Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøst temperement

Recommended Posts

Det kommer nok an på hva man legger i det, men i mitt hode så betyr nervøst temperament at hunden har noen mentale brister. At den er usikker. F.eks. usikker på fremmede hunder, folk, i miljøer etc. Jeg vil tørre å påstå at det er mer individavhengig enn raseavhengig, selv om noen raser kanskje kan slite mer med dårlig mentalitet enn andre. De fleste raser skal ikke være nervøse av seg som hovedregel. Men igjen, mentalitet er arvelig og er ikke oppdretterne i rasen bevisst hva de avler på, kan de avle fram nervøse hunder. Det bør og skal likevel være mulig å finne hunder av de aller fleste, om ikke alle, raser som ikke er nervøse. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ofte hunder med det vi på mentaltester sier har høyt (for høyt) temperament som blir forklart med det å ha nervøse tendenser gjerne i kombinasjon med litt lavt mot. Hunder med høyt temperament har gjerne veldig kort reaksjonstid, kan virke impulsive og lett bli skvetne. Det er ikke nødvendigvis alltid dårlig å ha nervøse tendenser, en veldig våken hund kan også ha fordeler i enkelte typer bruk og tjeneste

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

@Helena i hvilken sammenheng tenker du? At det står i rasestandard? Eller raser som kan slite med det mentale? Skudd/lydredsel, sosial usikkerhet, gulvredsel osv? Sånn generelt sett vil jet vil tro at det betyr nervøse tendenser.  Litt forsiktige og/eller redde/usikre hunder. Kan vell gi utslag på forskjellige måter,  regner med stress (pga usikkerhet) kan være en av dem.  Skvetne,  reaktive, forsiktige osv. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 hours ago, Malamuten said:

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som?  Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs,  så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke,  en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet,  ja det kan jeg kkøpe,  men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. 

 

På mentaltest er det egenskapene mot, avreaksjon, skarphet, konsentrasjon temperament, koordinering og skuddfasthet som går inn under fellesbetegnelsen nervekonstitusjon. Temperament i hundeverden er litt annrledes brukt enn i menneskeverden. Definisjonen på temperament er hundens reaksjonstid fra hendelse til handling/hundens våkenhet/hvor fort hunden tilpasser seg.

 

Edit: En hund som stikker i panikk er først og frems redd. Redd er hakket videre enn nervøs i mitt hode.

Endret av Kennel XO

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Joda,  men jeg tror enda ikke jeg har sett en hund som, for meg ihvertfall,  fremstår som  nervøse eller nevrotiske fordi de har høyt temperament. Ikke en gang de som har i overkant mye og i så måte godt kan ha utfordringer med det.  Men redd, stressa,  nevrotisk,  neh.  Da er det jo fordi hunden er redd da, og temperament kan påvirke hvprdan hunden reagerer,  men ja, nei.  Stort sett synes jeg heller det er litt motsatt,  at høytempererte hunder virker mindre nevrotiske (selv de som har litt annlegg for det),  fordi temepramentet overskygger det litt,  holder hunden oppe/i gang. Og da når grensen er nådd heller "går på" enn å falle sammen. 

Men uansett er det jo mange hunder med temperament i haugevis som på ingen måte er eller fremstår som nervøse.  Det er jo en forskjell på disse og de som da evt har et nervøst temperament, og det er jo da en faktisk redsel eller usikkerhet som da skaper et behov for å reagere på noe eller noen.  Om det behovet for å reagere ikke er der så spiller jo ikke hundens reaksjonstid noen rolle,  for reaksjonen kommer jo ikke i det hele tatt uansett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når jeg gjelder å trene agility (og lydighet, antar jeg) så er dette noe du kan gjøre med mer eller mindre ALLE raser, selv om det kanskje kreves forskjellige treningsmetoder og tidsbruk. Som eier av en litt uvanlig spirr selv synes jeg det er ekstra gøy når man ser noe "utenom det vanlige" på banen, og bare fordi de ikke er utbredt på de store showene betyr ike det at de ikke kan brukes.  Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du konkurrerer i størrelsesklasse stor, så er det nærmest umulig å hevde seg i klasse 3 uten en gjeterhund. Sånn er det bare blitt. Men klasse 3 er tross alt tilsvarende eliteklassen, og det er farten, ikke ferdighetene på banen, jakthundene taper på. Så om du bare vil gjøre dette for gøy og ikke har ambisjoner om å trenge deg inn på landslaget er jakthundene helt fine å bruke til agility, og de er ofte i stand til å gå disse feilfrie rundene som kan være gull verdt på alle nivåer. Så akkurat det ville ikke jeg bekymret meg over, og når det kommer til labradoren har jeg sett flere som løper gode løp med dem. Du kan jo også tenke på at de hundene som raver høyest innenfor disse sportene krever også mye mer i hverdagen, så du får veie opp hva som er viktigst for deg.  Jeg er enig i at sheltie kan passe dine kriterier - få hunder som er så tilpasningsdyktig i forhold itl aktivitetsnivå og arbeidskapasitet som sheltien, etter det jeg har erfart. Bjeffing finnes selvfølgelig, men de bjeffer jo ikke på ingenting heller, så det kan helt fint trenes på. Også er den en "mild" gjeterhund, så de er lette å trene, myk og førerorientert, og har ikke like mye innstinkt til å stikke på jakt i skogen som for eksempel en jaktcocker eller terrier.  Også må jeg jo si som alltid blir foreslått i sånne tråder - hva med puddel?  Mellompuddel for eksempel? Det har jeg også fått inntrykk av at er litt sånn potet-hund, er hva du gjør den til, lett å trene, grei å ha med å gjøre, osv. Innbiller meg at det er mindre bjeffing og stress på dem også.
    • For 3 uker siden bet Mynte Nitro i halen. Og siden da har det vært utrolig vanskelig å få det til å gro. For det har vært vanskelig å få en bandasje til å sitte  på en lang og glatt hale som logrer (har etterhvert funnet en måte som funker greit) og han slår opp såret lett ved å komme borti alt av kanter og hjørner siden halen er så lang. Også når jeg kommer hjem så logrer han mye og kan slå imot dører og vegger.  Jeg har skiftet på han to ganger om dagen med bandasje, men det har begynt å blø litt når jeg tar av, så da har jeg latt den være på lengere for å gi såret ro. Men i helga så ble det betent   Det lukter og ser ikke så bra ut. Har renset og smurt på sårsalve, og fått tak i en honningsalve som jeg har prøvd på idag.  Jeg tenker å gi det et par dager for å se før jeg drar til veterinæren.  Men hva kan egentlig veterinæren gjøre?  Kanskje det blir antibiotika neste, men  er redd for at de må ta bort haletuppen   Vet ikke nårtid de velger å gjøre slikt isåfall..   
    • Fjern hannhunden om den plager tispa. Be han om å legge seg, ta han i bånd eller sett han bak en grind eller noe. Gjør dette når han ikke hører etter. Sannsynligvis vil det roe seg med alderen, men inntil da må dere gripe inn om han blir plagsom. 
    • Hei!  Jeg har ett problem med at min unge hannhund på 14 mnd ikke lar kjæresten min sin tispe på 4 år være i fred. Hun sier tydelig ifra om at nok er nok, men han tar ikke hintet. Er det noen som har tips om hvordan jeg kan få disse to til å gå overens? 
    • Hvis du vil ha en rase med lite lyd og lite jaktinstinkt, så for all del ikke kjøpe en DSG hvert fall  De kan ha plenty både jaktinstinkt og lyd. Vår er verken særlig stille og den holder seg heller ikke i nærheten på tur. Eller...han er i nærheten, men han går egentlig turen alene, for han er konstant på jakt.  Jeg synes ellers kriteriene dine er litt vanskelige mtp. bruken. For det er mange raser som passer om du bare vil "prøve ut" agility og lydighet, men det blir jo mye kjekkere om du kan trene det med en hund som har driv nok til at det blir gøy. Det er litt demotiverende å trene med en hund som du må hale alt utav. Samtidig ønsker du lite stress og et moderat aktivitetsnivå. Vil du ha en rase som er kjekk på treningsbanen, må du også regne med at den trenger litt ekstra i hverdagen. Likevel er hunder svært tilpasningsdyktige, og de fleste raser vil være helt fornøyd med en time eller to tur til dagen og kanskje litt mental trening attåt.  Jeg synes kanskje sheltie passer en del av dine kriterier. De kan ha litt lyd da, men det er ikke sikkert det trenger å være så ille mye lyd. En del kan nok forebygges.  Når det kommer til aldersforskjell, så kommer det an på hvor mye arbeid du ønsker deg. Jeg har 4 hunder, der tre av de er mine. De har en aldersforskjell på 1,5 år mellom hver hund. Det er og har til tider vært ganske hektisk. Den "voksne" er fortsatt ikke voksen, men det nok aldersforskjell til at de ikke blir pubertale samtidig. Den største utfordringen hos oss har vært å beholde roen inne, da den "voksne" fortsatt er ganske leken, og valpen sier jo ikke nei-takk. I tillegg har gjerne den voksne vært for ung til å greie å håndtere valpen, så det har gjort at jeg har måttet gripe inn i mye større grad enn jeg har gjort når jeg har hatt voksen hund med valp. Fordelen er at valp har sklidd rett inn uten styr fra dag en. Jeg har måttet "overtale" den voksne litt mer når den faktisk er voksen og det har kommet valp i hus. Ikke at det har vært noe nevneverdig styr, det har gått over etter noen dager, maks en uke. 
  • Nylig opprettede emner

×