Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin

Recommended Posts

La oss gjøre det offisielt! :frantics:

Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig!

Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. :rofl: Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! 

Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull,  men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående.

Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi.

Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! :P

Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet.

Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere.

Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!"

Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne.

Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer!

Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg.

Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd!

Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad!

Her er Marvin! På dagen 5 uker:

efit15.thumb.jpg.b8bff0da86fea4875e7f59e95052822b.jpg

efit16.thumb.jpg.bebe0738688de846310eb11dc994d410.jpgmarvin1.thumb.jpg.df444b79610432899987dae416bda0e4.jpgmarvin2.thumb.jpg.2035423e46a464d29c3d0545f2831f53.jpgmarvin4.thumb.jpg.6ef22ed56aa1f6b4aba2852b9c5deb0e.jpg

 

Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. 

Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3

 

Håper dere vil følge oss på reisen!
Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. :) Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv.

 

OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere! :jump:

Endret av Ia
  • Like 19

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer! 😁

Jeg digger at du er så åpen om alle følelsene rundt det og synes du virker så herlig 😊 Lykke til med valp og hold oss oppdatert med bilder da!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer så mye med den kommende babyen :wub: Så fint skrevet. Dere får nok en vidunderlig reise sammen :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Tusen takk, alle! Klart jeg skal holde dere oppdatert :wub: Har aldri laget min hund-tråd før, men nå blir det full oppfølging! Haha

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

:wub: 

Herlig valp og gøy å lese om dine tanker rundt det. Blir gøy å følge dere.
Gleder meg til oppdateringer her i tråden og maaaase bilder.

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så hyggelig lesing, kjenner meg igjen i mye av følelsene du beskriver. ❤️

Jeg kjenner to chihuahuaer jeg virkelig har sansen for, helt bergtatt av han ene, så har ikke noe problem med å forstå rasevalget overhodet så lenge man da ønsker en veldig liten hund selvsagt. 

Blir spennende å følge dere videre. 😊

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for så mange koselige svar!

Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende.

Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig.

Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup.

Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø.

Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. 

Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik:

marvinsele.thumb.jpg.9a7b36ecb1fc4d9088616b57ab320783.jpg

 

Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje.

bamse.thumb.jpg.e785c4dd2d45ffadb5a67004f3d257e4.jpg

 

Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen!

leke.thumb.jpg.210b655c486d8a2e126b95548bcdbffe.jpg

 

Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel.

marvin.thumb.jpg.68e4dea13421c25b8f4bfbc81733339f.jpg

marvin2.thumb.jpg.43f23602d31eacbe75ed0cc2adbfaa71.jpg

 

Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte!

marvinogsofus.thumb.jpg.53b13ed92e430a6b54cce15373aee14f.jpg

 

Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser!

SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!!

Jeg er sååå klar!

  • Like 9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • åååå. Frost x Akira sønn ♡
    • uke 29: 16/7 -  @Kristin_nord 17/7 18/7 19/7 20/7 21/7 22/7 uke 30: 23/7 24/7 25/7 26/7 27/7 28/7 29/7
    • @Malamuten og @Nimbus: Hei og takk for svar! Før jeg går i fra han får han alltid en god runde med tur samt hjernetrim i variert lengde og form. Fryst kong pleier å være en hit, men denne karen vil ikke en gang spise mat (det beste han vet: v&h) så prøvde med noe som varer kortere men som han blir lettere «opptatt» av. Nå har jeg fryst en kong til imorgen å satser på den ikke blir urørt:-)  Nei sånn sett ikke noe stort problem. Naboene er varslet om litt uling og imorgen jobber jeg 7-3 mens alle andre også er på jobb så det er jo praktisk. Ble egentlig mest bekymret fordi dette skjer ikke når jeg er hjemme (selv om han piper og stirrer mye ut vinduet) - tenkte derfor om det hadde noe med å være alene hjemme. Men siden han sover størsteparten av tiden og uler noen ganger i løpet av alene økten, så regner jeg med at det er relatert til løpetid - eller? Vil bare ikke føle at jeg er alene om den tanken dersom det finnes andre årsaker. Han er 2 år i August, så han er en versting på alle områder for tiden! 
    • Enig med @Malamuten - det høres løpetidsrelatert ut, og kanskje heller ikke som et altfor stort problem? Bittelitt uling, men først og fremst soving - da tenker jeg at han protesterer mer enn han stresser, ihvertfall. Tipper det går over av seg selv. Men, som Malamuten skriver kan du du teste ut å trimme før du drar, hvis du vil, du kan eventuelt også gi noe snacks som tar lengre tid å spise enn en dentastix (fryst kong, f.eks., gjemme noen godbiter og/eller strø frokosten rundt omkring - hvis du gir tørrfôr!). Hvis ikke ferien er over i morgen tidlig kan du prøve med noen halvdagsøkter før ferien er omme òg? Så slipper du å gå rett fra et par timer til 8-9, da får han en litt mykere overgang.
    • Vil tippe løpetid, evt hormoner som klusser litt om det er en ung voksen? Uansett høres det jo ikke problematisk ut så ikke noe å tenke på antagelig? Om noe så hadde jeg bare forsøkt med en god trimøkt før jeg forlot hunden(i håp om at den da sover istedet for å tenke så mye på andre ting) i feks en uke, bare for å forsøke å brytevanen/forhindre at det blir en uvane også fortsatt som før etterpå. 
  • Nylig opprettede emner

×