Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som bjeffer og knurrer

Recommended Posts

Hei! Jeg har endelig fått meg ei etterlengtet collietispe som straks er 16 uker, og hun er fin og herlig på alle måter. Jeg vil nevne at jeg har en voksen collie som måtte bli igjen hos mamma da jeg først flyttet til Oslo for 6 år siden, og det er dermed ikke første collien jeg har oppdratt. 

Men jeg er nok tatt litt på senga, både fordi jeg jo har hatt en voksen collie i mange år, som gjør alt jeg sier og bare er en fryd - og fordi det er lenge siden jeg har hatt valp. Det er første gang jeg har valp når jeg bor helt alene, og jeg er ofte redd for at jeg ikke gjør alt i riktig. Jeg ønsker jo at denne valpen skal bli en like fin og god hund som collien hjemme hos mamma. Jeg merker at denne valpen også er et annet kaliber enn collien hos mor - mye mer tøff og stri (som jo også er en fin ting).

Først til det positive - Hun er veldig trygg og selvstendig, modig og nysgjerrig. Hun er lettlært og lærevillig, og virker i det hele tatt ganske klok til å være 16 uker. 
Hun er så og si stueren, og har god kontroll på biting - dog ikke på tygging av absolutt alt som finnes.

Uansett - hun har siden starten aldri vært noe særlig til å slikke meg i ansiktet, men hun viser alle andre tegn på underdanighet. Ikke av den kosete typen jeg har for meg at de fleste valper er. Jeg får dog et par kyss når hun har vært alene hjemme. Oppdretter sier at søsknene heller ikke er veldig til å kysse, og at jeg bare skal sette pris på det.  Og det gjør jeg, men jeg vil jo gjerne ha en valp som er glad i meg. 

Føler meg egentlig dum som spør om hjelp, for jeg vet at valper kan være uforståelige og rare. Men jeg har søkt meg ihjel på nett, og på dette forumet, og ønsker sårt deres synspunkt. Over til det som har begynt for noen dager siden - hun bjeffer plutselig på meg når jeg sitter nede. Knurre gjør hun også. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, jeg sørger så klart for at hun har vært på do, er mett og har alt hun trenger. Overser og snur meg fra henne uten hell, da kommer hun bare på andre siden og bjeffer videre. Det hjelper å distrahere henne, men hun virker rett og slett irritert eller frustrert der hun bjeffer og stirrer på meg. 

Gah, jeg har jo også lest veldig mye om positiv oppdragelse, og prøver så godt jeg kan å ikke bli irritert, men jeg vet ikke helt om jeg skyter meg selv i leggen ved å la henne holde på? 

Langt innlegg, men mange spørsmål som har surret den siste måneden. Jeg vil jo bare ha en lykkelig, harmonisk hund som er glad i meg, liksom? Heh.. Hva tenker dere utifra beskrivelsen over? 

 

Endret av anettejl

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hun bjeffer ikke på deg for å få noe til å skje da? "Kom igjen da matmor, gjør noe gøy"? :) Når på døgnet/i rutinen er det dette skjer? Kjeder hun seg, evt. er overtrøtt?

Valper er jo så forskjellige :) Det er helt vanlig at valpen ikke er så innmari kosete, noen blir det med alderen, andre ikke. Noen valper har bare så veldig mye annet spennende å gjøre og har ikke tid til kos :P Ene valpen vår var bare kosete når han var litt søvnig, ellers hadde han det altfor travelt med andre ting. I dag er han en veldig kosete hund :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Sona skrev:

Hun bjeffer ikke på deg for å få noe til å skje da? "Kom igjen da matmor, gjør noe gøy"? :) Når på døgnet/i rutinen er det dette skjer? Kjeder hun seg, evt. er overtrøtt?

Valper er jo så forskjellige :) Det er helt vanlig at valpen ikke er så innmari kosete, noen blir det med alderen, andre ikke. Noen valper har bare så veldig mye annet spennende å gjøre og har ikke tid til kos :P Ene valpen vår var bare kosete når han var litt søvnig, ellers hadde han det altfor travelt med andre ting. I dag er han en veldig kosete hund :) 

Tusen takk for svar! Jo, jeg tror egentlig hun vil leke når jeg observerer nøyere. For hun logrer med halen, selvom bjeffet og blikket er intenst, og hun knurrer mot meg. Det er jo litt på samme måte hun gjør når vi har drakamp. Tror kanskje det skjer når hun er overtrøtt. Har løst det nå ved å legge henne inn i gangen hvor hun er trygg og pleier å være når hun er alene hjemme. Da legger hun seg til å slappe av med en gang - men leste et sted at man aldri skulle bruke isolasjon som "straff"? I mine øyne har hun det jo ikke vondt der inne, men er redd hun skal føle at hun blir isolert fra flokken (altså meg). Leser så mye forskjellig over alt at jeg føler nesten jeg kan mindre nå enn med min forrige hund. 

Veldig betryggende svar fra deg uansett. Hun blir nok mer hengiven når hun har bedre tid, hun har jo faktisk blitt mer kosete siden jeg fikk henne, selvom det er marginalt. :-P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det høres veldig ut som min valp på 15 uker :)Hun kan stå og bjeffe, nesten virke oppgitt over at det ikke skjer noe, så jeg  slenger meg på her og følger med på andre svar du får.

Vi har jobbet en del med det å «kjede oss» den siste tiden, livet er jo ikke alltid bare lek og morro. Ser fremskritt hele tiden.» med at hun lettere finner roen selv, til tross for at jeg er i samme rommet. 

Når hun blir overtrøtt så gir jeg henne enten noe å gnage på eller legger henne i bingen sin og setter meg rett i nærheten. Da sovner hun ganske fort. Aner ikke om det er rett det med bingen selv, men innimellom har det vært det eneste som funker og eneste stedet hun har roet seg. :icon_confused:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
    • Hei Tispa mi skal ha valper, og er derfor på leting etter ett godt, men ikke alt for kostbart, hundefôr som hun kan få både nå under drektigheten og mens hun dier, gjerne som også kan egnes til valpene når de skal begynne å smake på fastføde. Jeg greier ikke å bli enig med meg selv om hva som er bra og ikke, og det er jo 1000 forskjellige typer..  Er snakk om middels stor hund, ca 30kg.  (Er tørrfôr vi ønsker tips om!)  Må nesten spørre, er noen av de nevnte nedenfor innenfor å gi eller er det søppel? Hva er evt deres erfaring? Hva ville dere valgt av de?    - Carrier Super Premium (https://animail.no/carrier-super-premium)  - Nutrivet Inne Energetic (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/nutrivet/599596) - Robour Mother and Puppy (https://vetzoo.no/robur-mother-puppy-xl?gclid=EAIaIQobChMIjdKzwuKY3wIVIQzTCh0kzAKrEAQYASABEgL90_D_BwE#!child=21543)  - Josera Family Plus (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/josera/junior/515117?gclid=EAIaIQobChMImv2v2d2Y3wIVhwrTCh17-QUdEAQYASABEgIBBPD_BwE) - Appetitt Extreme (http://www.felleskjopet.no/butikk/kjaeledyr/hund/toerrfor-hund/app-extreme-gf-12kg-12688/)  Vi ønsker jo ett godt fôr som har alt det som ei tispe og valpene behøver, som har greit med kjøtt i seg osv. Jeg prøver å lese meg opp på innholdet i fôrene men jeg blir ikke klok på det. Så kom gjerne med tips 😊 Forresten, noen som har erfaring med Carrier (bla fôret som ble nevnt først)? Er dette et bra merke? Har sett mye reklame for det, aldri prøvd det, men er veldig nysgjerrig. Tenker da på alle de forskjellige type fôrene de har, som evt kan være aktuelt å gi i dagligbasis til alle 4 hundene. Sett igang å selg meg ett fôr😄 På forhånd takk. 
    • Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse. Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det. Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på! Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog  
    • Hjemme fra trening med Skoj og jeg er så forelska i den hunden! Han jobber så fint og har så masse energi at jeg blir i godt humør av han  Å selv om jeg digger de to andre hundene mine også, så har jeg nok funnet drømmerasen min i Skoj. Han har det jeg har savnet i treningssammenheng med de andre to. De utfyller hverandre godt da, denne litt snåle flokken min  
  • Nylig opprettede emner

×