Gå til innhold
Hundesonen.no

Når raser deles i show og bruksavl

Recommended Posts

Synes stadig flere hunderaser som har et opprinnelig bruksområde blir delt i en showvariant (som kanskje brukes litt til sitt opprinnelige formål, men der egenskapene ikke vektlegges i avl) og en bruksvariant (der er det det "inni hodet" som gjelder).  For min egen rase lurer jeg snart på om løpet er kjørt

 Er det noen gang mulig å snu trenden? Har delinga begynt så ender det til slutt opp med en versjon som du ser på utstilling, og en til bruk - og om du skulle finne på å stille den brukbare på utstilling, så er du fornøyd med gul? Hva gikk galt?

Endret av Meg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes det er synd. 
Mest fordi utstillingsvariantene ofte avles mye tyngre, kraftigere, mer pelset og... mitt inntrykk, mer ukritisk ifht helse. 
Sier ikke at bruksutgavene nødvendigvis er mye friskere, men målet der ser ut til å ha sammenheng med nettopp brukbare hunder, kontra "bare" pene. Samtidig er det kanskje en tanke jeg bør legge helt vekk, da min definisjon av en seriøs oppdretter også innebærer de som avler utstillingshunder (men jeg vil da kalle det selskapshunder, sånn egentlig).

Om det kan snus? Kanskje? 
Spørs bare om de som bruker hundene vil ha innblanding av utstillingsvariantene og omvendt. 
 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Shokata said:

Jeg synes det er synd. 
Mest fordi utstillingsvariantene ofte avles mye tyngre, kraftigere, mer pelset og... mitt inntrykk, mer ukritisk ifht helse. 
Sier ikke at bruksutgavene nødvendigvis er mye friskere, men målet der ser ut til å ha sammenheng med nettopp brukbare hunder, kontra "bare" pene. Samtidig er det kanskje en tanke jeg bør legge helt vekk, da min definisjon av en seriøs oppdretter også innebærer de som avler utstillingshunder (men jeg vil da kalle det selskapshunder, sånn egentlig).

Om det kan snus? Kanskje? 
Spørs bare om de som bruker hundene vil ha innblanding av utstillingsvariantene og omvendt. 
 

 

i følge han genetikeren på NMBU er det lettere å avle frem godt eksteriør enn bruksegenskaper, pga det siste er mer sammensatt enn det første.  hm. 

Endret av Meg
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 minutter siden, Meg skrev:

i følge han genetikeren på NMBU er det lettere å avle frem godt eksteriør enn bruksegenskaper, pga det siste er mer sammensatt enn det første.  hm. 

Høres ikke feil ut. 
Skulle egentlig likt å vite om det var mulig å slå sammen variantene av diverse raser, og fremdeles kunne selge dem til "folk flest". 
For det er der skoen trykker, tror jeg... At det er marked for mange raser, som egentlig blir litt i overkant mye å håndtere som ren familiehund.  Så da fjerner man det som er slitsomt, og i samme slengen endres utseendet. 
Kan ta feil :) 


 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For schäfer så tror jeg løpet er kjørt. Jeg tror aldri det kommer til å bli bare en type der, til det har delingen vart for lenge og "partene" for uenig om hvordan en schäfer skal være. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har jo samme rase som @Meg og jeg tror ikke løpet er kjørt for vår rase. Dette mener jeg fordi det i dag er langt mer moderate hunder, eksteriørmessig, som blir storvinnere på utstillinger enn det var for en del år siden. Nå er vi heller ikke der at de fleste med bruksvarianten er storfornøyd med en good, de fleste vil helst ha minst VG og gjerne mer (av de som stiller ut på spesialen osv). Det er ganske mange som blander linjer, og ikke bare her i Skandinavia hvor hovedtyngden av hundene fortsatt er er brukslinjer selv om det som synes mest på utstillinger er hunder av andre linjer.   Jeg tror kanskje aldri "de moderate" som både er pene og som jobber vil utgjøre hovedtyngden av rasen, men jeg tror heller ikke de vil forsvinne helt. Håper jeg har rett :) 
Jeg liker virkelig ikke polariseringen, men må bare innfinne meg med at det er store og sterke krefter på hver sin side som mener de har den enste rette vinklingen på rasen. 

Den store trusselen for de fleste raser, tror jeg, er de som avler for andre ting enn å ha konkrete mål med rasen sin. Dvs de avler to "søte hunder som veterinæren har sagt er friske" type stil. Og disse er det mange av. En annen uheldig vinkling er penger.   Disse tar sjelden særlig hensyn til eksteriør, bruk eller helse i et videre perspektiv.  


Når det kommer til helse så er nok problemene jevnt fordelt i min rase, men de av linjer man ser oftest på utstillinger har gjerne en bedre historikk på testing der det går an å teste. Hunder har jo langt mer helse enn hva som kan avdekkes i noen helsetester.   Dessuten har begge retninger som er like langt fra opphavet i hver sin retning, og ingen av delene er bra. 

Retrievere f.eks. er raser med svært åpne standarder slik at nesten alt er greit og det slik sett er rom for store typeforskjeller som kan ansees å være "korrekt". Dette gjelder mange av de britiske rasene. 

Schäfer er jo en rase som har en veldig detaljert standard, så her skulle det jo ikke være like mye rom for tolkning som hos enkelte andre raser. Problemet er er kanskje at selve standarden har endret seg noe i retning mer ekstreme hunder? Jeg vet ikke nok om standardens utvikling (eller mangel av utvikling) hos schäfer til å vite svaret. 
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Schäfer er jo en rase som har en veldig detaljert standard, så her skulle det jo ikke være like mye rom for tolkning som hos enkelte andre raser. Problemet er er kanskje at selve standarden har endret seg noe i retning mer ekstreme hunder? Jeg vet ikke nok om standardens utvikling (eller mangel av utvikling) hos schäfer til å vite svaret. 
 

Jeg vet ikke så mye om utviklingen av standarden til rasen, men de som driver med brukslinjer stiller ikke ut hundene mer enn de må, og ingen forventer noe særlig bedre enn blått på disse hundene når de stilles. Det man vet, er at det i hovedsak er den tyske schäferhundklubben som har lagt lista for hva som skal vinne på utstilling opp igjennom tidene og over tid har utstillingsschäferen utviklet seg til å se ut som den gjør i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Apropos nesten ingenting så så jeg en flott schæfer MED bakpart her i England for et par dager siden.

Det er utrolig synd dette som skjer med flere raser, og det burde ikke være nødvendig. Men er nok en naturlig konsekvens av etterspørsel etter raser som folk egentlig ikke tenker å bruke noe særlig, og da ikke ønsker de opprinnelige egenskapene. Bare trist. Selv om det da hadde vært mye mindre av en god del raser, hvis de ikke hadde blitt "avlet ned" så hvermannsen kan ha dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kan jo snues,  selvsagt,  men om det kommer til å skje? Tvilsomt. Det er for mye som er galt og for lite interesse for å endre det. Heldigvis finnes det mange pene og rasetypiske brukslinjer også,  selv om de ikke nødvendigvis får bra premie på utstilling. Kjipt kanskje,  men det kunne vært verre .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

På affene krysser de racing og utstillingshunder det tror jeg er en sunn variant ihvertfall når det engang er som det er. Vet ikke hvordan det er med andre om de holder seg strikt til ene varianten? Endel greyhounds også som løper coursing er krysning av racing/ utstillingslinjer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, yurij said:

På affene krysser de racing og utstillingshunder det tror jeg er en sunn variant ihvertfall når det engang er som det er. Vet ikke hvordan det er med andre om de holder seg strikt til ene varianten? Endel greyhounds også som løper coursing er krysning av racing/ utstillingslinjer. 

Affe = affenpinscher :P (du kan tro jeg ble litt forvirret når @Tøfflus postet bilde av "de fiiine affene").

  • Like 2
  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, simira skrev:

Affe = affenpinscher :P (du kan tro jeg ble litt forvirret når @Tøfflus postet bilde av "de fiiine affene").

:D:D Neinei :D Afghansk mynde 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, simira skrev:

Affe = affenpinscher :P (du kan tro jeg ble litt forvirret når @Tøfflus postet bilde av "de fiiine affene").

Tror du har fått et snev av solstikk jeg for det var yurij som postet bildene :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Tøfflus said:

Tror du har fått et snev av solstikk jeg for det var yurij som postet bildene :P 

Er nok heller ME-hjerne på ferie enn solstikk. En av de derre myndedamene. :P

Endret av simira

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at det med  å gjøre alle hundene til tur/familehunder er en ting, mens showavl er en annen og bruksavl er en tredje. Når bruksegenskaper ikke vektlegges, vannes de ut. Sånn er det. Og det er trist. Uavhengig av om det er "pet" eller "show" de avles for. 

ellers måtte jeg også lese et par ganger - affe på lure coursing, oi! Tenkte jeg :)

 

 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker det er vanskelig å snu det. De som sitter i hver sin leir mener sikkert at sin versjon av rasen er den rette. De på bruks mener at de har fått frem en rase som kan brukes til det formålet rasen var ment for, mens de på utstillingssiden mener de har den versjonen av rasen som er mest lik slik den skal se ut. 

For min del virker det som at det på showsiden er blitt for mye overdrivelser, ting som sikkert står i standarden, men som er blitt dratt ut av proporsjoner. Som @Snøfrost sier, så er det ikke moderat lenger. Det er jo ikke få raser som har fått helt enorme pelsmengder de siste årene. Raser som egentlig skal kunne brukes til jakt. Det er jo umulig lenger slik de er pelset. Her tenker jeg at dommerne og hvordan de bedømmer har mye å si. Folk kommer til å avle videre på det som vinner på utstilling, og hvis det er den med mest pels som vinner, vel da avles det videre på masse pels. 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I mitt rasemiljø er de to ulike gruppene veldig delt og uenige, så det tror jeg er vanskelig å snu. Heldgvis er det noen som velger å gå motstrømt og blande de to variantene (da først og fremst show oppdrettere som blader coursing/løp inn) og det må jeg bare appludere. Kanskje, hvis resultatet blir bra, så vil flere velge å gjøre dette. Det vil tiden vise. Uansett er det slik at den ene gruppa er kun opptatt av løpsegenskaper, og den andre gruppa vil ha show vinnere. Og da blir hundene deretter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, MegaMarie skrev:

Jeg tenker det er vanskelig å snu det. De som sitter i hver sin leir mener sikkert at sin versjon av rasen er den rette. De på bruks mener at de har fått frem en rase som kan brukes til det formålet rasen var ment for, mens de på utstillingssiden mener de har den versjonen av rasen som er mest lik slik den skal se ut. 

For min del virker det som at det på showsiden er blitt for mye overdrivelser, ting som sikkert står i standarden, men som er blitt dratt ut av proporsjoner. Som @Snøfrost sier, så er det ikke moderat lenger. Det er jo ikke få raser som har fått helt enorme pelsmengder de siste årene. Raser som egentlig skal kunne brukes til jakt. Det er jo umulig lenger slik de er pelset. Her tenker jeg at dommerne og hvordan de bedømmer har mye å si. Folk kommer til å avle videre på det som vinner på utstilling, og hvis det er den med mest pels som vinner, vel da avles det videre på masse pels. 

Helt enig! Og jeg må ærlig innrømme at jeg synes hunder fra brukslinjene i alle raser (uten unntak) er mye penere enn showlinjene :icon_confused: Jeg kan aldri se fordelen bak disse overdrivelsene av enkelte trekk. Det er ikke funksjonelt og det ser alt for ofte ikke friskt ut heller. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror aldri det har vært noen mulighet for at de ulike miljøene skal enes. De bruker hundene for forskjellig, og showoppdretterne er ikke interessert i å bruke hundene sine. Vet om flere klubber der mange ønsker å få fram korrekte hunder både med tanke på egenskaper og eksteriør, men showfolket saboterer dem. Det er for mange som er fornøyd med selskapshundene sine og er livredde for å måtte gjøre noe med dem uttover å løpe venstresvinger for å avle på dem.

Utstilling er mer en konkurranse enn et avlsverktøy. Mange kjøper hund for å hevde seg på utstilling og det ødelegger for alle raser når folk skaffer dem kun for å stille ut. Ikke bare har man gått bort fra egenskapene til rasen, eksteriøret samsvarer ikke lenger med rasens funksjon. Der er litt latterlig at for å oppnå et bruks- eller jakt-championat må man stille en bruksavlet hund på et arrangement som forherliger hunder med et eksteriør som hemmer dem i praktisk arbeid.

På jakt/brukssiden har hundene de egenskapene som rasen skal ha, men et godt hode betyr ikke nødvendigvis en like god kropp. Mange jakt- og brukshunder ser knapt ut som rasen de skal være, og flere er ikke spesielt godt konstruert for et langt liv i arbeid.

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dagen hvor bøndene drasser med seg bikkjene sine for å få høre om den er pen eller ei etter en standard satt av de som ikke var delaktig i rasens opprinnelse kommer trolig aldri - ei heller tror jeg utstillingsfolket noen gang kommer til å se fornuften i en allsidig og effektiv gjeterhund, og den hårfine og fokuserte avlen som må til får å få disse utrolige arbeidsredskapene.

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det er tapt for alltid. Og jeg tror de  vil gå lenger og lenger fra hverandre så lenge det er det ekstreme dommerne setter fram på utstilling- og ikke det moderate som er korrekt for Aussiens del. Det er jo ingen vits  bruke penger på å delta engang, for om det ikke er spesialdommere med bakgrunn fra ASCA (Amerikanske aussie klubben) så blir man hivd på hue og ræva ut med gult/grønt- og kanskje også spørsmål om man er sikker på at bikkja er reinrasa :P

Temperamentet avles mildere, man vil ha vekk  gjeterinstinktet og vokten, og ha enkle aktive familiehunder, og ikke tøffe bruks/gjeterhunder.

På gjetersiden skal de ha hunder som med større og større letthet klarer prøvene som  er laget for BC sine egenskaper, og i utstillingsringen er det masse fluff, stamme og flashy bevegelser som gjelder.

Jeg synes forskjellen blir større og større for hvert år- i begge retninger- og i mine øyne er begge deler like feil.

  • Sad 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kommer bare til å bli mer delt fremover. Folk har ikke tid til hunder med drifter lengre, er så greit når det holder å lufte de 15 minutter i løpet av dagen.

Showhundene blir likere og likere. Høyere, lengre i ryggen, mer pels og flashy sidebevegelser som ikke er godt for noe. Stadig vekk får man kritikk for godt muskulerte hunder (eller "godt muskulert" på hunder ribbet for muskler), og dette passer jo mange rikitg så bra, da de jo kun har de 15 minuttene daglig til hund disponibelt. Men prestere når det gjelder skal de. Haff.

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Kommer bare til å bli mer delt fremover. Folk har ikke tid til hunder med drifter lengre, er så greit når det holder å lufte de 15 minutter i løpet av dagen.

Showhundene blir likere og likere. Høyere, lengre i ryggen, mer pels og flashy sidebevegelser som ikke er godt for noe. Stadig vekk får man kritikk for godt muskulerte hunder (eller "godt muskulert" på hunder ribbet for muskler), og dette passer jo mange rikitg så bra, da de jo kun har de 15 minuttene daglig til hund disponibelt. Men prestere når det gjelder skal de. Haff.

Det er jo bare å se på rasetråder her inne. Man ønsker en mellomstor hund som skal brukes til lydighet, agility, trekk, men ikke trekker i båndet. Samtidig skal den ikke være så krevende og kunne gå løs uten problemer. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Mumle Mu skrev:

Kommer bare til å bli mer delt fremover. Folk har ikke tid til hunder med drifter lengre, er så greit når det holder å lufte de 15 minutter i løpet av dagen.

Showhundene blir likere og likere. Høyere, lengre i ryggen, mer pels og flashy sidebevegelser som ikke er godt for noe. Stadig vekk får man kritikk for godt muskulerte hunder (eller "godt muskulert" på hunder ribbet for muskler), og dette passer jo mange rikitg så bra, da de jo kun har de 15 minuttene daglig til hund disponibelt. Men prestere når det gjelder skal de. Haff.

Jeg synes mange av dem blir stuttjukke jeg... men avhenger så klart av rase... 

Tror dessverre deling blir mer og mer vanlig. Bare se hvor vanskelig det er å få beholde brukskrav for cert og championat på de fleste raser. Folk har ikke tid og behov for krevende hunder - og det er jo en ærlig sak, problemet er når de vil ha en rase som er krevende åkke som... 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I min rase synes jeg personlig at showlinjen er penere enn bruks. Da tenker jeg ikke på de mest ekstreme variantene som er så lange og mye vinkler,men mer ansikt og utrykk. Hvis man kunne tatt en løpskropp og plassert hodet på der, så hadde de vært fine :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×