Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer du størrelse på hund?

Recommended Posts

Dette er en slags spin off fra en rasevalgtråd, hvor det ble diskutert størrelse på hund.

Det var så spennende at jeg må starte egen tråd!

Hvordan definerer du størrelse på hund? Jeg har en Bedlis (i absolutt øverste sjiktet mtp størrelse, 43cm/12kilo). Han defineres av mange som en liten hund, men staffer defineres som mellomstore av de samme folkene. Staffen er mye mer kompakt, men som regel lavere enn min. Likevel oppfattes de som større.

Mange definerer også Schäfere som større enn f.eks Greyhound, og synes en Whippet er mye mindre enn enn collie, selv om de kan være like høye.

Noen tanker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Både høyde og vekt. En hund på 50 cm og 25 kg og en hund på 50 cm og 13 kg er ikke like store, selv om de er like høye. Det handler mye om opplevelsen av hundens størrelse, ikke bare cm i høyden. Den på 25 kg vil oppleves relativt stor, mens den på 13 kg tar jeg lett under armen.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kombinasjon av høyde og vekt. Jeg synes en staff virker større enn en whippet. 

  • Like 2
  • Confused 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
48 minutter siden, Th3a skrev:

Kombinasjon av høyde og vekt. Jeg synes en staff virker større enn en whippet. 

Staff større enn Whippet? Wow, trodde ikke man kunne tenke så forskjellig!

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg legger masse i begrepet størrelse. En fox terrier på 8 kg er en mindre hund enn en norfolk. Foxen er riktignok litt høyere, men har mye mindre masse. En normal labradortispe og ei normal vorstehtispe er kanskje ca. like store. Labradoren er lavere og mer kompakt mens vorstehren er høyere, altså har de omtrent samme masse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker vel egentlig også masse. En staff blir aldri en liten hund i mine øyne, selv om den ikke er veldig mye høyere enn den knøttlille cavalieren min.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En stor person kan være høy eller brei, og begge deler - motsatt for liten. Det samme gjelder hunder. Størrelse er innmari vagt, og kan bety så mangt. For meg har masse og omfang mye å si. Jeg ville vel ikke beskrevet en staff som stor, men medium kanskje? Den er brei, kompakt og veier vel som oftest en del - sett i forhold til høyde. De fleste labradorene jeg møter ville jeg beskrevet som store. Mastiffer? Megasvære - høye, tunge og breie. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som sagt: størrelse er cm.

Vekt er vekt.

Mentalt krevende hund er krevende.

Chihuahua, Pomeranian : veldig liten

Staff, sheltie: liten.

Retrievere, spaniels: middels

Mastiff, Schäfer: stor

Deutsche Dogge: gigant

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I tillegg til vekt og mankehøyde, så ser jeg nok litt på hunderasens opprinnelige formål når jeg gjør meg opp noen tanker om den er stor eller liten i mitt hode :)

Jeg har jo en forkjærlighet for mange av rasene i gruppe 9, og ville f.eks opplevd en Norwich Terrier fra gruppe 3 som "større" enn en tilsvarende størrelse fra gruppe 9.

(Gruppe 10, mynder, tells ikke. Mynder er ikke hunder, de er grasiøse utenomjordiske skapninger fra en annen planet :wub:)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker nok først på mankehøyden til hunden, men massen vil også påvirke.  F.eks. synes jeg Grand Basset Griffon Vendéen er en stor hund, fordi om den er relativt lav (39-44 cm og kortbeint). Den er for meg langt større enn en whippet f.eks. 
Mens jeg oppfatter både de fleste labradorer og de fleste whippets som middels store hunder, selv om det kan være ganske stor forskjell i massen på de to rasene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Kangerlussuaq said:

Men i tråden spørres det:

Altså er det revnende likegyldig for meg hva ordboka sier :) 

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Nimbus said:

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Det var en referanse tilbake til den originale tråden hvor jeg gjorde rede for hva jeg la i det. Altså var mitt innlegg ment som en repetisjon, herunder: "som sagt".

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker høyde. En borzoitispe på 70 cm er for meg en stor hund og en engelsk bulldog er liten selv om disse to kan veie det samme. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg går vel mest etter opplevelse. Et godt eksempel er basset. Det er jo en stor hund på alle måter bortsett fra beinlengde. Naboens er ikke særlig mye høyere enn min chi, men å kalle den for en liten hund, eller veldig liten, som @Kangerlussuaq altså definerer den som, blir helt gæli i mitt hode. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg er 40 cm mankehøyden i nedre skala av en mellomstor hund uavhengig av vekt, og en labrador absolutt en stor hund f.eks. Over 65 cm er for meg gigant/ekstra stor. Jeg kategoriserer hunder som miniatyr, liten, mellom, stor og gigant, mens enkelte andre bare tenker liten, mellom og stor. 

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg er det høyde som definerer. Uansett hvor bred/tung en EB er så er den mindre enn en bc for eksempel. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Både høyde og masse avgjør hvordan jeg definerer det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker høyde. Hvor høy hunden er. At en hund er massiv/bred og tung trenger ikke å bety at det er en stor rase av den grunn.  Men man kan nok uttrykke seg med at : se den hunden var litt stor ja, med tanke på vekta og mer sånn type overvektig.   Blir litt feil for meg å si at to raser med lik mankehøyde ,men ulik vekt skulle ha blitt kategorisert ulikt i størrelse. Men kroppsfasong er jo ulikt.   

En malamute kan se større ut enn min hannhund, men det skiller kanskje 10 cm på dem, men bygning og pelsen gjør at inntrykket blir større. 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg  fremstår det som helt logisk at det er massen som avgjør hvorvidt en hund skal klassifiseres som stor eller liten. Høyden spiller selvsagt inn men den er langt fra så avgjørende som massen. Det kan være SVÆRT store forskjeller i vekt på to like høye hunder og da er det vel rimelig selvsagt at det er massen som er avgjørende. Endel IM er rimelig høye nå og kan ha en mankehøyde som overskrider en EB's , men vekten vil være svært forskjellig. 

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Hunder med unormal bygning som f.eks basset og EB, vil jo også fremstå som relativt store hunder, med tanke på kroppsmasse/vekt. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at du må ha antibiotika siden såret nå er betent, men ellers er dette beste måten å holde en hale ned sår i ro samt gi det nok luft : http://www.greatdanelady.com/articles/mending_a_tail.htm
    •  Tja, der er man vell forskjellig. Og det at man vil til topps betyr jo ikke at reisen dit ikke betyr noe. Men det er sykt mye arbeid, tid og penger, selv med en hund som har gode forutsetninger. For ikke og snakke om tid. Og skal man ta vare på alle som kanskje ikke er egnet så kan man i verste fall aldri nå dit. Hunder lever som sagt noen år og de fleste har begrensninger på antall hunder de kan ha og ta vare på på en god måte. Så for noen er det da naturlig å bytte ut evt dårlige hunder. Veldig mange av de som driver på dette nivået driver jo også avl, kanskje jobber de med hund i tillegg og har sånn sett flere mål med sin hund og trening enn bare å vinne en konkurranse. Så er det for all del noen som bare vil konkurrere og det er alt som betyr noe, og det kan man jo sikkert synes er trist, det er ikke for meg iallefall, men jeg synes ikke nødvendigvis det er et problem eller feil. Om noe så ser jeg at det også har visse fordeler for rasen og avlen bla, om ikke for individet nødvendigvis. Evt som nevnt så kan det jo alltids diskuteres hva som er verst/best også av at en hund som gjerne hadde tatt et mer laidback liv, kanskje heller hadde kost seg på tur etc blir boende til noen som vil mye og trener mye, selv om treninga er belønningsbasert og positiv. Veien blir lang for slike hunder og kanskje er det like greit at de heller kommer til noen som bare vil ha en turhund eller en hund å trene med for gøy/aktivisering uten at konkuranse er et mål i det hele tatt. 

      Hvordan hunden fungerer ser man jo gjerne relativt raskt. Det er som sagt ikke sånn at disse som virkelig satser på hund og konkurranse ikke jobber med det de har og bare vil samle på diamantene som dukker opp en sjelden gang i blant. Om hunden er forholdsvis stødig, har litt driv og er lett å belønne så er de fleste rimelig fornøyd altså å legge ned resten av jobben uten spørsmål. Men de som ikke er så glad i å jobbe fra naturens side, det er tungt altså å få opp og en vei som er lang i utgangspunktet blir jo rett og slett uutholdelig. Da er det ikke gøy lenger altså. Jeg kan godt akseptere å få en sånn hund, men da blir det ikke trent med. Det er noe av det minst givende som finnes. Da går vi tur. Ja, men bruks er en konkurranse. Det er ikke noe annet. Så en hund som ikke funker på konkuranse funker jo ikke til bruks. En jakthund som jakter funker jo perfekt. Men en jakthund som ikke gjør det bra på prøver vil jo heller ikke bli noen stjerne til folk som er opptatt av premiering av sine jakthunder, så den vil jo ha samme sannsynlighet til å bli omplassert. Selvsagt, men det sier jo noe om hunden, i tillegg til kanskje mentaltester og evt andre prøver, tester eller relevant informasjon man finner. Og jo flere hunder som er testet i høyde og bredde jo mer sier det om ting. Ikke alle resultater i en hvilken som helst sport er relevant for andre sporter eller kanskje ikke så relevant i det hele tatt, men mange går gjerne på kryss av hvernadre og så det er ikke sånn at man nødvendigvis bare må se innen den sporten man selv bedriver. De fleste får til mye med ok hunder. De fleste har bare ok hunder og det er det de jobber med. Også er det noen som får til mye med mindre enn ok hunder fordi de gidder. Det handler ikke bare om hvor flink man er heller, men rett og slett å orke. Fordi det tar så mye mer tid og arbeid. For de fleste så er det ikke spesielt givende å bruke 7 år på å komme seg til mesterskap også må man liksom pensjonere hunden etterpå fordi den er for gammel.  Det er din definisjon. Om det er et livsverk å få bikkja opp i B bruks eller klasse 3 lydighet så er det ingen god brukshund/arbeidshund  i min definisjon. Da er det en hund langt under par som man bare har greid å få litt opp i klassene med masse jobb. Iallefall om vi snakker brukshundraser. Det går absolutt an å avle relativt homogent gode hunder så jeg synes ikke det er feil å forvente hunder av en viss kvalitet når man kjøper bruks, arbeids eller jakthunder, det er alltids noen utskudd, for all del, det er en del av gamet, men å ha litt forventninger er vell helst det eneste sunne ifht å bevare de rasene vi har med visse egenskaper inntakte. Og om alle tenkte sånn, avlet sånn og var ærlige om sånt og heller legger lista litt høyt enn å si at "alt" er bra nok og det er eieren det står på så hadde kanskje kvaliteten jevnt over vært bedre og. Den kan man forsåvidt dra til både mentalitet og helse også. Nå mener jeg ikke det er feil å ta vare på det man får altså, all ære til dem som er fornøyd med det. Men fortsatt greit å være ærlig om at dette var ikke helt til forventningene slik at det kan bli hensyntatt og satt fokus på det og.  Også kan man jo se mye på trening, lage lekekonkurranser osv, så ser man jo fort om det er konkuransen som er problemet, eller bikkja eller eier. For med mindre det er en hund som faller igjennom pga mentale brister som går på miljø rundt konkurranse så er det jo eier som har gjort noe feil om bare konkurransen er problemet. Det er igrunn ikke det jeg tenker på iallefall, mer det at hunden er tung å jobbe med, og rett og slett har et dårlig utgangspunkt for trening. 
    • jeg har alltid sagt at før jeg begynner å selektere ut hunder, så skal jeg være sikker på at det ikke er mer jeg selv kan gjøre for å bli en bedre kjører. Når det er sagt, om  man får en hund som faktisk ikke liker å være trekkhund, eller som ikke trives i flokken, så er saken en annen. Synes jeg.   
    • Ring og snakk med dyrlege først  
    • Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i.

      Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse.

      Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar.

      Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på.
       
      Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
  • Nylig opprettede emner

×