hvis det nå var så om å gjøre... :blink: og så skjønner ikke folk hvorfor det er så mange kattehatere og hvorfor så mange katter bare 'forsvinner'.. 

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke "villkatter" i Norge. De tåler ikke norsk klima på vinterstid, så de kattene man snakker om her er som regel et resultat av uansvarlige katteeiere som lar kattene formere seg i ett sett. Hjemløse katter vil være mer passende.

Hadde vært mye mer nyttig i disse feriedager hvor katter dumpes som avfall, og jobbe for at nye katter ikke blir født, enn at man skal oppfordre til avlivning.

Hva med å innføre krav om kastrering/sterilisering? 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Misky skrev:

Det finnes ikke "villkatter" i Norge. De tåler ikke norsk klima på vinterstid, så de kattene man snakker om her er som regel et resultat av uansvarlige katteeiere som lar kattene formere seg i ett sett. Hjemløse katter vil være mer passende.

Hadde vært mye mer nyttig i disse feriedager hvor katter dumpes som avfall, og jobbe for at nye katter ikke blir født, enn at man skal oppfordre til avlivning.

Hva med å innføre krav om kastrering/sterilisering? 

 

 

Sorry men det finnes flere og mange eksempler på katter som har gått ute i årevis og produsert nye påløpende bånd..Så det er en sannhet med store modifikasjoner at katter ikke tåler norsk vinter. Som forøvrig er svært variabel , avhengig av geografi.

Påbudt kastrering for alle katter hadde vært en begynnelse men hvor mange ville fulgt opp her?  Og hva mener du man skal gjøre med de mange tusen vill/hjemløse kattene som allerede finnes? Det er udiskutabelt at det ikke på langt nok finnes brukbare/interesserte nye hjem til alle disse og da snakker jeg ikke om kattehoarders, som på død og liv skal redde ALT av katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Sorry men det finnes flere og mange eksempler på katter som har gått ute i årevis og produsert nye påløpende bånd..Så det er en sannhet med store modifikasjoner at katter ikke tåler norsk vinter. Som forøvrig er svært variabel , avhengig av geografi.

Påbudt kastrering for alle katter hadde vært en begynnelse men hvor mange ville fulgt opp her?  Og hva mener du man skal gjøre med de mange tusen vill/hjemløse kattene som allerede finnes? Det er udiskutabelt at det ikke på langt nok finnes brukbare/interesserte nye hjem til alle disse og da snakker jeg ikke om kattehoarders, som på død og liv skal redde ALT av katter.

Først og fremst må det jobbes med folks holdninger til kattehold tenker jeg. Påbudt registrering OG sterilisering kunne vært en begynnelse, for akkurat nå tyter det katter.

Gaupen er den eneste villkatten vi har i Norge. Disse "villkattene" kommer som regel fra et hjem. Ved å kalle dem "villkatter" føler jeg man fraskriver seg menneskenes rolle i problemstillingen, for det er et menneskeskapt problem. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Misky skrev:

Først og fremst må det jobbes med folks holdninger til kattehold tenker jeg. Påbudt registrering OG sterilisering kunne vært en begynnelse, for akkurat nå tyter det katter.

Gaupen er den eneste villkatten vi har i Norge. Disse "villkattene" kommer som regel fra et hjem. Ved å kalle dem "villkatter" føler jeg man fraskriver seg menneskenes rolle i problemstillingen, for det er et menneskeskapt problem. 

Folks holdninger kommer ikke til å endre seg, så lenge det finnes en overflod av vill/hjemløse katter. Heller tvert om. En voldsom mengde frittgående katter enten de er hjemmehørende et sted eller er 'ville' øker bare presset på smådyr/fuglfauanen og ikke minst fører det til ergrelse/forbannelse hos de som blir utstt for nedpissede/nedskitte hus/garasjer/uthus /hager. Husker jeg ikke feil ble det anslått at det bare i Stavangerområdet befant seg 10 000!! forvillede katter! Et voldsomt antall og hvilken skade disse gjør og hvilke lidelser de selv blir utsatt for, kan man jo bare tenke seg. 

Igjen, det er direkte feil å påstå at alle hjemløse katter har hatt et hjem, det finnes massevis av eksempler på at 'villkatter' formerer seg ute, gjennom flere generasjoner, også i vårt land. Ikke minst godt hjulpet av diverse 'god'hjerta kattedamer som driver å forer på disse kattene. At de således bare forsterker og opprettholder problemet, gir de enten fullstendig  beng i, eller har ikke såpass fattevene at de forstår det selv.

Svært få om noen katter steriliseres. Det er STOR forskjell på inngrepene sterilisering og kastrering.. Bare prøv å overtale en partner til kastrering istedenfor sterilisering for å unngå flere barn hjemme... ;) 

Selvsagt er det et menneskeskapt problem, ingen har vel påstått noe annet? 

Du svarer fremdeles ikke på hva man skal gjøre med de utallige tusen uønskede kattene som allerede finnes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

 

Bare prøv å overtale en partner til kastrering istedenfor sterilisering for å unngå flere barn hjemme... ;) 

 

 

Katter er heldigvis ikke mennesker da. Tror ikke et avlivningsvedtak for mennesker uten et sted å bo ville være enkelt å overbevise en partner om heller :P

Jeg er heller ikke uenig i det du skriver, men om man så avlivet alle disse "villkattene" som du sier, så ville det jo ikke tatt lang tid før man hadde samme problem igjen - hvis man ikke tar tak i folks dårlige holdning til kattehold.

Dette problemet må tas i rota hvis man skal få en varig effekt. Holdningskampanjer, krav om sterilisering/kastrering, og ikke minst en sterk sosial fordømmelse av nøttehuer som dumper katter. Det er så ALTFOR enkelt og løssluppent med kattehold for tiden. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, QUEST said:

Svært få om noen katter steriliseres. Det er STOR forskjell på inngrepene sterilisering og kastrering.. 

Men det er kanskje fortsatt noen som tror at det heter kastrering på hannkatter og sterilisering på hunnkatter? Husker dette var en evig diskusjon på diverse kattefora da jeg fikk min første katt for 20 år siden, men hadde inntrykk av at de fleste nå var inneforstått med at det heter kastrering uansett kjønn. Sterilisering av katt tviler jeg på at der er noen som driver med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med katter som ikke har hatt menneskelig kontakt fra ung alder, er at de er veldig redde for folk, stresses lett og blir aldri helt fortrolige som kjæledyr. Sosialisering fra fødsel har veldig mye å si. Villkatt er ikke en helt korrekt betegnelse, men det beskriver min erfaring med slike katter godt.
At noen velger å bruke ressurser på slike katter over katter som egner seg bedre som kjæledyr, er utenfor min fattevne. Det er ikke mangel på gode kjæledyremner og disse burde prioriteres.

Holdningskampanjer, priskampanjer på kastrering og chip osv. har man jo prøvd i alle år, uten at det har blitt noe bedre. Den gjengse holdningen er at kattehold er billig, vedlikeholdsfritt og lite krevende. Katter har svært lav verdi i samfunnet og jeg vet ikke hvordan dette kan løses. Jeg vurderer å skaffe katt om noen år og tenker mye på å ta fullstendig avstand fra hele greia ved å kjøpe rasekatt.

Den kortsiktige løsningen på katteproblemet er masseavliving. Mattilsynet var heller ikke for å innføre krav om at alle katter skal være id-merket. Forhåpentligvis ville mange nok merket til at færre hadde dumpet dyrene, men det ville i det minste gjort det enklere å avlive dyr da man hadde sluppet å bruke tid på å vurdere om den er forlatt eller bare har kommet bort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kattedame, altså frivillig i en dyrebeskyttelsesforening ikke tilknyttet DB Norge, er jeg uenig med damen som intervjues. Ikke alle kan eller bør reddes. Kattunger, ja, om de er friske, er det håp for de fleste, men voksne som har gått ute lenge bør vurderes nøye (det varierer veldig hvor tamme de er), og de som er født hjemløse er det sjelden mulig å rehabilitere på en dyrevelferdsmessig måte. Det tar måneder, for ikke å si år, og stressnivået er skyhøyt i lang tid hos disse kattene. Og til slutt er det beste man kan håpe på at de tolererer en eller to bestemte personer. Tillitsfulle og sosiale blir de aldri. Jeg er altså helt enig med MT. Og jeg er veldig glad for at foreningen jeg tilhører har samme syn som meg på dette, vi holder ikke liv i alt. Men vi vurderer hvert tilfelle for seg. F.eks. fanget vi inn en mor med en unge (hadde vært tre, men to ble drept av ukastrerte hanner). Mor var selv født hjemløs, og helt fullstendig panisk da hun kom innendørs. Normalt ville hun blitt avlivet hos oss, men ungen var kun en uke gammel, og mor lot oss håndtere den så mye vi ville, hvilket var avgjørende for ungens skjebne. I tillegg kunne moren få komme tilbake som låvekatt på gården hun holdt til ved etter kastrering og avvenning. Noen ville kanskje vært så kyniske at de hadde avlivet begge, men vi avliver ikke friske unger med en fremtid, spesielt ikke når det fantes løsninger.  Ungen ble adoptert ut i går, faktisk, veldig vemodig for oss som har hatt henne siden hun var en uke gammel, men hun var fantastisk selvsikker, trygg og tillitsfull, og vi er stolte av hvordan hun utviklet seg. Mor har det fint som låvekatt.

En annen ting som irriterer meg er helse. Jeg vet at flere foreninger adopterer ut katter som har testet positivt på FIV (kattehiv) eller FeLV (smittsom leukemi) som innekatter. Hos oss er positive utslag på dette automatisk avliving. I tillegg har vi et etisk standpunkt som ikke er forenelig med innekatter, så det adopterer vi ikke ut. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Mattilsynet/Torunn Knævelsrud her. (bra dame!)
For en kort periode så hjalp jeg til som fosterhjem, og i den perioden så jeg nok av "villkatter" som er født ute og levd mesteparten av livet ute som plutselig nå skulle bli tvunget til å være innendørs og bo med mennesker. Kattene tilbringer jo resten av sitt liv som en redd, stressa hårball under sofaen. For et liv. Nå var den jaggu redda, gitt.. Utallige fosterhjem med slike katter, som heller kunne brukt tid og penger på en katt som man faktisk kan gjøre om til en sosialisert hyggelig pus.
 

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror som allerede nevnt, at et av de største problemene her er alle disse 'snille og godhjerta' katteredderne som med helt misforstått snillisme skal redde ALT og blir alldeles hysteriske hvis det er snakk om å rydde opp i bestander med villkatter. Villkatter er her for enkelhets skyld en betegnelse som benyttes om bestander med både forvillede ( har tidligere hatt et hjem) og katter født ute. Det 'reddes' og fores på disse kattene over en lav sko og det later til at det er plent umulig å få disse til å forstå at de langtfra er så 'snille' som de innbiller seg og at med denne foringa bare bidrar til og vedlikeholder problemet. Synet på katter kommer aldri til å forandre seg, så lenge de formerer seg som rotter og finnes i overflod ute, til stor skade for småviltfaunaen og ikke minst til ergrelse for folk som for hus/hjem/hage nedpisset og nedskitt. 

Påby kastrering fra 6 mnd alder senest og merking. Katter som ikke er merket og kastrert, blir avlivet, uten noe om og men. Holdningskampanjer har som allerede nevnt vært prøvd i flere år og eneste resultat er bortkastede penger og stadig flere katter.. Forby foring av utekatter. 

Kattehjem/redningstasjoner eller hva nå man skal kalle dem skal ha veterinærkontroll 1 gang pr.mnd. Her avlives alt som ikke er helt friskt og som ikke egner seg som tamme husdyr. Det skal altså ikke avgjøres av 'redderne' selv men av veterinær. 

 

  • Like 5
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Forøvrig er jeg ikke overbevist om at kattunger etter villkatter nødvendigvis automatisk blir gode verdensborgere. Avhengig av graden forvillelse ligger det såpass i genene at de aldri vil ha roen et husdyr har. Se gjerne til ulv i fangenskap som forsøkes å temmes.

Nå er det stor forskjell på ville dyr som har vært ville siden tidenes morgen, og dyr som bare har vært forvillet i noen få generasjoner. 

Min erfaring er i tillegg stikk motsatt av det du skisserer her. Jeg har hatt mange kattunger født av forvillede mødre (aner selvfølgelig ikke noe om hvor mange gen. det går bakover), og tamme har de blitt alle sammen. Er de under 12 uker, så har jeg faktisk aldri hørt om noen som ikke har blitt helt normale familiekatter, med de individuelle forskjellene de innebærer. Nyeste eksempelet har jeg i hus nå, fire små, de to første var ca 8 uker da de kom inn, og de purrer lystig når de blir kost på magen, og de to siste, kom inn halvannen uke senere, er på god vei. Eller hun jeg fortalte om tidligere, som er superselvsikker og så tillitsfull at det grenser til usunt. Et kull i fjor, født av hjemløs mor, kom inn 5-6 uker gamle, og allerede tillitsfulle, og det skjer faktisk stadig. 
Er de over 12 uker når de kommer inn, derimot, så krever det som regel mer jobbing, jo mer, jo eldre. Men jeg hadde et kull på fire i fjor, som var 4-41/2 mnd da de kom inn, og de har det blitt skikkelige "folk" av, alle samme. 
Jeg kunne fortalt masse mer, om andre kull fra andre fosterhjem, som erfarer akkurat det samme, men poenget er at det du skriver rett og slett ikke stemmer mer virkeligheten.

13 timer siden, QUEST skrev:

Jeg tror som allerede nevnt, at et av de største problemene her er alle disse 'snille og godhjerta' katteredderne som med helt misforstått snillisme skal redde ALT og blir alldeles hysteriske hvis det er snakk om å rydde opp i bestander med villkatter. Villkatter er her for enkelhets skyld en betegnelse som benyttes om bestander med både forvillede ( har tidligere hatt et hjem) og katter født ute. Det 'reddes' og fores på disse kattene over en lav sko og det later til at det er plent umulig å få disse til å forstå at de langtfra er så 'snille' som de innbiller seg og at med denne foringa bare bidrar til og vedlikeholder problemet. 

Faktisk er det i en del tilfeller stikk motsatt.Det kalles TNR (Trap, Neuter, Release), og da "reddes", altså kastreres, og fôres kattene over en lav sko. Det er en logikk bak det, og det er at om man fjerner en koloni, så vil det kjapt samles en ny. Man vedlikeholder ikke problemet, man skaper bare ikke et nytt av samme slag. Dette er en godt utprøvd metode i mange land, og vi, altså "min" forening, benytter oss av den der det er hensiktsmessig. 

Sitat

Påby kastrering fra 6 mnd alder senest og merking. Katter som ikke er merket og kastrert, blir avlivet, uten noe om og men. Holdningskampanjer har som allerede nevnt vært prøvd i flere år og eneste resultat er bortkastede penger og stadig flere katter.. Forby foring av utekatter. 

Holdningskampanjer virker faktisk. Vi har hatt merkbar nedgang i kattunger født ute i vårt distrikt, spesielt i byområder, etter at vi startet med kastreringskampanje. 

Å forby fôring av forvillede katter er i overkant kontrollerende, og umulig å håndheve. En ting er avliving, en annen ting er sakte død pga sult, det er dyreplaging, og et lovfestet påbud om å la tamdyr sulte tror jeg du aldri vil få bred støtte for ;)

Sitat

Kattehjem/redningstasjoner eller hva nå man skal kalle dem skal ha veterinærkontroll 1 gang pr.mnd. Her avlives alt som ikke er helt friskt og som ikke egner seg som tamme husdyr. Det skal altså ikke avgjøres av 'redderne' selv men av veterinær. 

 

Altså, vi gjør dette på frivillig basis. Den dagen det offentlige letter på stumpen og gjør noe som helst, så kan de styre som de vil, men enn så lenge er faktisk alle disse kattene i privat eie. Jeg synes det offentlige, altså MT, har mer enn nok de bør ta seg når det kommer til elendige eiere før de skal legge seg borti dem som gjør jobben de ikke gjør når det kommer til løskattproblematikken. Ta f.eks. en sak jeg nylig var borti: Flere ukastrerte katter, nå også et kull på fire, boende i elendige forhold, type egen dritt. MT mente det ikke var noe problem. Men du mener altså alt de heller skal prioritere å gå etter de som forsøker å rehabilitere en redd katt. Jeg er enig i at ikke alle redde katter kan og bør reddes, men det verken bidrar til problemet, eller går ut over andre enn den ene katten. Det koster verken samfunnet eller deg så mye som en krone, heller. 

Til din orientering, så har alle organisasjoner jeg vet om alle katter til helsesjekk med en gang de blir tatt inn. Det er helt nødvendig for å sikre alle, både de som er på hjelpesentre og i fosterhjem. Når det kommer til mentalitet, så er ikke veterinærer alltid de rette til å ta slike avgjørelser, da selv de tammeste katter (og hunder) kan bli spinnville på klinikken. Og motsatt. Jeg har opplevd at mine egne katter, som er normalt tillitsfulle, har fått panikk på klinikken, og jeg har opplevd livredde, nyinnfangede katter virke som roligheten selv fordi de er stive av skrekk. Og alle variasjoner av disse. Tipper mange her har hunder så blir paniske hos vet'n. Altså, hvordan et dyr oppfører seg hos en dyrlege forteller lite, om noe, om et dyrs generelle mentalitet. 
Når det er sakt, så har våre veterinærer i praksis det siste ordet når det kommer til liv og død, men vi fosterhjem blir tatt med på råd angående hvordan katten oppfører seg hjemme. Avgjørelsen blir sjelden tatt de første dagene, heller, da katter som har gått ute en stund kan trenge noen dager på å vise sitt egentlige seg. F.eks. fanget jeg inn en katt i vinter, og den første kvelden var hun vettskremt. Dagen etter på klinikken var hun stiv av skrekk, og fortsatt er hun pissredd dyrleger. På dag to viste hun hvem hun var, hvilket er den mest tillitsfulle og kosete katten jeg noensinne har vært borti. Tenk om hennes skjebne skulle blitt avgjort mens hun fortsatt var i fight or flight-modus, eller fordi hun er redd dyreklinikken.

Til tross for at det er et stort problem med løskatter, så skal vi aldri glemme at det tross alt er levende enkeltskapninger vi snakker om, ikke statistikker og tall. Hver enkelt av dem har rett til å bli respektert for det individet de er, og den egenverdien de lovfestet har krav på. Å avlive i store mengder uten diskriminering fratar dem både respekten og egenverdien, og minner egentlig mest om kvotehenrettelser fra Stalins tid (uten sammenligning forøvrig). Nedslakting er aldri løsningen på noe problem ;)

Endret av Lene_S
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Lene_S said:

Nå er det stor forskjell på ville dyr som har vært ville siden tidenes morgen, og dyr som bare har vært forvillet i noen få generasjoner. 

Min erfaring er i tillegg stikk motsatt av det du skisserer her. Jeg har hatt mange kattunger født av forvillede mødre (aner selvfølgelig ikke noe om hvor mange gen. det går bakover), og tamme har de blitt alle sammen. Er de under 12 uker, så har jeg faktisk aldri hørt om noen som ikke har blitt helt normale familiekatter, med de individuelle forskjellene de innebærer. Nyeste eksempelet har jeg i hus nå, fire små, de to første var ca 8 uker da de kom inn, og de purrer lystig når de blir kost på magen, og de to siste, kom inn halvannen uke senere, er på god vei. Eller hun jeg fortalte om tidligere, som er superselvsikker og så tillitsfull at det grenser til usunt. Et kull i fjor, født av hjemløs mor, kom inn 5-6 uker gamle, og allerede tillitsfulle, og det skjer faktisk stadig. 
Er de over 12 uker når de kommer inn, derimot, så krever det som regel mer jobbing, jo mer, jo eldre. Men jeg hadde et kull på fire i fjor, som var 4-41/2 mnd da de kom inn, og de har det blitt skikkelige "folk" av, alle samme. 
Jeg kunne fortalt masse mer, om andre kull fra andre fosterhjem, som erfarer akkurat det samme, men poenget er at det du skriver rett og slett ikke stemmer mer virkeligheten.

For meg kommer det an på hvilken virkelighet vi snakker om. Det er forskjell på ekte villkatt https://en.wikipedia.org/wiki/European_wildcat

Villkatt som har levd ute i mer enn 3-5 generasjoner, og villkatt som er inntil 3 generasjoner forvillet. Jeg tror ikke det bare er å bli født i fangenskap også er man automatisk tilpasset situasjon, særlig ikke om mor har vært forvillet i mer enn 3-5 generasjoner. Vi har forøvrig en katt i utvidet familie som er rasekatt gjennom generasjoner, den er helt klikkus mongus og biter deg i halsen om du bærer den, klorer og freser. Jeg føler katter, selv etter de x antall årene det sies at de har blitt domestisert, enda har mye wild DNA i seg som av og til titter fram selv hos den mest tamavla katta i verden. Derfor tenker jeg at rent DNA-messig er det ikke store endringer å spore, jeg tipper det ligger mer i individets særpreg. Slik som at det finnes grizzlybjørn som er "helt tam" selv om den aldri har vært avla til husdyr. Tilfeldige genetiske mutasjoner med anlegg for å knytte seg til mennesker. Men ja, dette er bare mine tanker om det, tenker høyt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Lene_S skrev:

Faktisk er det i en del tilfeller stikk motsatt.Det kalles TNR (Trap, Neuter, Release), og da "reddes", altså kastreres, og fôres kattene over en lav sko. Det er en logikk bak det, og det er at om man fjerner en koloni, så vil det kjapt samles en ny. Man vedlikeholder ikke problemet, man skaper bare ikke et nytt av samme slag. Dette er en godt utprøvd metode i mange land, og vi, altså "min" forening, benytter oss av den der det er hensiktsmessig. 

Jeg er fullstendig klar over at TNR praktiseres med et visst hell flere steder i verden. Dog..som jeg ser det så er det avhengig av noen faktorer for å virke. Selv om man har en etablert koloni, så vil ikke det forhindre at det fødes stadig flere kattunger, enten i hjem eller av ukastrerte katter som har unnsluppet/unngått kastrering. Hvor tror man disse gjør av seg? Selv om den etablerte kolonien skulle holde dem vekk fra sitt område, så måtte de jo fortrekke en plass.. Sist men ikke minst, det vil avhenge veldig av at de som styrer med dette , har hodet sånn noenlunde riktig skrudd på..og her skorter det åpenbart i stor grad, noe man får bekreftet gang på gang i diverse sosiale media. Jeg har sagt det før og jeg gjentar; det er åpenbart vesentlige mangler i toppetasjen på en hel del av disse 'redderne'. 

7 timer siden, Lene_S skrev:

Holdningskampanjer virker faktisk. Vi har hatt merkbar nedgang i kattunger født ute i vårt distrikt, spesielt i byområder, etter at vi startet med kastreringskampanje. 

Å forby fôring av forvillede katter er i overkant kontrollerende, og umulig å håndheve. En ting er avliving, en annen ting er sakte død pga sult, det er dyreplaging, og et lovfestet påbud om å la tamdyr sulte tror jeg du aldri vil få bred støtte for ;)

Gjør de? Åpenbart ikke i Stavanger f,eks der det vel ble anslått at det var ca 10 000!! forvillede katter. Et enormt antall men det er kanskje noe spesiellt med folk i det området? Holdningskampanjer virker kanskje ikke på dem? 

Tja..i et land som er så glad i detaljkontroll av innbyggerne , så tror jeg de fleste ville svelge også et slikt forbud ganske greit..Dette er jo på toppen av det hele fornuft bak. Svært mange lover er umulig å totalhåndheve, det er evo alle klar over? Dog vil det ha rn viss virkning uansett.  

Dyreplaging? Tja..men det er altså ikke dyreplaging å holde mer eller mindre liv i villkatter? Samt å legge forholdene til rette for ennå flere villkatter? Hva skal man gjøre  da? Siden disse redderne klikker i både vater og vinkel, hvis det i det hele tatt blir snakk om å redusere bestanden av elskelige små pusekatter?  Det etterlyses jo engasjement fra myndighetene her, når disse kommer på banen og prøver å rydde oppi ukontrollerte bestander, så er det bare ufattelig grusomt? Skal myndighetene begynne å lønne disse mentalkasusene, sånn at de kan ekspandere sin 'rednings'virksomhet? 

7 timer siden, Lene_S skrev:

Altså, vi gjør dette på frivillig basis. Den dagen det offentlige letter på stumpen og gjør noe som helst, så kan de styre som de vil, men enn så lenge er faktisk alle disse kattene i privat eie. Jeg synes det offentlige, altså MT, har mer enn nok de bør ta seg når det kommer til elendige eiere før de skal legge seg borti dem som gjør jobben de ikke gjør når det kommer til løskattproblematikken. Ta f.eks. en sak jeg nylig var borti: Flere ukastrerte katter, nå også et kull på fire, boende i elendige forhold, type egen dritt. MT mente det ikke var noe problem. Men du mener altså alt de heller skal prioritere å gå etter de som forsøker å rehabilitere en redd katt. Jeg er enig i at ikke alle redde katter kan og bør reddes, men det verken bidrar til problemet, eller går ut over andre enn den ene katten. Det koster verken samfunnet eller deg så mye som en krone, heller. 

Se vedlegg 1.

7 timer siden, Lene_S skrev:

Til din orientering, så har alle organisasjoner jeg vet om alle katter til helsesjekk med en gang de blir tatt inn. Det er helt nødvendig for å sikre alle, både de som er på hjelpesentre og i fosterhjem. Når det kommer til mentalitet, så er ikke veterinærer alltid de rette til å ta slike avgjørelser, da selv de tammeste katter (og hunder) kan bli spinnville på klinikken. Og motsatt. Jeg har opplevd at mine egne katter, som er normalt tillitsfulle, har fått panikk på klinikken, og jeg har opplevd livredde, nyinnfangede katter virke som roligheten selv fordi de er stive av skrekk. Og alle variasjoner av disse. Tipper mange her har hunder så blir paniske hos vet'n. Altså, hvordan et dyr oppfører seg hos en dyrlege forteller lite, om noe, om et dyrs generelle mentalitet. 
Når det er sakt, så har våre veterinærer i praksis det siste ordet når det kommer til liv og død, men vi fosterhjem blir tatt med på råd angående hvordan katten oppfører seg hjemme. Avgjørelsen blir sjelden tatt de første dagene, heller, da katter som har gått ute en stund kan trenge noen dager på å vise sitt egentlige seg. F.eks. fanget jeg inn en katt i vinter, og den første kvelden var hun vettskremt. Dagen etter på klinikken var hun stiv av skrekk, og fortsatt er hun pissredd dyrleger. På dag to viste hun hvem hun var, hvilket er den mest tillitsfulle og kosete katten jeg noensinne har vært borti. Tenk om hennes skjebne skulle blitt avgjort mens hun fortsatt var i fight or flight-modus, eller fordi hun er redd dyreklinikken.

Til tross for at det er et stort problem med løskatter, så skal vi aldri glemme at det tross alt er levende enkeltskapninger vi snakker om, ikke statistikker og tall. Hver enkelt av dem har rett til å bli respektert for det individet de er, og den egenverdien de lovfestet har krav på. Å avlive i store mengder uten diskriminering fratar dem både respekten og egenverdien, og minner egentlig mest om kvotehenrettelser fra Stalins tid (uten sammenligning forøvrig). Nedslakting er aldri løsningen på noe problem ;)

jeg skal ikke uttale meg om hva 'alle' slike 'redningsteder' har for praksis når det kommer til veterinærkontroll men var det du eller en annen her i tråden som opplyste om at enkelte steder plasserer de ut katter med dødelige sykdommer som innekatter?  Bare noe slikt sier jo ALT og mere til om den totale mangelen på vett og forstand hos 'redderne'. 

Det er ikke snakk om å drasse katter med på en klinikk, veterinær oppsøker 'kattehjemmet' en gang pr.mnd og evaluerer inneværende bestand. 

Respekt, egenverdi i all ære..men kom med et konkret og gjennomført forslag som hjelper alle og som faktisk GJØR noe med problemet.. en mengde fine ord gjør som kjent lite i praksis.

1; 

image.jpg

image.jpg

Beklager rotete svar men jeg hadde glemt at jeg blir logget ut av sonen i hytt og pine, så derfor tilleggene. 

 

Som man sikkert forstår, så har jeg ikke så voldsomt mye til overs for en hel del av disse katteredderne..Det skal for ordens skyld sies, at joda det finnes så absolutt de som har gangsyn og et fornuftig syn på katter også involvert men de later til å drukne i hylekoret av 'hjertevarme' reddere..

Ett par eksempler; lokalt er vi 'velsignet' med noen av disse ivrige  'hjertevarme' som skal 'redde' alle katter som stikker snuta utafor ytterdøra hjemme. Alle som en er tydeligvis ifølge disse døden nær av sult og tørst( også midt på sommeren..) og er hjemløse stakkare, som bør fanges inn og plasseres i kattehus. Når mer eller mindre frustrerte eiere, gang på gang kommer på banen og opplyser om at nei, 'Mons' og 'Pusi' har et hjem og er innom og spiser hver dag, så vennligst ikke ta inn kattene og for dem, så taler de for fullstendig døve ører.. 'Redderne' gir fullstendig beng og samme visa oppatt og oppatt med gjevne mellomrom. Endel av eierne blir etterhvert( forståelig nok) nokså irriterte og prøver å si ifra med litt større bokstaver..når det inn? Nope..neste uke er det nye ( og de samme )  katter som på død og liv må 'reddes'..

Huseier får hus/hage fullstendig nedpisset og nedskitt. Spør pent om råd for å holde kattene unna. Eier kommer på banen og skjeller huseier ut og ber vedkommende 'lette på ræva' og komme seg ut å passe på eiendommen hvis det nå plager hen så voldsomt at kattene pisser og skiter på hens eiendom. :blink:

 

Endret av QUEST
Ble logget ut igjen..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...