Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki


AnkiogBonita
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt to salukier i familien for en del år siden. Den første hadde mye mataggresjon blandet annet, og ble dessverre avlivd i relativt ung alder pga adferdsproblemer (tror det var en blanding av litt useriøs oppdretter og dårlig oppdragelse av eier). 

Den andre er en fryd av en hund. Mange år siden jeg har møtt han nå, men han var rolig, ganske sosial, snill, enkel å ha med å gjøre. Rett og slett en snill og vennlig sjel. Han er vel iallfall 13 år nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt saluki ett drøyt år, han er 16 mnd og fortsatt umoden. 

Når det er sagt, så har livet med saluki så langt vært akkurat som forventet. Vi er skikkelig kompiser :wub: 

Han er en vennlig og myk hund. Helt passe reservert til fremmede, og ekstremt lojal mot dem han kjenner og stoler på. Utrolig lettlært, men må være i "humør til det" for å gidde repetisjoner. Svært utholdende fysisk, morsom å ha med på lange løpeturer. Han orienterer seg i all hovedsak på overvær og synet er utrolig godt.  

Det kan være vanskelig å få et bilde av hva som er rasetypisk og hva som er dårlig miljø/avl. Det er en litt sær hund, men en bra saluki er likevel skikkelig bra!

Det er en hund som vekker oppsikt, kan være litt småslitsomt å ha han med i byen :icon_redface: Enten kommentarer på hvor fin han er eller hvor tynn han er.. Noe spes du lurer på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt saluki i nå ganske nøyaktig 8 år, men har begrenset erfaring med andre enn mine egne. Jeg oppfatter dem som hunder som blir sent modne i hodet, de er valper og unghunder lenge. Trenger konsekvent og "rettferdig" oppdragelse, for de har ganske mye meninger og kan bli skrekkelig kreative. 

Syns livet med saluki er veldig enkelt, tatt i betraktning at det er en hund med lite interesse for å jobbe med lydighet ol. og har mye jakt i seg. Men når det er sagt så har jeg veldig god innkalling på min, han kan gå løs blant løse kaniner og høner uten stress, men katt det bare MÅ han jakte litt på altså. Mine har vært lette å snakke til og fått relativt god hverdagslydighet inn kjapt (minus matstjeling, jeg får ikke til matstjeling). Hannen min har matforsvar for andre hunder, men aldri vist noe som helst slikt mot mennesker. Min er litt sær da, for inne er han et skikkelig petimeter, da skal alt foregå i ordnede former og rutiner er noe han ELSKER. 

Minuset er at det er "mye" hund, selv om de er slanke så er de ganske store. De har endel meninger og kan være ekstremt kreative som unghunder om de kjeder seg eller noe ikke passer dem. Er noe aleneproblemer på rasen, hvor utbredt det er vet jeg ikke. De virker for mange "skjøre" og "sarte" men de er ikke så ille som de ser ut, etter min erfaring. Man kommer langt med å bare forvente at de takler ting og da gjør de somregel det. De trenger ikke få lov til å tenke så mye på ting selv alltid. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...