Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki

Recommended Posts

Hvordan er det å leve med en Saluki? Har fått mer og mer sansen for denne nydelige rasen, men har null erfaring med rasen. Kun møtt på 4 stykker. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt rasen men vurdert den. Dog er det forbausende mye og kraftig lyd i de individer jeg har møtt ( og hørt) og jeg vil si at adferden ift andre hunder er variabel.. Så de ble strøket fra min 'kanskjeliste'. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt to salukier i familien for en del år siden. Den første hadde mye mataggresjon blandet annet, og ble dessverre avlivd i relativt ung alder pga adferdsproblemer (tror det var en blanding av litt useriøs oppdretter og dårlig oppdragelse av eier). 

Den andre er en fryd av en hund. Mange år siden jeg har møtt han nå, men han var rolig, ganske sosial, snill, enkel å ha med å gjøre. Rett og slett en snill og vennlig sjel. Han er vel iallfall 13 år nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Har hatt saluki ett drøyt år, han er 16 mnd og fortsatt umoden. 

Når det er sagt, så har livet med saluki så langt vært akkurat som forventet. Vi er skikkelig kompiser :wub: 

Han er en vennlig og myk hund. Helt passe reservert til fremmede, og ekstremt lojal mot dem han kjenner og stoler på. Utrolig lettlært, men må være i "humør til det" for å gidde repetisjoner. Svært utholdende fysisk, morsom å ha med på lange løpeturer. Han orienterer seg i all hovedsak på overvær og synet er utrolig godt.  

Det kan være vanskelig å få et bilde av hva som er rasetypisk og hva som er dårlig miljø/avl. Det er en litt sær hund, men en bra saluki er likevel skikkelig bra!

Det er en hund som vekker oppsikt, kan være litt småslitsomt å ha han med i byen :icon_redface: Enten kommentarer på hvor fin han er eller hvor tynn han er.. Noe spes du lurer på? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt saluki i nå ganske nøyaktig 8 år, men har begrenset erfaring med andre enn mine egne. Jeg oppfatter dem som hunder som blir sent modne i hodet, de er valper og unghunder lenge. Trenger konsekvent og "rettferdig" oppdragelse, for de har ganske mye meninger og kan bli skrekkelig kreative. 

Syns livet med saluki er veldig enkelt, tatt i betraktning at det er en hund med lite interesse for å jobbe med lydighet ol. og har mye jakt i seg. Men når det er sagt så har jeg veldig god innkalling på min, han kan gå løs blant løse kaniner og høner uten stress, men katt det bare MÅ han jakte litt på altså. Mine har vært lette å snakke til og fått relativt god hverdagslydighet inn kjapt (minus matstjeling, jeg får ikke til matstjeling). Hannen min har matforsvar for andre hunder, men aldri vist noe som helst slikt mot mennesker. Min er litt sær da, for inne er han et skikkelig petimeter, da skal alt foregå i ordnede former og rutiner er noe han ELSKER. 

Minuset er at det er "mye" hund, selv om de er slanke så er de ganske store. De har endel meninger og kan være ekstremt kreative som unghunder om de kjeder seg eller noe ikke passer dem. Er noe aleneproblemer på rasen, hvor utbredt det er vet jeg ikke. De virker for mange "skjøre" og "sarte" men de er ikke så ille som de ser ut, etter min erfaring. Man kommer langt med å bare forvente at de takler ting og da gjør de somregel det. De trenger ikke få lov til å tenke så mye på ting selv alltid. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For en herlig liten krabat  Gratulerer så mye Ia!
    • Jeg er enig med Mattilsynet/Torunn Knævelsrud her. (bra dame!)
      For en kort periode så hjalp jeg til som fosterhjem, og i den perioden så jeg nok av "villkatter" som er født ute og levd mesteparten av livet ute som plutselig nå skulle bli tvunget til å være innendørs og bo med mennesker. Kattene tilbringer jo resten av sitt liv som en redd, stressa hårball under sofaen. For et liv. Nå var den jaggu redda, gitt.. Utallige fosterhjem med slike katter, som heller kunne brukt tid og penger på en katt som man faktisk kan gjøre om til en sosialisert hyggelig pus.
       
    • Så deilig å få han i hus! Og ikke minst at du ikke har tatt livet av han enda!
    • Jeg tror det kommer an på. Hunden vår f.eks. har ingen problemer med at vi gir hver andre et kyss, en klem eller sitter ved siden av hverandre. Men med en gang det blir litt "herjing" i bildet, som at sambo tuller med meg, løfter meg opp, klemmer meg hardt fast etc. så begynner kjeftesmella med det samme. Han reagerer definitivt på at kontakten mellom oss blir mer intens. De andre hundene våre har også en måte å reagere på når det skjer, men det er ikke like tydelig. De prøver å klemme seg i mellom og "ber om kos", eller begynner å slikke på en av oss.  Hunder som jager vekk andre hunder som kommer for nær eier, handler nok mer om ressursforsvar ja. Enten de ser på eier som ressurs, men også ofte hvis eier har en leke eller godbiter med seg, så kan de ha ressursforsvar pga. det også. 
    • Så fin han er 
  • Nylig opprettede emner

×